hits

310 millioner til aviser mange ikke liker

Hvert r bidrar vi skattebetalere med 310 millioner kroner for holde liv i noen papiraviser stadig frre leser. Samtidig er flere av disse sterkt koblet til politiske ideologier og religion, noe mange ikke liker.

Skal vi tro p de holdninger som preger nordmenn i sosiale medier handler de om en dyp mistillit til norsk presse generelt, og enkelte aviser spesielt. Dette har p nytt kommet til overflaten gjennom pressen ndelse angrep p Sylvi Listhaug. Fr jul var det Trond Giske som fikk gjennomg.
Hvordan de rde redaktrene herjer i norsk politikk har jeg tidligere skrevet om her: http://sissener.blogg.no/1494850683_rde_redaktrer_dreper_pressens_troverdighet.html

Enorme belp
I 2017 ble norske aviser gitt totalt 310 millioner kroner i pressesttte, eller produksjonssttte fra Medietilsynet for vre presis. Av de 156 avisene som fikk sttte i fjor, ble de fleste tilgodesett med noen hundretusen kroner. Knapt nok til lnne en person, kanskje i deltidsstilling.

Seks andre aviser fikk derimot et stort milliondryss over redaksjonene og sine opplag:

Klassekampen - 40,2 millioner
Vrt Land - 39,3 millioner
Dagsavisen - 35,1 millioner
Bergensavisen - 27,7 millioner
Nationen - 22,3 millioner
Dagen - 15,6 millioner

Til sammen fikk alts disse seks avisene over 180 millioner kroner i produksjonssttte i 2017. De vrige 150 avisene delte p 130 millioner. I snitt 870 000 kroner hver.

Hvilke meninger stttes
Hvorfor er det er akkurat disse seks avisene som tilgodeses med s store belp? Bergensavisen og Dagsavisen het tidligere Bergen Arbeiderblad og Arbeiderbladet. Alts, avisene var en aktiv deltager i arbeiderbevegelsen. De formelle bndene til Arbeiderpartiet og LO er borte, men i begge avisers formlsparagrafer heter det at avisene skal bedrive journalistikk "forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd".
Om LO og Ap fler det trengs, s er det verdt minne om at LO har svrt dype lommer. I flge regnskapstallene hadde LO ved utgangen av 2016 en egenkapital p nesten 4,3 milliarder kroner og kassebeholdning p nesten 2,3 milliarder. LO kunne ha sponset dette selv.

Den blodrde
Klassekampen er en ren kommunistavis. Opphavet var som talerr for revolusjonre AKP-ML p 1970-tallet. Dette reflekteres fortsatt i avisens innhold. Det redaksjonelle innholdet her omfavner alt som er offentlig, og spyr ut edder og galle mot alt som er privat. Med 40 millioner fra oss skattebetalere, stttes en avis som iflge formlsparagrafen skal inspirere til politisk kamp gjennom et revolusjonrt, sosialistisk grunnsyn.

Luthers grunn
Dagen og Vrt Land er kristenaviser. Alts nok en srinteresse som vil spre sine meninger ved hjelp av skattebetalernes penger. Hvorfor kristen-Norge p denne mten skal tilgodeses med rundt 55 millioner kroner for fremholde et avleggs samfunnssyn, er ikke lett forst. Er en bevegelse som har kjempet i mot likestilling, abort og homofili mer aktverdig sttte enn publikasjoner med en mer liberal innstilling? Uansett, Vrt Land erklrer at avisens journalistikk skal drives p evangelisk-luthersk grunn. 

S til slutt har vi Nationen. Dette er landbrukets talerr og den stikker av med over 22 millioner i sttte. rlig betaler norske skattebetalere og forbrukere allerede over 20 milliarder kroner i sttte til landbruket gjennom subsidier og skjermingssttte. P toppen av det m alts vi skattebetalere ut med nye millioner for at Nationen skal "ivareta bygdefolkets konomiske, sosiale og kulturelle interesser", som det heter i formlsparagrafen. Med en egenkapital p 203 millioner kroner og kassebeholdning p 85 millioner kroner kunne Norges Bondelag ha sponset dette selv.

Mye penger til lavt opplag
Men leses disse avisene s mye egentlig. La oss se p opplagstallene for 2017:

 

Opplag 2017

Pressesttte pr avis pr r

BERGENSAVISEN

10.769

2572

VRT LAND

6907

2258

DAGSAVISEN

16.582

2116

KLASSEKAMPEN

23.559

1706

NATIONEN

11.948

1866

DAGEN

16.515

2379

 

I sum er dette et opplag p 86.280. Dette betales det alts 180 millioner kroner i pressesttte for, eller nesten 2 000 kroner pr. avis pr. r. Som vi ser var det Bergensavisen som var den tyngst stttede i forhold til opplaget i 2017 med hele 2572 kroner per avis for ret.

Br stanses
Papiropplaget er synkende for norske aviser og faller med 10 til 20 prosent i ret. Vi leser mer og mer p nett, og mindre og mindre p papir. Likevel utbetales alts over 300 millioner i pressesttte for opprettholde dette.
I dag fremstr det som nrmest idiotisk gi stor sttte til dende papiraviser. Med fallende opplag blir kostnadene til trykking og distribusjon stadig hyere for hvert eneste papireksemplar som distribueres. Hogging av trr, produksjon av avispapir og utkjring av aviser er ikke srlig miljvennlig heller.
Produksjonssttten til papiraviser kommer alts p toppen av momsfritak, som gjr at pressesttten er i strrelsesorden 2 milliarder kroner. I tillegg kommer NRK-lisensen som betyr 5,5 nye milliarder. Har vi ftt bedre medier ved betale alle disse pengene? Neppe, men vi opprettholder "de bestemte meninger" p papir.

 

 

Blir dette Stres frste regjering?

Tirsdag kan Jonas Gahr Stre i teorien bli landets nye statsminister. Men hvem utpeker han som sine statsrder? Svaret kommer lenger ned.

Jeg skal vedde mye p at flere nordmenn gr n allerede rundt med sommerfugler i magen. Kommer Jonas til ringe meg?  Er det min tur til mye makt og bil med privatsjfr?

Ingen vet
Stre m nr han legger sin kabal ta hensyn til den politiske tyngdekraften og risikere trolig mtte fordele statsrdpostene mellom hele seks partier. N vet selvflgelig ikke jeg hvordan Stres egen statsrdskabal kommer til se ut, men kanskje dette innspillet kan gi Stre noen klarere tanker enn det han har demonstrert i det siste.

S med disse ord presenteres Stres ni kvinner og ni menn, der distriktshensyn er ivaretatt:

Kulturminister Bjrnar Moxsnes (Rdt).
Kommunisten og Oslo-gutten med en mor som var hjelpepleier og en far som jobbet i barnehage. Han ble politisk aktiv etter at nynazister begynte markere seg i hans nabolag p 90-tallet. Senere ble han en del av det radikale miljet p Oslo katedralskole og ble medlem av Rd Ungdom. N er han partiformann. Som kommunist-kulturminister fr Moxsnes ogs ansvaret for opphavsrett, medier, idrett, frivillig virksomhet, tros- og livssynssamfunn og pengespill og lotteri.

Klima- og miljminister Lan Marie Nguyen Berg (MDG).
Kjent fra bloggkollektivet Grnne Jenter, og at aldri kom inn p Stortinget. Etter kommunevalget 2016 har den grnne kommunisten vrt byrd for milj og samferdsel. Hun mener sykkelen er s viktig at hun stenger deler av Oslo for biltrafikk og lager verdens strste bilfrie sentrum.

Samferdselsminister Audun Lysbakken (Sv).
Partileder og tidligere skandalisert statsrd for SV. Han var partiets nestleder fra 2006 til 2012, og var tidligere nestleder i Sosialistisk Ungdom 2000-2002. Lysbakken har sittet p Stortinget for Hordaland 2001-2005 og fra 2009. 

Utviklingsminister Kari Elisabeth Kaski  (SV).
Hun har sine ftter godt plantet i miljsaken og representerer SV p Stortinget. Kaski er opprinnelig fra Kirkenes i Finnmark, men har bodd i Oslo siden 2005. Hun meldte seg inn i SV etter terrorangrepene i Norge 2011.Foto: Marius Nyheim Kristoffersen

Barne- og likestillingsminister Knut Aril Hareide (Krf).
Her fr partilederen siden 2012 sitt drmmedepartement og kan sette Krfs familiepolitikk ut i livet. Hareide var Norges miljvernminister 2004-2005 og har ledet Stortingets transport- og kommunikasjonskomit og 22. juli-komiteen.

Utenriksminister Hilde Frafjord Johnsen (Krf).
Kjent fra diplomatiet og frivilligheten, men ogs som utviklingsminister i Kjell Magne Bondeviks frste og andre regjering. Johnson var fra juni 2011 til juli 2014 FNs spesialutsending til Sr-Sudan med ansvar for alle FNs operasjoner i det nye landet. 15. mars 2016 ble hun generalsekretr i Kristelig Folkeparti.

Kunnskaps- og integreringsminister Geir Jrgen Bekkevold (Krf).
Lang karriere som bde kommune og fylkespolitiker i Telemark. Med bakgrunn som sogneprest vil han sikkert trygge dialogen internt i regjeringen. Har sittet p Stortinget siden 2009. 

Finansminister Marit Arnstad (Sp).
Utdannet advokat og tidligere oljeminister. Hun har vrt  Senterpartiets parlamentariske leder fra april 2014. Som finansminister vil hun f en betydelig posisjon i den nye regjeringen.

Kommunalminister Ola Borten Moe (Sp)
Det er vanskelig komme utenom denne svrt kjente, og til dels omdiskuterte Senterparti-politikeren. Grdbrukeren som n er blitt oljeinvestor. er Moe var stortingsrepresentant for Senterpartiet fra 2005 til 2013 og olje- og energiminister fra 2011 til 2013. 

Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp)
Ikke den mest kjente profilen i Sp, men han representerer Rogaland p Stortinget. Han har ogs vrt statssekretr i Samferdselsdepartementet og i Olje- og energidepartementet.

Fiskeriminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Den joviale og alltid blide partilederen. Han burde kanskje f en tyngre post, men samtidig gir fisken en god posisjon for fortsette det evige frieriet han bedriver mot grasrota i Norge. Han har vrt leder i Senterpartiet siden vren 2014 med stor suksess og innvalgt p Stortinget fra Hedmark siden hsten 2005. Han hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen p landsplan 2002-2004. I stortingsvalget 2017 var han Senterpartiets frstekandidat i Hedmark.

Olje- og energiminister Rigmor Aasrud (Ap)
Lang fartstid og er den som ofte fronter Arbeiderpartiet i tunge stunder. Hun var statsrd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i Jens Stoltenbergs andre regjering fra oktober 2009 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013. Hun var ogs nordisk samarbeidsminister.

Forsvarsminister Anniken Huitfeldt (Ap).
Som leder av den utvidede utenrikskomite har hun god nok tyngde for en slik post.  I Jens Stoltenbergs andre regjering var hun barne- og likestillingsminister 2008-2009, kulturminister 2009-2012 og arbeidsminister 2012-2013. Huitfeldt har sittet p Stortinget for Akershus siden 2005. Hun er utdannet historiker, og har vrt forsker ved Fafo.

Helse og omsorgsminister Marianne Marthinsen (Ap).
Kanskje ikke det mest opplagte valget, men dog spennende.  Hun ble innvalgt p Stortinget fra Oslo i 2005 og gjenvalgt i 2009, 2013 og 2017. Hun er medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomit. Fra 2014 til 2017 var hun Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson.

Nringsminister Dag Terje Andersen (Ap).
En av partiets tyngste kandidater og var stortingspresident fra 2009 til 2013. Andersen har vrt nringsminister, fiskeriminister, arbeidsminister og kom inn p stortinget i 1997.

Forskning- og hyre utdanningsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Sentral stortingspolitiker siden 2005, men har ingen statsrdserfaring. Representerer Hedmark og var ved forrige valg partiets frstekandidat. Sitter i Aps sentralstyre.

Justis- og innvandringsminister Espen Barth Eide (Ap).
Enda en tungvekter i Ap. Han var statssekretr i Utenriksdepartementet 2000?2001, Forsvarsdepartementet 2005?2010 og igjen i Utenriksdepartementet 2010-2011, og har vrt betegnet som "en av de mektigste politikerne" i det norske regjeringsapparatet. Eide var forsvarsminister fra 11. november 2011, og var utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 21. september 2012 til regjeringen gikk av 16. oktober 2013.

Arbeids- og sosialminister Hadja Tajik (Ap).
Populr og omdiskutert. Var kulturminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. Hun ble med dette den da yngste statsrden i Norge, og den frste muslimen. Nestleder i Arbeiderpartiet og sett p som en slags politisk stjerne.

Dette persongalleriet fremstr som en noks brokete forsamling. Det de alle kanskje likevel har til felles er at de ikke liker Sylvi Listhaug. Om det er fordi hun kaller en spade for en spade og sier ting som de er vites ikke. Men i forhold til den tenkte nye regjering er hun ett friskt pust i hverdagen. Lykke til Norge. 

(Fotos hentet fra Wikipedia).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

STRE: Kynisk og slem?

Er det slemt av en skandalisert Ap-leder ikke klare tilgi en kvinnelig politiker som tte ganger har bedt om unnskyldning i Stortingssalen?

Ved piske opp stemningen for skape et politisk kaos prver Jonas Gahr Stre gjenreise et parti som har ligget med brukket rygg siden valgkatastrofen i fjor hst, og ikke minst bli statsminister.

Angrepet
Alle vet at Jonas Gahr Stre sliter. Han veksler mellom saker som handler om seksuell trakassering og personlige konomiske skandaler. Han har ansvaret for at Ap har havnet i grfta. Men, s skjedde det noe p Facebook og Stre som ei stygg gjedde i sivet gikk til angrep.

- Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet, ytrer Listhaug etter at Stre stemte mot et forslag om sikre Norge mot terror.

Hevneren
Ved spinne denne setningen til det ugjenkjennelige maktet Stre gjre det til en gigantisk politisk skandale. Og fr vi viste ordet av skapte Stre et alvorlig politisk kaos.

Selvflgelig kunne Stre lagt denne saken bort. Han kunne ignorert hele saken og definert den som "slikt skjer p Facebook". Han kunne ringt Listhaug og forklart henne at posten kunne virke sttende og anbefalt henne slette den, og han kunne akseptert Listhaugs tte unnskyldninger og lagt saken dd. Men nei da. Stre valgte full krig da han sa:

- Jeg mener vi skal ta imot en unnskyldning, men en unnskyldning kan ikke sies unnskyld'a, snn som ungene gjr i skolegrden, og beviste en grusom politisk kynisme.

Stres iskalde retorikk har ogs pnet for en massiv grov hetsing av Sylvi Listhaug i sosiale medier, s grov at den gjentas ikke her.

se seg i speilet
Jonas Gahr Stre er vel kjent for sine egne skandaler i norsk politikk, men det ser ikke ut til at han ser seg i speilet i krigen mot Listhaug. Trolig har han heller ikke et speil, kun en ramme, fordi speilet sprakk nok som trollet en eller annen gang p Stres skandaliserte vei.

I juni i fjor skrev jeg bloggen "Kan vi leve med Stre som statsminister?" og den startet med historien om en teppetyv:

I 2006 og 2008 var utenriksminister Stre p Norges vegne i Afghanistan for ha samtaler med president president Hamid Karzai og andre regimetopper. Som sedvanen tilsier fikk Stre med seg fem persiske tepper hjem, noe som ble en stor skandale da VG i 2010 avslrte at Stre beholdt statens tepper i sitt private eie. Ikke bare tok han teppene med seg hjem, han holdt ogs gavene skjult for skattemyndighetene. Og nr pressen innstendig ba om f se teppene blnektet "teppetyven", fordi han penbart hadde noe skjule.

Men skandalen stoppet ikke der, fordi Stre viklet seg enn kraftigere inn i alvorlige omdmmeproblemer da han via en takstmann mente at de fem teppene ikke var verdt mer enn noen tusenlapper fordi teppene var "hndknyttede og masseproduserte". Det er fortsatt vanskelig forst at en afghansk president gir en norsk utenriksminister et persisk teppe til 2000-3000 kroner.
S etter ha blitt tatt for teppefusk, en mulig skatteunndragelse og en hyst tvilsom takst beordret statsminister Jens Stoltenberg at Stre skulle levere de fem persiske teppene tilbake til Det norske utenriksdepartement og det norske folk.
NTB kunne s rapportere:

"Fredag morgen sa Stre at saken var blitt ubehagelig for ham, men at han hadde fulgt reglene som gjelder for politikere.
- Nr jeg har mottatt disse gavene, str jeg inne for det. Jeg har ikke tenkt si at jeg angrer, men jeg er jo lei meg for at det blir reist sprsml om motivene, sa Stre".

Bloggen fortsatte med historien om en lgnhals:
Jonas Gahr Stre, godt kjent som tkefyrsten, kan langt mer enn snakke unnvikende og utydelig. Han kan ogs lyve s det synger rett inn i TV2s kamera. ret etter teppeskandalen ble det virvlet opp en mistanke om at Stre pleiet intim kontakt med terrororganisasjonen Hamas og Khaled Meshaal.  
TV2 stilte derfor utenriksministeren et konkret sprsml:

- Har du selv hatt samtaler med Meshaal?
- Nei, svarte Stre klart og tydelig.
- I et intervju med TV2 i Damaskus sier Khaled Meshaal p tape at han har snakket med deg p telefon flere ganger, spr TV2 videre.
- Du ikke vi ta.. ..opptaket p dette p ny, responderte Stre da han skjnte at han hadde blitt tatt for ha lyet for det norske folk.

Deretter skulle bloggen handle om grdighet og dobbeltmoral:
I 2015 avslrte Fagbladet maleren at Stre gikk for et hyst tvilsomt polsk firma da hans villa p Oslos vestkant skulle pusses opp, men ikke bare det. Stre skrt uhemmet av malerfirmaet innehaver Tomasz Kospin p firmaets egen hjemmeside med flgende postulat:

"Jeg gir Kospin min anbefaling og hper andre vil ha samme glede av hans samvittighetsfulle arbeid som vi hadde."

Fagbladet kunne videre fortelle at "Problemet er at firmaet Stre brukte markedsfrer seg som mesterbedrift uten vre det. I tillegg viser firmaets nettside mange bilder av maling av husvegger fra stige i stedet for fra heis eller lift. Det reagerer Arbeidstilsynet p. 
- Arbeid i hyden, som vist p bildene, burde vrt tilrettelagt med stillas eller lift. Det gjelder alle, sier Anne Srum i Arbeidstilsynet til fagbladet Maleren."

Man skulle tro at denne avslringen var ille nok, men Stre ser ut til ha en srlig evne til alltid trkke s langt over streken som det gr an. Nettavisen kunne nemlig fortelle at Stre fikk malt sin villa for 62.500 kroner, noe som ikke kunne vre noe annet enn sosial dumping.

- Det er ikke mulig for et norsk firma tilby denne prisen. Vi skulle hatt rundt 100.000 pluss moms for denne jobben. Han har betalt bortimot halv pris, raste malermester Bjrn S. Nielsen i Nettavisens spalter. 

Les flere Stre-skandaler her: http://sissener.blogg.no/1497601571_kan_vi_leve_med_stre_som_statsminister.html

Siste forsk?
Selvflgelig kunne ikke Norge leve med Stre som statsminister. Det viser valgresultatet. Men, gjedda i sivet ligger fortsatt der og jakter p statsministerposten. Denne gangen kan han bli landets verste leder uten et stortingsvalg. Ved utnytte en utidig setning p Facebook spiller han egentlig sjakk matt med landets innbygger som ikke ville ha han som statsminister.

