Har Statoil fått den beste styreleder?

Uten kritisk blikk fra norsk presse ble Jon Erik Reinhardsen i juni ny styreleder i Statoil. Hans kjennetegn er å ødelegge aksjonærenes verdier, mens han selv hentet ut 127 millioner kroner i gasje.

Det var sikkert en stor dag for valgkomiteens leder Tone Lune Bakker da hun tidligere i år kunne ved bruk av adjektiver og fyndord annonsere at Jon Erik Reinhardsen burde ta over Statoil, et selskap som har en børsverdi på rundt 500 milliarder kroner, 18.000 ansatte og der staten eier 67 prosent. 

- Når valget falt på Jon Erik Reinhardsen, er det knyttet til hans tunge industrielle og internasjonale erfaring kombinert med bred bakgrunn fra ledelse av store organisasjoner, inklusiv som konsernsjef i et stort globalt selskap, uttalte Bakker.

I trøbbel siden 2008
Det hun ikke sa noe om var hvordan Reinhardsens lederegenskaper, eller kanskje mangel på nettopp dette, har skapt det største trøbbel for det ene globale selskapet han ledet fra 2008 til 2017.
Selskapet heter Petroleum Geo-Services ASA (PGS) og er eksperter på å kartlegge hvor det er mulig å finne olje før selskaper som Statoil, Shell og BP starter sin leteboring på havets bunn. Seismikk-bransjen har i mange år vært dominert av to selskaper, PGS og TGS, og konkurransen dem imellom har vært beinhard.

Den grove bommert
Da Jon Erik Reinhardsen ble administrerende direktør i PGS i april 2008, overtok han et selskap som ble beskrevet "som på topp". Men allerede etter et halvt år i sjefsstolen kunne Dagens Næringsliv melde at aksjekursen hadde falt med 50 kroner og i forhold til årsbeste var verdien mer enn halvert.

Da PGS var på topp hadde selskapets strategi om å eie egne skip vært en god formel, men etter hvert som verden forandret seg så de aller fleste at dette ville kunne bli ødeleggende. Å eie skip som ikke har oppdrag og må legges i opplag har aldri vært lønnsomt.
- At Reinhardsen ikke evnet å se endrede markedstrender var vanskelig å forstå både da og nå. En konsernsjef som ikke tilpasser selskapets strategi til omgivelsene er en dårlig sjef. Her bør aksjonærene i Statoil følge godt med på den nye styrelederen, sier en som kjenner PGS fra innsiden.

Katastrofen
Reinhardsen strategiske bommert har vært ødeleggende for aksjonærverdiene i PGS. Den som puttet 100 kroner inn i PGS for ni år siden sitter nå igjen med 28 kroner. For de som heller satset på TGS som driver sin virksomhet basert på leieskip er hundrelappen blitt til 470 kroner.
De to grafer under viser også tydelig forskjellen på et godt drevet selskap og et vanskjøttet når det kommer til netto fortjeneste:


Ble selv mangemillionær
Sett utenfra skulle man kanskje tro at med slike elendige resultater ville styret og sjefen sjøl operere med moderate lønninger. Men nei, Reinhardsens lønnskonto ble fylt opp med fastlønn og bonuser i millionklassen hvert eneste år. Samlet har dagens styreleder i Statoil  fått utbetalt 105 millioner kroner fra 2009 til 2016 som konsernsjef i PGS.


I år fylte Reinhardsen 60 år og han valgte å pensjonere seg. En pensjonsavtale sikret dagens Statoil-styreleder 22 millioner kroner frem til fylte 67 år. Dette vil nok for de aller fleste oppfattes som en svært lukrativ pensjonsavtale.

