Politisk selvmord: MDG har tapt valget allerede

Normale velgere kommer ikke til å stemme på Rasmus Hansson og Une Bastholm til høsten. Fordi, det er kun noen få grønne fanatikere som kan stemme på et parti som skal stenge hele norsk oljevirksomhet om 15 år, og halvparten allerede innen tre år.
Jeg tipper partiledelsen i Miljøpartiet de Grønne opplever helgens landsmøte på Lillehammer som en grusom øvelse i hvordan et parti kan vedta seg selv til et katastrofevalg. Ledelsen kjempet med nebb og klør mot forslaget om at våre oljekraner skal skrus igjen om 15 år, men den tapte så det suste.

Miljøprinsessa 
Anført av Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg som fra talerstolen sa at «klimaet tåler ikke mer norsk olje» ble forslaget vedtatt med stormende jubel. Tror hun verden vil produsere mindre olje om Norge slutter? Forskere mener at prisen på olje vil gå opp, og andre felt som er mer forurensende, som oljesand etc, plutselig vil bli lønnsomme. Berg som for lengst har bevist at hun vil bringe Oslo tilbake til tidsalderen før bilen kom til Norge, det vil si 1910, står altså i spissen for et nasjonalt vedtak som vil ruinere landet vårt. Ingen velgere med normalt gangsyn kommer til å omkranse en sykelig ide som vil rasere velferdsstaten, skape massearbeidsledighet og enorm sosial uro.
Vedtaket er faktisk så virkelighetsfjernt at det lett kan føre til at dagens 2 prosents oppslutning blir mer enn halvert, hvis MDG-velgerne tar inn over seg de svært dystre konsekvensene av de grønnes politikk.
Bygger Norge
Oljen vår er selve fundamentet i norsk økonomi. Inntektene svinger selvfølgelig i takt med oljeprisen, men i fjor tikket det inn 128 milliarder kroner til helse, velferd, veier og skoler. Øker oljeprisen, noe den kommer til å gjøre, strømmer det nye milliarder inn i statskassen. I 2017 finansieres om lag hver syvende krone som brukes i stat og kommuner av midler fra oljefondet. Samtidig er oljenæringen en gigantisk arbeidsplass for 200.000 nordmenn. Dette vil MDG altså ødelegge. En tommelfingerregel sier at en industriarbeidsplass skaper 1-2 støttearbeidsplasser.

Grønn fantasi
Så hva skal vi leve av hvis MDG får skrudd igjen kranene? Dette spørsmålet kommer pressen og velgerne til å stille partileder Rasmus Hansson gang på gang helt frem til valgdagen 14. september.
Det fine er at MDGs ledelse allerede har svart på dette på sin egen hjemmeside. En nærmere kikk på svaret er skremmende i sitt fravær av bærekraftige løsninger. Svaret starter med følgende setning som avslører den økonomiske galskap:
- Vi har ikke alle svarene.
Dette fremstår som det ypperste innen uansvarlig økonomisk politikk. Det er nesten ikke til å tro at det kan være mulig å fjerne Norges viktigste næring, uten å kunne gi samtlige svar på hva vi da skal leve av. Men i MDGs verden går dette altså an.

Kloke hoder?
Neste høydepunkt fra MDG:
- Vi mener det viktigste er at vi får til en «myk landing» for oljenæringa slik at vi kan frigjøre kloke hoder og økonomiske ressurser til å bygge opp et bærekraftig næringsliv.
Altså, MDG mener at  oljenæringen beslaglegger flinke folk og kapital som gjør det vanskelig for andre næringer å etablere seg i Norge. Nesten fristene å skrive at dette blir det samme som å skjære av seg et friskt bein, fordi friske bein hindrer stor vekst innenfor protese-industrien.

Strør om seg med skattepenger
Skulle MDG mot alle solemerker få makt i høstens valg og oppnå drømmen om å bli Norges viktigste vippeparti skal Hansson sørge for å få gjennomført det tredje elementet i «dette skal vi leve av uten olje»:
- Samtidig må politikerne ta kraftige grep for å gjøre det lettere å starte nye bedrifter, og samtidig sørge for at grønne og bærekraftige bedrifter får et fortrinn.

Så oppsummert, vi skal alle om 15 år leve av kloke, arbeidsledige oljearbeidere og grønne bedrifter som ennå ikke finnes. Jeg nekter å tro at vi nordmenn blir med på en slik fanatisk politisk fantasi.

Godt valg.

Les mer om konsekvensene av MDGs oljepolitikk i Teknisk Ukeblad fra 2015:
https://www.tu.no/artikler/slik-kan-olje-norge-bli-hvis-de-gronne-far-bestemme/275676

Paul Chaffeys blogg om olje fra 2015:
https://paulchaffey.blogspot.no/2015/10/hva-koster-det-stenge-oljekranen.html

 

 

Røde redaktører dreper pressens troverdighet

Hvert år avdekkes det at vi ikke kan stole på norsk presse. En årsak er svært venstrevridde redaksjoner. Hvorfor skal skattebetalerne bruke seks milliarder i året kroner på dette?
Styreleder Harald Stanghelle i Norsk redaktørforening, som har 700 medlemmer, sammen med Jens Stoltenberg.

 

Alle vet at journalistene ved stortingsvalget til høsten kommer til å stemme massivt på Ap, MDG, Rødt, SV og Senterpartiet.  Denne blodrøde sannhet svekker pressen troverdighet med stor styrke, men det bryr ikke pressen seg noe om. Der er det business as usual.

70 prosent rødt
Siste meningsmåling viser at pressens nasjonalforsamling ville gitt venstresiden 126 representanter, mens Høyre, Venstre og Krf 43 representanter. Fremskrittspartiet er ikke engang på salkartet i stortingssalen.  Nesten 70 prosent av journalistene kommer til å stemme blodrødt og rødgrønt til høsten.
Det er ingen andre enn pressen selv som mener at dette er med på å styrke og verne det som en grunnmuren i pressens samfunnsoppdrag, nemlig at "en fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn", som det heter i Vær-varsom plakaten.

De røde vinkler
En redaksjon som nesten utelukkende består av kommunister og sosialister vil aldri bli oppfattet som fri av sine lesere. For uansett hvor grundig den journalistiske prosessen er, vil valget av hvilke saker journalistene skriver om, og ikke skriver om, alltid være heftet med en mistanke om politisk slagside. Og når sakene publiseres vil leseren alltid kunne tillegge mediet en mistanke om at vinklingen av artiklene er røde.

Satt litt på spissen så er det stor forskjell på å presentere Erna Solberg halvt nedsunket i et tjern i Østmarka og Ap-ledelsen i skidress utenfor ei tømmerhytte i Nordmarka.
Selvødeleggende
Til syvende og sist er de røde norske redaksjonene sterkt med på å undergrave den troverdighet og tillit den fjerde statsmakt er helt avhengig av for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Pressen selv har i årevis servert oss den ene bortforklaringen etter den andre i et forsøk på å feie det hele under et teppe, men hvem har egentlig ansvaret for at det står så dårlig til med pressens troverdighet?
Jo, det er redaktørene som ansetter de røde journalistene og hva tror du redaktørene kommer til å stemme ved høstens valg? Nesten 60 prosent befinner seg på den røde aksen i norsk politikk.

- Forskningsteoretisk, sa han.
Forsker ved Universitetet i Oslo,  Kjersti Thorbjørnsrud, forsøkte i vinter å reise en debatt rundt de røde redaksjonene i journalistenes eget fagblad. Hun var overbevist om at redaktører med normal utøvelse av sitt arbeidsgiveransvar enkelt kunne styrke pressens troverdighet.