Stre trenger n kun at en sjakkbrikke flyttes til hans fordel for gjennomfre sitt politiske kupp. Tilgivelsens parti Krf har ftt "all makt i denne sal" og kan frstkommende mandag enten vende det andre kinnet til, eller gi Sylvi Listhaug en knock out.
Velger Knut Aril Hareide forsoningen og ndens vidunderlige velsignelse blir Stre ydmyket. Velger Hareide hevnens linje blir Stre statsminister med en regjering med statsrder fra Rdt, MDG og Sp?

Uansett, i flere dager har Johans Gahr Stre kynisk utnyttet Sylvi Listhaug i et kanskje siste desperate forsk p bli landets statsminister.

Update 17. mars klokken 21.35:

- Ap har ikke tillit til justis- og beredskapsministeren etter Listhaugs usanne og grove anklager og hennes oppfrsel i Stortinget der en uforbeholden unnskyldning frst kom etter kraftige reaksjoner fra hele opposisjonen, skriver Ap-lederen i en SMS til Nettavisen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den rekrenkende rde Moxnes

Rdts partiformann har ftt et stygt hakk i plata.  Hans evige gjentagelse av begrepet "velferdsprofitrer" er et sjikanerende angrep p hardt arbeidende bedrifter og ansatte som bygger Norge.
Foto: Jrgen Berge/Mediehuset Nettavisen

Nok engang str Bjrnar Moxnes p barrikadene for profittfrie barnehager. I Politisk kvarter tirsdag morgen gikk han ogs hyt p den ondsinnede retoriske banen ved nrmest spytte ut ordet velferdsprofitrer.
Hva innebrer det vre en profitr? Jo, det er noen som tjener sine penger p de verst tenkelige umoralske mter.  

- Nedrig
Iflge Store Norske leksikon er en profitr en som skaffer seg uberettiget profitt for eksempel en krigsprofitr.
NHO utdyper dette slik:
- Profitr er et uttrykk som forbindes med dem som samarbeidet med tyskerne under andre verdenskrig og tjente p det. Det har en veldig negativ assosiasjon i det norske sprk. Jeg syns det er nedrig bruke det. Jeg blir skikkelig provosert, sa NHOs administrerende direktr Kristin Skogen Lund til NTB i fjor.

Krenkende
Jeg er enig med NHO, og jeg opplever det som krenkende bli dratt inn i samme terreng som krigsprofitrene. Som medeier i en barnehage og som skrer best p brukerunderskelser har jeg derfor mest lyst til bruke enda sterkere adjektiver enn det Lund gjr. Jeg opplever det som oppsiktsvekkende at en leder for et politisk parti ikke kan diskutere velferdsstaten uten dypt rekrenke de som jobber med velferd.
Papegye
Partiformann Bjrnar Moxnes (36) er dessverre ikke den eneste p venstresiden som slenger rundt seg med velferdsprofitrer, men han m vre den som bruker det mest. Siste tre r har pressen, som regel uten et kritisk sprsml, latt kommunisten slippe til i spaltene flere hundre ganger med sin sjikane.
For venstresiden, og srlig Moxnes, handler dette om misbruke sprket for skaffe seg noen nye velgere og ikke minst holde p de gamle kommunistene. Et tarvelig triks. Det er en form for rendyrket populisme der Moxnes lukker ynene for bde nyanser og balanse.
Hans kamerat i SV, Snorre Valen, mener at velferdsprofitrer er et presist uttrykk, men han presiserer at han ikke tror de private aktrene har onde hensikter og han angriper ikke de som jobber der. Men det er jo nettopp det han gjr. Hvem fr en god smak i bunnen p vei til jobben for en velferdsprofitr?

Folk liker det private
Seks av ti spurte i en underskelse som TNS utfrte for NHO i fjor , mener at velferdstjenestene blir best nr offentlige og private konkurrerer p pris og kvalitet. Samtidig mente 55 prosent at det m vre lov for private selskaper tjene penger p utfre velferdstjenester for det offentlige.
Ikke offentlig-eide sykehus, gamlehjem, barnehager  og skoler er og vil alltid vre en viktig motor i velferdssamfunnet. Selv Rdt og SV vet staten aldri hadde skaffet nordmenn full barnehagedekningen uten at privat sektor brettet opp ermene.
Det venstresiden ikke liker diskutere, noe de burde, er det faktum at statlig velferd har gang p gang vist seg vre et stort slseri med folks skattepenger der resultatet er forstemmende lav kvalitet p tjenestene.

Ondsinnet
I bunn og grunn handler derfor dette egentlig bare om idelogi. Det klassiske som skiller hyre og venstre i norsk politikk. penbart tler jeg en skarp debatt om hvordan vr velferd skal organiseres, men debatten br vre kjemisk fri for ondsinnet stigmatiserende rekrenkende begreper som rammer person og hele bransjer. S Moksnes, hadde du likt at vi kalte Rdt for et hallik-parti den dagen en eldre politiker er ufin mot et medlem i Rd Ungdom p landsmte?

En sjanse
Har man krenket noen er det god folkeskikk si unnskyld og vise vilje til lre av sine feil. Siden Moxnes offentlig har krenket eiere av barnehager, pleiehjem og eldresentre oppfordres han til beklage bruken av velferdsprofitrer p offentlig plass i nr fremtid. S fr vi hpe at hans beklagelse ikke blir en ny fornrmelse.


 

Dette kan Norge lre av Trump

I USA har presidenten ftt igjennom en skattereform som skaper nye vekst for amerikansk konomi. Har finansminister Siv Jensen noe lre?

Skjermdump fra www.whitehouse.gov

USA har inntil Trumps skattereform hatt en skattesats for nringslivet p hele 35 prosent, hyest i den vestlige verden. Den hye skattesatsen har gjort det lite lnnsomt for amerikansk nringsliv investere i USA.
Det har ogs medfrt omfattende skatteplanlegging for unng at overskuddene beskattes i USA noe Google, Facebook og andre storspillere for lengst har demonstrert. Overskuddene har hopet seg opp i skatteparadiser mens selskapene har betalt minimalt med skatt til USA.

Til stor skade
Konsekvensene av dette er skadelige. Nr forskjellene i skattebelastning blir for stor, vil nringslivet selvsagt tilpasse seg det. Bde inntekter, arbeidsplasser og velferd gr tapt p den mten. Det er ikke mulig for myndighetene motvirke dette med pbud og tvang. Bedrifter bestemmer selv hvor de vil lokalisere seg.

Apple flytter hjem
Verdens mest verdifulle selskap, Apple, er blant dem som har tilpasset seg skattemessig de senere rene. Apple har latt hele 252 milliarder dollar, alts rundt 2 000 milliarder kroner, samle seg opp i skatteparadiser. sende disse pengene hjem til USA ville ha kostet Apple 88 milliarder dollar med en skattesats p 35 prosent.

http://www.cbc.ca/news/business/apple-tax-cut-1.4492807

I forbindelse med skattereformen fr selskaper mulighet til ta overskudd fra utlandet hjem til USA mot betale 15,5 prosent skatt. Det har Apple n sagt at selskapet vil gjre med nesten hele denne kontantbeholdningen. bringe 245 milliarder dollar hjem til USA vil koste Apple 38 milliarder dollar. Apple sparer alts nesten 50 milliarder dollar p denne skattereformen. Det er selvsagt bra for Apple, men det er ikke derfor Trumps skattereform er bra.

20.000 nye jobber
Nr penger flyttes hjem, vil det ogs skape ny aktivitet. S ogs for Apple. En del av pengene som Apple flytter til USA skal brukes til bygge nye lokaler og ansette hele 20.000 mennesker. Det vil igjen gi mange positive virkninger.

De 20.000 menneskene vil bde bruke sine inntekter i USA og betale skatt. Det gir ytterligere inntekter til det amerikanske samfunnet som gir grunnlag for enda flere arbeidsplasser. Slike ringvirkninger er betydelige. Gjerne 2-3 ganger s store som den direkte effekten av 20.000 nye arbeidsplasser. Dette kan vre vanskelig mle og det kan ta litt tid fr vi ser det, men det er alts ingen tvil om at det positive effektene av f i gang ny aktivitet er store.

Alt dette skyldes alts Trumps skattereform som lokker Apple og andre selskaper til bde hente penger hjem og investere i USA. Det hadde ikke vrt mulig oppn dette med andre metoder. Hadde ikke skattereformen blitt vedtatt, ville pengene forblitt i skatteparadiser og arbeidsplassene uteblitt.

Kan ikke ha for store skatteforskjeller
I en global verden der bde varer og kapital flyter over landegrensene i stadig strre grad, nytter det ikke vre noe annerledesland. Land som strammer til overfor nringslivet vil bare oppleve at nringslivet forsvinner. Andre vil stikke av bde med arbeidsplassene og inntektene.

Det har de siste rene blitt veldig populrt forbanne all verdens skatteparadiser. Det er forstelig, men ikke lsningen p problemene med internasjonal skattekonkurranse. Alle land m ta ansvar for eget skattesystem.

Skatt er viktig
Skattesystemet tjener flere forml. Det viktigste er finansiere staten. Derfor m det selvsagt vre skatter. Det er alle enige om. Det som er vanskeligere er hvordan skattesystemet skal utformes. Det er der de tydeligste forskjellen mellom hyre og venstre oppstr. Jonas Gahr Stre gikk faktisk til valg i 2017 p kte skatter.

Nr andre forml slik som omfordeling tillegges for stor vekt, kan det bre galt av sted. Det ser vi klare tendenser til i Norge med formuesskatten. Dette er en symbolskatt med liten betydning for omfordeling, men som samtidig har store negative konsekvenser for verdiskaping og arbeidsplasser. Formueskatten har frt til at mange rike mennesker har flyttet fra Norge og tatt pengene sine med seg. Samtidig kvier grndere seg fra etablere seg i Norge. Slikt blir det hverken skatteinntekter eller arbeidsplasser av.

Skatt for omstilling
Selv om oljeprisen n har steget og noe av optimismen har kommet tilbake, er det ingen tvil om at Norge str foran store omstillinger i rene fremover. I Norge har arbeidsdeltagelsen vrt fallende over mange r samtidig som en tredel av alle ansatte jobber i offentlig sektor. Enorme belp skal betales i pensjon til en aldrende befolkning.

Denne tabellen fra SSB viser hvor mye sysselsettingen i Norge har falt de siste 10 rene.

Men det er nedgang i oljesektoren, selv om det er litt optimisme spore akkurat n. P lengre sikt truer omstilling til nye energikilder og nye teknologiske lsninger hele oljebransjen. Den som bare later som alt kommer til g bra slik det er, vil st igjen p perrongen nr toget gr.

Utfordringen er derfor skape nye lnnsomme arbeidsplasser i Norge. Det m skje i privat sektor og det er driftige grndere som m gjre det.

For at det skal skje m forholdene ligge til rette. Det skjer ikke av seg selv. Da m vi ha et skattesystem som er bra for norske grndere. Det har vi ikke. Grndere kan bli rike p papiret og m betale betydelig med skatt lenge fr det blir klart om bedriftene lykkes. Da vil mange vegre seg fra prve.

Lr av Trump og f formuene hjem
Mye norsk kapital har alts flyktet landet p grunn av skatt. Det er p tide lokke den tilbake, dersom Norge skal klare utfordringene. Vi m srge for at pengene blir tatt i bruk her for skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Her kan Norge virkelig lre noe av Trumps skattereform. Gjr det attraktivt for norske formuer i utlandet komme hjem. F formuene satt i arbeid her sammen med driftige norske grndere. Grepet for gjre det er mlrettede skattelettelser.

La norske formuer som flytter hjem og settes i arbeid her f skattefrihet over en lengre periode. S lenge pengene og eierne deres er i utlandet, fr ikke Norge noen skatteinntekter fra dem overhodet. Ikke arbeidsplasser heller. lage en god ordning for f formuene hjem kan derfor bli svrt lnnsomt for Norge. Det er slikt som gir nye arbeidsplasser og sikrer velferden.

 

 

 

 

Gende taper stort p byrdets sykkelveier

Raymond Johansen og Lan Marie Berg skal i r bruke 29 millioner kroner p mke, salte og feie tte mil med sykkelfelt i Oslo. Imens snr fortauene ned og blir speilblanke.

Oslo byrd har utviklet en helt egen standard som kalles A for sykkelfeltene. A innebrer en kraftig forbedring av vedlikeholdet. Sykkelfeltene skal feies hver uke hele ret, og ikke seks ganger som tidligere standard C innebar. En egen lappebil skal daglig inspisere sykkelveiene for hull og all merking som er slitt skal fikses fr 15. juni rlig.

Nr det gjelder sn skal sykkelveiene brytes umiddelbart ved to centimeter snfall og ved fem centimeter skal snen kjres bort. Standard C innebar fem centimeter og bortkjring av sn skjedde i forbindelse med vanlig vedlikehold.

I notatet "Erfaringer med kt vinterdriftstandard av sykkelveinettet i Oslo" begrunnes byrdets massive satsing p sykkel-mking slik:

- Om vinteren er det srskilt behov for f flere til sykle, da det er p vinteren det er mest problemer med trengsel p kollektivtransport, og personbiltrafikken bidrar i stor grad til at det er drlig luftkvalitet.
All statistikk viser at Oslo-lufta ligger godt under grenseverdiene helsemyndighetene har satt, s "drlig luftkvalitet" i Oslo er en myte. Link til statistikk: http://www.luftkvalitet.info/Libraries/Rapporter/oslo_historisk.sflb.ashx

Svindyrt
At dette koster skattebetalerne dyrt er det liten tvil om. I notatet str det:
"Et svrt grovt anslag tilsier at det koster om lag en million per dag med snfall over 2 cm".
Med andre ord, grove anslag kan ingen stole p og siden ingen vet hvor mange dager i ret det faller 2 centimeter sn blir dette " tenke p et tall" nr byrdet for 2018 har satt av 29 millioner kroner til vedlikehold av sykkelfeltene i hovedstaden.

Men det skal ikke bare feies og mkes. Miljfiendtlig salting er ogs et grep miljbyrden har plagt sin etat bedrive i stor utstrekning. Dette til tross for at bystyret i 2012 vedtok fase ut salting av hensyn til miljet.
I fjorrets sykkelsesong ble det dumpet 625 tonn med salt p sykkelfeltene, noe som utgjr hele syv prosent av saltforbruket i Oslo. Samtidig kunne NRK fortelle i fjor at sykkelsalting senere hadde kt til 20 prosent av det totale saltforbruket. Se egen sak her.
Selv om kommunen innrmmer at dette er et stort problem, mener den at fremkommelighet for syklister er viktigere enn redusere saltingen.


http://akersposten.no/nyheter/strokne-bil-og-sykkelveier-isglatte-fortau/19.1832


Hva s med fortauene? I sosiale medier og i pressen har den denne vinteren vrt rapportert om nedsndde eller speilblanke fortau der man setter helsen p spill hvis man vger seg ut.

Akersposten har i en serie artikler og debattinnlegg satt et srskilt skelys p kommunens neglisjering av de gende. Veldokumentert har avisen skildret fakta og folks forbannelse over at sykkelen har blitt byrdets Store Gud.

En leser som virkelig har engasjert seg er Bjrg Duve:

- I dag, onsdag, fulgte jeg oppfordringen om la bilen st og tok bena fatt da jeg skulle ut. Med livet som innsats beveget jeg meg som Bambi p isen p fortauene, skrev hun i et innlegg og var krystallklar p at ta seg fram p beina ble direkte motarbeidet av miljbyrd Lan Marie Nguyen Berg.

Vil ha flere til g
Miljbyrden valgte for en sjelden gang skyld svare p kritikken ved flgende uttalelse i et leserbrev 12. januar:
- Det er viktig for meg f flere til g, og derfor har jeg remerket 8,5 millioner kroner i rets budsjett.
Bjrg Djuve formulerte det slik i sitt tilsvar til byrd Berg:

- Det er dessverre intet i svaret fra Lan Marie Berg, som gjr at jeg har endret mitt syn. Det er for drlige forhold for gende. Mitt sprsml var; Skal alle sykle eller kjre bil?.

Kort tid til valget
Det er ingen tvil om at det sittende byrdet er det minst populre hovedstaden har hatt. Nr det n ikke klarer hndtere sn og fortau p en betryggende mte for folk flest, stuper selvflgelig populariteten ytterligere. Srlig fra de som ikke vger g ut, eller ender p legevakten med lrhalsbrudd og det som verre er.

Heldigvis er det flere og flere som spr at Raymond Johansen & Co kommer til tape valget i 2019.


 

SSB sensurerer egen forskning

Vi kan aldri stole p Statistisk Sentralbyr s lenge det etiske regelverk forbyr utarbeide eller formidle resultater slik at grupper eller enkeltpersoner  kan bli skadelidende. Styret i SSB, eller Siv Jensen har enda mer rydde opp i.

Det var bare en tilfeldighet som gjorde at jeg ramlet over et hyst tvilsomt styringsdokument i SSBs arkiver fra 2007. Dokument "Etikk og statistikk" er bekreftet fra SSBs side som fortsatt gyldig og frende for alle SSBs ansatte.

Hva slags produkter skal vi lage?
Hensikten med dokumentet er at "De etiske retningslinjene skal benyttes i arbeidet for oppfylle SSBs oppgaver og ml slik de er formulert i statistikkloven og i SSBs strategier", som det heter.

Som et hovedprinsipp innenfor etikken plegger SSBs ledelse sine ansatte flge verdier som "penhet, lojalitet, rettferdighet, plitelighet, at en br behandle andre mennesker slik en selv nsker bli behandlet og at en flger gjeldende lover og regler", str det videre og som er ganske vanlig for de fleste bedrifter. Men, SSB tar det hele et skritt lenger:

"I tillegg til slike allmenne, rettslige og etiske standarder vil medarbeidere i SSB mte spesielle etiske problemstillinger knyttet til det faglige arbeidet med statistikk eller analyser. Det kan gjelde hva slags produkter vi skal lage eller hvordan oppgavene skal utfres. Etiske problemstillinger dreier seg ofte om dilemmaer hvor ulike hensyn m veies mot hverandre. Da er det viktig at bde den enkelte og institusjonen har utviklet gode tradisjoner for diskusjon og avklaring", heter det i Etikk og statistikk.

Det sjokkerende
S kommer selve rosinen i plsen, som fr stillheten til senke seg for de aller fleste.

"Medarbeidere i SSB skal: Unng utarbeide underskelser eller formidle resultater slik at enkeltpersoner eller grupper blir skadelidende."

Hvilke grupper er det etikk-heftet her tenker p? Finnes det en liste over grupper ansatte i SSB ikke skal forske p som et vedlegg? Eller er dette noe "noen" skal avgjre fra gang til gang og etter eget forgodtbefinnende?

Forskere i tken
I Norge finnes det enormt mange grupper. Vi har gruppen alenemdre, bilister, grnne kommunister, muslimer, nynazister, birktere, forskere, hrselshemmede, musikere, voldtektsforbryter, samer, journalister, promillekjrere, homofile, hyrevelgere, uteliggere og fluefiskere for nevne noen.
For komme til bunns i hvilke grupper SSB ser for seg det ikke kan forskes p ble SSBs kommunikasjonsdirektr Herborg Bryn oppfordret til konkretisere:

- Det heter i dokumentet at medarbeidere i SSB skal unng utarbeide underskelser slik at grupper blir skadelidende. nsker f oversendt konkret hvilke grupper det her snakkes om. 

Etter ha sjekket en del timer svarte Bryn slik:

- Som du ser er det en kort brosjyre, og derfor svrt overordnet. Det er derfor ingen konkretisering p grupper.