Så, om ikke annet besitter Reinhardsen tung kompetanse om det globale lønnsnivået i oljebransjen og mulige pensjoner, noe som sikkert vil virke positivt inn på lønnsdannelsen og arbeidsmiljøet blant topplederne i Statoil. 
Nå skal det heller ikke stikkes under en stol at Reinhardsen er i brede lag omtalt som en hyggelig, blid og omgjengelig person, men han blir i samme åndedrag nevnt som en grådig mann i lønningsposen

Rett mann?
Et spørsmål som åpenbart henger i luften er hvorfor bedriftsforsamlingen i Statoil så seg tjent med å velge en styreleder som ruinerte sine aksjonærer og selv ble mangemillionær?
Jeg har aldri hatt noen tro på Gutteklubben grei, men det hviskes litt for høyt i krokene om at det innenfor den norske oljebransje eksisterer et skjult laug som gjerne vil ha en finger med i spillet når mektige stillinger og verv skal besettes. En slik spekulasjon eller hypotese kunne kanskje bli tatt et skritt videre av redaksjoner som Finansavisen eller Dagens Næringsliv hvis den en dag skulle dukke opp på reportasjelistene?

 

 



 

 

Dette partiet skal jeg gi min stemme

Høstens valg har vært en eneste lang hodepine. De politiske sakene har druknet i norske verdier, Støres skandaler og Ingebrigt Steen Jensen.

 

Jeg må innrømme at foran dette stortingsvalget har jeg aldri vinglet mer. Dette er ingen god opplevelse, fordi det fratar en den klokkeklare troen på demokratiets viktighet. Det å stå for noe, og slåss for noe gjennom et valg. Det å vite at bare vi vinner, så nytter det.

Norsk politikk er blitt så ille at troen på "å bygge Norge" er i ferd med å forsvinne. I de svakeste øyeblikk fosser resignasjonen inn som en tsunami der det skapes tanker om at Norge kan for fanden i meg seile sin egen sjø, mens jeg pakker flyttelasset og finner meg en retorikkfri plass i solen. 

Når Ingebrigt Steen Jensen forsøker å mobilisere kjendiser for å heise Jonas Gahr Støre opp av sin hengemyr, ved å gjøre årets valg til en dårlig revy, skapes det en indre trang til å trykke på den store av-knappen.

- Stem med hjertet. Det handler om nasjonens sjel, tordnet Ap-Jensen i et stort oppslag i Dagbladet. Det er vel bare ansatte i reklamebransjen og medlemmer av obskure religiøse sekter som klarer å komme opp med den slags vås?

Politikk handler ikke om noe annet enn å bruke hodet, men når det politiske landskapet fylles opp med lettkrenkede sosialister som mener at Sylvi Listhaug bør fratas yttringsfriheten, blir dette en krevende øvelse. Men nå er det bare timer igjen til valglokalene stenger, og under den sterkeste tvil noen gang så skal jeg nok en gang gjøre min borgerplikt. Så hva skal jeg stemme? Og burde det vært enda en stemmeseddel i valglokalene?

Partiet Rødt er og forbli en umulighet. At det fortsatt finnes mennesker som tror på  Marx, Lenin og Stalins perverse politiske metode er forunderlig.  Partiet drømmer om tidenes selvmotsigelse "Den demokratisk revolusjon" som betyr at Staten skal eie alt og vi nordmenn blir medlem i et stort samvirkelag, hvis vi oppfører oss slik partiet Rødt vil da.


 

Miljøpartiet de grønne er Rødt pakket inn i grønt. De grønne kommunistene er å regne som en religiøs bevegelse der oljen er Satan og sykkelen er Jesus. MDG har i denne valgkampen reist landet rundt som emissærer fra Indremisjonen og prediket jordas undergang. Partiets økonomiske politikk er like livsfjernt som å starte vannfabrikk i Sahara.
Å ønske en grønn fremtid deles nok av alle nordmenn, men MDGs virkemiddelapparat minner om en politisk retning som alltid vil være farlig for ett hvert demokrati. Og når MDG krever at vi ikke skal jobbe mer enn 30 timer i uken, fordi partiet mener at vi skal leve mer, da ramler det meste sammen. For hva skal vi da leve av?