- Journalister, som alle oss andre, forsterkes av hverandres måte å tenke på. Derfor er det viktig å ansette folk som er forskjellige. Ikke det at den som ansetter nødvendigvis skal spørre kandidaten om hva den stemmer ved stortingsvalg, men sørge for at de kommer fra forskjellige steder og samfunnslag, sa hun og fikk raskt døren midt i fleisen.

"Redaktør Tor Strand i ABC Nyheter skriver på chat til Journalisten at han synes det er vanskelig å hente inn folk fra forskjellige samfunnslag, og at det er en idealistisk tilnærming til hvordan å drive en redaksjon. Strand mener at spørsmål om politisk holdning ikke er relevant."

"Ansvarlig redaktør Sigmund Kydland i Tønsbergs Blad skriver at det alltid har vært viktig med folk som har forskjellig bakgrunn og forskjellig kompetanse, men han tror nok dette blir forskningsteoretisk."

Når det gjelder fagbladet Journalisten er det for øvrig verdt å merke seg at da den skulle fortelle sine lesere om årets kartlegging av journalistenes politiske ståsted, så satt ikke redaktøren en eneste journalist på saken. Leserne fikk nøye seg med en tannløs artikkel fra NTB der Amedia (tidligere Norsk Arbeiderpresse) er en dominerende eier.


Redaktør Sigmund Kydland i Tønsberg Blad

Holdningsløse
Det er ingenting som er verre enn å se mennesker som er tatt grundig med buksene ned, og som fortsatt tror at de har klærne på. Redaktørholdningene som Journalisten satte på trykk betyr egentlig: - Det driter vi i.
Hadde norsk presse ikke hatt et sugerør inn i statskassa gjennom direkte produksjonsstøtte, momsfritak og lisens på rundt seks milliarder kroner kunne redaktørene kanskje inntatt sin sterkt avvisende holdning. Men siden det er våre penger de forvalter må de både tåle og takle kritikk på en langt mer profesjonell måte. Og om ikke annet burde de for lengst begynt å sjekke nyansattes bakgrunn slik at de kunne bygge redaksjoner vi lesere kunne stole mer på.

Frem med pisken?
En nylig undersøkelse viser at fortsatt står skattebetalerens milde milliardgaver til pressen støtt i folket. 70 prosent er positive til pressestøtten, mens 14 prosent sier at de er negative.
Selv er jeg faktisk ikke lenger villig til å sponse den ansettelsespolitikken redaktørene fører. Det ville vært hjertelig velkomment om Stortinget la noen føringer bak de seks milliardene, slik at vi kunne få den pressen vi faktisk fortjener. Det er tydeligvis ikke noe annet språk enn pengepisken pressens redaktører vil lytte til.

 

Medieundersøkelsen 2017 finner du her >>

 

Ap bør fjerne kristne helligdager

Vinner Arbeiderpartiets valget skrotes dagens kristendomsundervisning. Hvis Jonas Gahr Støre ikke fjerner alle kristne helligdager med det samme grenser det hele til rendyrket populisme.

Arbeiderpartipolitiker Kristoffer Joner som gikk i spissen for å få Aps landsmøte til å vedta å fjerne dagens kristendomspensum (K) fra undervisningskartet, ga følgende begrunnelse for sitt engasjement i Dagbladet 21. april:

- Den K-en må vekk, er dere heilt sinnssyke! Det er 2017!  

Altså, de som mener kristendommen er en del av den norske kulturarven som skal gå videre gjennom slekters gang i skolen, er rett og slett ikke helt vel bevarte. Mulig vi må ta Joners uttalese med en klype salt, men å stemple millioner av nordmenn som sinnssyke er drøyt. Mange vil nok oppleve at bakteppet for denne friske uttalelsen er nærmest en forakt mot det Norge er bygget på. Bare hør Kongesangens verselinjer som snart synges på 17. mai så ser du fort dybden i det Joner mener er sinnssykdom:

Gud sign vår konge god!

Sign ham med kraft og mot

sign hjem og slott!

Lys for ham ved din Ånd.

Tekkes noen
Symbolpolitikk og populisme er en yndede sportgrener hos politiske partier. Idretten brukes særlig for å tekkes enkelte velgergrupper som er svært viktige. For eksempel Fremskrittspartiets alle løfter til norske bilister. Partiet og Carl I. Hagen har vært så symboltunge at de faktisk veltet en borgerlig regjering på grunn av noen ører (ikke kroner) på bensinprisen i sin tid.

Ap og populisme
Arbeiderpartiet har tydeligvis latt seg inspirere av Carl I. Hagens vinnerpolitikk. Å slenge ut et velgeragn som blinker godt nok og som velgerne biter på. Støres fantastiske "vi vil ha 10.000 syriske flyktninger til Norge" var åpenbart en grep for å tekkes AUF-leder Mani Hussainis sympatisører, innvandrere og det Listhaug kaller hylekoret.  At det var medvirkende til tidenes flyktningestrøm mot Norge var neppe tilsiktet i Støres korte tanker.

Krenk de mange
Hva er så hensikten med å gå løs på kristendomsfaget? Hvor populistisk og korttenkt er egentlig et slikt grep, og hvorfor slipper Aps landsmøtet et slikt forslag igjennom?

I følge forslagsstillerne  Anniken Huitfeldt og Mani Hussaini handler det om å gjøre religionsundervisningen "til et mer inkluderende fag". Altså ved å ekskludere Norges nasjonalarv, så blir flere inkludert.

- Denne saken skal vi bare vinne. Om Ap ønsker å fremme mangfold og toleranse, må̊ K-en ut, sa den syriske flyktningen Hussaini til Klassekampen før landsmøtet.



Liv og lære
Hvis vi skal ta dette på alvor, og ikke mistenke at dette kun er et populistisk friere til landets 250.000 muslimer og en håndfull ateister, bør Jonas Gahr Støre snarest gjøre mer for å fremme mangfold og toleranse. Og det han da kan gjøre vil ha en enormt mye større mangfolds-effekt, enn hva barna våre lærer på skolen. Her en listen over hva Støre bør få vedtatt fjernet hvis det skal være noen sammenheng mellom liv og mangfolds-læren:

1) Kristi himmelfartsdag, en kristen bevegelig høytidsdag som feires 39 dager etter første påskedag. Fridagen feires til minne om at Jesus Kristus reiste til sin far i himmelen etter oppstandelsen.

2) Pinsen, en kristen høytid 50 dager etter at Jesus stod opp fra de døde på påskedagen. På denne dagen viste Den hellige ånd seg for apostlene i form av ildtunger på deres hoder og de talte i tunger.

3) Påsken, den viktigste og eldste kristnehøytiden. Den feires til minne om Jesu død og oppstandelse, med oppstandelsesfesten som selve høyde­punktet.

4) Julen, den kristne høytiden og festen til minne om Jesu Kristi fødsel. 

Ut i elendigheten
Totalt handler dette om ni helligdager som er tuftet på vår kristne kulturarv og som i følge Arbeiderpartiet fremmer mindre inkludering og toleranse. Så nå venter vi bare på at Støre tar Aps politikk helt ut. Hvis ikke går det troll i ordene til Dagbladets John Olav Egeland som nylig skrev dette om Aps landsmøtevedtak:

- Å drive symbolpolitikk er en øvelse som stimulerer følelsene og lammer forstanden. Arbeiderpartiet har vasset rett ut i elendigheten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvorfor betaler ikke alle formueskatt?

Millioner av nordmenn slipper unna å betale formueskatt. Dette burde Erna Solberg få gjort noe med før hun taper høstens stortingsvalg.



Jeg er for et skattesystem hvor alle bidrar etter evne. Det betyr at de som har mest, også skal bidra mest. Men vårt skattesystem må være så rettferdig som mulig, slik at "alle betaler sin skatt med glede". Når det gjelder formueskatten så er skattesystemet vårt svært urettferdig. Denne ene særskatten er kanskje den mest urettferdige vi har og blir derfor en farlig skatt.