Hva er skade?
Selvflgelig er det helt uvirkelig at SSB svrt overordnet ekskluderer sine ansatte forske p grupper som kan ta skade av det. Enda verre blir det nr SSB ikke aner hvilke grupper dette er snakk om. Ei heller er det utesket hva "skade" betyr og innebrer.
At SSB-ansatte trenger et nytt og tillitsfullt etisk regelverk er s opplagt at det er en gte at ikke Chrisine Meyer skjnte det og ryddet opp da hun hadde muligheten. Det m tydeligvis en Siv Jensen til for skape orden i SSBs hus.

Ble brukt p tinget
At Meyer kjente til etikk-heftet ble slende dokumentert under pen hring i Stortinget nylig. Meyer brukte faktisk SSBs etikk-hefte for forsvare seg mot mistanken om at hun ikke nsket forskning eller underskelser rundt vre nye landsmenn. Men hun gjorde langt mer enn dette, og mtte tle den ene refiken etter den andre.

Hevnens time
Utgangspunktet for en hring i kontrollkomiteen er som alltid avdekke om statsrden kan ha gjort noe kritikkverdig. Meyer ser ut til mene at Siv Jensen har gitt henne sparken uten saklig grunn. Hun hadde derfor antakelig gledet seg til kunne ta sin hevn over finansministeren i komitehringen.

Men slik gikk det alts ikke. Som ventet fikk Meyer ingen sttte for sin versjon av saken fra Siv Jensen og Finansdepartementet. Mer oppsiktsvekkende var det at hun heller ikke fikk noen sttte fra styret i SSB.

Sjefkonomene
Den sterkeste kritikken av Christine Meyer kom fra sjefskonomhold. Hverken sjefskonom Roger Bjrnstad i LO eller sjefskonom ystein Drum i NHO gav henne sttte. Skarpest var ystein Drum:
- Det er bedre tro at hun ikke har forsttt enn at hun har forsttt, sa Drum om Meyer i Stortinget onsdag.

Dette viser at NHO, en organisasjon man i utgangspunktet skulle tro var positiv til en tidligere Hyre-politiker i sjefsstolen til SSB, er svrt misfornyd med Meyers innsats. Stridens eple er som kjent at Meyer nrmest ville utradere SSBs forskningsavdeling. LO og NHO er blant SSBs viktigste kunder ved at forskningsavdelingen leverer svrt viktig tallgrunnlag som ligger til grunn for lnnsforhandlingene i Norge. Det er p denne bakgrunn Drums uttalelse m forsts.

Nr Meyer med hastverk ville presse gjennom en slik reduksjon i forskningsavdelingen, har NHO selvsagt god grunn til sprre om Meyer i det hele tatt har forsttt konsekvensene. Og ja: Det er bedre anta at Meyer ikke har forsttt konsekvensene enn at hun gjr endringene med vond vilje. At Drum sier kraftig i fra p NHOs vegne er bare p sin plass.

Drar feministkortet
Det mest frapperende er likevel hvordan Meyer reagerer p kritikken hun har ftt. Til Dagens Nringsliv 12.1. uttaler hun:
- Jeg hoppet i stolen da jeg hrte ystein Drum si dette. Det er r og ubegrunnet personkarakteristikk. Jeg synes det er forferdelig ille. Det er en beskyldning jeg ikke kan forst at NHO som arbeidsgiverorganisasjon kan st inne for.

Tro det eller ei, men Meyer hadde enda mer p lager:
- Jeg synes uttalelsen til Drum var mannssjvinistisk. Han snakker meg ned i offentligheten. Det er en hersketeknikk.

Er det virkelig mulig?
ystein Drum har da ikke sagt ett eneste ord om kjnn her. Er det noen som virkelig prver seg p hersketeknikk s er det Christine Meyer. Ved dra feministkortet. Dette viser bare en ting. Christine Meyer har gravd sitt eget hull enda strre.
Kontrasten er enorm fra november da hun skjv den brautende Bergens-advokaten Dag Steinfeldt foran seg som skjelte ut kvinnelige journalister p sin pressekonferanse.
Se videoklipp her.

P tide med ro n
Av respekt for kvinner som faktisk har blitt utsatt for trakassering burde Meyer se seg for god for dette. Det er vel ikke akkurat politisk korrekt si at hun skal ta nederlaget som en mann. Like fullt br hun innse at hun har tapt og br roe seg ned. Det vil vre best bde for SSB, norsk statistikkproduksjon og ikke minst for henne selv.
 

PS: Les Etikk og statistikk her.

 

Strekk hendene i vret og g Stre

Giske-saken har nok engang vist at Arbeiderpartiet har en partileder som ikke fungerer. Han burde trukket seg allerede p valgnatten.
Siden 13. desember har Aps storsjarmr Trond Giske preget nyhetsbildet. At hans rolle som partiets svar p den russiske kvinnebedrer Grigorij Rasputin fr eller siden kom til  bli en offentlig sak burde ikke overraske noen, srlig ikke partiledelsene i Arbeiderpartiet.

Et lett bytte
I 20 r har Giske vrt rikspolitiker og i nr halvparten statsrd under ledelse av Jens Stoltenberg. I like mange r har ledelsen i Ap vrt vitne til et politisk talent og kvinnebedrer av rang.
At han ikke selv s at unge piker for lett og kanskje motvillig kan bli et lett bytte for en mann med sort bil og privatsjfr, fr s vre. Giske er ferdig uansett, og han burde av hensyn til seg selv, partiet og sin familie trukket seg for 20 dager siden.

Partikultur?
En som ikke bare hadde hrt ryktene, men som var sterkt involvert i Giskes pike-historier er dagens byrdsleder i Oslo. Som partisekretr fikk han en "varsler-sak" p bordet allerede i 2011. Giske var p det tidspunkt en nringsminister godt opp i 40-rene og hadde via sms jaktet p en 19-ring.

Man skulle kanskje tro at dette skulle f dombjellene til klingre p partisekretrens kontor. penbart mtte Johansen ha visst at denne sms-affrene neppe kunne vre den eneste som l bortgjemt i kriker og kroker, og han burde kanskje vrt mer opptatt av granske Giskes sprell enn gjre seg til forsvarer for noe som n fremstr som en viktig del av partiets kultur. Den kulturen om at godt voksne mannfolk kan tillate seg "hugge litt i den yngre almenninga" og at det kanskje ogs var greit skryte av det hele dagen etter?

At Raymond Johansen ikke har blitt tatt langt hardere for sin unnfallenhet for seks r siden og at mektige spillere i parti og fagbevegelse n peker p rrleggeren som en messias for det nye Arbeiderpartiet er en gte.

Fra skansen til katastrofen
Uansett, til syvende og sist er det alltid partiets leder som brer ansvar for det gode og det onde innen politikk og organisasjonsliv. Har Stre levert en like drlig takling av Giske-saken som han gjorde rundt sitt ekstremt drlige valg i fjor hst?
Stres frste reaksjon den 15. desember p SMS-avslringer rundt Giske var et underlig og ansvarsfraskrivende grep. Istedenfor granske pressens oppslag, forskte partilederen feie hele saken under teppet ved erklre at Giske ikke hadde opptrdt upassende.

- Etter det jeg har lest i avisene, vil jeg avvise det. La meg understreke det, at om man skal behandle saker, s m det vre en sak, noen som str fram. De m vre trygge p at de kan gjre det, og det er ikke tilfelle i de sakene avisene her har omtalt, s det kjenner jeg meg ikke igjen i, sa Stre.

Pynte-kongen
Bare denne ene tabben frarvet Stre mye av den tillit en partileder er helt avhengig av, men flere skulle komme. I dagene etter Stres frste-respons p oppslag i DN og VG ble partilederen kontaktet av fire nye kvinner som hadde heftige historier fortelle om nestlederen i Arbeiderpartiet, og Stre ble p grunn av disse tvunget til kalle Giske inn p teppet.

Stre forskte nok engang den 22. desember pynte litt p virkelighet ved i egen pressemelding kalle Giskes oppfrsel for "kritikkverdig", mens han pflgende dag etter flere kritiske sprsml uttalte at Giske hadde ftt en "klar advarsel" og at n hadde "Trond lite g p".

Vi lo alle sammen
Denne korte gjennomgangen av Stres Giske-sak kunne vrt gjort bde lenger og mer detaljert og hans famse pressekonferanse i Stortingets vandrehall byr p stor underholdning. Men, poenget er at Stre er en leder som nesten alltid lar seg drive fra skanse til skanse. I valget ble dette s tydelig demonstrert at folk valgte le, istedenfor la seg provosere, nr Stre fossrodde blant hedgefond, brygger og eierskap sammen med Stein Erik Hagen.

Always late
Jonas Gahr Stre har helt siden saken om hans persiske tepper valgt unnskylde, bortforklare og til og med lyve for slippe unna istedenfor vre en sterk og tydelig leder for Arbeiderpartiet. Stre kommer aldri til vinne et valg p vegne av parti og bevegelse og selv om de fleste mumler "vi har ingen annen" er hvem som helst bedre enn Jonas Gahr Stre.
Han burde p vegne av seg selv, sin familie og partiet trukket seg valgnatten, slik gode tapere gjr, istedenfor skylde p alle andre. Det er aldri for seint for en svak leder ta sin hatt g, og oppnevne et utvalg eller to vil aldri redde Stre ut av sin egen svakhet. Ei heller det Arbeiderpartiet vi alle ser i sin egen elendighet.

Siv Jensen br slippe opp boligbremsen

Boliglnsforskriften har endret  eiendomsmarkedet alt for hardt. N br Siv Jensen starte det nye ret med en kraftig justering.

Da regjeringen for et r siden varslet at den ville stramme inn boliglnkravene fra 1. januar 2017, var det rimelig konsensus i markedet om at dette var et ndvendig grep. Sjefkonom Jan Ludvig Andreassen Eika Gruppen var raskt ute og karakteriserte innstramningen som bde kreativ og mlrettet. 

Gjeldsskrekk
Siv Jensens hovedbegrunnelse for innskjerpe reglene forklarte hun slik:
- Veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld utgjr en risiko for norsk konomi, og det er derfor behov for enkelte tiltak. Den nye forskriften setter klare krav til bankenes utlnspraksis, samtidig som vi gir bankene fleksibilitet til fortsatt utve godt bankhndverk.

Tre grep
Et av de mest dramatiske tiltakene Jensen innfrte var en kraftig struping av folks lnemuligheter til bolig.
- Ln skal ikke innvilges om kundens samlede gjeld overstiger fem ganger brutto rsinntekt, het det i forskriften fra finansdepartementet.
Denne begrensingen frte raskt til at banker som Nordea, DnB og Storebrand mtte si nei til stadig flere kunder som gjerne kunne lne mer enn fem ganger brutto inntekt for n sin boligdrm.

- Det er faktisk dem med god betjeningsevne som er gruppen vi gir mest nye avslag til. Disse nr grensen p fem ganger brutto rsinntekt fr betjeningsevne kommer inn som begrensning, kunne kredittsjef Rune Brekke i Storebrand Bank fortelle til Dagens Nringsliv allerede i mars.
Det er n p hy tid overlate kredittvurderingen av landets lnekunder til bankene igjen. Det er ingen tvil om at kunder som i dag fr nei, mer enn gjerne hadde ftt et ja enten p grunn av egen formue eller fremtidig inntjening.

Joker Lippestad
Siv Jensen forskte ogs stanse de mest elleville boligspekulantene ved at de som skulle kjpe en sekundrbolig mtte stille med 40 prosent av kjpesummen av egen lomme. Oslos verste spekulant som srlig drev prisene til nye hyder gjennom uetisk og prisdrivende atferd i markedet skulle vise seg vre Ap-byrd Geir Lippestad og hans eiendomsselskap Boligbygg.Robert Steen (Ap) blir byrd for finans. Geir Lippestad (Ap) blir byrd for nring og eierskap. Tone Tellevik Dahl (Ap) blir byrd for kunnskap og oppvekst. Inga Marte Thorkildsen (SV) blir byrd for eldre og helse. Hanna E. Marcussen (MDG) blir byrd for byutvikling. Rina Mariann Hansen (Ap) blir byrd for kultur, idrett og frivillighet. Lan Marie Ngyuen Berg (MDG) blir byrd for milj og samferdsel. Byrdsleder blir Raymond Johansen (Ap).

Andre steder
Selv om begrunnelsen sikkert var god, fikk dette tiltaket ogs en negativ effekt. Foreldre som nsket kjpe en leilighet som barna kunne disponere,  mistet denne mulighet. En ting er stille som kausjonist, en helt annen ting er bla opp 40 prosent i egenkapital.
Administrerende direktr Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund spdde at spekulantene bare ville flytte sine interesser til andre byer enn Oslo, og han kalte det hele symbolpolitikk som lammer utleiemarkedet og skrur leieprisene i vret.
- Det er nok en god del der ute som n ikke kommer til kjpe bolig nummer to eller tre for utleie, fordi de m lne mye for f det til. Dette vil kanskje pvirke enkelte boligprosjekter, men vi tviler p om det fr stor, praktisk betydning. Det er mer symbolikk, mente Geving.

Avdragsfesten
Jensen ba ogs bankene om endre sin praksis vesentlig nr det gjaldt hvordan et boligln skulle betjenes. Fr var det fritt frem lne penger og kun betale renter. Dette ga boligkjperne en langt romsligere hverdagskonomi, siden det man normalt skulle betale i avdrag kunne brukes til helt andre ting. I 2017 ble det satt et krav om at  nye ln som oversteg 60 prosent av boligens verdi skulle ha en rlig nedbetaling p minst 2,5 prosent av lnebelpet, og avdragsfrihet gjaldt kun fem r av gangen.

Fritt fall?
Eiendomsprisene i Norge har falt betydelig gjennom 2017, og fallet ser bare ut til fortsette i 2018. I Oslo er prisnedgangen hittil i r drye ti prosent og fordeler seg slik p bydelene i flge en oversikt fra Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn:Siv Jensen kan derfor lene seg tilbake vre godt fornyd med at boliglnsforskriften har vrt med p ikke bare bremse, men snu markedet i negativ retning. Dette er en trend administrerende direktr i Eiendom Norge Christian Vammervold Dreyer forventer vil vedvare og kanskje forsterke seg i 2018. At Norges Bank nylig endret rentebanen vil trolig ogs vre med skape strre negativitet i eiendomsmarkedet.

Nok er nok
Siv Jensen flger sikkert svrt godt med p hva som skjer i det norske boligmarkedet. Hun kan bakgrunn i fakta og mloppnelse n konkludere med at boliglnsforskriften har vrt en suksess, men n har den virket lenge nok. Tiden er moden for slippe opp bremsen. Det viktigste i Norsk konomi er stabile eller svakt stigende boligpriser - alt annet rammer forbruket med alle de negative ringvirkninger det innebrer. Det fles vondt vkne hver morgen og fle seg litt fattigere.

Skivebom fra Norges Bank

Det er ikke Norges Bank som br selge sine oljeinvesteringer. Det er Staten som br kvitte seg med Statoil og direkteinvesteringene innen olje og gass.

Norges Bank foreslr n selge seg ut av oljeaksjer av risikohensyn. Dette er et drlig forslag, og det er det flere grunner til. Prinsipielt br ikke hjemlige samfunnskonomiske hensyn telle ved investeringsbeslutninger - om s skulle vre ett kriteria m forvaltningen endres vesentlig, enten for hele eller for deler av belpet.

Dernest har Oljefondet allerede i dag en rekke begrensninger p hva det kan investeres i. Mange selskaper og hele bransjer er utelukket p etisk grunnlag. Det kan det i noen tilfeller vre gode grunner til, men dette medfrer ogs store kostnader. Dette fremgr av Oljefondets egen avkastningsrapport. P side 19 i denne rapporten fremgr det at Oljefondet har tapt hele 1,11% p aksjeportefljen siden 2006 som flge av at selskaper er utelukket. Dette medfrer at Norge p denne mten har gtt glipp av flere titalls milliarder kroner. Skal ogs oljesektoren utelukkes, er det all grunn til tro at dette tapet blir vesentlig strre.

Oljefondet er et av verdens strste fond der 70 prosent av investeringene gjres i aksjemarkedet. Dette innebrer at med dagens fondsverdi p rundt 8300 milliarder kroner, skal 5800 milliarder vre investert i aksjer. Med s store tall sier det seg selv at det er utfordrende nok som det er for Oljefondet finne attraktive investeringsmuligheter, om man ikke stadig skal motta begrensninger utfra andre kriterier enn konomiske.

Oljefondet sine investeringer innen oljesektoren er spredt p selskaper som er globale, svrt godt drevet og med spredt risiko i sine portefljer. Her finner vi kjente navn som Exxon, Shell, Total og BP - for nevne noen. Dette er s godt som det kan bli dersom man skal vre investert i oljesektoren, og faktisk vesentlig bedre enn Statoil enten man mler siste fem eller ti r.

Det er alts mange grunner til at det ikke henger p greip selge ut Oljefondets investeringer innen oljesektoren. Oljefondets oljeinvesteringer er alts en fin miks - bde nr det gjelder avkastningsmuligheter og risikospredning.

Dette str i sterk kontrast til statens direkte investeringer i oljesektoren. Denne eksponeringen p et tusentall milliarder kroner er fordelt p statens eierandel i Statoil og statens direkte konomiske engasjement (SDE). I tillegg mottar staten skatteinntekter fra selskaper som driver med olje- og gassvirksomhet i Norge. Med unntak av Statoils investeringer i utlandet, er hele denne eksponeringen knyttet til norsk sokkel.

Mens de store globale oljeselskapene jevnt over er svrt godt drevet, er ikke dette ndvendigvis tilfellet med Statoil. Statoljeselskapet har en elendig historie nr det gjelder kjp og salg. Bare siden 2014 har Statoil tapt hele 121 milliarder kroner i utlandet kan vi lese her:  Statoil er alts ikke et godt drevet selskap og staten er sansynlig vis ingen god eier for Statoil (som for de aller fleste andre selskaper). Eieroppflgingen kan aldri bli bra s lenge den skjer fra et lite kontor i Olje- og energidepartementet. Det er dmt til bli svakt og uprofesjonelt.

Dette blir ikke bedre av at statens direkte eierandeler i olje- og gassfelt ivaretas av helstatlige Petoro AS, en liten organisasjon som p ingen mte har de samme ressurser til flge godt med p sine investeringer slik de store oljegigantene kan. Petoro kommer derfor raskt til kort nr det skal gjres store transaksjoner og investeringer, der det ofte er interessemotsetninger overfor andre aktrer. Petoro kan lett bli lurt. Nr staten er eier, blir det ofte en blanding av butikk og politikk. Det blir sjelden bra. Ulike interessegrupper kan presse seg til en del av kaken, for eksempel ved pvirke hvor baser og anlegg skal bygges. Da kan det lett bli dyre lsninger landet taper p.

Om man nsker redusere oljeavhengigheten for AS Norge er det  eneste som henger p greip at staten selger seg ned i den norske oljevirksomheten. Dette kan staten lett gjre ved selge seg ned i Statoil i frste omgang. Kanskje kan hele eierposten selges til en strategisk aktr til hyere pris enn der kursen er i dag. Om kontrollen over Statoil er viktig, kan man jo beholde en "gullaksje" med de nskede rettigheter. 

selge oljefelt vil ta lengre tid, men det er all grunn til tro at private oljeselskaper kan forvalte dem minst like bra som statlige Petoro. Skal Norge redusere risikoen og trygge landets fremtid br Stortinget vedta selge bde Statoil og de direkte investeringene, eventuelt etter at de er overdratt Statoil.