Sosialistisk Venstreparti har denne høsten gjort de såkalte velferdsprofitørene til sine hovedfiender. Partiet spiller på den norske misunnelsen og at det burde være straffbart å tjene mer enn 400.000 kroner. Et privat helsevesen er for oss brukere ikke bare en god ide, men en nødvendighet. Det skyldes det enkle faktum at en kommunal virksomhet aldri kan gå konkurs uansett hvordan det drives, mens et aksjeselskap gjerne gjør det når kundene ikke vil ha de varene som tilbys. SVs kamp mot de beste tjenestene er et symbol på at partiet verken kan regne eller se sammenhengene innenfor økonomiområdet.

Arbeiderpartiet valgte seg en leder i 2014 som har totalt floppet og dratt partiet ned fra 40 til 25 prosent på grunn av dårlig politisk håndverk og fravær av sammenheng mellom liv og lære på det private plan. Det er dessverre for Ap alt for mange velgere som til tross for enighet med partiets politikk holder seg for nesa og stemmer blankt eller velger en annen sti i det rødgrønne terrenget.

Det er all grunn til å ha dyp respekt for Ap og alt det gode partiet har betydd for Norge siden 1945, men i dette valget hjelper det så lite. Etter valget står det en blodrød elefant i Støres forhandlingsrom, og uansett hvordan det går blir resultatet dårlig for Norge. I tillegg bør det vel nevnes at Ap hindrer næringslivets muligheter for vekst og nye arbeidsplasser på grunn av formueskatten og går helt unødvendig til valg på et løfte om å øke skattene med minimum 15 milliarder kroner.

Dessuten liker jeg ikke at Ap henger ut den sittende regjering med falske påstander og misbruk av fakta. Arbeidsledigheten er rekordlav og regjeringen trekker ikke på oljefondet. 

Hvor ble det av det Arbeiderpartiet jeg var så glad i? Slagordet "Gjør din plikt, krev din rett!" har forvitret, og årets slagord "Alle skal med" burde vært omformulert til "Alle må bidra".

Bøndenes gamle bastion, Senterpartiet, burde vel vært forbigått i stillhet, likevel er det interessant å se at stadig flere velgere mister troen på ulven og kommunesammenslåinger. By versus land har virkelig fått sin oppblomstring anført av han som vil ta i bruk hele Norge.

Den samme stillhet gjelder for Kristelig Folkeparti. I min verden har partiets valgkampstrategi skapt en alt for stor usikkerhet inntil helt nylig om hvem det vil leke med. Jeg klarer ikke å forholde meg til politikere som mangler ryggrad. Jeg mener det ikke går an å den ene dagen ønske samarbeid med sosialister, og den andre dagen med liberalister. Og når dette sauses inn i et verdigrunnlag hentet fra Bibelen er en stemme til Hareide en umulighet.

For Venstre åpner det seg for første gang en refleksjon om at her kan det kanskje stemmes. Norges eldste parti har jo ikke blitt det for ingenting. Men så er det denne partilederen som har tatt nok kuvendinger og vist frem en side ved partiets politikk som får meg til å tenke "kan jeg stole på den gjengen der"? Mitt svar er nei, fordi for Trine handler årets valg mer om politisk spill for å overleve, enn å slåss for en politikk landet trenger.

Da gjenstår det to partier, Frp og Høyre. Egentlig har jeg ikke lyst til å stemme på noen av de. Frp havnet helt på bærtur da Siv Jensen fredet den ødeleggende formueskatten og varslet krig mot eiendomsskatten. Dette er populisme av verste sort, fordi partiet vet så "meget bedre". Jeg hadde forventet at Frp heller hadde lovt Norge en rettferdig nasjonal eiendomsskatt og fjernet formueskatten.