Kunst, vin og hester
I praksis er det nå slik at vi blir påført en skatt avhengig av hvor vi har plassert formuen og ikke på grunn av hvor rike vi er. Nordmenn eier hytter og hus for flere tusen milliarder kroner. Denne gedigne formuen blir ikke beskattet til reell verdi og de som tjener soleklart mest på dette, er de formuende og rike. 

Jeg mener at skal vi først ha en formuesskatt, skal absolutt all formue beskattes likt og til fulle verdier. Kunst, vin, pensjon, eiendom, biler, båter, vin, frimerker, hester, aksjer, hva enn som har en verdi, skal beskattes, og det likt.

Ta hensyn
Man må selvfølgelig ha et bunnfradrag slik at skatten ikke rammer de som har minst å rutte med. Hadde eiendommer blitt skattlagt til full verdi, hadde man kunne økt bunnfradraget til 10-25 millioner, og det er vel få som mener at dersom noen må, så er det de med formue i den størrelsesorden eller mer som bør betale skatt. På steder hvor boligprisene er betydelige lavere enn i storbyene, kan bunnfradraget legges lavere.

I samme diskusjon bør også selve satsen være et tema, og den bør relateres til rentenivået. Aldri tidligere, har formuesskatten vært høyere i prosent av risikofri rente. Beskattes all formue til full verdi, kan satsene reduseres kraftig og allikevel vil det bli like store skatteinntekter.

Dobbeltbeskatning
Erna og Høyre gikk til valg på å fjerne formuesskatten. Hva har de klart? Bortsett fra litt finpussing på toppen, absolutt ingenting. I stedet har Høyre sammen med Arbeiderparti klart det kunststykket å innføre eiendomsskatt i mange kommuner, slik at mange flere får dobbeltbeskatning.

Mens inntektene fra formuesskatten i perioden 2013 til 2015 falt med i overkant av 1,1 milliarder kroner til 12,9 milliarder kroner i 2015, så har eiendomsskatten steget med nesten 2,3 milliarder i samme periode, til 11,2 milliarder kroner. Glem heller ikke at det var først i 2016 at Oslo innførte eiendomsskatten.

Arbeidsplass-fiendtlig
Politikerne har i alle år straffet personer som ønsker å investere i noe som skaper arbeidsplasser og økonomisk vekst for samfunnet. En person som har skapt 40 arbeidsplasser og som får sin bedrift verdsatt til 45 millioner kroner, må tjene en million kroner, bare for å betale formuesskatten. Samtidig har lite verdiskapende investeringer som pensjon og eiendom, blitt kraftig subsidiert. For meg er dette helt ubegripelig. Det burde jo vært motsatt.

Det Norge trenger er alternative næringer til oljen. Da må investeringer i verdiskapende selskaper stimuleres, ikke motarbeides.

Å være gründer i Norge i dag, er risikosport. Mislykkes du, har du trolig opparbeidet deg betydelig gjeld. Og lykkes du med å skaffe kapital, så blir du trolig skattet ihjel, før du rekker å tjene penger. Uansett er sannsynligheten stor for at du ender opp som gjeldsslave.

Hvorfor pensjonene våre
Når jeg diskuterer skattepolitikk, blir jeg ofte møtt med undring, når jeg nevner at pensjonen bør likestilles alle andre formuesobjekter. For meg er det en selvfølge. Man kan spare til pensjon, enten med å spare penger i banken, investere i ulike objekter som aksjer og eiendom, eller bli del i en eller annen pensjonsordning. Hva er så spesielt med det siste at det ikke skal tas med i skattegrunnlaget?

Spør du enhver skillsmisseadvokat om pensjonen er en del av et skillsmisseoppgjør, svarer 100 prosent bekreftende på det. Selvfølgelig, for det er en formue.

Bruk bokført egenkapital
Selskaper notert på Oslo Børs, verdsettes til 90 prosent av markedsverdi (80% fra 2018) i forbindelse ved beregningen av formuesskatten. I utgangspunktet høres jo det logisk ut. Men mange selskaper i en tidlig fase, eller som er inne i en kraftig vekstperiode kan se langt etter store overskudd, selv om forventingene er store. Da har eierne to muligheter til å betjene formuesskatten. Enten belåne aksjene sine, noe som medfører en ekstrem risiko, eller selge, noe som medfører lavere eierskapsandel og i ytterste konsekvens, kan medføre at utenlandske eierinteresser overtar kontrollen. For utlendingene rammes ikke av formuesskatten.

Lett å løse
Bruk bokført egenkapital som grunnlag for beregningen av formuesskatten. Modne selskaper som Statoil, Telenor og Norsk Hydro verdsettes alle for det meste i intervallet 1 til 1,8. Det er selskaper som tjener penger og som kan gi utbytte. Bare for å betjene formuesskatten må utbyttet være minimum 1,3 prosent av verdsettelsesgrunnlaget. Da kan de unge, verdiskapende selskapene, bruke kapitalen sin på å bygge nye næringer som kommer hele samfunnet til gode.

Så, skattlegg alle formuesobjekter likt. Da vil de som har mest i større grad bidra mest, og man vil få et investeringsklima basert på verdiskapning, ikke skatteplanlegging.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MDGs grusomme politiske metoder

Partiformann Rasmus Hansson og miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg har utviklet en rekke metoder i sitt politiske spill med Norge og Oslo. Her er MDGs 10 bud.


Den semiotiske fremstillingen bør leses som en isokefali (Thomas Knarvik). Illustrasjon kan lastes ned til fri bruk.

Bud1: Dra mobbekortet
Det finnes mange kort å dra for norske politikere, men de aller fleste er varsomme med den type virksomhet. Å tåle kritikk og å bli diskutert tilhører politikkens hverdag. MDG derimot drar slike kort i hytt og vær, og særlig mobbekortet ses stadig brukt i sosiale medier. Hensikten er åpenbar, fordi mobbekortet kveler den frie samfunnsdebatten og hever sympatien fra MDG-menigheten.

Siste kortspiller kom på banen 15. mars for å forsvare miljøbyråden i Oslo. En avsløring i Dagbladet om hennes taxibruk avstedkom en munter kommentar fra statsråd Sylvi Listhaug på hennes egen FB-vegg:
- Så var det dette med liv og lære da....(leende smilefjes).
Istedenfor å ta debatten dro bystyrerepresentant for MDG, Shoaib Sultan, mobbekortet. Han kvitterte med følgende:
- Jeg ser at statsråden legger opp til mobbing og hets av byråden.
Da Nettavisen ber MDG-Sultan å utdype svarer han:
- En del kritikk er grei, mens en del virker det som tipper over i direkte mobbing. Og det er spesielt ikke bra når det kommer fra andre politikere.

Om MDG har en bevisst strategi som skal omgjøre sine politiske ledere til mobbeofre er høyst uklart. Det er også høyst uklart om MDG har satt seg inn i hva mobbing egentlig er.

Bud2: Skyld alltid på andre
Søppelkaoset i Oslo er et godt eksempel på politiske ledere som flytter fokus fra seg selv ved å skylde på andre. Det de egentlig gjør er å ta på seg en offerrolle for å slippe unna personlig kritikk. Som kjent var det forrige byråd som inngikk søppel-kontrakten, men den ble først igangsatt etter at dagens byråd hadde satt seg godt til rette i rådhustårnet. At kontrakten raskt ble en stor skandale førte til steile fronter i Oslo-politikken:

- Jeg blir forbanna og oppgitt når erfarne politikere ikke står for sine egne tabber, men dytter all skyld over på det sittende byrådet. De er altfor tøffe i trynet. Alt har en forhistorie og det forrige byrådet har sluppet altfor billig unna, tordent MDGs gruppeleder Harald Nissen, mens søppelet fløt i Oslos gater.