I tillegg burde denne type diskusjoner foreg bak lukkede drer. Det er svrt dumt av Oljefondet annonsere at fondet skal g ut av en sektor p denne mten. Det skal selges og kjpes aksjer for svrt store belp for tilpasse fondets porteflje. Dette vil i seg selv skape store kursbevegelser i Oljefondets disfavr. Ved annonsere hva fondet skal gjre, vil andre aktrer i markedet i tillegg lpe i forveien og gjennom det oppn gevinster p Oljefondets bekostning. Vet du at Oljefondet skal selge for svre belp, selger du dine egne aksjer i forveien og kjper dem heller tilbake etter at Oljefondet har presset kursen ned. Av denne grunn er det ingen profesjonelle investorer som p forhnd annonserer hvilke handler de skal gjre.

Flelser er ingen god veileder for gjre gode konomiske valg. Det er hpe at bde finansdepartementet og Stortinget klarer holde hodet kaldt.

 

 

 

MDG vil ha butikkdd i Oslo

Miljpartiet de Grnnes Eivind Trdal mener Oslo sentrum ikke trenger butikker. Folk kan heller handle p nett. Dessuten er det slitsomt vre butikkansatt.

Byrdets prosjekt om lage verdens strste bilfrie sentrum i en av verdens minste hovedsteder har for lengst passert kvalitetskravene til en profesjonell revy. Mens tusenvis av parkeringsplasser stenges ned, fortsetter politikerne parkere sine biler gratis i rdhusgarasjen og byrdsleder Raymond Johansen blir kjrt fra dr til dr i sin sorte luksus-Audi.


(Raymond Johansen foran Oslo rdhus. Foto: Cato M. Lien)

Overgrep
For lykkes med sin strategi om skape et Nord-Koreansk infrastruktur-samfunn uten biler benyttes diktatoriske grep. Kostnadene for et beboerparkeringskort er kt fra 300 til 3000, 53 nye bomstasjoner skal bygges og snart koster det sikkert 200 kroner i bomavgift for ta en svipptur i Oslo.  Dette er selvflgelig noe folk flest ikke vil ha og mange heller ikke har rd til, derfor bedriver Raymond Johansen og byrdet et rtt maktovergrep mot egen befolkning. Sterke ord, tenker du. P sin plass, mener jeg.

Duracellkaninen
Miljbyrd Lan Bergs samboer, MDGs PR-mann og bystyrerepresentanten Eivind Trdal er en viktig nkkelspiller i byrdets prosjekt "Krigen mot bilen". Han er etter hvert ogs blitt godt kjent for drive ekstremsport p bde Twitter og Facebook og han nler ikke med forsvare bde seg selv og sitt parti gjennom ndelse personangrep. Som en Duracellkanin raser han rundt "i spaltene" og sprer sin eder og galle med det strste selvflgelige smil rundt munnen.

(Faksimile fra rosabloggen Grnne Jenter)

I got mail
Normalt sett er tvedestrandingen p 32 r en person jeg for lengst har valgt ignorere i de sosiale medier, fordi han blir bare for mye og noen ganger for slem mot mennesker som har langt mindre makt enn han selv. Men, nr det dukker opp en FB-skjermdump signert Trdal i min mailboks har sikkert den tidligere redaksjonssekretren fra Klassekampen skrevet noe viktig. Og det har han nr Trdal innleder slik:

- Med fare for banne i handlegata: Er det egentlig noe worst case-senario dersom byhandelen ogs gr ned? Shopping er ikke blant mine favorittaktiviteter, og det er masse spennende man kan gjre i en by som ikke handler om kjpe ting.

Er det s nye?
Fr jeg lar Trdal fortsette s trenger vi litt fakta. Innenfor Ring 1 finnes det cirka 1000 butikker som omsetter for 11 milliarder kroner i ret. Dette betyr igjen tusenvis av arbeidsplasser.
- P kort sikt betyr dette tap av arbeidsplasser. Men "tap av arbeidsplasser" er jo ogs et ord for effektivisering. Samfunnet tjener p sikt p at vi ikke trenger bemanne utallige butikklokaler med mennesker, skriver Trdal og avdekker et menneskesyn og en politisk legning som tilhrer det mest blodrde verden kan komme opp med.

Tunge dager for Trdal
- Jeg har sttt en del i kassa selv, og er i grunn glad for kunne jobbe med andre ting. Det er slitsomt arbeid. Nr behovet for arbeidsplasser gr ned, br vi jo dessuten komme i gang med en skikkelig debatt om redusert arbeidstid, skattereform og borgerlnn.

Litt mer fakta: Handelsnringen i Oslo produserer varer og tjenester for omtrent 150 milliarder kroner i ret med 120 000 rsverk. Nringens kjp av varer og tjenester sikrer ytterligere 50.000 rsverk hos underleverandrer. Med andre ord bidrar handelsnringen med betydelige skatteinntekter til Oslo kommune, penger byrdet dsler bort p gatekunst, utebord og svindyre leilighetskjp p Frogner.

Vi har jo internett​
- Kjpesentere kommer jeg ikke til grte mye for, men jeg blir heller ikke s lei meg om byen i framtida er fylt mer av kultur, restauranter og ikke-kommersielle aktiviteter, og det er frre butikker der det selges ting som vi heller kan kjpe p nett, avslutter Trdal sin "samfunnsanalyse" av Oslo.

God helg.

(Fra parkeringsplasser til kunstprosjekt i Kongensgate i Oslo. Foto: Cato M. Lien)


(Fra parkeringsplasser til kommunalt utekontor i Rosenkrantzgate i Oslo. Foto: Cato M. Lien)

 

Lpende dekning av byrdets krig mot bilen finner du i nyhet- og debattgruppen "Ja til bilen i Oslo" p Facebook. Trykk medlem s holdes du oppdatert.




 

 

 

 

 

 

 

 

 

Geir Lippestad m fratre og boligkjpere br sakske

Oslo Byrd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrdets eiendomsselskap blffet et helt marked.
(Byrd Geir Lippestad - foto Espen Sturlasson)

Tall som Norges Eiendomsmeglerforbund har oversendt meg viser at byrdet, gjennom eiendomsselskapet Boligbygg, kjpte ca. en prosent av leilighetene i Oslo i 2016, mens i utsatte omrder som p Frogner var andelen oppe i hele ti prosent. En aktr som kjper en av ti leiligheter innenfor et begrenset geografisk omrde har en enorm makt til pvirke prisdannelsen. Dette bekreftes av Norges Eiendomsmeglerforbund.

Overpris
- Som kjent steg sm sentrumsnre leiligheter mest i pris i 2016. I ettertid ser det ut til at Oslo kommune ikke bare har presset markedsprisen, men betalt en betydelig overpris for mange av leilighetene p vestkanten. Etter vrt skjnn er det utvilsomt at kommunenes praksis har bidratt til prispresset i Oslo, selv om det er vanskelig estimere graden av innvirkning, skriver forbundets administrerende direktr Carl O. Geving i en epost til undertegnede.
(Carl O. Geving - foto C. F. Wesenberg)

Ingen suksess
Byrd for nring og eierskap, Geir Lippestad, er hovedpersonen i denne skandalen. Han er fra fr kjent som forsvarer for Anders Behring Breivik og eier ved siden av byrdsjobben advokatfirmaet Lippestad som har erstatningsrett og kontraktsrett som spesiale. Fjorret var ingen suksess for Lippestads advokater, fordi en omsetning p 5,5 millioner kroner er ikke mye skryte av. Og nr firmaet gikk p et dundrende underskudd med 2,5 millioner kroner viser det at den konomiske kontrollen var noe mangelfull.

Gruppesksml
Lippestad burde alts vre fullstendig klar over at det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, p godt norsk, at svrt mange unge boligkjpere har blitt lurt trill rundt. Det de unge trodde var en riktig pris p sin frste leilighet viser seg n vre et falsum.
Mitt klare rd til alle boligkjpere som trolig betalte for mye for sine leiligheter er kontakte en annen advokat som p vegne av mange gr til gruppesksml mot Boligbygg, Lippestad og byrdet. 

(Fersk boligannonse 18 kvadrat p Frogner til 2,3 millioner kroner)

Hoder m rulle
Et annet element er alle de med begrenset egenkapital som har blitt presset ut av markedet p grunn av kommunens prispress. Hvorfor et parti som alltid har hatt sosial boligpolitikk som sin fanesak har nsket blffe hovedstadens boligmarked er sjokkerende og forferdelig. Skal Arbeiderpartiet noen gang i fremtiden kunne tas p alvor m hoder snarest begynne rulle. At Geir Lippestad br fratre, eller sparkes, er det mest opplagte. Han har opptrdd som en udugelig politiker, og han har ikke hatt et snev av kontroll over Boligbygg, et selskap han plikter forvalte p vegne av fellesskapet. Det finnes ikke en leder i privat sektor som hadde overlevd denne boligskandalen.

Brann under rumpa
Nettavisen avslrte boligskandalen 20. september og har siden da gjennom en lang rekke artikler belyst hvilket ansvar byrdet og Lippestad har. At byrdet n gjr alt i sin makt for distansere seg fra saken og finne syndebukker for sin egen udugelighet er gjengs praksis nr det brenner under rumpa p norske politikere. Men dette er en s uryddig affre at denne gangen br ingen slippe unna.

(Regnskapstall for advokatfirmaet til byrd Geir Lippestad)

 

 

Har Statoil ftt den beste styreleder?

Uten kritisk blikk fra norsk presse ble Jon Erik Reinhardsen i juni ny styreleder i Statoil. Hans kjennetegn er delegge aksjonrenes verdier, mens han selv hentet ut 127 millioner kroner i gasje.

Det var sikkert en stor dag for valgkomiteens leder Tone Lune Bakker da hun tidligere i r kunne ved bruk av adjektiver og fyndord annonsere at Jon Erik Reinhardsen burde ta over Statoil, et selskap som har en brsverdi p rundt 500 milliarder kroner, 18.000 ansatte og der staten eier 67 prosent. 

- Nr valget falt p Jon Erik Reinhardsen, er det knyttet til hans tunge industrielle og internasjonale erfaring kombinert med bred bakgrunn fra ledelse av store organisasjoner, inklusiv som konsernsjef i et stort globalt selskap, uttalte Bakker.

I trbbel siden 2008
Det hun ikke sa noe om var hvordan Reinhardsens lederegenskaper, eller kanskje mangel p nettopp dette, har skapt det strste trbbel for det ene globale selskapet han ledet fra 2008 til 2017.
Selskapet heter Petroleum Geo-Services ASA (PGS) og er eksperter p kartlegge hvor det er mulig finne olje fr selskaper som Statoil, Shell og BP starter sin leteboring p havets bunn. Seismikk-bransjen har i mange r vrt dominert av to selskaper, PGS og TGS, og konkurransen dem imellom har vrt beinhard.

Den grove bommert
Da Jon Erik Reinhardsen ble administrerende direktr i PGS i april 2008, overtok han et selskap som ble beskrevet "som p topp". Men allerede etter et halvt r i sjefsstolen kunne Dagens Nringsliv melde at aksjekursen hadde falt med 50 kroner og i forhold til rsbeste var verdien mer enn halvert.

Da PGS var p topp hadde selskapets strategi om eie egne skip vrt en god formel, men etter hvert som verden forandret seg s de aller fleste at dette ville kunne bli deleggende. eie skip som ikke har oppdrag og m legges i opplag har aldri vrt lnnsomt.
- At Reinhardsen ikke evnet se endrede markedstrender var vanskelig forst bde da og n. En konsernsjef som ikke tilpasser selskapets strategi til omgivelsene er en drlig sjef. Her br aksjonrene i Statoil flge godt med p den nye styrelederen, sier en som kjenner PGS fra innsiden.

Katastrofen
Reinhardsen strategiske bommert har vrt deleggende for aksjonrverdiene i PGS. Den som puttet 100 kroner inn i PGS for ni r siden sitter n igjen med 28 kroner. For de som heller satset p TGS som driver sin virksomhet basert p leieskip er hundrelappen blitt til 470 kroner.
De to grafer under viser ogs tydelig forskjellen p et godt drevet selskap og et vanskjttet nr det kommer til netto fortjeneste:


Ble selv mangemillionr
Sett utenfra skulle man kanskje tro at med slike elendige resultater ville styret og sjefen sjl operere med moderate lnninger. Men nei, Reinhardsens lnnskonto ble fylt opp med fastlnn og bonuser i millionklassen hvert eneste r. Samlet har dagens styreleder i Statoil  ftt utbetalt 105 millioner kroner fra 2009 til 2016 som konsernsjef i PGS.


I r fylte Reinhardsen 60 r og han valgte pensjonere seg. En pensjonsavtale sikret dagens Statoil-styreleder 22 millioner kroner frem til fylte 67 r. Dette vil nok for de aller fleste oppfattes som en svrt lukrativ pensjonsavtale.

S, om ikke annet besitter Reinhardsen tung kompetanse om det globale lnnsnivet i oljebransjen og mulige pensjoner, noe som sikkert vil virke positivt inn p lnnsdannelsen og arbeidsmiljet blant topplederne i Statoil. 
N skal det heller ikke stikkes under en stol at Reinhardsen er i brede lag omtalt som en hyggelig, blid og omgjengelig person, men han blir i samme ndedrag nevnt som en grdig mann i lnningsposen

Rett mann?
Et sprsml som penbart henger i luften er hvorfor bedriftsforsamlingen i Statoil s seg tjent med velge en styreleder som ruinerte sine aksjonrer og selv ble mangemillionr?
Jeg har aldri hatt noen tro p Gutteklubben grei, men det hviskes litt for hyt i krokene om at det innenfor den norske oljebransje eksisterer et skjult laug som gjerne vil ha en finger med i spillet nr mektige stillinger og verv skal besettes. En slik spekulasjon eller hypotese kunne kanskje bli tatt et skritt videre av redaksjoner som Finansavisen eller Dagens Nringsliv hvis den en dag skulle dukke opp p reportasjelistene?

 

 



 

 

Dette partiet skal jeg gi min stemme

Hstens valg har vrt en eneste lang hodepine. De politiske sakene har druknet i norske verdier, Stres skandaler og Ingebrigt Steen Jensen.

 

Jeg m innrmme at foran dette stortingsvalget har jeg aldri vinglet mer. Dette er ingen god opplevelse, fordi det fratar en den klokkeklare troen p demokratiets viktighet. Det st for noe, og slss for noe gjennom et valg. Det vite at bare vi vinner, s nytter det.

Norsk politikk er blitt s ille at troen p " bygge Norge" er i ferd med forsvinne. I de svakeste yeblikk fosser resignasjonen inn som en tsunami der det skapes tanker om at Norge kan for fanden i meg seile sin egen sj, mens jeg pakker flyttelasset og finner meg en retorikkfri plass i solen. 

Nr Ingebrigt Steen Jensen forsker mobilisere kjendiser for heise Jonas Gahr Stre opp av sin hengemyr, ved gjre rets valg til en drlig revy, skapes det en indre trang til trykke p den store av-knappen.

- Stem med hjertet. Det handler om nasjonens sjel, tordnet Ap-Jensen i et stort oppslag i Dagbladet. Det er vel bare ansatte i reklamebransjen og medlemmer av obskure religise sekter som klarer komme opp med den slags vs?

Politikk handler ikke om noe annet enn bruke hodet, men nr det politiske landskapet fylles opp med lettkrenkede sosialister som mener at Sylvi Listhaug br fratas yttringsfriheten, blir dette en krevende velse. Men n er det bare timer igjen til valglokalene stenger, og under den sterkeste tvil noen gang s skal jeg nok en gang gjre min borgerplikt. S hva skal jeg stemme? Og burde det vrt enda en stemmeseddel i valglokalene?

Partiet Rdt er og forbli en umulighet. At det fortsatt finnes mennesker som tror p  Marx, Lenin og Stalins perverse politiske metode er forunderlig.  Partiet drmmer om tidenes selvmotsigelse "Den demokratisk revolusjon" som betyr at Staten skal eie alt og vi nordmenn blir medlem i et stort samvirkelag, hvis vi oppfrer oss slik partiet Rdt vil da.


 

Miljpartiet de grnne er Rdt pakket inn i grnt. De grnne kommunistene er regne som en religis bevegelse der oljen er Satan og sykkelen er Jesus. MDG har i denne valgkampen reist landet rundt som emissrer fra Indremisjonen og prediket jordas undergang. Partiets konomiske politikk er like livsfjernt som starte vannfabrikk i Sahara.
nske en grnn fremtid deles nok av alle nordmenn, men MDGs virkemiddelapparat minner om en politisk retning som alltid vil vre farlig for ett hvert demokrati. Og nr MDG krever at vi ikke skal jobbe mer enn 30 timer i uken, fordi partiet mener at vi skal leve mer, da ramler det meste sammen. For hva skal vi da leve av?

Sosialistisk Venstreparti har denne hsten gjort de skalte velferdsprofitrene til sine hovedfiender. Partiet spiller p den norske misunnelsen og at det burde vre straffbart tjene mer enn 400.000 kroner. Et privat helsevesen er for oss brukere ikke bare en god ide, men en ndvendighet. Det skyldes det enkle faktum at en kommunal virksomhet aldri kan g konkurs uansett hvordan det drives, mens et aksjeselskap gjerne gjr det nr kundene ikke vil ha de varene som tilbys. SVs kamp mot de beste tjenestene er et symbol p at partiet verken kan regne eller se sammenhengene innenfor konomiomrdet.

Arbeiderpartiet valgte seg en leder i 2014 som har totalt floppet og dratt partiet ned fra 40 til 25 prosent p grunn av drlig politisk hndverk og fravr av sammenheng mellom liv og lre p det private plan. Det er dessverre for Ap alt for mange velgere som til tross for enighet med partiets politikk holder seg for nesa og stemmer blankt eller velger en annen sti i det rdgrnne terrenget.

Det er all grunn til ha dyp respekt for Ap og alt det gode partiet har betydd for Norge siden 1945, men i dette valget hjelper det s lite. Etter valget str det en blodrd elefant i Stres forhandlingsrom, og uansett hvordan det gr blir resultatet drlig for Norge. I tillegg br det vel nevnes at Ap hindrer nringslivets muligheter for vekst og nye arbeidsplasser p grunn av formueskatten og gr helt undvendig til valg p et lfte om ke skattene med minimum 15 milliarder kroner.

Dessuten liker jeg ikke at Ap henger ut den sittende regjering med falske pstander og misbruk av fakta. Arbeidsledigheten er rekordlav og regjeringen trekker ikke p oljefondet. 

Hvor ble det av det Arbeiderpartiet jeg var s glad i? Slagordet "Gjr din plikt, krev din rett!" har forvitret, og rets slagord "Alle skal med" burde vrt omformulert til "Alle m bidra".

Bndenes gamle bastion, Senterpartiet, burde vel vrt forbigtt i stillhet, likevel er det interessant se at stadig flere velgere mister troen p ulven og kommunesammenslinger. By versus land har virkelig ftt sin oppblomstring anfrt av han som vil ta i bruk hele Norge.

Den samme stillhet gjelder for Kristelig Folkeparti. I min verden har partiets valgkampstrategi skapt en alt for stor usikkerhet inntil helt nylig om hvem det vil leke med. Jeg klarer ikke forholde meg til politikere som mangler ryggrad. Jeg mener det ikke gr an den ene dagen nske samarbeid med sosialister, og den andre dagen med liberalister. Og nr dette sauses inn i et verdigrunnlag hentet fra Bibelen er en stemme til Hareide en umulighet.

For Venstre pner det seg for frste gang en refleksjon om at her kan det kanskje stemmes. Norges eldste parti har jo ikke blitt det for ingenting. Men s er det denne partilederen som har tatt nok kuvendinger og vist frem en side ved partiets politikk som fr meg til tenke "kan jeg stole p den gjengen der"? Mitt svar er nei, fordi for Trine handler rets valg mer om politisk spill for overleve, enn slss for en politikk landet trenger.