Å sitte hjemme på valgdagen er det kun pyser som gjør, så selv om Høyre heller ikke får politikken til å bruse i årene, så står jeg da her igjen med det eneste alternativet. Min stemme går derfor til det partiet jeg denne høsten har størst tro på, selv om troen ikke er særlig stor.

Say no more - godt valg. 

 

 

 

Kan han Snåsamannen hjelpe Støre?

Når ingenting virker og valgkampen er nærmest knust, kanskje Jonas Gahr Støre burde ringe sin partikamerat Joralf Gjerstad?
Nei, dette er ikke en spøk, fordi det er en god tradisjon i Arbeiderpartiet å ta kontakt med det overnaturlige når alt annet er prøvd. Han som skulle bli Arbeiderpartiets helseminister, altså sjefen for alle leger og sykehus i Norge, var i 1997 minst like desperat som Jonas Gahr Støre er nå.
Som helsestatsråd i 2009 gikk Bjarne Håkon Hanssen tungt ut i VG å kunne fortelle at etter hans sønn hadde hatt sammenhengende kolikkgråt i to måneder, så han ingen annen utvei enn ringe Snåsamannen. Etter en halvtime var gutten frisk, kunne VG rapportere på forsiden.

Å slippe luften
Til VG utbroderte helseministeren kolikk-mirakelet og samtalen med Gjerstad:
- Jeg var forberedt på ikke å få svar, men han svarte på første forsøk. Vi snakket lenge om politikk og det forestående valget. Jeg begynte å bli bekymret for at samtalen skulle avslutte sånn, men tok sats og fortalte ham om hvorfor jeg ringte. Gjerstad sa bare: «Det e' greit, jeg skal se hva jeg kan gjøre». Så la vi på og jeg tenkte at dette neppe vil hjelpe, sa Hanssen som etter kun ti minutter kunne se med egne øyne at det startet en prosess i sønnens lille kropp.
- Håkon lå i en vippestol, og så begynte han å fise, eller slippe luft som det heter her. I ti-femten minutter kom det sånne mengder at både jeg og Rigmor (hustru) syntes det var totalt usannsynlig at det var mulig, kunne Hanssen fortelle.
Også Arbeiderpartiets tidligere nestleder og statsråd Helga Pedersen var i 2009 krystallklar i troen på Snåsamannen. På twitter skrev hun: - Jeg heier på Snåsamannen.

Personens kraft
Jonas Gahr Støre er selvfølgelig ikke plaget av kolikk. Hans pine handler om en valgkamp som ikke fungerer. Fra 40 til 27 prosent velgeroppslutning svir mer enn verdens verste hudsykdom. Dette handler om hans være eller ikke være, fordi får han ikke dampen opp er han ferdig som partileder. Han har demonstrert ved en valgfiasko at han ikke duger.
Nå viser all valgforskning at vi velgere normalt ikke stemmer på person, men på parti. Valgekspertene har skrevet side opp og side ned om hva forklaringen på Støres katastrofe kan være. Det er to temaer som stikker seg frem, flørten med Krf og den feilaktige virkelighetsbeskrivelse om at Norge er på vei ned i økonomisk krise og arbeidsledighet.

Nye regneark
Jeg tror høstens valg kan føre til at valgforskere og kommentatorer kan bli tvunget til justere sine regneark og vekte hva en enkeltperson, altså hva en partileder, betyr for valgresultatet. Det er vel kjent at en toppleder i en norsk bedrift utgjør opp mot 40 prosent av omdømmet til selskapet. Norwegian-sjefen Bjørn Kjos er et levende eksempel på hva det betyr å ha en godt likt sjef.
Jonas Gahr Støre et det motsatte eksempelet. Han er kun godt likt hos de få. Støre har virvlet seg inn i den ene personlige skandalen etter det andre, og nylig fikk han ødelagt flere dager av sin valgkamp fordi han og hans vaktmester åpenbart har drevet med noe muffens på millionhytta i Arendal. Stadig flere spør det høyst legitime spørsmålet "Kan vi leve med Støre som statsminister?" (lest av 111.000 og delt 35.000 ganger på Favebook).
Den ene etter den andre, uansett politisk ståsted, svarer nei.