Venstres Guri Melby kontret med å si at MDG ikke forstår hva det vil si å ta ansvar.
- Styrer du en by har du ansvaret for det som skjer på ditt skift. Som byråd måles du på hvordan du håndterer vanskelige situasjoner. Vi har først og fremst kritisert håndteringen og informasjonen til bystyret. Jeg har ikke vært opptatt av å fordele skyld, sa Melby.

Som kjent gikk også daværende toppleder for renovasjonsetaten med i dragsuget ved bruk av metoden "å skylde på andre".
Les mer om å skylde på andre: http://www.itromso.no/meninger/article10419322.ece

Bud3: Ta aldri ansvar
Noen få parkeringsskilt ved Oslo Rådhus skapte i fjor mye støy for MDG. En ærverdig Høyre-representant ba miljøbyråden om å skilte den nye MC-parkeringen bedre, fordi folk parkerte i god tro, samtidig som kommunen håvet inn bøter i millionklassen. Skiltingen ble kalt for "Bondefangeri på Fr. Nansens Plass".
Byrådens svar gikk fort inn vår politiske historie:
- Når det gjelder spørsmål om oppmerking, viser jeg til at alle trafikanter plikter å gjøre seg kjent med skiltreguleringen på stedet.

Etter ni dager med ansvarsfraskrivelse snudde byråden og dermed innrømmet at skiltingen hadde vært for dårlig, uten at de bøtelagte fikk en krone igjen. Men det er vel ikke MDGs ansvar?
http://www.aftenposten.no/osloby/Skrev-17-parkeringsboter-daglig-pa-disse-plassene-582852b.html

Bud4: Smil bredt, uansett
Det var den legendariske SAS-sjefen Jan Carlzon som for alvor satte smilet på dagsorden i Norge på 90-tallet. Å sende de ansatte på smilekurs var et av flere tiltak for å snu underskudd til overskudd for det statseide flyselskapet. Senere har en rekke yrkesgrupper hatt sine smilekurs, deriblant sikkerhetskontrollene på selve flyplassene noe som gjorde innsjekkingen langt raskere.

Nå er det neppe trolig at politiske partier sender sine tillitsvalgte på slike kurs, fordi det stort sett er gravalvoret som preger den politiske debatten. Like fullt kan det ikke være noen tvil om at "å smile" er en viktig politisk metode for MDG`ere. Den mest fremtredene smiler, uansett om det skal forsvares politiske tabber eller fortelles gode nyheter, er selvfølgelig miljøbyråden i Oslo.

Å smile er en avvæpnede metode og som har som formål å bli bedre likt. Men forskere har også funnet ut at et ekte eller instruert smil fører til lavere hjertefrekvens etter stressende aktiviteter. 
Bud5: Glem liv og lære
MDGs kongstanke er å bytte ut bil med sykkel over hele Norge, og at alle helst kun skal bruke kollektiv transport. I Oslo har de allerede gjennomført en rekke tiltak som skal gjøre det enten for dyrt (bompenger) eller umulig (fjerne parkeringsplasser, stenge gater) å bruke bilen for levere i barnehage, hente ungene på fritidsaktiviteter, handle eller dra på jobb.

At MDGs miljøbyråd i Oslo flere ganger er fersket i å ta dieseldrosje istedenfor å sykle er et klassisk eksempel på en politiker som ikke har sammenheng mellom liv og lære. Senest i mars avslørte Dagbladet at samme kveld som Lan Bergs skulle forklare et dieselforbud i Oslo for NRKs seere brukte miljøbyråden en dieselbil fra rådhuset til Marienlyst.

En slik taxitur tar omlag 15 minutter, mens med bruk av t-bane er det 18 minutter mellom rådhus og kringkastingen.

Bergs forklaring på skandalen var først å påstå at taxi-parken i Oslo ikke er miljøvennlig, noe næringen selv dokumenterte var direkte feil. Deretter tok hennes sekretær Anja Bakken Riise over rollen som talskvinne. Hun forklarte at Lan Berg hadde dårlig tid.

Det var neppe "dårlig tid"-argumentet som gjaldt 19. oktober i fjor da Lan Berg landet på Gardermoen og kommunen spanderte 959 kroner på en diesel-taxi til hennes privatadresse.

Partileder Rasmus Hansson har for lengst blitt landskjent for å fyre med ved, kjøre SUV og ta drosje hjem fra Stortinget. 
http://www.dagbladet.no/nyheter/lan-tok-diesel-taxi-til-nrk-for-a-advare-mot-diesel-forurensing/67380523 
http://www.dagbladet.no/nyheter/carl-i-hagen-sjokkert-over-oslo-toppenes-taxi-turer---skandalost-ubegripelig/67403822

Bud6: Sannheten er ikke viktig
MDGs hovedargument for å nekte Oslos innbyggere å bruke dieselmotorer tidligere i år var at 185 mennesker døde hvert år på grunn av dieselbilen. En faktasjekk utført av journalist Magnus Blaker avslørte at dette var i beste fall en ren bløff. 

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kommenterte denne skandalen slik:
 - Det er litt oppsiktsvekkende og trist at MDG og byrådet som helhet misbruker rapporter på denne måten, og bruker det som argumenter for masse restriktive tiltak som rapporten ikke kan forsvare. Det er å lure folk å henvise til rapporter som ikke har sammenheng med problemet.
http://www.side3.no/motor/da-oslo-skulle-forsvare-dieselforbudet-brukte-de-en-rapport-som-handlet-om-noe-helt-annet/3423311176.html

Bud7: Spre dritt i sosiale medier
Twitter og Facebook blir fort fylt opp av et stort engasjement fra MDG etter presseoppslag eller blogger. I spissen for aktiviteten står gjerne partiets PR-sjef, bystyrerepresentant og Lan Bergs samboer Eivind Trædal. Istedenfor å ta debatten hagler det med nedlatenhet og det dras inn forhold som ikke har noe med saken å gjøre. En annen favoritt er å finne en "kommafeil" for så å antyde at alt var helt feil.

Bud8: Regn aldri på konsekvensene
MDGs økonomiske filosofi er enkel. Det handler om "å ta penger fra noen andre". Men den er faktisk enda enklere enn som så, fordi politikken gjennomføres gjerne uten at de økonomiske konsekvensene er utredet. To ganger er MDG blitt oppfordret til å svare på hva et bilfritt Oslo kommer til å koste og hvilke konsekvenser en slik politikk gir samfunnet. Partiet har fortsatt ikke svart, og kommer sikkert aldri til å se behovet for å også bruke kalkulator når ideer klekkes ut på partiets work shops.
http://sissener.blogg.no/1471600724_lan_berg_lan_berg__hv.html

Bud9: Bruk personangrep
Å ta mannen og ikke ballen er blitt en yndet sport for MDG. Dette skjer særlig i de sosiale mediene. Hensikten er trolig å svekke kritiske ytringer, skremme andre fra å delta i debatten og ikke minst flytte fokus. Eksemplene er så mange at de er lett å finne for enhver.
Metoden brukes også i kronikker mot navngitte personer. Eivind Trædal som kan mer enn å forsvare MDG, begikk nok et høydepunkt da han på trykk i Dagbladet kalte Christian Tybring-Gjedde, Hege Storhaug og Ole Jørgen Anfindsen for søppelmennesker. For en sjelden gangs skyld rykket Trædal ut og beklaget denne nedverdigende omtalen av de tre personene.  
http://www.dagbladet.no/kultur/soppelmennesker/63434083 

Bud10: Gjør som de tre aper
Når ingen av de ni politiske metodene fungerer og alt går i svart da går partiets ledelse under jorda og later som at hverken MDG eller Norge eksiterer lenger. Hva de gjør under jorda blir selvfølgelig de reneste spekulasjoner, men grønt er det uansett.