Da gjenstr det to partier, Frp og Hyre. Egentlig har jeg ikke lyst til stemme p noen av de. Frp havnet helt p brtur da Siv Jensen fredet den deleggende formueskatten og varslet krig mot eiendomsskatten. Dette er populisme av verste sort, fordi partiet vet s "meget bedre". Jeg hadde forventet at Frp heller hadde lovt Norge en rettferdig nasjonal eiendomsskatt og fjernet formueskatten.

sitte hjemme p valgdagen er det kun pyser som gjr, s selv om Hyre heller ikke fr politikken til bruse i rene, s str jeg da her igjen med det eneste alternativet. Min stemme gr derfor til det partiet jeg denne hsten har strst tro p, selv om troen ikke er srlig stor.

Say no more - godt valg. 

 

 

 

Kan han Snsamannen hjelpe Stre?

Nr ingenting virker og valgkampen er nrmest knust, kanskje Jonas Gahr Stre burde ringe sin partikamerat Joralf Gjerstad?
Nei, dette er ikke en spk, fordi det er en god tradisjon i Arbeiderpartiet ta kontakt med det overnaturlige nr alt annet er prvd. Han som skulle bli Arbeiderpartiets helseminister, alts sjefen for alle leger og sykehus i Norge, var i 1997 minst like desperat som Jonas Gahr Stre er n.
Som helsestatsrd i 2009 gikk Bjarne Hkon Hanssen tungt ut i VG kunne fortelle at etter hans snn hadde hatt sammenhengende kolikkgrt i to mneder, s han ingen annen utvei enn ringe Snsamannen. Etter en halvtime var gutten frisk, kunne VG rapportere p forsiden.

slippe luften
Til VG utbroderte helseministeren kolikk-mirakelet og samtalen med Gjerstad:
- Jeg var forberedt p ikke f svar, men han svarte p frste forsk. Vi snakket lenge om politikk og det forestende valget. Jeg begynte bli bekymret for at samtalen skulle avslutte snn, men tok sats og fortalte ham om hvorfor jeg ringte. Gjerstad sa bare: Det e' greit, jeg skal se hva jeg kan gjre. S la vi p og jeg tenkte at dette neppe vil hjelpe, sa Hanssen som etter kun ti minutter kunne se med egne yne at det startet en prosess i snnens lille kropp.
- Hkon l i en vippestol, og s begynte han fise, eller slippe luft som det heter her. I ti-femten minutter kom det snne mengder at bde jeg og Rigmor (hustru) syntes det var totalt usannsynlig at det var mulig, kunne Hanssen fortelle.
Ogs Arbeiderpartiets tidligere nestleder og statsrd Helga Pedersen var i 2009 krystallklar i troen p Snsamannen. P twitter skrev hun: - Jeg heier p Snsamannen.

Personens kraft
Jonas Gahr Stre er selvflgelig ikke plaget av kolikk. Hans pine handler om en valgkamp som ikke fungerer. Fra 40 til 27 prosent velgeroppslutning svir mer enn verdens verste hudsykdom. Dette handler om hans vre eller ikke vre, fordi fr han ikke dampen opp er han ferdig som partileder. Han har demonstrert ved en valgfiasko at han ikke duger.
N viser all valgforskning at vi velgere normalt ikke stemmer p person, men p parti. Valgekspertene har skrevet side opp og side ned om hva forklaringen p Stres katastrofe kan vre. Det er to temaer som stikker seg frem, flrten med Krf og den feilaktige virkelighetsbeskrivelse om at Norge er p vei ned i konomisk krise og arbeidsledighet.

Nye regneark
Jeg tror hstens valg kan fre til at valgforskere og kommentatorer kan bli tvunget til justere sine regneark og vekte hva en enkeltperson, alts hva en partileder, betyr for valgresultatet. Det er vel kjent at en toppleder i en norsk bedrift utgjr opp mot 40 prosent av omdmmet til selskapet. Norwegian-sjefen Bjrn Kjos er et levende eksempel p hva det betyr ha en godt likt sjef.
Jonas Gahr Stre et det motsatte eksempelet. Han er kun godt likt hos de f. Stre har virvlet seg inn i den ene personlige skandalen etter det andre, og nylig fikk han delagt flere dager av sin valgkamp fordi han og hans vaktmester penbart har drevet med noe muffens p millionhytta i Arendal. Stadig flere spr det hyst legitime sprsmlet "Kan vi leve med Stre som statsminister?" (lest av 111.000 og delt 35.000 ganger p Favebook).
Den ene etter den andre, uansett politisk ststed, svarer nei.

Skatte-kongen
Jonas Gahr Stre har heller ikke vist de store evner som leder for Arbeiderpartiets valgkamp. Han har bommet p fakta og han satset nesten alt p en forestilling om at velgerne store drm er betale mer skatt. At vi nordmenn liksom bare venter p at sheriffen av Nottingham overtar statsministerkontoret for fl bde de fattige og rike?
15 milliarder kroner skal skattekongen Stre dra inn fra velgernes bankkonti, fordi han pstr at det m til for redde velferden. Nr det viser seg at hans regjeringsprosjekt ,sammen med den blodrde venstrefly, kommer til koste de samme milliardene for f til et venstrestyrt Norge, da skurrer det s kraftig at Stres personlige negative omdmme dobles.


Snuoperasjonen
De siste dagene har pressen gjentatte ganger spurt Stre om han skal endre sin valgkampstrategi. Dette har han og andre Ap-topper kraftig og tydelig sagt et rungende nei til. Men s, jommen i meg dukker Stre opp p Dagbladets forside og anklager Erna Solberg for skape et kaldere Norge. N er det plutselig ikke lenger svartmalingen over regjeringens konomiske politikk som er Stres valgstrategi. N vil han at valgkampen skal handle om luftige verdivalg og varme hender.

Ettermle
Det er her Snsamannen kan bli den store lsningen p Stres enorme omdmmeproblem. Partikamerat Joralf Gjerstad er, som en av f nordmenn, landskjent for sine varme hender, og det er nettopp de Stre trenger for ikke ende opp like skandalisert som sin 36,9-kollega Thorbjrn Jagland.

DEL GJERNE BLOGGEN P FACEBOOK

 

"Vre tanker gr til" hjelper ikke de som skal d

De innvde medynks fraser og tyngre blomsterkasser kommer aldri til hindre et terrorangrep i Norge.  Br vi kreve at vre folkevalgte iverksetter nye terror-tiltak som tar jvelskapen enda hardere ved roten?

Stortingets ansvar
Stortingspolitikernes aller viktigste oppgave er ivareta vr sikkerhet  srge for et fritt Norge. Det er derfor de folkevalgte bevilger milliarder av kroner til forsvar og politi, som igjen skal skape trygghet for deg og dine.
Hvis et 17. mai tog blir lemlestet av terrorister eller en sinnssyk gjerningsmann gr berserk med vpen mot et offentlig arrangement, er det til syvende og sist de folkevalgtes terrorpolitikk som har skylden for at det grusomme kunne skje. Det er kanskje urettferdig skrive det, men Storting og regjering brer alltid et direkte ansvar for slike hendelser, selv om makten har en tendens til ville forklare seg bort.

Noen ganger sier tall mer enn tusen ord:

1) I Europa har terrorister siden 2001 snart tatt livet av 1000 personer og mer enn 5000 mennesker er skadet.

2) Et sk i en database som inneholder alt det norsk presse har skrevet de ti siste rene viser at pressen har omtalt "tiltak mot terror" 675 ganger. Mesteparten de frste rene etter ABB-saken.

3) I samme database fremgr det at pressen de ti siste rene har publisert uttrykket "vre tanker gr til" 12.315 ganger og "mine tanker gr til" 5617 ganger.

Disse tallene er selvflgelig heftet med all verdens usikkerhet, men de gir en grunn til sprre om dagens Norge med alle sine regler er tilpasset et Europa som har tusenvis av indre fiender.

Blomsterkasser i Bergen
I Bergen skal snart hundretusenvis av mennesker flge det store arrangementet sykkel-VM. Folkefesten er for lengst definert som et terrorml, og bde byrd og politi er smertelig klar over at Bergen ikke kan verne seg mot potensielle terrorister.
I flge Klassekampen er det satt inn flere hundre ekstra polititjenestepersoner, og p Bergen lufthavn blir det ekstra kontroller. Det blir ogs kt kameraovervking i Bergen sentrum, med bilder som gr rett inn til politiet, ekstraordinre restriksjoner i luftrommet og det settes ut tunge blomsterkasser for hindre et bil-angrep.

- Er det vurdert stenge Torgallmenningen for bil generelt? spr Klassekampen Morten rn som er leder for de operative tjenester.

- Nr det er store arrangement, stenger vi av, men det er s mange butikker og virksomheter som er avhengig av varetransport. Det handler om balansere dagliglivets krav til fri bevegelse med sikkerhet. Vi kan ikke stenge en heil by. Vi kan ikke garantere for at noe ikke kan skje i en by. Da blir det utlelige forhold, da vil en ikke kunne bevege seg i byen. Da vil terroristene lykkes, sier rn.

penhet
Jeg vet det er hyst ukorrekt ta opp noe jeg vet stadig flere snakker om p sosiale medier og rundt kjkkenbordene. Men, et hvert tema som surrer i det offentlige rom fortjener bli snakket hyt om, for om ikke annet lre og for forst.
Den britiske statsminister Theresa May offentliggjorde nylig en liste over personer og organisasjoner som hun mener utgjr en stor terrorfare. Begrunnelsen for dette tiltaket var at offentliggjringen ville beskytte verden mot terrorangrep. Erna Solberg har sikkert en tilsvarende liste, men hvem og hva som str p den er ikke kjent. Kanskje Solberg snarest flge opp sin engelske kollega?

Udemokratisk tanke
For flere og flere oppleves det som en motsetning at personer som myndighetene selv har frt opp p en terrorliste fr bevege seg fritt i samfunnet. Selvflgelig blir disse personene overvket av politiet, men politiet kan ikke drive overvking 24 timer i dgnet. Og nr det for en terrorist kun handler om skaffe seg et kjrety, trenger neppe terroraksjonen lang og innviklet planlegging.
Erfaringer fra de siste terrorangrepene i Europa viser at gjerningsmenn var kjent for myndighetene fra fr, men de klarte likevel bringe dd og fordervelse mot uskyldige barn og voksne. For mange tror jeg dette er vanskelig forst, derfor observerer jeg at stadig flere lufter den udemokratiske tanke om at definerte personer p en terrorliste kanskje br tas ut av det norske samfunn for virkelig komme til bunns i personenes potensielle terrorvilje.

Tungt leve med
Uansett, dagens myndigheter br etablere tiltak som virker bedre og som effektivt tar det onde hardere ved roten. Det er som nevnt regjeringen og Stortingets viktigste ansvar definere hvilke tiltak dette skal vre.
Det er opplagt at Erna Solberg twittermelding "Mine tanker gr til alle de som er rammet" etter at dden beskte Barcelona ikke hjelper mot terror. Og jeg er neppe den eneste som synes det blir vanskeligere og vanskeligere leve med tanken p at vi risikerer bli meiet ned, nr som helst og hvor som helst.

Om noen uker er det valg. Jeg tror det hadde gjort godt for velgerne om partiene inntok en aktiv posisjon og satte anti-terror tydelig p dagsorden. Og da tenker jeg ikke p medflelsens kunst, jeg etterlyser partienes terrorpolitikk presenter i praksis fr jeg legger min stemmeseddel i valgurnen.


PSTs vurdering av hvem vi m frykte mest
Sikrer vi hovedgatene, ker muligheten for at terroristene gjr feil
Norsk politi setter liv i fare nr polititjenestemenn ikke brer vpen​
Hareide (KrF) p glid om bevpning av politiet

DEL GJERNE P FB

 

Skal forby Microsoft, Excel og Word: Stres kommunistiske kamerat


Det kommunistiske partiet Rdt seiler opp som en mulig valgvinner. Partiets revolusjonre politikk fr sterke fring p en eventuell Arbeiderpartiregjering. Vet du hva Rdt vil gjre?

Jeg har ofte latt meg forundre over at det finnes norske velgere som tydeligvis stemmer uten ane rekkevidden av hva deres stemmeseddel betyr i praktisk politikk. Siste eksempel er MDGs brakvalg i Oslo hvor tydeligvis alt for mange angrer bitter p at de ga partiet sin sttte nr Raymond Johansen (Ap) og Lan Berg (MDG) har snudd hovedstaden trill rundt med gateteater, kte skatter og kafebord p Rdhusplassen. Dette skrev jeg om hsten 2005 i bloggen Den grnne kommunist.

Kan bli mektige med Stre
TV2 kunne nylig presentere en politisk meningsmling der partiformann Bjrnar Moxnes og hans kadere fikk en oppslutning p over de magiske fire prosentene. Et slikt valgresultat ville innebre at Stortinget ville f besk av passe stor gjeng med marxist-leninister som alts Jonas Gahr Stre er tvunget til samarbeide med p grunn av Rdts vippeposisjon.
Siden Moxnes i utgangspunktet anser Stre som sin store fiende, skulle jeg gjerne vrt flue p veggen under forhandlingene om en ny regjeringsplattform. Du visste det kanskje ikke, men i Rdts program str det at kapitalismen m utryddes og Aps ledere m avskiltes:
- Rdts ml er et klasselst samfunn. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme. Lederne i Arbeiderpartiet og SV arbeider i kraft av sin posisjon for f kapitalismen til best.
Staten tar storeslem
Rdt vil gjennom noe de kaller en fredelig revolusjon (hva n det skulle vre) overta all samfunnsmakt og styring. Til tross for historiske fakta som viser det motsatte tror Moxnes p at det er smart omskape vrt konomiske og politiske system til sosialisme. I klar tekst betyr det at staten (Moxnes) skal eie alt og det du i dag eier kan du benytte gjennom melde deg inn i det kommunistiske borettslag eller marxistiske samvirkelag.
Selv om prinsipprogrammet legger opp til fred og fordragelighet, skjules ikke Rdts bolsjevistiske legning nr det understrekes at "Slike bevegelser i folket vil selvsagt komme til uttrykk i politiske aksjoner og kamper, i valg og p̊ annen mte fr en slik omveltning, og vil endre den politiske sammensetninga av folkevalgte organer. Denne prosessen kan ogs̊ fre til opprettelsen av nye demokratiske styringsorganer."
Og om ikke dette skulle vre nok heter det ogs at:

"Arbeiderklassen kan ikke styre innenfor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten og med utgangspunkt i det borgerlige statsapparatet (Les Arbeiderpartiet)."

Den rde liste
Hva innebrer s Rdts sosialistiske drmmerier for Norge i praktisk politikk. Det er her det er nyttig lese partiets handlingsprogram. For ikke trtte leserne serveres med dette en smrdbrdliste over hva Rdt vil gjre med Norge:

1) Skrote ES-avtalen gjennom en folkeavstemning.

2) Innfre forbud mot bruk av dataprogrammer som Microsoft Word, Excel og Photoshop for ansatte i kommune og stat.

3) Etablere "Bank Moxnes". Dette er en skalt samfunnsbank som ikke fr lov til eie brsnoterte aksjer eller andre verdipapirer. Samfunnsbanken skal tilby ln til personer p forsvarlige vilkr.

4)  gjre staten til storeier av norske selskaper, fordi som det heter s skal dette "stoppe lnnskarusellen til topplederne og sikre at selskapene har norsk hovedkontor".

5) Formueskatten skal kraftig opp.

6) Arveavgiften innfres igjen.

7) Alle finanstransaksjoner, som aksjehandel, skal skattlegges.

8) Selskapsskatten skal kes til minimum 27 prosent.

9) Kommunal eiendomsskatt over hele Norge.

10) Private selskaper innenfor velferd skal nasjonaliseres eller miste sine oppdrag.

11) Urdu, polsk og somali skal inn i den norske skole, fordi Rdt lover sprkundervisning til alle minoriteter. Nynorsk skal ogs f en langt sterke stilling i den rde skolen.

12) Obligatorisk slutteksamen p ungdomsskolen og videregende skole erstattes med en mappevurdering.

13) Vekk med fravrsgrensen.

14) Stenge ned Plantasjen p sndager og ikke pne for sndagspne butikker.

15) Skape et helt nytt boligmarked i Norge der boligprisen er skjermet for markedssvingninger. Rdt forklarer nyvinning slik: Boligbyggelaget har gjenkjpsplikt i denne sektoren, og alle skal fritt kunne selge tilbake nr man mtte nske. Gjenkjpsprisen vil vre kjpsprisen pluss prisutvikling (etter konsumprisindeksen) Om en bolig ikke er solgt innen ett r i den ikke-kommersielle boligsektoren, skal den leies ut, leien kan ikke vre hyere en kostnadene til drifte boligen. Beboeren skal ha plikt til vedlikeholde boligen, samtidig som det vil gjres fratrekk ved forsmmelse av boligen ifra kjpspris. Har man oppgradert boligen, gis det pslag i trd med kt takstvurdering for oppussingen.
Plegg om at 50 prosent av boligene skal vre ikke-kommersielle ved boligbygging i attraktive strk; eksempel Oslo Vest og Brum st.

16) Privatleger skal forbys.

17) Norge skal ta i mot minst 20 000 kvoteflyktninger hvert r.

18) Amnesti for alle lengevrende personer som er statslse, ureturnerbare eller papirlse.

19) Arbeidstillatelse for alle asylskere fra frste dag, og fullverdig norskopplring.

20) Sette ned sperregrensa til 2 prosent ved stortingsvalg.

21) Stenge ned kongehuset.

22) ke refill av flytende varer, framfor handel av single-use varer som kommer med ny plast- eller pappemballasje hver gang (f.eks. oppvaskmiddel, spe, andre vaskemidler).

23) Redusere individuell pakking av mat i plast og andre materialer der dette er mulig. Det er f.eks. undvendig pakke hver grnnsak i egen plastemballasje.

24) Innen 13 r skal olje- og gassproduksjonen reduseres med 90 prosent.

25) Oljefondet skal etablere 100 000 grnne arbeidsplasser.

26) Kurse nordmenn i enkle reparasjoner og vedlikehold for f forbruket ned.

27) Droppe de aller fleste nye veiplaner. Rdt gr i stedet inn for omgjring av bil-kjrefelt p eksisterende flerfeltsveger til bussfelt og eventuelt felt remerket godstransport. Rdt mener dessuten at parkeringsarealet i byene m reduseres - en stor del av det br omgjres til grntomrder og byggetomter.

28) Det skal vre forbudt bruke ville dyr p sirkus.

29) Norske kommuner skal bygge og eie dagligvarebutikker.

30) Norge skal ut av Nato. Rdt vil heller bygge et forsvar som tar sikte p bekjempe en okkupasjon gjennom en vernepliktshr, og opplegg for mobilisere befolkninga til ulike former for motstandskamp.
 

Say no more, og godt valg.

(Deler du bloggen, s blir den mer lest)

Siv Jensen er p villspor

Nr Fremskrittspartiets mektige leder nrmest freder formueskatten, gjr hun Norge en bjrnetjeneste.

For de av oss som str utenfor det norske politiske spillet, som bretter seg ut i all sin vidunderlighet i disse dager, er det underlig vre vitne til Siv Jensens nye partilinje. Frste helgen i mai, p Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, klappet samtlige av Frps landsmtedelegater gjennom Handlingsprogram 2017 til 2021. Programmet er en rimelig detaljert gjennomgang av Frps politikk, alts en slags smrbrdliste som velgerne kan takke ja eller nei til.