Skatte-kongen
Jonas Gahr Støre har heller ikke vist de store evner som leder for Arbeiderpartiets valgkamp. Han har bommet på fakta og han satset nesten alt på en forestilling om at velgerne store drøm er å betale mer skatt. At vi nordmenn liksom bare venter på at sheriffen av Nottingham overtar statsministerkontoret for å flå både de fattige og rike?
15 milliarder kroner skal skattekongen Støre dra inn fra velgernes bankkonti, fordi han påstår at det må til for å redde velferden. Når det viser seg at hans regjeringsprosjekt ,sammen med den blodrøde venstrefløy, kommer til å koste de samme milliardene for å få til et venstrestyrt Norge, da skurrer det så kraftig at Støres personlige negative omdømme dobles.


Snuoperasjonen
De siste dagene har pressen gjentatte ganger spurt Støre om han skal endre sin valgkampstrategi. Dette har han og andre Ap-topper kraftig og tydelig sagt et rungende nei til. Men så, jommen i meg dukker Støre opp på Dagbladets forside og anklager Erna Solberg for å skape et kaldere Norge. Nå er det plutselig ikke lenger svartmalingen over regjeringens økonomiske politikk som er Støres valgstrategi. Nå vil han at valgkampen skal handle om luftige verdivalg og varme hender.

Ettermæle
Det er her Snåsamannen kan bli den store løsningen på Støres enorme omdømmeproblem. Partikamerat Joralf Gjerstad er, som en av få nordmenn, landskjent for sine varme hender, og det er nettopp de Støre trenger for å ikke ende opp like skandalisert som sin 36,9-kollega Thorbjørn Jagland.

DEL GJERNE BLOGGEN PÅ FACEBOOK

 

"Våre tanker går til" hjelper ikke de som skal dø

De innøvde medynks fraser og tyngre blomsterkasser kommer aldri til å hindre et terrorangrep i Norge.  Bør vi kreve at våre folkevalgte iverksetter nye terror-tiltak som tar jævelskapen enda hardere ved roten?

Stortingets ansvar
Stortingspolitikernes aller viktigste oppgave er å ivareta vår sikkerhet å sørge for et fritt Norge. Det er derfor de folkevalgte bevilger milliarder av kroner til forsvar og politi, som igjen skal skape trygghet for deg og dine.
Hvis et 17. mai tog blir lemlestet av terrorister eller en sinnssyk gjerningsmann går berserk med våpen mot et offentlig arrangement, er det til syvende og sist de folkevalgtes terrorpolitikk som har skylden for at det grusomme kunne skje. Det er kanskje urettferdig å skrive det, men Storting og regjering bærer alltid et direkte ansvar for slike hendelser, selv om makten har en tendens til å ville forklare seg bort.

Noen ganger sier tall mer enn tusen ord:

1) I Europa har terrorister siden 2001 snart tatt livet av 1000 personer og mer enn 5000 mennesker er skadet.

2) Et søk i en database som inneholder alt det norsk presse har skrevet de ti siste årene viser at pressen har omtalt "tiltak mot terror" 675 ganger. Mesteparten de første årene etter ABB-saken.

3) I samme database fremgår det at pressen de ti siste årene har publisert uttrykket "våre tanker går til" 12.315 ganger og "mine tanker går til" 5617 ganger.

Disse tallene er selvfølgelig heftet med all verdens usikkerhet, men de gir en grunn til å spørre om dagens Norge med alle sine regler er tilpasset et Europa som har tusenvis av indre fiender.