SISTE NYTT: MDG vil fjerne asfalt i Oslo sentrum for å lage en åker. Les mer om dette og nye flytebrygger her: http://www.nettavisen.no/nyheter/mdg-foreslar-aker-i-oslo-sentrum/3423323928.html

Update 23. mars 2017:

Av Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne

Tegneserieskaper, blogger, investor. Jan Petter Sissener er en mann av minst tre talenter!  At finansmann Sissener misliker De grønne er nok det største slaget som har rammet oss siden Donald Trump fortalte at grønn politikk er hans verste fiende. Selv måtte jeg ha meg en ekstra kaffe latte for å komme meg over sjokket.

Sissener har til og med fått med seg Thomas Knarvik på laget. Det er ærefullt at Knarvik har tatt seg fri fra sitt daglige virke med å tegne norske politikere som blir voldtatt av muslimer, eller minoriteter gjengitt som apekatter, for å tegne en tegneserie om meg. Dette stjernelaget gleder vi oss til å se mer av framover.

Noen hører på Sissener fordi han utvilsomt er flink til sine saker. Han jobber i bransje der det er stas å flytte på andre folks penger. Liksompenger raser rundt i cyberspace og truer stabiliteten til hele nasjoner og livsgrunnlaget for hundrevis av millioner av mennesker. Vi har alle våre talenter.

Men dette skulle handle om en annen Sissener: tegneserieskaperen og retorikkeksperten. Sissener reagerer kraftig på at MDG-politikere både smiler og kjører taxi, av og til samtidig , og mener for øvrig at vi har utarbeidet en forferdelig kynisk kommunikasjonsform. Det eneste redelige er naturligvis å svare i samme format. Noe annet ville være bortkastede piksler og tankevirksomhet.

Derfor har jeg grovt plagiert den Thomas Knarvik, og laget en tegneserie om Sissener. Den er helt maken til Sisseners egen. Dette er nemlig en genial form for politisk argumentasjon. Den kan brukes til hva som helst; til å latterliggjøre MDG, Høyre, Kvinnefronten, Statoil, Coca Cola Company, Putin, Kate Moss eller Husfliden, og naturligvis Sissener selv. I stedet for å kaste bort tid og krefter på argumentasjon, er det bare å lime inn en liten, løsrevet sak for hvert bilde; et smil, en taxi, en påstand, et påfunn, og vips så har man laget en vanntett politisk analyse. Så vær så god: Sisseners «grusomme metode» oppsummert i ti bud!



 

 

Når pressen brønnpisser på Sylvi Listhaug

En tidligere respektert redaktør har bevisst eller ubevisst løyet om en statsråd med trampeklapp fra mange pressekolleger. For folk flest fremstår dette som avskyelig brønnpissing.
Sven Egil Omdal har du kanskje hørt om? Hvis ikke så kan det være kjekt å vite at han har arbeidet i Kirken, Vårt Land, Norsk Journalistlag, Stavanger Aftenblad og han var kjent for å ha  "klare og til dels nådeløse meninger", ifølge Riksmålsforbundet. Han har til alt overmål også vært leder for pressens egen etikkdomstol - Pressens Faglige Utvalg.

Sagt på en annen måte så er Omdal en yppersteprest for den Politisk Korrekte Menigheten i Norge.

Farmors smykke
Hva Sven Egil Omdal hadde drukket før han skrev sin famøse FB-post vet han kun selv, men for nye lesere er det viktig å ha dette med seg. Omdal gikk til tidenes angrep da han tråkket en kjærlighetsgave Listhaug hadde fått etter sin farmor i år 2000 langt ned i sølen:

"Sylvi Listhaug har nesten alltid korset på seg nå, og hun snakker ofte om hvor viktig det er for henne. Men jeg har gått gjennom samtlige bilder i databasen til Scanpix fra 2001 og til 15. desember 2015, da hun ble innvandrings- og ekskluderingsminister. Hun bærer ikke kors-smykket på et eneste av dem."

"Påstår jeg at hun bruker korset som en politisk rekvisitt for å fri til den underlige gruppen som tror at fremmedfrykt er en kristelig dyd? Ja ...".

Løgneren i Stavanger
De fleste har nok allerede fått med seg at Omdal i denne teksten lyver, fordi det samme søket som Omdal bygger hele sin skitne analyse på viser at "åpent søk i Scanpix" inneholder 52 (femtito) bilder der Listhaug har farmors smykke rundt halsen.  Og flere av disse er fra den perioden Omdal ikke fant ett eneste bilde.

I dagens mediebilde der "fake news" er blitt et nyord, klarer altså han som engang var en respektert pressemann å plassere begge beina i falske nyheter. Siden Omdal også blånekter å beklage sine faktafeil og sin FB-analyse har han faktisk klart å ødelegge sin fremtidige karriere som kommentator. Han burde fått sparken, men det er jo noe pressen ikke driver med. Sjelden har det vært mer treffende å trekke frem et sitat fra 300 år før Kristi fødsel:

"Hva vinner løgneren med løgnen? At menneskene ikke lenger tror at de kan tale sant." (Aristoteles).

Handler om ære
At Listhaug valgte å reagere svært kraftig skulle bare mangle. Hadde en slik FB-post blitt servert på en bygdefest menn i mellom hadde veien vært kort til en slåsskamp utenfor. Fordi, dette handler først og fremst om å angripe en statsråds ære på falske premisser. Det handler om et nedrig utspill, som har til hensikt å gjøre seg selv populær gjennom å trakassere et annet menneske. Begrepet brønnpisser blir i denne sammenhengen dessverre for mildt.

På ville veier
Jeg har tidligere skrevet at jeg frykter valgkampen 2017 på grunn av pressens grenseløse politiske slagside. http://tinyurl.com/gpla38s 

Hvis Omdal får fortsette å ytre seg i Stavanger Aftenblad bekrefter dagens redaktør, Lars Helle, min og mange andres bekymring for norsk presse og dens samfunnsoppdrag. Og ikke minst at den Politiske Korrekte Menigheten beskytter hverandre.
Les også: 

1) Det ser ikke pent ut når den gode gjør seg både blind, halt og døv i kampen mot «det vonde». At pompøse Sven Egil Omdal heller ikke klarer å erkjenne feil, gjør arrogansen komplett. https://www.medier24.no/artikler/tankeleser-omdals-metode-med-falske-nyheter-pa-solvfat-til-sylvi-listhaug/377570

2) ABC Nyheter har gått gjennom arkivet til NTB scanpix og bilder fra andre medier. Arkivet viser at Sylvi Listhaug (Frp) har båret korset flere ganger offentlig før hun ble innvandrings- og integreringsminister. http://www.abcnyheter.no/nyheter/2017/03/06/195283112/dette-er-saken-som-viser-listhaug-har-rett

3) Mandag kveld utdyper Omdal sin kritikk av Listhaug. Han mener at hun misbruker korset og at han har intet å beklage:

"Når det nå er kunngjort for all verden at jeg er en elendig researcher, og det ser ut til å være bred enighet, om at jeg ikke kan telle kors som andre folk, vil jeg gjerne forklare hva som skjedde søndag.
Jeg var provosert av Sylvi Listhaugs tale til Oslo Symposium. Det var jeg for så vidt ikke alene om. Prost i Oslo, Trond Bakkevig, sier at symposiet er ?en annen religion?, og at arrangørene har gjort kristendom ?til et verktøy for politisk møtevirksomhet? (sitert etter Vårt Land). Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sier til Vårt Land: ?Oslo Symposiums kobling mellom kristentro og enkelte politiske partiet er meget problematisk.?
Knut Arild Hareide ble så provosert at han la om sin tale til denne underlige forsamlingen av Trump-tilhengere, motstandere av likeverd for homofile og frenetiske bekjempere av Arbeiderpartiet og alt dets vesen. Han burde holdt seg borte, men det var befriende at han i det minste brukte innlegget sitt til å gå skarpt i rette med Sylvi Listhaug, symposiets store stjerne, introdusert med fanfaren: ?Her er vi alle Listhaugianere?.
Den homofile bloggeren og tv-artisten Erlend Elias var provosert, og føler seg sveket av Listhaug. Mandag skrev han: ?Kjære Sylvi. Var du falsk og snakket med 2 tunger, under våre fine samtaler? Eller prøver du nå bare å vinne valget på en helt usmakelig måte? ... hadde du vært min mor og jeg hadde sittet i salen der du holdt den mest usmakelige, kalde, og krenkende talen jeg noen gang har hørt, så hadde du vært den siste på denne jord jeg hadde kommet ut til...Med dine såkalte «kristne» verdier så kan ikke jeg fatte og begripe hvordan du kan være så kald.? 
I tillegg til disse, hørte altså også jeg til de provosertes flokk. Det opprørte meg da hun sa at ?det aldri har vært noe for oss? å leve side om side med andre mennesker, samtidig som hun bar korset om halsen. Jeg har også et forhold til det kristne kors.
Jeg hadde ikke lagt merke til at hun gikk med dette korset før hun ble innvandringsminister, og syntes det var påfallende at hun har fått slik trang til å bære det i denne perioden hvor så mange opplever henne som en fiende av den kristne nestekjærlighet. For å kontrollere min egen hukommelse, gikk jeg til scanpix.com, den største norske bildedatabasen for nyhetsbilder. Jeg abonnerer ikke på tjenesten og kunne derfor ikke logge meg inn. Jeg søkte på ?Sylvi Listhaug? i tidsrommet 1. januar 2001 til 15. januar 2015 og fikk 631 treff. Jeg så raskt gjennom bildene og fant ingen hvor hun brukte korset. Ganske raskt etter at jeg hadde publisert posten, fikk jeg melding om at andre fant flere bilder. Jeg gikk gjennom søket én gang til og oppdaget at jeg hadde oversett én anledning i 2008 hvor hun brukte korset. Jeg skrev derfor inn en rettelse øverst i posten, og avsluttet med: ?I stand corrected?.
Dette var ikke ment som gravejournalistikk. Ikke som journalistikk i det hele tatt. Søket skulle bare fungere som en illustrasjon på det som var mitt poeng ? og som jeg ikke ser noen grunn til å beklage: Sylvi Listhaug bruker korset som en rekvisitt for å oppnå en bestemt politisk virkning. Dessuten skaper korset et inntrykk av at den menneskefiendtlige retorikken hennes kan begrunnes i kristen tenkning. Det kan den, etter min mening, ikke.
Nå, mandag kveld oppdager jeg at jeg kunne spart meg hele øvelsen. I februar i fjor gjorde nemlig TV2 det samme. De gikk gjennom Scanpix-basen for den perioden hvor Sylvi Listhaug var landbruksminister. Der fant de én anledning hvor hun brukte korset, under en appell utenfor Stortinget 20. mai 2014.
I løpet av de første månedene som innvandrings- og integreringsminister ?har hun blant annet brukt korset i to Dagsrevyen-opptredener, en gang i Debatten på NRK, en gang i direkteintervju på TV 2 Nyhetene og i flere andre offentlige opptredener?, i følge TV2.
Listhaug bekreftet at det forholdt seg slik, og begrunnet den ferske korsbruken med at ?(D)et er fordi det er tøffe tider, og det er godt å ha noe å støtte seg på og ha med seg.? (?Åpenhjertig Listhaug: - Derfor bærer jeg korset?, tv2.no, 6. februar 2016).
I denne reportasjen sier den humanetiske nestor i Norge, Levi Fragell: ?Jeg tror hun har begynt å bruke korset for å appellere til KrF-velgere og for å styrke sympatien blant den store, kristne delen av vestlandsnorge?. 
Professor emeritus Berit von der Lippe sier at korset til Listhaug må ses i lys av Frps innvandringspolitikk: ?Da tenker jeg det kan oppfattes som ekskluderende?.
Stipendidat Magnus Hoem Iversen ved Universitetet i Bergen sier: ?Listhaug er blant politikerne som er flinkest i møtet med offentligheten. ? Jeg tipper hun er en politiker som er klar over hvilke signaler hun sender ut?.
Jeg er enig i alt dette, og forsøkte ikke å si noe annet enn det Bakkevig, Gunnleiksrud Raaum, Hareide, Elias, Fragell, von der Lippe og Hoem Iversen sa. Men for å bruke mine egne ord: Hennes politikk er ekskluderende og hard, og korset er et politisk signal ?in your face!? 
Jeg eier ikke kristendommen, og Gud skal vite at det finnes mange rare dyr i hans hage. Men jeg har tilhørt Den norske kirke siden dåpen, jeg har arbeidet i kirken og i Vårt Land, jeg har samarbeidet med noen av landets beste teologer og kirkeledere, jeg har sett kirkens oppofrende diakoni blant de aller elendigste i Latin-Amerikas slum. Aldri har jeg møtt de holdninger som Sylvi Listhaug har gitt uttrykk for siden hun fikk ansvaret for Norges politikk overfor de som søker ly og beskyttelse hos oss. 
Jeg forbeholder meg derfor retten, som en kristen, til å si at hun misbruker korset.
Dette standpunktet drukner nå i alle artiklene som er skrevet av de som har tilgang til hele Scanpix-basen, og som har funnet flere bilder enn jeg fant i mitt søk. De har helt sikkert rett i at det finnes flere bilder fra tidligere hvor hun bruker korset, men faktum er altså at den systematiske bruken stammer fra tiden etter at hun ble innvandringsminister.
Etter 46 år i dette yrket burde jeg ikke lenger la meg overraske over hvordan en sak kan få sitt eget liv. Som en som forsøker å forklare den nye medievirkeligheten for andre, burde jeg vært klar over hvilken glimrende distribusjon den sinte høyresiden har. Men at min lille Facebook-frustrasjon en søndag formiddag skulle ende som toppoppslag på Donald Trumps foretrukne informasjonskilde, Breitbart.com, et døgn senere, og prege nyhetsbildet i Norge et helt døgn, det hadde jeg ikke fantasi til å forestille meg.
Da Espen Teigen, som skriver Sylvi Listhaugs tekster på Facebook, mobiliserte hele hennes flokk mot meg søndag ettermiddag, eksploderte både kommentarfeltet, mailboksen og messenger av rasende karakteristikker. Jeg måtte stenge ned, skru av telefonen, og holde kollegene på avstand til jeg fikk summet meg. Jeg har blokkert de mest aggressive, gjemt på noen konkrete trusler, blant annet fra en som ellers mener at Anders Behring Breivik ikke fikk fullført jobben, og slettet mye av det andre. Kommentarfeltet under den opprinnelige facebookposten har jeg latt stå, det kan være greit å ha hvis noen vil studere hvordan en digital mobb raskt kan settes inn som angrepsstyrke for en kritisert statsråd. Det har vært skummelt, men også en nyttig erfaring. 
Så: Jeg gjorde en sløv jobb i bildetellingen og offentliggjorde feil fakta. Det er jeg lei for. Jeg skulle selvsagt inderlig ønske at jeg hadde droppet hele bildesøket, og bare sagt det jeg ville si ? og som fremdeles er korrekt: Etter at hun fikk en jobb der korset kan ha en politisk effekt, bruker Sylvi Listhaug det langt oftere og etter min oppfatning langt mer bevisst enn før.
Og det provoserer fortsatt."