Skal bort
I dette programmet er det nrmest meislet i stein at "Fremskrittspartiet vil avvikle formueskatten", fordi "En stor andel av formuesskatten betales av pensjonister og vanlige lnnsmottakere. Midlene er som oftest beskattet flere ganger, og formuesskatten diskriminerer norsk eierskap ettersom f andre land i verden har en slik skatt. Det betyr for eksempel at utenlandske eiere slipper formuesskatt, mens nordmenn m betale formuesskatt av aksjer i samme bedrift."
Hvis Fremskrittspartiets begrunnelse for sitt politiske skattevedtak er ment p ramme alvor skulle man tror det ikke var noen vei tilbake, og at Siv Jensen overhodet ikke kunne gjre som Gudbrand i Lia som byttet sauen sin mot ei gs. Men i politikken, som i folkeeventyrene, er tydeligvis alt bde lov og mulig.

Syvmilsteg
Formueskatten er den siste uken igjen blitt satt kraftig p dagsorden og debatten gr langs de velkjente linjene.  De rde skriker opp om at de rike skal tas, mens de bl er opptatt av formueskattens evige urettferdighet og de mange verdideleggende effekter. Men s skjer det noe, plutselig dukker Siv Jensen opp som troll av eske og tar et syvmilsteg over i den rde leieren.
P en talerstol 6. august i Kristiansand ser det nrmet ut som om at Jensen opphever handlingsprogrammets klare ordre. I en penbar populistisk manver for tekkes de mange, gjr hun formueskatten til en ikke-sak. Samtidig gir hun et skattelfte om at eiendomsskatten skal skrotes innen fire r, noe som ogs str i handlingsprogrammet. Innad i partiet jubles det, fordi velgermassen til Frp er penbart mer opptatt av skatt p privat eiendom, enn den mer fjerne formueskatten.

Tant og fjas
Som sikkert de fleste vet er det en vesentlig forskjell p eiendomsskatt og formueskatt. Skatt p bolig er noe enhver kan velge bort, fordi plassere sine penger i et hus er noe man gjr helt frivillig. Det finnes faktisk et velfungerende utleiemarked i Norge, og den store iver etter eie er et srnorsk fenomen. I tillegg gis det rabatt p formue plassert i eiendom som ytterligere incentiver eiendom som investering fremfor aktiva-klasser som gagner samfunnet.
Formueskatten derimot er det ingen som slipper unna, s fremt man ikke flytter utenlands og blir skatteflyktning. Av den grunn er Siv Jensens nye skattelinje en alvorlig affre og alt hun og hennes partikolleger har sagt om den farlige formueskatten viser seg alts vre tant og fjas. Alts helt verdilst. 
P grunn av formueskattens negative sider er den en bremsekloss for de som nsker vre med p bygge det nye Norge. Hvorfor? Fordi, formueskatten hindrer nye selskapsetableringer i Norge og den skaper en farlig og urettferdig konkurransesituasjon mellom norsk-eide og utenlandsk-eide selskaper. Den skaper ikke arbeidsplasser og vekst, den frer til at norske eiere selger seg ut til utlendinger og tapper Norge for konomiske initiativ.

At Siv Jensen har gitt opp kampen mot formueskatten for tekkes flere velgere er gjre landet vrt en bjrnetjeneste.

Say no more, og godt valg.

 

Jonas Gahr Stre prvde lure oss

Arbeiderpartiets skattelfte viser seg vre et klassisk bedrag. VG kunne i helgen avslre at pstanden om at Stre kun vil ke skatten hos de rikeste er fake news. Jonas Gahr Stre hilser sitt landsmte med hevet hnd da han ble valgt som leder i 2014. (NTB Scanpix)

I valgkamper er lfter sjelden verdt mer en ei sur sild. At pressen avslrer lftelureriet fr valgdagen er en journalistikk leserne liker. VGs artikkel bare underbygger min pstand om at Jonas er en hyst tvilsom statsministerkandidat. Dette ble dokumenterer i bloggen -Kan vi leve med Stre som statsminister?. Den er s langt fanget opp av 110.000 unike lesere.

Jonas-skatten
Stre gikk tungt ut i det offentlige rom tidligere i sommer lovte velgerne 15 milliarder kroner i kt skatt, men dette skulle selvflgelig kun ramme med de over en million kroner i rsinntekt. N viser det seg alts at s fort vi snur ryggen til Aps skattegaranti kommer han raskt etter oss prver ta oss bakfra med en saftig skatteregning. Hvis du lurer p hvordan Stres skattepolitikk rammer deg kan du sjekke det selv her. http://www.vg.no/spesial/2017/din-jonas-skatt/

delegger demokratiet
Avslrte lftebrudd fr valget er relativt sjelden kost i norsk politikk, og nr det skjer bare ker mistilliten til lftebryteren spesielt og politikerforakten ker generelt. Det er rimelig trist for vrt demokrati at vi har en ledene politiker som ikke forstr en slik sammenheng, og gr i bresjen for svekke vrt demokrati.
Stres siste manver br fre til en kraftig korreksjon p meningsmlingene, fordi vi nordmenn er genuint opptatt av stemme inn politikere med rake rygger p Stortinget som er til stole p.

Fossror med lange rer
Man skulle tro at en Arbeiderpartileder ville en smule skamme seg over ha blitt tatt s grundig med buksene nede som i denne saken, men ikke overraskende velger Ap bortforklaringens hplse kunst nr VG konfronterer partiet med sitt lftebrudd. Jeg gir like godt ordet til finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen og VGs journalist Lars Joakim Skary:

- Hvis du kommer over 900.000 kroner i inntekt, s er du oppe i 1500 kroner i kt skatt i ret.

- Men 900.000 er ikke det samme som n million kroner?

- Nr du kommer over 965.000 kroner i inntekt, s er vi over 3000 kroner i skatt. Det er en skattekning som begynner bli merkbar.

- Men dette er tre ganger s mye som det du lovet i januar, nemlig maks 100 kroner i mneden?

- Det er i snitt for de inntektsgruppene 600.000 til 1.000.000 kroner.

- I snitt er noe annet enn hvordan dette slr ut for hver enkelt velger. Blir ikke dette villedende?

- Nei, jeg mener dette ikke er villedende. Det er i trd med det vi har sagt hele veien, sier Marthinsen.

Say no more, og godt valg.

 

 

Disse hersens finansfolkene

Hvorfor nrmest hater SV alt som har med penger og finans gjre? Vi br ta en alvorsprat Kristin Halvorsen.

I en avisspalte her forleden i Dagens Nringsliv avslrer den tidligere SV-dronningen Kristin Halvorsen et menneskesyn som har skapt rre i finansbransjen i Norge. For nr en ex kunnskaps- og finansminister pner munnen lytter vi, selv om hun i dag har satt virke i Cicero Sentrer for klimaforskning.

Mest produktiv
Ute nle slakter hun en bransje med 50.000 ansatte som bidrar med seks prosent av all verdiskapning i Norge. Det blir nemlig ikke feil kalle finansbransjen for navet i norsk konomi, siden banker, meglerhus og forsikringsselskaper er Norges mest produktive nring.
- Et moderne samfunn kan ikke overleve uten en finansnring som flytter pengene dit de gjr strst nytte for seg, konkluderte konom og programleder for Luksusfellen Christian Vennerd da BI publiserte en strre rapport om finansbransjen i 2015. http://tinyurl.com/yca5y5jb

Halvorsens tirade
Vi som jobber i finans vet fra fr at SV helst hadde stengt ned Oslo Brs, skattlagt nringen til dde og nasjonalisert. Det nye n er at vi som er med p skape milliardverdier for Norge, er noen hersens mennesker. For bare hr hva Halvorsen i det dypeste alvor klarer si om ansatte i DnB, Storebrand og Sundal Collier:

- Finansbransjen er dominert av for mange med svrt snevre interesser.

Googler du "snevre interesser" fr du fulltreff p asperger, autisme og nerd. Selvflgelig er de ansatte i finansnringen like mangfoldige som resten av samfunnet, og det gr r mellom hver gang jeg mter en med snevre interesser. S Halvorsen utsagn er s gjennomsyret av fordommer og fravr av kunnskap at man skulle tro at hun var feilsitert. Men Halvorsen gir seg ikke med denne ufine personomtale.

Sosial boble
I hennes verden befinner de 50.000 seg i "en trang sosial kontekst".  Alts, Halvorsen mener at 50.000 mennesker over hele Norge lever i sin egen sosiale boble, en slags finansmenighet der alle er like og digger hverandre. Hvor Halvorsen har denne vrangforestillingen fra vites ikke, men det er et svrt s intolerant menneskesyn hun presenterer.

Evneveike
Og n trodde du kanskje Halvorsen tirade over finansbransjens medarbeide var over? Nei da, hun kaster seg enn lenger ut p det dypeste vann:

- Det er for langt mellom dem det gr an diskutere bker, surrogati og klimaendringer med.

Er det en ting ansatte i finansbransjen gjerne gjr s er det lese bker og diskutere alle temaer s busta gjerne fyker. Bransjen er kjennetegnet med de beste i klassen og hy utdannelse, noe som bringer samfunnsbevissthet og bde vilje og evne til lese bker til bordet. Det er rett og slett forstemmende forholde seg til Halvorsens ordgyteri, og hennes ufine uttalelse skaper en smule sinne og aggresjon hos mange.

En runde med hytrykkspyleren
Men, sl tilbake er neppe det mest formlstjenlige man kan gjre hvis man nsker bidra til redusere fordommene hos en tidligere finansminister. Det er sikkert mye bedre invitere henne p en kaffe og en lang alvorsprat. Eller kanskje spandere en bedre hytrykksspyler som hun snakker s varmt om?
- Hvilken vane tror du dine nrmeste irriterer seg mest over ved deg?
- At mobilen aldri er langt unna. Og at jeg styrer og organiserer omgivelsene mine i overkant ofte. Men tar jeg noen runder med hytrykksspyleren roer jeg meg ned igjen.
Les hele intervjuet her: 

http:// https://www.dn.no/nyheter/2017/08/04/1318/Klima/kristin-underwood

 

Gr Miljpartiet de Grnne snart konkurs?

Siden norske velgere allerede har snudd ryggen til partiformann Rasmus Hansson, sykler MDG sttt mot konomisk ruin.

Her alt om MDGs hrreisende sykkelplaner i Oslo: http://sissener.blogg.no/1488357180_de_grnne_kommunistenes_ville_sykkelplaner.html

Det er ingen frkensport drive et politisk parti, selv om vi skattebetalere er rundhndet med akseptere store statlige overfringer. 

Hovedinntekten til de politiske partiene er den skalte statlig grunn- og stemmesttte. Den er 9/10 bestemt av antall stemmer og 1/10 grunnsttte blir gitt dersom partiet klarer mer en 2,5 prosent oppslutning ved stortingsvalg. Denne sttte gis da gjennom hele stortingsvalgperiode. 

I 2016 mottok MDG 11 millioner kroner i statssttte, noe som utgjr det vesentligste av partiets inntekter.

Medlemsflukt
Neste post som monner noe er medlemskontingentene. Partimedlemmer betaler gjerne 300 kroner som fullverdig medlem eller 150 kroner som stttemedlem. For MDG viser partiets regnskap at denne inntekten utgjorde i fjor 1,3 millioner kroner.

Samtidig viser det seg at MDG opplever en betydelig medlemsflukt. Siden 2015 har nr 1000 medlemmer takket for seg, og iflge MDGs kommunikasjonssjef Sindre Buchanan er dagens medlemstall 7500.

Ddelige inntekter
Den tredje inntektsposten partiene lever av er milde gaver. For MDG er denne posten den nest strste i 2016, men har falt fra 3,9 millioner i 2015 til 1,8 millioner i 2016. Bak disse tallene skjuler det seg to bidragsytere, nemlig to arveoppgjr. At dette er en hyst usikker inntekt sier seg selv.  Og et arveoppgjr er uansett en engangsinntekt som ikke egner seg godt i budsjettsammenheng.

Det strste arveoppgjret kommer fra avdde John Hille. Formlskapitalen (boet til John Hille) skal brukes til samarbeidstiltak med grnne parti i andre land. I 2016 ble 400.000 donert for at grnne partier fra ikke vestlige og srlige land skal kunne reise p en Global Greens-kongressen i Liverpool I 2017. Det kan neppe vre i trd med MDGs miljvennlig fly inn folk fra Afrika og Europa til Liverpool?

Grnn maling
Det fjerde hjrnet i MDGs konomiske reisverk er skalte "inntekter fra forretningsvirksomhet".  Dette handler om salg av merchandise som kologisk kaffe, sykkelpumper og grnn maling. I fjor handlet MDG-sympatisrene varer for 36.628 kroner, neppe nok til dekke partiledelsens julebord engang.
Kan det skje?
Kan virkelig et politisk parti g konkurs? Selvflgelig, den konomiske tyngdekraften gjelder heldigvis ogs for politikere.

Men er det en fare for at MDG gr konkurs? Siden MDGs hovedinntektskilde er partisttte som er koblet til antall stemmer og stemmeresultat viser alle kjennetegn p konomi i praksis at Rasmus Hansson styrer mot en konomisk katastrofe.
Skal han redde partiet fra undergangen m han gjre et bedre valgresultat enn meningsmlingene viser og hpe p at flere som dr har nevnt MDG i sine testamenter.

4,2 millioner leve av
Sagt p en  annen mte, nr inntektene svikter, m enhver leve av det man har fra fr s lenge det gr, og for de grnne kommunistene gr det lynrask ned til bunnskrapt kasse.

MDG har 5,8 millioner i kontanter, 3,1 millioner i kortsiktig gjeld og 1,6 millioner i fordringer et varelager p 62 000 kroner. Betaler partiet sin gjeld, krever inn fordringer og selger varelageret vil det sitte igjen med 4,2 millioner i cash. Dersom offentlig sttte faller 50 prosent etter et drlig valg i 2017 og de ikke finner andre inntekter eller greier kutte kostnader superraskt, gr de konkurs innen et r.

MDG har neppe et normalt forhold til pengebruk og konomi. Det viser deres radikale politikk svrt tydelig. Enda tydeligere kan dette symboliseres ved vise frem et regnskap til ungdomsorganisasjonen Grnn Ungdom, der srlig spalten til hyre br studeres nrmere. (Del gjerne p FB)."Skulle bli arkivskap. Ble istedet litt ymse"

Les forvrig om de ville sykkelplanene til MDG her:http://sissener.blogg.no/1488357180_de_grnne_kommunistenes_ville_sykkelplaner.html 

Her er fasit for partisttten etter valget 2017. 

 

 

N skal Lan Berg fl mopedistene

Milj- og samferdselsbyrd Lan Marie Berg viser ingen nde. Kjrer du moped i Oslo s m du betale full beboerparkering nr du parkerer hjemme. Og i sentrum like svindyrt som for en bil.
Det er knapt til tro, men encelle-politikken til MDG tar ingen ende. Siden 2014 har partiet angrepet bilistene gang p gang. Kun kortidsparkering som koster flesk, massiv fjerning av parkeringsplasser, utallige enveiskjrte gater og forbud over hele linja. Bilen skal bort, fordi MDG ikke liker biler. At de stadig prver seg med blffe oss med det grnne skiftet er det knapt noen som tror p lenger.

Surt som mulig
I dag ble det kjent at n er det mopedistenes tur til f Lan Berg, sterkt stttet av Raymond Johansen, etter seg. Nylig fjernet hun samtlige mc-plasser innenfor ring 1. Det var ikke snakk om flere enn dryt hundre, men en mopedparkering er tydeligvis en for mye i MGDs kretser. Det skal ogs gjres s surt som mulig eie en moped. Alts en liten tohjuling som gr i maks 45 kilometer.

Glem miljet
Oslo har en ordning i flere byomrder der fastboende betaler en rlig avgift p 3000 kroner for parkere gratis langs regulerte fortauskanter. Hensikten med den skalte beboerparkeringen var gjre det mulig bo i Oslo med bil for de som ikke hadde private parkeringsplasser. Miljargumentet har aldri vrt brukt i s mte. N skal alts hovedstadens mopedister tvinges til kjpe beboerkort til 3000 kroner for parkere sin moped i nrheten av sin bopel.

Mot bedre viten
Hvor "hl i hue" er dette egentlig? Hvor bra er det for miljet og hovedstaden hvis mange, mange flere byttet bil med tohjuling? En som kan mye om dette p grunn av sin rolle i Motorsykkelimportrenes Forening, tidligere Frp-politiker og n advokat, Arve Lnnum. Han har laget et notat som viser at MDGs mopedpolitikk er et stort hull i hodet, og som Lan Berg selvflgelig har lest for lenge siden:

En moped bruker ca. 0,15-0,2 liter bensin per mil. Da snakker vi om reelle tall, ikke simulatorpyntede velser. Ingen andre fossilt brenselsdrevne kjretyer har s lavt forbruk per mil, ikke engang de beste bussene. Det sier seg selv at det koster mindre energi flytte 100-250 kg enn 1-2,2 tonn som de vanlige bilene veier. Veislitasje er ogs ikke-eksisterende med slike kjrety.

Tall fra Ruter viser at gjennomsnittlig CO2 per passasjer p buss er 85 g/km. En moped vil ut fra de forbrukstall jeg har, faktisk forbruk og kjente formler gi 35 g/km for de beste, 60 g/km for de aller drligste.

Aller viktigst er kanskje likevel plassen p veiene og i byrommet. Moped og mc trenger 1-2 kvadratmeter per stykk og kan dessuten utnytte luker, kriker og kroker som ellers ikke brukes. Plassen og energien det krever bygge veier, stasjoner, P-plasser osv. utgjr store deler av miljregnskapet for veitransport, bde mht utslipp totalt og virkningene p arealbruk og byrom.


For en 16-ring er en saktegende scooter et nyttig og miljvennlig transportmiddel.

Svada og vrangvilje
Fakta har vist seg prelle av p Lan Berg som vann p gsa. Hun sa dette til Dagsavisen da hun ble spurt om ikke taksten for mopeder burde vre langt lavere enn 3000 kroner:
Differensiering av pris p permanente beboerparkeringskort for ulike kjretytyper er mulig gjennomfre, men vil forsinke innfringen av beboerparkering, p grunn av systemtekniske utfordringer ved tilrettelegge for ulik prising. I tillegg m det en forskriftsendring til, ettersom gjeldende forskrift fastslr av at 'Bestemmelsene for bil gjelder ogs for motorsykkel, skuter og moped, skriver miljbyrden.

http://www.dagsavisen.no/oslo/svinedyr-mc-parkering-1.984552

Opprr
Siste sprell fra MDG har skapt enorme reaksjoner i sosiale medier. fatte slike vedtak uten et miljregnskap, uten normal klokskap og i strid med folkevettet irriterer stadig flere og flere. Det betyr at byrdet befinner seg i en enda verre omdmmekrise enn fr. Det skal ikke utelukkes at det kommer et alvorlig, massivt og organisert opprr mot byrdet i Oslo. Jeg blir gjerne med.

(Denne bloggen er lest av 180.000 unike per 12. august 2017)

Update 6. august: Lan Berg har snudd og avkrever n 1500 kroner per r for beboerparkering for en moped. 
 

 

 

Kan vi leve med Stre som statsminister?

Mangemillionr Jonas Gahr Stre "stjeler", lyver, eier ikke samvittighet og er en grdig dobbeltmoralist. N kan han bli Norges nye statsminister. 
Karikatur: Thomas Knarvik

Denne bloggen handler ikke om partipolitikk. Den handler heller ikke om hva jeg vil anbefale deg stemme i september. Den handler derimot om hvilke personlige egenskaper en statsministerkandidat har, og om disse egenskapene br vektlegges ved valg. Siden de fleste nok vil vre enige i at Donald Trumps personlige egenskaper pvirker amerikansk politikk, er det grunn til tro at Stres kommer til gjre det samme.