Blomsterkasser i Bergen
I Bergen skal snart hundretusenvis av mennesker følge det store arrangementet sykkel-VM. Folkefesten er for lengst definert som et terrormål, og både byråd og politi er smertelig klar over at Bergen ikke kan verne seg mot potensielle terrorister.
I følge Klassekampen er det satt inn flere hundre ekstra polititjenestepersoner, og på Bergen lufthavn blir det ekstra kontroller. Det blir også økt kameraovervåking i Bergen sentrum, med bilder som går rett inn til politiet, ekstraordinære restriksjoner i luftrommet og det settes ut tunge blomsterkasser for å hindre et bil-angrep.

- Er det vurdert å stenge Torgallmenningen for bil generelt? spør Klassekampen Morten Ørn som er leder for de operative tjenester.

- Når det er store arrangement, stenger vi av, men det er så mange butikker og virksomheter som er avhengig av varetransport. Det handler om å balansere dagliglivets krav til fri bevegelse med sikkerhet. Vi kan ikke stenge en heil by. Vi kan ikke garantere for at noe ikke kan skje i en by. Da blir det utålelige forhold, da vil en ikke kunne bevege seg i byen. Da vil terroristene lykkes, sier Ørn.

Åpenhet
Jeg vet det er høyst ukorrekt å ta opp noe jeg vet stadig flere snakker om på sosiale medier og rundt kjøkkenbordene. Men, et hvert tema som surrer i det offentlige rom fortjener å bli snakket høyt om, for om ikke annet å lære og for å forstå.
Den britiske statsminister Theresa May offentliggjorde nylig en liste over personer og organisasjoner som hun mener utgjør en stor terrorfare. Begrunnelsen for dette tiltaket var at offentliggjøringen ville beskytte verden mot terrorangrep. Erna Solberg har sikkert en tilsvarende liste, men hvem og hva som står på den er ikke kjent. Kanskje Solberg snarest følge opp sin engelske kollega?

Udemokratisk tanke
For flere og flere oppleves det som en motsetning at personer som myndighetene selv har ført opp på en terrorliste får bevege seg fritt i samfunnet. Selvfølgelig blir disse personene overvåket av politiet, men politiet kan ikke drive overvåking 24 timer i døgnet. Og når det for en terrorist kun handler om å skaffe seg et kjøretøy, trenger neppe terroraksjonen lang og innviklet planlegging.
Erfaringer fra de siste terrorangrepene i Europa viser at gjerningsmenn var kjent for myndighetene fra før, men de klarte likevel å bringe død og fordervelse mot uskyldige barn og voksne. For mange tror jeg dette er vanskelig å forstå, derfor observerer jeg at stadig flere lufter den udemokratiske tanke om at definerte personer på en terrorliste kanskje bør tas ut av det norske samfunn for å virkelig komme til bunns i personenes potensielle terrorvilje.

Tungt å leve med
Uansett, dagens myndigheter bør etablere tiltak som virker bedre og som effektivt tar det onde hardere ved roten. Det er som nevnt regjeringen og Stortingets viktigste ansvar å definere hvilke tiltak dette skal være.
Det er opplagt at Erna Solberg twittermelding "Mine tanker går til alle de som er rammet" etter at døden besøkte Barcelona ikke hjelper mot terror. Og jeg er neppe den eneste som synes det blir vanskeligere og vanskeligere å leve med tanken på at vi risikerer å bli meiet ned, når som helst og hvor som helst.

Om noen uker er det valg. Jeg tror det hadde gjort godt for velgerne om partiene inntok en aktiv posisjon og satte anti-terror tydelig på dagsorden. Og da tenker jeg ikke på medfølelsens kunst, jeg etterlyser partienes terrorpolitikk presenter i praksis før jeg legger min stemmeseddel i valgurnen.