 

 

De grønne kommunistenes ville sykkelplaner

En titt ned i miljøbyråd Lan Bergs sykkelfantasier avdekker en politiker som uten å nøle skal bruke milliarder av skattebetalernes penger på sykler.  De to hjul er tydeligvis svaret på alt det vonde her i verden, og bilen er en mørkemann i MDGs sykkelparadis. 
(Del gjerne på FB)

Det er så man må klype seg i armen og gni seg i øynene. Har du hørt om Kongsveien i Oslo, den som går forbi den gamle sjømannsskolen på vei mot Ekeberg og Nordstrand?
Kongsveien er en bratt bakke som også består av trikkeskinner. Her presser nå kommunes sykkelfantaster på for å fjerne trikken fra Kongsveien for å gi plass til nye sykkelveier på begge sider av bilveien. Hva skjer med trikken? Jo, den skal få en 600 meter lang tunnel gjennom Ekebergåsen. Høres sikkert fint ut det for de få som sykler, men hold dere fast. Dette kommer til å bli verdens dyreste sykkelsti-utbygging. Et mulig anslag er at den ene kilometer lange veien det er snakk om, vil koste oss skattebetalere rundt 250 millioner kroner. Det er nesten halvparten av hva byrådet drar inn i eiendomsskatt i 2017 som skulle gått til eldreomsorg.
Les mer om verdens dyreste sykkelveier her: 
https://www.minervanett.no/verdens-dyreste-sykkelveier/
Blir sikkert vedtatt
Nå er ikke saken lagt frem for byrådet ennå, men Sporveien og Bymiljøetaten presser på og har startet sine PR-kampanjer for prosjektet. For øvrig et prosjekt som etaten har lagt frem for tidligere byråder, men blitt kontant avvist.

Det som derimot er vedtatt er årets budsjett, der 181 millioner kroner skal brukes på å bygge en drøy mil nye sykkelstier. MDGs mål er at 25 prosent innen åtte år skal sykle, og da kan man tydeligvis forsyne seg grovt av kommunekassa. Men la oss tenke tanken at det ikke finnes 25 prosent av de reisende som vil bruke sykkel, er ikke da pengebruken et enormt sløseri? Og en annen ting, hvor mange kommer egentlig til å sykle i perioden desember til påske? 
Milliarder og 30 km
For å skjønne hvilke enorme summer dagens byråd ser ut til å ville bruke, er det vesentlig å studere sykkelstrategien frem til 2025. Oppsummert er målet å gjøre sykkelen til byens viktigste private fremkomstmiddel, sommer som vinter. For å få dette til skal følgende skje:

- Egne hoteller for sykler

- Nye T-bane og trikkevogner for sykler

- Hele byen skal skiltes om med spesialtilpassede veiskilt for syklistene

- 30 kilometer fartsgrense som standard

- Fjerne lyskryss for å få opp sykkelfarten

- Flere fartsdumper

- Flere enveiskjørte gater for bilistene

- Forkjørsrett for syklister i kryss

- 50.000 kommunesanstatte skal bli "møtt med rød løper" hvis de velger sykkel til jobb

- Sertifikat for sykkelgodkjente arbeidsplasser

- Sykkelstativ foran alle butikker

- Spesialskapte sykkelreiseplaner for Oslo-skolene

- Særlige sykkelplaner for 90.000 studenter

Men det er mer, og ta deg gjerne tid til å se nærmere på disse to utklippene fra kommunens sykkelstrategi før du leser bloggen videre:


Nytte versus kost er et sentralt begrep for alle som bruker andres penger, særlig våre. Siden verken Lan Berg eller hennes sjef Raymond Johansen kan ha blitt presentert for dette i en forelesningssal, her et lite grunnkurs:

"Nytte-kostnadsanalyse klargjør og synliggjør konsekvensene av offentlige tiltak før beslutninger fattes. Kunnskap om konsekvensene forhindrer misbruk av offentlige midler som lett oppstår når fornuft erstattes med tro."

Etter krigen
Og her er vi ved kjernen av de grønne kommunistene og Arbeiderpartiets ødsling med våre skattepenger. Troen på en sykkel er så viktig og altoverskyggende at all fornuft forvitrer. MDG med Ap-Johansens velsignelse vil skape sitt paradis i hovedstaden. Ingen biler av noe slag, E18 gjennom byen skal bli en miljøgate med sykkelstier så klart, gater stenges, parkeringsplasser blir borte og vi er alle tilbake til etterkrigstidens langsomme samfunn der heldigvis mobilitet, effektivitet og infrastruktur bygde hovedstaden sakte med sikker opp igjen. 

Et varslet helvete
MDG drømmer altså om et paradis som kommer til å oppleves som et helvete for folk flest. Men i troen på en sykkel jubler de seg frem i høy hastighet. Siste nytt fra de grønne kommunistene er at de ønsker å fjerne alle parkeringsplasser rett ved hoved-politistasjonen i Oslo. Politiets høringssvar river MDG-erne brutalt ned fra deres sykkel-seter:

«Oslo politi-distrikt er fremdeles bekymret over konsekvensene ved å fjerne nær 70 parkeringsplasser i nær-området. Bakgrunnen for dette er at Politiet arbeider 24/7, 365 dager i året. Selv om det er korrekt at området har god kollektivdekning, er det en kjensgjerning at denne ikke automatisk korresponderer med arbeidstider, samt planlagte og ikke planlagte aksjoner. Ved store hendelser vil det være nødvendig å innkalle et større antall tjenestemenn. Det bes derfor om at forslagsstiller finner alternative måter å plassere private kjøretøy slik at politiets evne til hurtig respons ikke blir påvirket».

Jeg nevnte nytte versus kost?

---

To foiler fra Oslo kommunes sykkelstrategi:




 

Denne mannen bør du sky som pesten

Å søle bort nær 30 milliarder kroner i India er det vel bare Telenor som slipper unna med. Hadde Sigve Brekke & co investerte pengene på børsen i oktober 2008, hadde verdien nesten tredoblet seg.
Konsernsjef Sigve Brekke

Hvor mye tåler egentlig det sittende styret og toppledelsen i det som er et av Norges viktigste selskaper? Jeg har lenge hatt en grunnleggende mistillit til dagens lederskap i Telenor og derfor holder jeg meg langt unna denne aksjen som investor. Det ser det ut til at Telenor-ledelsen også gjør, siden det er besnærende å se hvor svært begrenset de har handlet aksjer i eget selskap.

Det er også verdt å legge merke til at aksjonærstrukturen består stort sett av staten + "dumme penger", altså indeksfond og indekstrackere. Det innebærer at ledelsen kan gjøre nesten som den vil og sjelden blir stilt til ansvar for noe særlig mer en åpenbare ulovligheter som korrupsjon.

Konsernsjef Sigve Brekke uttrykte da også noen høyst bevingende adminstrasjons-ord da han i egen pressemelding skulle forklare India-fiaskoen:
- Dagens avtale er til det beste for våre kunder, ansatte og for Telenor-konsernet.

Tygg gjerne litt på den setningen, så finner du raskt ut at her mangler det noe vesentlig, nemlig aksjonærene. Det er nesten rimelig å beskylde Brekke for å ikke ofre sine eiere enn eneste tanke, nettopp fordi han ikke bryr seg om dem. I så måte har han fulgt godt opp metoden til gamle Orkla-sjef Jens P. Heyerdahl, som ledet kanskje det mest administrasjonsstyrte selskapet på Oslo Børs frem til 2001. Enden på Heyerdahl-visa ble at nye sterke aksjonærer fjernet han og resten av toppledelsen på en mye omtalt generalforsamling i Sarpsborg.