Den lykkelige
Jonas Gahr Stre har en imponerende karriere bak seg nr han n nrmer seg 57 r. Oppvokst p Oslos vestkant med en skipsmegler-far feide han gjennom Slemdal skole, Ris ungdomsskole, Berg videregende skole, Befalskolen, Sjkrigsskolen og Institut d'tudes politiques de Paris. Etter noen runder i utlandet tok han sete ved statsministerens kontor i 1989 og har senere vrt utenriksminister, helseminister og partileder.

N gjenstr bare statsminister-krakken fr han kan ta nye runder i utlandet, da i toppstillinger.
Den mektige
Nr toppledere ansettes i norsk nringsliv gjennomfres som regel en nye granskning av kandidatenes profesjonelle og private liv for sikre et trygt valg av leder. Det er grunn til tro at dette er lite vektlagt i de politiske partiene. Der er det helt andre forhold som avgjr hvem som blir valgt som partileder.

For politikere er det leve som de vil at velgerne skal leve en svrt viktig forutsetning for lykkes. bli tatt for gjre det motsatte har revet mang en politisk karriere i fillebiter, samtidig s er det ogs slik at alltid er det noen som slipper unna. Makta rr, ogs innenfor dette omrdet.

Jonas Gahr Stre tilhrer sjiktet "makta rr" og han er ligne p et spestykke som sklir unna det meste. Av den grunn er det mye finne i hans fortid ved g gjennom det pressen har avslrt, bare de siste syv rene. I tillegg kommer alt det vi ikke vet.

"Teppetyven"
Det syvende bud "Du skal ikke stjele" er s grunnleggende i den globale moralkodeks at hvem skulle tro at en tidligere norsk utenriksminister ikke hadde ftt med seg det?

I 2006 og 2008 var utenriksminister Stre p Norges vegne i Afghanistan for ha samtaler med president president Hamid Karzai og andre regimetopper. Som sedvanen tilsier fikk Stre med seg fem persiske tepper hjem, noe som ble en stor skandale da VG i 2010 avslrte at Stre beholdt statens tepper i sitt private eie. Ikke bare tok han teppene med seg hjem, han holdt ogs gavene skjult for skattemyndighetene. Og nr pressen innstendig ba om f se teppene blnektet "teppetyven", fordi han penbart hadde noe skjule.

Presidentens billigtepper
Men skandalen stoppet ikke der, fordi Stre viklet seg enn kraftigere inn i alvorlige omdmmeproblemer da han via en takstmann mente at de fem teppene ikke var verdt mer enn noen tusenlapper fordi teppene var "hndknyttede og masseproduserte". Det er fortsatt vanskelig forst at en afghansk president gir en norsk utenriksminister et persisk teppe til 2000-3000 kroner.

S etter ha blitt tatt for teppefusk, en mulig skatteunndragelse og en hyst tvilsom takst beordret statsminister Jens Stoltenberg at Stre skulle levere de fem persiske teppene tilbake til Det norske utenriksdepartement og det norske folk.
NTB kunne s rapportere:

"Fredag morgen sa Stre at saken var blitt ubehagelig for ham, men at han hadde fulgt reglene som gjelder for politikere.
- Nr jeg har mottatt disse gavene, str jeg inne for det. Jeg har ikke tenkt si at jeg angrer, men jeg er jo lei meg for at det blir reist sprsml om motivene, sa Stre".

For VG ble Stres persiske tepper en stor avslring og ga grunnlag for en omfattende metoderapport som starter slik:

- En sak om hvordan regjeringen srget for gi seg selv det de nektet alle andre, og hvordan gaveregelverket sprakk i offentlighetens lys. Om statsrder som opptrer som teppetakserere, om kreativ skattefring, statsrdenes regelbrudd, og hemmelighold. Om masing som metode.
Les VGs metoderapport her: http://tinyurl.com/y9w7s7tf

Lgnhalsen
Jonas Gahr Stre, godt kjent som tkefyrsten, kan langt mer enn snakke unnvikende og utydelig. Han kan ogs lyve s det synger rett inn i TV2s kamera. ret etter teppeskandalen ble det virvlet opp en mistanke om at Stre pleiet intim kontakt med terrororganisasjonen Hamas og Khaled Meshaal.  
TV2 stilte derfor utenriksministeren et konkret sprsml:

- Har du selv hatt samtaler med Meshaal?
- Nei, svarte Stre klart og tydelig.
- I et intervju med TV2 i Damaskus sier Khaled Meshaal p tape at han har snakket med deg p telefon flere ganger, spr TV2 videre.
- Du ikke vi ta.. ..opptaket p dette p ny, responderte Stre da han skjnte at han hadde blitt tatt for ha lyet for det norske folk.


Hvordan en lgner vrir seg foran kamera kan du se her: https://www.youtube.com/watch?v=gzdA0VWVHHY​

Er det mulig?
At en samlet opposisjon p Stortinget reagerte med vantro kom ikke som noen overraskelse for noen og TV2 kunne fortelle:
"Fremskrittspartiets leder Siv Jensen, sier dette betyr at Stre har lyet og frt Stortinget bak lyset. 

- Det synes jeg er veldig nedslende hre. Jonas Gahr Stre pleier ihvertfall like fremst som en etterrettelig mann. Hvis dette er riktig, s er det veldig alvorlig. Da har regjeringen, med Jonas Gahr Stre i spissen, frt Stortinget bak lyset. Vi har reist dette sprsmlet flere ganger, sier Jensen."


Den samvittighetslse
En fanesak for Stre og Arbeiderpartiet er bekjempe sosial dumping, skape trygge arbeidsplasser og hindre utnyttelse av srlig fremmed arbeidskraft. Det skal svi i folks samvittighet nr de lar polakker jobbe for en slikk og ingenting. Den moralske forpliktelsene en samlet norsk fagbevegelse har sluttet seg til betyr ingenting for Aps statsministerkandidat nr det gjelder egen lommebok.

I 2015 avslrte Fagbladet maleren at Stre gikk for et hyst tvilsomt polsk firma da hans villa p Oslos vestkant skulle pusses opp, men ikke bare det. Stre skrt uhemmet av malerfirmaet innehaver Tomasz Kospin p firmaets egen hjemmeside med flgende postulat:

"Jeg gir Kospin min anbefaling og hper andre vil ha samme glede av hans samvittighetsfulle arbeid som vi hadde."

Fagbladet kunne videre fortelle at "Problemet er at firmaet Stre brukte markedsfrer seg som mesterbedrift uten vre det. I tillegg viser firmaets nettside mange bilder av maling av husvegger fra stige i stedet for fra heis eller lift. Det reagerer Arbeidstilsynet p. 
- Arbeid i hyden, som vist p bildene, burde vrt tilrettelagt med stillas eller lift. Det gjelder alle, sier Anne Srum i Arbeidstilsynet til fagbladet Maleren."

Man skulle tro at denne avslringen var ille nok, men Stre ser ut til ha en srlig evne til alltid trkke s langt over streken som det gr an. Nettavisen kunne nemlig fortelle at Stre fikk malt sin villa for 62.500 kroner, noe som ikke kunne vre noe annet enn sosial dumping.

- Det er ikke mulig for et norsk firma tilby denne prisen. Vi skulle hatt rundt 100.000 pluss moms for denne jobben. Han har betalt bortimot halv pris, raste malermester Bjrn S. Nielsen i Nettavisens spalter. Les artikkel her: http://www.nettavisen.no/nyheter/--stre-malte-huset-til-halv-pris/3422773667.html

Les Gunnar Stavrums analyse her.

Dobbeltmoralisten
For venstresiden i norsk politikk er privatskoler og private helsetilbud svrt problematisk. Det er bde umoralsk og et svik mot felleskapet benytte seg av slike tilbud, fordi Arbeiderpartiet mener at det vil svekke det offentlige tilbudet s dramatisk at det vil ramme folk flest. Staten skal styre, eie og kontrollere skoler, sykehus og aldershjem til det beste for alle.

I praksis gjelder ikke dette for partileder Stre. Etter en runde med pressen i 2013 mtte statsminister-kandidaten innrmme at han og hans familie var storforbruker av private tilbud som skole, legevakt og aldershjem.

Et s penbart brudd p liv og lre avviste Stre med et fnys ved skylde p sine foreldre:
- For det frste er faren og moren min ansvarlige for sine valg. Det er ikke jeg. Det er ikke feil g p en privat legevakt hvis du anser at det er det riktige. 
At Stres valg av privatskoler til sine barn senere skulle skape han til en trippelmoralist da det ble kjent at kongehuset sendte sine minste til privatskole i Brum, virket som en ubetydelighet for Ap-lederen. Les mer om dette her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/historiens-stoerste-politiske-selvmaal/a/23233611/
Den grdige
Det er vel kjent at rikdom kan skape grdighet, og en slik egenskap har en tendens til la individets oppdragelse og prinsipper fordufte som dugg for solen. Den ene krone tjent er langt viktigere, enn beholde et langt vennskap.
Siste egenskap fra Stres palett ble nylig avslrt av Dagbladet. salte millioner ned i eiendom er et velkjent grep fra formuende som Stre og hans familie.

At Stre puttet sine "bygge nye leiligheter"-millioner i arbeiderklasse-arven Nitedals Tndstikfabrik, og at han att p til gjorde det sammen med Arbeiderpartiets mangerige hovedfiende Stein Erik Hagen viser hvor blind den griske og grdige blir nr nye millioner venter rett rundt hjrnet. 

Som alltid mtte pressen slepe Stre gjennom en offentlig skandale i dagevis fr han fikk igjen et slags gangsyn og solgte seg ut.

- Ap-Jonas innrmmer manglende kontroll med boligprosjekter: http://www.dagbladet.no/nyheter/selger-seg-ut-etter-dagbladet-avsloring/67624604

Den evnelse
kunne regne snn nogenlunde er en viktig egenskap for de av oss som skal passe p andres penger. En statsminister befinner seg i den unike situasjonen at den er satt til forvalte og disponere folkets skattepenger. Det er vanskelig glemme Stres manglende evner som regnemester da han ville at 10.000 syriske flyktinger skulle komme til Norge. Stre hadde selvflgelig regnet p dette, og konkluderte raskt med at dette ikke ville koste Norge mer enn enn et par milliard kroner.

Regnefeilen ble etterhvert rettet opp av Barne- og likestillingsdepartementet som kunne fortelle at 10.000 flyktninger betyr ti milliarder kroner i kte kostnader for Norge, og Stre mtte svrt motvillig innse at hans regneferdigheter hadde sviktet. Les mer her: http://www.dagbladet.no/nyheter/stores-syria-flyktninger-vil-koste-10-milliarder/60767561

Fortjener vi bedre?
Siste mlinger viser at Stres popularitet kan vre stor nok til vinne et valg for Arbeiderpartiet, siden flere vil ha Stre enn Solberg. Stre br derfor glede seg stort over det faktum at velgere har svrt kort hukommelse og lett lar seg rive med av Arbeiderpartiets propaganda-apparat.

Samtidig viser siste partimling i Klassekampen fra 12. juni at noe dramatisk er i emning, siden Ap raser fem prosent. Det hadde nok vrt til det beste for Norge og arbeiderbevegelsen om partiet feide Stre ut av partiledelsen, istedenfor at partiet til stadighet feier Stres skandaler under teppet.

(Denne bloggen er lest av 110.000 unike per 17. mars)

 

MDG vil gjre 200.000 oljearbeidere til matroser og fiskere

Sist lrdag slapp de grnne kommunistene endelig katta ut av sekken i NRK Ukeslutt. 200.000 arbeidsledige oljearbeidere skal tilbys jobb som matroser med filippinske lnninger og utstyres med sydvest for fisketur.
Etter at jeg publiserte bloggen som stilte det mest vesentlige sprsmlet som kan stilles til MDG som vil stenge ned norsk oljeproduksjon om 12 r (Hva skal vi leve av da?) ble MDGs nestleder Une Aina Bastholm og undertegnede invitert av NRK Ukeslutt til debatt.

Les bloggen her:http://sissener.blogg.no/1495356313_politisk_selvmord_mdg_har_tapt_valget_allerede.html

No oil
I NRK la Bastholm frem en oppskrift p hva vi skal gjre med 200.000 arbeidslse oljearbeidere, etter at hun understreket at siden Sverige og Danmark klarte seg uten oljeinntekter s var det en smal sak for Norge klare det samme. Fordi, som hun sa:

- Her kommer sektorene hvor Norge br ha veldige gode forutsetninger for f til flere arbeidsplasser, nemlig alt av maritimt, nemlig fisk og skipsfart.

Hva i huleste?
Jeg ble ikke bare paff. Jeg ble s sjokkert over Bastholms fravr av almen konomisk forstelse at jeg ble helt mlbundet. Av den grunn nsker jeg svrt gjerne ta tak i MDGs matros- og fiskerlsning nr de vil fjerne 135 milliarder kroner i skatteinntekter og setter 200.000 mennesker i NAV-k.

120.000 i ret
I dag bestr norsk skipsfart av to omrder, den internasjonale og den som gr i lokale farvann. Den lokale sysselsetter 18.000 personer p norske skip. Halvparten av skipsfarten er for vrig knyttet til norsk sokkel, s halvparten av skipsfarten vr forsvinner nr MDG stenger kranen om 12 r.
I den internasjonale skipsfarten er lnningene iflge Norsk Sjmannsforbund ikke til leve av hvis matrosen bor i Norge. En timelnn p helt ned i 35 kroner er ikke uvanlig. En normal mnedslnn ligger p 10.000 kroner, alts 120.000 kroner i ret. Snittlnn for en oljearbeider er nesten 900.000 kroner, mens p landsbasis er den 520.000 kroner. Med andre ord, Bastholms hp om gjre nordmenn til matroser er og forblir en umulighet.

Bare grnn luft
MDG vil s sikkert fremheve at det er den lokale skipsfarten som skal lse massearbeidsledigheten i Norge. Skal dette virkeliggjres etter at de frst har lagt den ned, m MDG skape en enorm virksomhet i vre farvann. MDG har pekt p at vindmller, blgekraft og mineralutvinning skal overta arbeidsplassene p norsk sokkel, men erstatte et velsmurt oljemaskineri p 12 r med luftige forretningsideer er hplst.

At partileder Rasmus Hansson rett fr jul stemte imot et forslag i Stortinget om at regjeringen skulle utrede hvilket handlingsrom Norge hadde for srge for norske lnns- og arbeidsvilkr for sjfolk i norske farvann viser bare at Hansson bruker sjumilsstvler mellom liv og lre.
100.000 sjarker
Hva s med sydvest-politikken til MDG? penbart har de grnne kommunistene ftt med seg at havet har begrensede ressurser av den ville fisken, og skulle 100.000 oljearbeidere kjpe seg en sjark hver ville det neppe blitt nok fisk til alle. Derimot mener MDG at oppdrettsfisken skal redde partiet ut av de voldsomme samfunnskonsekvensene deres maniske politikk kommer til skape. Her er det ogs noe som ikke stemmer.

Norsk oppdrettsnring utgjr et stort miljproblem, og uansett hvor lenge og hvor mye bransjen arbeider for lse disse har den ikke kommet srlig langt de siste 10 rene. Norsk Naturvernforbund har motsetning til MDG heldigvis oversikt over dette her:

https://naturvernforbundet.no/fiske-og-oppdrett/fishy-oppdrettsnaring-med-store-miljoproblemer-article34408-2755.html

Jeg nevnte Norsk Sjmannsforbund som har studert MDGs oljepolitikk svrt nye:

- Dette er fullstendig meningslst, sier direktr med ansvar for politikk og myndighetskontakt Stian Grthe.

(Denne bloggen er lest av 29.000 unike per 29. juni)
 

 

 

 

 

Politisk selvmord: MDG har tapt valget allerede

Normale velgere kommer ikke til stemme p Rasmus Hansson og Une Bastholm til hsten. Fordi, det er kun noen f grnne fanatikere som kan stemme p et parti som skal stenge hele norsk oljevirksomhet om 15 r, og halvparten allerede innen tre r.
Jeg tipper partiledelsen i Miljpartiet de Grnne opplever helgens landsmte p Lillehammer som en grusom velse i hvordan et parti kan vedta seg selv til et katastrofevalg. Ledelsen kjempet med nebb og klr mot forslaget om at vre oljekraner skal skrus igjen om 15 r, men den tapte s det suste.

Miljprinsessa 
Anfrt av Oslos miljbyrd Lan Marie Berg som fra talerstolen sa at klimaet tler ikke mer norsk olje ble forslaget vedtatt med stormende jubel. Tror hun verden vil produsere mindre olje om Norge slutter? Forskere mener at prisen p olje vil g opp, og andre felt som er mer forurensende, som oljesand etc, plutselig vil bli lnnsomme. Berg som for lengst har bevist at hun vil bringe Oslo tilbake til tidsalderen fr bilen kom til Norge, det vil si 1910, str alts i spissen for et nasjonalt vedtak som vil ruinere landet vrt. Ingen velgere med normalt gangsyn kommer til omkranse en sykelig ide som vil rasere velferdsstaten, skape massearbeidsledighet og enorm sosial uro.
Vedtaket er faktisk s virkelighetsfjernt at det lett kan fre til at dagens 2 prosents oppslutning blir mer enn halvert, hvis MDG-velgerne tar inn over seg de svrt dystre konsekvensene av de grnnes politikk.
Bygger Norge
Oljen vr er selve fundamentet i norsk konomi. Inntektene svinger selvflgelig i takt med oljeprisen, men i fjor tikket det inn 128 milliarder kroner til helse, velferd, veier og skoler. ker oljeprisen, noe den kommer til gjre, strmmer det nye milliarder inn i statskassen. I 2017 finansieres om lag hver syvende krone som brukes i stat og kommuner av midler fra oljefondet. Samtidig er oljenringen en gigantisk arbeidsplass for 200.000 nordmenn. Dette vil MDG alts delegge. En tommelfingerregel sier at en industriarbeidsplass skaper 1-2 stttearbeidsplasser.

Grnn fantasi
S hva skal vi leve av hvis MDG fr skrudd igjen kranene? Dette sprsmlet kommer pressen og velgerne til stille partileder Rasmus Hansson gang p gang helt frem til valgdagen 14. september.
Det fine er at MDGs ledelse allerede har svart p dette p sin egen hjemmeside. En nrmere kikk p svaret er skremmende i sitt fravr av brekraftige lsninger. Svaret starter med flgende setning som avslrer den konomiske galskap:
- Vi har ikke alle svarene.
Dette fremstr som det ypperste innen uansvarlig konomisk politikk. Det er nesten ikke til tro at det kan vre mulig fjerne Norges viktigste nring, uten kunne gi samtlige svar p hva vi da skal leve av. Men i MDGs verden gr dette alts an.

Kloke hoder?
Neste hydepunkt fra MDG:
- Vi mener det viktigste er at vi fr til en myk landing for oljenringa slik at vi kan frigjre kloke hoder og konomiske ressurser til bygge opp et brekraftig nringsliv.
Alts, MDG mener at  oljenringen beslaglegger flinke folk og kapital som gjr det vanskelig for andre nringer etablere seg i Norge. Nesten fristene skrive at dette blir det samme som skjre av seg et friskt bein, fordi friske bein hindrer stor vekst innenfor protese-industrien.

Strr om seg med skattepenger
Skulle MDG mot alle solemerker f makt i hstens valg og oppn drmmen om bli Norges viktigste vippeparti skal Hansson srge for f gjennomfrt det tredje elementet i dette skal vi leve av uten olje:
- Samtidig m politikerne ta kraftige grep for gjre det lettere starte nye bedrifter, og samtidig srge for at grnne og brekraftige bedrifter fr et fortrinn.