PSTs vurdering av hvem vi må frykte mest
Sikrer vi hovedgatene, øker muligheten for at terroristene gjør feil
Norsk politi setter liv i fare når polititjenestemenn ikke bærer våpen​
Hareide (KrF) på glid om bevæpning av politiet

DEL GJERNE PÅ FB

 

Skal forby Microsoft, Excel og Word: Støres kommunistiske kamerat


Det kommunistiske partiet Rødt seiler opp som en mulig valgvinner. Partiets revolusjonære politikk får sterke føring på en eventuell Arbeiderpartiregjering. Vet du hva Rødt vil gjøre?

Jeg har ofte latt meg forundre over at det finnes norske velgere som tydeligvis stemmer uten å ane rekkevidden av hva deres stemmeseddel betyr i praktisk politikk. Siste eksempel er MDGs brakvalg i Oslo hvor tydeligvis alt for mange angrer bitter på at de ga partiet sin støtte når Raymond Johansen (Ap) og Lan Berg (MDG) har snudd hovedstaden trill rundt med gateteater, økte skatter og kafebord på Rådhusplassen. Dette skrev jeg om høsten 2005 i bloggen Den grønne kommunist.

Kan bli mektige med Støre
TV2 kunne nylig presentere en politisk meningsmåling der partiformann Bjørnar Moxnes og hans kadere fikk en oppslutning på over de magiske fire prosentene. Et slikt valgresultat ville innebære at Stortinget ville få besøk av passe stor gjeng med marxist-leninister som altså Jonas Gahr Støre er tvunget til å samarbeide med på grunn av Rødts vippeposisjon.
Siden Moxnes i utgangspunktet anser Støre som sin store fiende, skulle jeg gjerne vært flue på veggen under forhandlingene om en ny regjeringsplattform. Du visste det kanskje ikke, men i Rødts program står det at kapitalismen må utryddes og Aps ledere må avskiltes:
- Rødts mål er et klasseløst samfunn. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme. Lederne i Arbeiderpartiet og SV arbeider i kraft av sin posisjon for å få kapitalismen til å bestå.
Staten tar storeslem
Rødt vil gjennom noe de kaller en fredelig revolusjon (hva nå det skulle være) overta all samfunnsmakt og styring. Til tross for historiske fakta som viser det motsatte tror Moxnes på at det er smart å omskape vårt økonomiske og politiske system til sosialisme. I klar tekst betyr det at staten (Moxnes) skal eie alt og det du i dag eier kan du benytte gjennom å melde deg inn i det kommunistiske borettslag eller marxistiske samvirkelag.
Selv om prinsipprogrammet legger opp til fred og fordragelighet, skjules ikke Rødts bolsjevistiske legning når det understrekes at "Slike bevegelser i folket vil selvsagt komme til uttrykk i politiske aksjoner og kamper, i valg og på̊ annen måte før en slik omveltning, og vil endre den politiske sammensetninga av folkevalgte organer. Denne prosessen kan også̊ føre til opprettelsen av nye demokratiske styringsorganer."
Og om ikke dette skulle være nok heter det også at:

"Arbeiderklassen kan ikke styre innenfor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten og med utgangspunkt i det borgerlige statsapparatet (Les Arbeiderpartiet)."

Den røde liste
Hva innebærer så Rødts sosialistiske drømmerier for Norge i praktisk politikk. Det er her det er nyttig å lese partiets handlingsprogram. For å ikke trøtte leserne serveres med dette en smørdbrødliste over hva Rødt vil gjøre med Norge:

1) Skrote EØS-avtalen gjennom en folkeavstemning.

2) Innføre forbud mot bruk av dataprogrammer som Microsoft Word, Excel og Photoshop for ansatte i kommune og stat.

3) Etablere "Bank Moxnes". Dette er en såkalt samfunnsbank som ikke får lov til å eie børsnoterte aksjer eller andre verdipapirer. Samfunnsbanken skal tilby lån til personer på forsvarlige vilkår.