Da Telenor startet i Asia under Tormod Hermansens ledelse var dette en fornuftig strategi. Selskapet hadde early moover advantage, og kom fra teknologiens vugge med blant annet Ericsson og Nokia ?i ryggen?.

I dag er telefoni en handelsvare på linje med el-forsyning hvor størrelse, innkjøpsmakt, effektivitet, finansiering og ekstrem kostkontroll er de viktigste parameterene. "Alle" har tilgang på samme teknologi, de store har tilgang på den samme finansieringen - så Telenors fortrinn er spist opp i en moden bransje.

Telenor sitter dessverre på flere bomber i Asia, spesielt i Thailand hvor Brekke ikke har deltatt i 4G lisensauksjoner. Det vi ser kan likegodt være begynnelsen på slutten. Åpenbart har dette for lengst sunket godt inn hos Telenors ledelse, fordi i fjor begikk de nærmest en desperat handling. For å delta i morgendagens økonomi kjøpte Telenor like godt selskapet Tapad for tre milliarder kroner, men måtte skrive ned kjøpesummen med en tredjedel ved første årsregnskap. Nok en morsom investering, men et unødvendig pengesløseri.

Telenor står på kanten av stupet. Ledelsen har gjentatte ganger bevist at den ikke er skikket til å handle strategisk og klokt på vegne av sine eiere. Hvorfor næringsminister Monica Mæland ikke våger å rydde opp, kommer til å stemple henne som like udugelig som den ledelsen hun har ansvaret for å passe på.

 

 

 

 

 

Lenge leve kongen uansett hva han heter

Norge uten en konge er høyrisiko for hele landet. For hvem vil ha en politiker som president?
"Det norske kongehus har alle kvaliteter et demokrati trenger".

Denne setningen er selvfølgelig en selvmotsigelse, men etter at jeg skrev denne setningen mener jeg enda sterke enn før at en konge er en forutsetning for at vårt litt rare og lille demokrati skal fungere.

Vi vet vel alle sammen at det egentlig var våre konger som bygde landet og ikke Arbeiderpartiet.  Når vi tenker på våre konger og dronninger, da blekner Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg for de aller fleste av oss. De blir rett og slett lite verdt i nasjonens historie sett i det lange perspektiv.

Norges første konge, Harald Hårfagre, besteg tronen i 872.  Uten han hadde Norge aldri blitt et Norge. Så kom de på rekke og rad. Eirik Blodøks, Olav Tryggvason, Olav den hellige, Magnus den gode, Harald Hardråde, Magnus Berrføtt, Sigurd Jorsalfare, Magnus Lagabøte, Haakon VII, Olav V og dagens bursdagsbarn Harald V.
Heldigvis finnes det ikke et menneske som er feilfritt. Det viser også vår kongehistorie. Skandalene, forbrytelsene, umoralen og pengesløseriet har hatt sin faste plass under kongekronen, men kongehuset har alltid klart å samle rekkene rundt vår konge og tidvis ryddet opp. Derfor ruller kongetoget videre med stø og stabil fart.

VG mener i dag at "Ja, vi elsker kong Harald". Dette er selvfølgelig så feil som det kan bli, så vi får anta at VG snakker på egne vegne. Jeg elsker ikke kongen, men ja, jeg trenger kong Harald.  Først og fremst for å holde politikere som Rasmus Hansson, Erna Solberg, Siv Jensen, Jonas Gahr Støre, Trine Skei Grande og han med det mest kongelige navnet av dem alle, Trygve Magnus Slagsvold Vedum, så langt unna Det kongelige slott som mulig.

Bare tenk hva som hadde skjedd nasjonalt og internasjonalt hvis Per Sandberg eller Abid Q. Raja overtok kongemakten som president. I et visst svakt øyeblikk kunne faktisk Sophie Elise blitt president av Norge, såpass rart er vårt rare demokrati.

Så derfor "Lenge leve kongen" uansett, og til dagens monark sendes de beste hilsener på 80 års dagen.


 

 

 

Valgkampen lover ikke godt for NRK

Når Hadia Tajik får breie seg i NRK med de villeste påstander uten et eneste kritisk spørsmål, er det grunn til å grue seg til årets valgkamp.

Er det noe rart at det over hele Norge brer seg en enda sterke mistillit til norsk presse? Allerede i 2014 svarte kun en tredel av den norske befolkningen at de har tillit til at journalistene handler til samfunnets beste i en undersøkelse, ifølge Edelman Trust Barometer.

Egen skyld
Ansvaret for et stadig større tap av troverdighet er kun pressens. For hvor er det blitt av nøytralitet til stoffet, og hvor er det blitt av de relevante kritiske spørsmålene? Mens det sikkert for noen redaksjoner er legitimt, men uforsvarlig, å skylde på ressurser, så gjelder ikke dette for NRK. Nylig ble det avslørt at NRKs 1000 ansatte i distriktene når bare 65.000 seere under 50 år på TV, så NRK har både folk nok og tid nok til å følge opp Vær Varsom-plakaten.

PR-Hadia
I går sviktet NRK fullstendig sitt samfunnsoppdrag. Utgangspunktet for både nettsak og innslag i Dagsrevyen var en statistikk fra SSB som Arbeiderpartiets nesteleder Tajik og hennes PR-apparat grep begjærlig. Nå skulle "Alle skal med"-partiet vise verden at det var best på arbeidsledighet og ny sysselsetting. Og hvem vår dårligst? Jo, Erna Solberg og Siv Jensen.

Drittpakke
- De har mislyktes fullstendig, sa Hadia Tajik helt uimotsagt. Å mislykkes fullstendig er et så sterkt begrep at det faller heldigvis på sin egen urimelighet. At NRK ikke tok seg bryet med å konfrontere Hajik med denne beskrivelsen skyldes nok at pressen lever av sterke one-linere.
Så hvorfor ødelegge en god sak og skape trøbbel for en god kilde? NRK er selvfølgelig avhengig av at partiene serverer sine drittpakker og formidler derfor disse pakkene villig vekk. Hadde NRK brukt normale journalistiske metoder og snudd drittpakken mot avsenderen ville nyhetstilfanget skrumpet inn.

Sammenligningen
Statistikk er verdens beste hjelpemiddel for folk som vil ha offentlig oppmerksomhet, og som kjent at de brukes og misbrukes. Tajik misbrukte SBB-statistikken på det groveste, fordi hun hyllet sitt eget parti for å ha skapt langt flere arbeidsplasser da de hadde regjeringsmakten, enn nå som Erna styrer landet. I utgangspunktet ser dette kanskje greit ut, men det er det så absolutt ikke. Å sammenligne tall før og etter oljeprisens fall er selvfølgelig en ubrukelig metode, dessuten vet alle at innenfor økonomien er det noe som heter sykluser, og disse kan politikerne gjør fint lite med. I bestefall kan de sette noen plaster på såret.

Burde vært snudd
Finansminister Siv Jensen fikk heldigvis anledning til å komme til ordet, men uten at hennes utsagn ble fulgt opp med det mest vanligste journalistiske spørsmålet, hvorfor.
- Man prøver å sammenligne epler og pærer. De (Ap) styrte i en helt annen tid.
Her har altså Siv Jensen helt rett, men hennes budskap ble plassert i bunn av NRKs nettartikkel. Ikke mange leste den. Hadde NRK gjort jobben sin som presseorgan hadde det vært en mye mer treffsikker tittel å bruke nettopp "Hajik misbruker statistikk for å ramme regjeringen", istedenfor den NRK valgte: "Her er tallene Ap mener beviser at Erna og Siv har mislyktes totalt".

Godt valg!





 

 

hits