4)  Å gjøre staten til storeier av norske selskaper, fordi som det heter så skal dette "stoppe lønnskarusellen til topplederne og sikre at selskapene har norsk hovedkontor".

5) Formueskatten skal kraftig opp.

6) Arveavgiften innføres igjen.

7) Alle finanstransaksjoner, som aksjehandel, skal skattlegges.

8) Selskapsskatten skal økes til minimum 27 prosent.

9) Kommunal eiendomsskatt over hele Norge.

10) Private selskaper innenfor velferd skal nasjonaliseres eller miste sine oppdrag.

11) Urdu, polsk og somali skal inn i den norske skole, fordi Rødt lover språkundervisning til alle minoriteter. Nynorsk skal også få en langt sterke stilling i den røde skolen.

12) Obligatorisk slutteksamen på ungdomsskolen og videregående skole erstattes med en mappevurdering.

13) Vekk med fraværsgrensen.

14) Stenge ned Plantasjen på søndager og ikke åpne for søndagsåpne butikker.

15) Skape et helt nytt boligmarked i Norge der boligprisen er skjermet for markedssvingninger. Rødt forklarer nyvinning slik: Boligbyggelaget har gjenkjøpsplikt i denne sektoren, og alle skal fritt kunne selge tilbake når man måtte ønske. Gjenkjøpsprisen vil være kjøpsprisen pluss prisutvikling (etter konsumprisindeksen) Om en bolig ikke er solgt innen ett år i den ikke-kommersielle boligsektoren, skal den leies ut, leien kan ikke være høyere en kostnadene til å drifte boligen. Beboeren skal ha plikt til å vedlikeholde boligen, samtidig som det vil gjøres fratrekk ved forsømmelse av boligen ifra kjøpspris. Har man oppgradert boligen, gis det påslag i tråd med økt takstvurdering for oppussingen.
Pålegg om at 50 prosent av boligene skal være ikke-kommersielle ved boligbygging i attraktive strøk; eksempel Oslo Vest og Bærum Øst.

16) Privatleger skal forbys.

17) Norge skal ta i mot minst 20 000 kvoteflyktninger hvert år.

18) Amnesti for alle lengeværende personer som er statsløse, ureturnerbare eller papirløse.

19) Arbeidstillatelse for alle asylsøkere fra første dag, og fullverdig norskopplæring.

20) Sette ned sperregrensa til 2 prosent ved stortingsvalg.

21) Stenge ned kongehuset.

22) Å øke refill av flytende varer, framfor handel av single-use varer som kommer med ny plast- eller pappemballasje hver gang (f.eks. oppvaskmiddel, såpe, andre vaskemidler).

23) Redusere individuell pakking av mat i plast og andre materialer der dette er mulig. Det er f.eks. unødvendig å pakke hver grønnsak i egen plastemballasje.

24) Innen 13 år skal olje- og gassproduksjonen reduseres med 90 prosent.

25) Oljefondet skal etablere 100 000 grønne arbeidsplasser.

26) Kurse nordmenn i enkle reparasjoner og vedlikehold for å få forbruket ned.

27) Droppe de aller fleste nye veiplaner. Rødt går i stedet inn for omgjøring av bil-kjørefelt på eksisterende flerfeltsveger til bussfelt og eventuelt felt øremerket godstransport. Rødt mener dessuten at parkeringsarealet i byene må reduseres - en stor del av det bør omgjøres til grøntområder og byggetomter.

28) Det skal være forbudt å bruke ville dyr på sirkus.

29) Norske kommuner skal bygge og eie dagligvarebutikker.

30) Norge skal ut av Nato. Rødt vil heller bygge et forsvar som tar sikte på å bekjempe en okkupasjon gjennom en vernepliktshær, og opplegg for å mobilisere befolkninga til ulike former for motstandskamp.
 

Say no more, og godt valg.

(Deler du bloggen, så blir den mer lest)

hits