S oppsummert, vi skal alle om 15 r leve av kloke, arbeidsledige oljearbeidere og grnne bedrifter som enn ikke finnes. Jeg nekter tro at vi nordmenn blir med p en slik fanatisk politisk fantasi.

Godt valg.

(Denne bloggen er lest av 85.000 unike per 29. juni)

Les mer om konsekvensene av MDGs oljepolitikk i Teknisk Ukeblad fra 2015:
https://www.tu.no/artikler/slik-kan-olje-norge-bli-hvis-de-gronne-far-bestemme/275676

Paul Chaffeys blogg om olje fra 2015:
https://paulchaffey.blogspot.no/2015/10/hva-koster-det-stenge-oljekranen.html

 

 

Rde redaktrer dreper pressens troverdighet

Hvert r avdekkes det at vi ikke kan stole p norsk presse. En rsak er svrt venstrevridde redaksjoner. Hvorfor skal skattebetalerne bruke seks milliarder i ret kroner p dette?
Styreleder Harald Stanghelle i Norsk redaktrforening, som har 700 medlemmer, sammen med Jens Stoltenberg.

 

Alle vet at journalistene ved stortingsvalget til hsten kommer til stemme massivt p Ap, MDG, Rdt, SV og Senterpartiet.  Denne blodrde sannhet svekker pressen troverdighet med stor styrke, men det bryr ikke pressen seg noe om. Der er det business as usual.

70 prosent rdt
Siste meningsmling viser at pressens nasjonalforsamling ville gitt venstresiden 126 representanter, mens Hyre, Venstre og Krf 43 representanter. Fremskrittspartiet er ikke engang p salkartet i stortingssalen.  Nesten 70 prosent av journalistene kommer til stemme blodrdt og rdgrnt til hsten.
Det er ingen andre enn pressen selv som mener at dette er med p styrke og verne det som en grunnmuren i pressens samfunnsoppdrag, nemlig at "en fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn", som det heter i Vr-varsom plakaten.

De rde vinkler
En redaksjon som nesten utelukkende bestr av kommunister og sosialister vil aldri bli oppfattet som fri av sine lesere. For uansett hvor grundig den journalistiske prosessen er, vil valget av hvilke saker journalistene skriver om, og ikke skriver om, alltid vre heftet med en mistanke om politisk slagside. Og nr sakene publiseres vil leseren alltid kunne tillegge mediet en mistanke om at vinklingen av artiklene er rde.

Satt litt p spissen s er det stor forskjell p presentere Erna Solberg halvt nedsunket i et tjern i stmarka og Ap-ledelsen i skidress utenfor ei tmmerhytte i Nordmarka.
Selvdeleggende
Til syvende og sist er de rde norske redaksjonene sterkt med p undergrave den troverdighet og tillit den fjerde statsmakt er helt avhengig av for oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Pressen selv har i revis servert oss den ene bortforklaringen etter den andre i et forsk p feie det hele under et teppe, men hvem har egentlig ansvaret for at det str s drlig til med pressens troverdighet?
Jo, det er redaktrene som ansetter de rde journalistene og hva tror du redaktrene kommer til stemme ved hstens valg? Nesten 60 prosent befinner seg p den rde aksen i norsk politikk.

- Forskningsteoretisk, sa han.
Forsker ved Universitetet i Oslo,  Kjersti Thorbjrnsrud, forskte i vinter reise en debatt rundt de rde redaksjonene i journalistenes eget fagblad. Hun var overbevist om at redaktrer med normal utvelse av sitt arbeidsgiveransvar enkelt kunne styrke pressens troverdighet.

- Journalister, som alle oss andre, forsterkes av hverandres mte tenke p. Derfor er det viktig ansette folk som er forskjellige. Ikke det at den som ansetter ndvendigvis skal sprre kandidaten om hva den stemmer ved stortingsvalg, men srge for at de kommer fra forskjellige steder og samfunnslag, sa hun og fikk raskt dren midt i fleisen.

"Redaktr Tor Strand i ABC Nyheter skriver p chat til Journalisten at han synes det er vanskelig hente inn folk fra forskjellige samfunnslag, og at det er en idealistisk tilnrming til hvordan drive en redaksjon. Strand mener at sprsml om politisk holdning ikke er relevant."

"Ansvarlig redaktr Sigmund Kydland i Tnsbergs Blad skriver at det alltid har vrt viktig med folk som har forskjellig bakgrunn og forskjellig kompetanse, men han tror nok dette blir forskningsteoretisk."

Nr det gjelder fagbladet Journalisten er det for vrig verdt merke seg at da den skulle fortelle sine lesere om rets kartlegging av journalistenes politiske ststed, s satt ikke redaktren en eneste journalist p saken. Leserne fikk nye seg med en tannls artikkel fra NTB der Amedia (tidligere Norsk Arbeiderpresse) er en dominerende eier.


Redaktr Sigmund Kydland i Tnsberg Blad

Holdningslse
Det er ingenting som er verre enn se mennesker som er tatt grundig med buksene ned, og som fortsatt tror at de har klrne p. Redaktrholdningene som Journalisten satte p trykk betyr egentlig: - Det driter vi i.
Hadde norsk presse ikke hatt et sugerr inn i statskassa gjennom direkte produksjonssttte, momsfritak og lisens p rundt seks milliarder kroner kunne redaktrene kanskje inntatt sin sterkt avvisende holdning. Men siden det er vre penger de forvalter m de bde tle og takle kritikk p en langt mer profesjonell mte. Og om ikke annet burde de for lengst begynt sjekke nyansattes bakgrunn slik at de kunne bygge redaksjoner vi lesere kunne stole mer p.

Frem med pisken?
En nylig underskelse viser at fortsatt str skattebetalerens milde milliardgaver til pressen sttt i folket. 70 prosent er positive til pressesttten, mens 14 prosent sier at de er negative.
Selv er jeg faktisk ikke lenger villig til sponse den ansettelsespolitikken redaktrene frer. Det ville vrt hjertelig velkomment om Stortinget la noen fringer bak de seks milliardene, slik at vi kunne f den pressen vi faktisk fortjener. Det er tydeligvis ikke noe annet sprk enn pengepisken pressens redaktrer vil lytte til.

 

Medieunderskelsen 2017 finner du her >>

 

Ap br fjerne kristne helligdager

Vinner Arbeiderpartiets valget skrotes dagens kristendomsundervisning. Hvis Jonas Gahr Stre ikke fjerner alle kristne helligdager med det samme grenser det hele til rendyrket populisme.

Arbeiderpartipolitiker Kristoffer Joner som gikk i spissen for f Aps landsmte til vedta fjerne dagens kristendomspensum (K) fra undervisningskartet, ga flgende begrunnelse for sitt engasjement i Dagbladet 21. april:

- Den K-en m vekk, er dere heilt sinnssyke! Det er 2017!  

Alts, de som mener kristendommen er en del av den norske kulturarven som skal g videre gjennom slekters gang i skolen, er rett og slett ikke helt vel bevarte. Mulig vi m ta Joners uttalese med en klype salt, men stemple millioner av nordmenn som sinnssyke er dryt. Mange vil nok oppleve at bakteppet for denne friske uttalelsen er nrmest en forakt mot det Norge er bygget p. Bare hr Kongesangens verselinjer som snart synges p 17. mai s ser du fort dybden i det Joner mener er sinnssykdom:

Gud sign vr konge god!

Sign ham med kraft og mot

sign hjem og slott!

Lys for ham ved din nd.

Tekkes noen
Symbolpolitikk og populisme er en yndede sportgrener hos politiske partier. Idretten brukes srlig for tekkes enkelte velgergrupper som er svrt viktige. For eksempel Fremskrittspartiets alle lfter til norske bilister. Partiet og Carl I. Hagen har vrt s symboltunge at de faktisk veltet en borgerlig regjering p grunn av noen rer (ikke kroner) p bensinprisen i sin tid.

Ap og populisme
Arbeiderpartiet har tydeligvis latt seg inspirere av Carl I. Hagens vinnerpolitikk. slenge ut et velgeragn som blinker godt nok og som velgerne biter p. Stres fantastiske "vi vil ha 10.000 syriske flyktninger til Norge" var penbart en grep for tekkes AUF-leder Mani Hussainis sympatisrer, innvandrere og det Listhaug kaller hylekoret.  At det var medvirkende til tidenes flyktningestrm mot Norge var neppe tilsiktet i Stres korte tanker.

Krenk de mange
Hva er s hensikten med g ls p kristendomsfaget? Hvor populistisk og korttenkt er egentlig et slikt grep, og hvorfor slipper Aps landsmtet et slikt forslag igjennom?

I flge forslagsstillerne  Anniken Huitfeldt og Mani Hussaini handler det om gjre religionsundervisningen "til et mer inkluderende fag". Alts ved ekskludere Norges nasjonalarv, s blir flere inkludert.

- Denne saken skal vi bare vinne. Om Ap nsker fremme mangfold og toleranse, m̊ K-en ut, sa den syriske flyktningen Hussaini til Klassekampen fr landsmtet.



Liv og lre
Hvis vi skal ta dette p alvor, og ikke mistenke at dette kun er et populistisk friere til landets 250.000 muslimer og en hndfull ateister, br Jonas Gahr Stre snarest gjre mer for fremme mangfold og toleranse. Og det han da kan gjre vil ha en enormt mye strre mangfolds-effekt, enn hva barna vre lrer p skolen. Her en listen over hva Stre br f vedtatt fjernet hvis det skal vre noen sammenheng mellom liv og mangfolds-lren:

1) Kristi himmelfartsdag, en kristen bevegelig hytidsdag som feires 39 dager etter frste pskedag. Fridagen feires til minne om at Jesus Kristus reiste til sin far i himmelen etter oppstandelsen.

2) Pinsen, en kristen hytid 50 dager etter at Jesus stod opp fra de dde p pskedagen. P denne dagen viste Den hellige nd seg for apostlene i form av ildtunger p deres hoder og de talte i tunger.

3) Psken, den viktigste og eldste kristnehytiden. Den feires til minne om Jesu dd og oppstandelse, med oppstandelsesfesten som selve hydepunktet.

4) Julen, den kristne hytiden og festen til minne om Jesu Kristi fdsel. 

Ut i elendigheten
Totalt handler dette om ni helligdager som er tuftet p vr kristne kulturarv og som i flge Arbeiderpartiet fremmer mindre inkludering og toleranse. S n venter vi bare p at Stre tar Aps politikk helt ut. Hvis ikke gr det troll i ordene til Dagbladets John Olav Egeland som nylig skrev dette om Aps landsmtevedtak:

- drive symbolpolitikk er en velse som stimulerer flelsene og lammer forstanden. Arbeiderpartiet har vasset rett ut i elendigheten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvorfor betaler ikke alle formueskatt?

Millioner av nordmenn slipper unna betale formueskatt. Dette burde Erna Solberg f gjort noe med fr hun taper hstens stortingsvalg.



Jeg er for et skattesystem hvor alle bidrar etter evne. Det betyr at de som har mest, ogs skal bidra mest. Men vrt skattesystem m vre s rettferdig som mulig, slik at "alle betaler sin skatt med glede". Nr det gjelder formueskatten s er skattesystemet vrt svrt urettferdig. Denne ene srskatten er kanskje den mest urettferdige vi har og blir derfor en farlig skatt.

Kunst, vin og hester
I praksis er det n slik at vi blir pfrt en skatt avhengig av hvor vi har plassert formuen og ikke p grunn av hvor rike vi er. Nordmenn eier hytter og hus for flere tusen milliarder kroner. Denne gedigne formuen blir ikke beskattet til reell verdi og de som tjener soleklart mest p dette, er de formuende og rike. 

Jeg mener at skal vi frst ha en formuesskatt, skal absolutt all formue beskattes likt og til fulle verdier. Kunst, vin, pensjon, eiendom, biler, bter, vin, frimerker, hester, aksjer, hva enn som har en verdi, skal beskattes, og det likt.

Ta hensyn
Man m selvflgelig ha et bunnfradrag slik at skatten ikke rammer de som har minst rutte med. Hadde eiendommer blitt skattlagt til full verdi, hadde man kunne kt bunnfradraget til 10-25 millioner, og det er vel f som mener at dersom noen m, s er det de med formue i den strrelsesorden eller mer som br betale skatt. P steder hvor boligprisene er betydelige lavere enn i storbyene, kan bunnfradraget legges lavere.

I samme diskusjon br ogs selve satsen vre et tema, og den br relateres til rentenivet. Aldri tidligere, har formuesskatten vrt hyere i prosent av risikofri rente. Beskattes all formue til full verdi, kan satsene reduseres kraftig og allikevel vil det bli like store skatteinntekter.

Dobbeltbeskatning
Erna og Hyre gikk til valg p fjerne formuesskatten. Hva har de klart? Bortsett fra litt finpussing p toppen, absolutt ingenting. I stedet har Hyre sammen med Arbeiderparti klart det kunststykket innfre eiendomsskatt i mange kommuner, slik at mange flere fr dobbeltbeskatning.

Mens inntektene fra formuesskatten i perioden 2013 til 2015 falt med i overkant av 1,1 milliarder kroner til 12,9 milliarder kroner i 2015, s har eiendomsskatten steget med nesten 2,3 milliarder i samme periode, til 11,2 milliarder kroner. Glem heller ikke at det var frst i 2016 at Oslo innfrte eiendomsskatten.

Arbeidsplass-fiendtlig
Politikerne har i alle r straffet personer som nsker investere i noe som skaper arbeidsplasser og konomisk vekst for samfunnet. En person som har skapt 40 arbeidsplasser og som fr sin bedrift verdsatt til 45 millioner kroner, m tjene en million kroner, bare for betale formuesskatten. Samtidig har lite verdiskapende investeringer som pensjon og eiendom, blitt kraftig subsidiert. For meg er dette helt ubegripelig. Det burde jo vrt motsatt.

Det Norge trenger er alternative nringer til oljen. Da m investeringer i verdiskapende selskaper stimuleres, ikke motarbeides.

vre grnder i Norge i dag, er risikosport. Mislykkes du, har du trolig opparbeidet deg betydelig gjeld. Og lykkes du med skaffe kapital, s blir du trolig skattet ihjel, fr du rekker tjene penger. Uansett er sannsynligheten stor for at du ender opp som gjeldsslave.

Hvorfor pensjonene vre
Nr jeg diskuterer skattepolitikk, blir jeg ofte mtt med undring, nr jeg nevner at pensjonen br likestilles alle andre formuesobjekter. For meg er det en selvflge. Man kan spare til pensjon, enten med spare penger i banken, investere i ulike objekter som aksjer og eiendom, eller bli del i en eller annen pensjonsordning. Hva er s spesielt med det siste at det ikke skal tas med i skattegrunnlaget?

Spr du enhver skillsmisseadvokat om pensjonen er en del av et skillsmisseoppgjr, svarer 100 prosent bekreftende p det. Selvflgelig, for det er en formue.

Bruk bokfrt egenkapital
Selskaper notert p Oslo Brs, verdsettes til 90 prosent av markedsverdi (80% fra 2018) i forbindelse ved beregningen av formuesskatten. I utgangspunktet hres jo det logisk ut. Men mange selskaper i en tidlig fase, eller som er inne i en kraftig vekstperiode kan se langt etter store overskudd, selv om forventingene er store. Da har eierne to muligheter til betjene formuesskatten. Enten belne aksjene sine, noe som medfrer en ekstrem risiko, eller selge, noe som medfrer lavere eierskapsandel og i ytterste konsekvens, kan medfre at utenlandske eierinteresser overtar kontrollen. For utlendingene rammes ikke av formuesskatten.

Lett lse
Bruk bokfrt egenkapital som grunnlag for beregningen av formuesskatten. Modne selskaper som Statoil, Telenor og Norsk Hydro verdsettes alle for det meste i intervallet 1 til 1,8. Det er selskaper som tjener penger og som kan gi utbytte. Bare for betjene formuesskatten m utbyttet vre minimum 1,3 prosent av verdsettelsesgrunnlaget. Da kan de unge, verdiskapende selskapene, bruke kapitalen sin p bygge nye nringer som kommer hele samfunnet til gode.

S, skattlegg alle formuesobjekter likt. Da vil de som har mest i strre grad bidra mest, og man vil f et investeringsklima basert p verdiskapning, ikke skatteplanlegging.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MDGs grusomme politiske metoder

Partiformann Rasmus Hansson og miljbyrd Lan Marie Nguyen Berg har utviklet en rekke metoder i sitt politiske spill med Norge og Oslo. Her er MDGs 10 bud.


Den semiotiske fremstillingen br leses som en isokefali (Thomas Knarvik). Illustrasjon kan lastes ned til fri bruk.

Bud1: Dra mobbekortet
Det finnes mange kort dra for norske politikere, men de aller fleste er varsomme med den type virksomhet. tle kritikk og bli diskutert tilhrer politikkens hverdag. MDG derimot drar slike kort i hytt og vr, og srlig mobbekortet ses stadig brukt i sosiale medier. Hensikten er penbar, fordi mobbekortet kveler den frie samfunnsdebatten og hever sympatien fra MDG-menigheten.

Siste kortspiller kom p banen 15. mars for forsvare miljbyrden i Oslo. En avslring i Dagbladet om hennes taxibruk avstedkom en munter kommentar fra statsrd Sylvi Listhaug p hennes egen FB-vegg:
- S var det dette med liv og lre da....(leende smilefjes).
Istedenfor ta debatten dro bystyrerepresentant for MDG, Shoaib Sultan, mobbekortet. Han kvitterte med flgende:
- Jeg ser at statsrden legger opp til mobbing og hets av byrden.
Da Nettavisen ber MDG-Sultan utdype svarer han:
- En del kritikk er grei, mens en del virker det som tipper over i direkte mobbing. Og det er spesielt ikke bra nr det kommer fra andre politikere.

Om MDG har en bevisst strategi som skal omgjre sine politiske ledere til mobbeofre er hyst uklart. Det er ogs hyst uklart om MDG har satt seg inn i hva mobbing egentlig er.

Bud2: Skyld alltid p andre
Sppelkaoset i Oslo er et godt eksempel p politiske ledere som flytter fokus fra seg selv ved skylde p andre. Det de egentlig gjr er ta p seg en offerrolle for slippe unna personlig kritikk. Som kjent var det forrige byrd som inngikk sppel-kontrakten, men den ble frst igangsatt etter at dagens byrd hadde satt seg godt til rette i rdhustrnet. At kontrakten raskt ble en stor skandale frte til steile fronter i Oslo-politikken:

- Jeg blir forbanna og oppgitt nr erfarne politikere ikke str for sine egne tabber, men dytter all skyld over p det sittende byrdet. De er altfor tffe i trynet. Alt har en forhistorie og det forrige byrdet har sluppet altfor billig unna, tordent MDGs gruppeleder Harald Nissen, mens sppelet flt i Oslos gater.

Venstres Guri Melby kontret med si at MDG ikke forstr hva det vil si ta ansvar.
- Styrer du en by har du ansvaret for det som skjer p ditt skift. Som byrd mles du p hvordan du hndterer vanskelige situasjoner. Vi har frst og fremst kritisert hndteringen og informasjonen til bystyret. Jeg har ikke vrt opptatt av fordele skyld, sa Melby.

Som kjent gikk ogs davrende toppleder for renovasjonsetaten med i dragsuget ved bruk av metoden " skylde p andre".
Les mer om skylde p andre: http://www.itromso.no/meninger/article10419322.ece

Bud3: Ta aldri ansvar
Noen f parkeringsskilt ved Oslo Rdhus skapte i fjor mye sty for MDG. En rverdig Hyre-representant ba miljbyrden om skilte den nye MC-parkeringen bedre, fordi folk parkerte i god tro, samtidig som kommunen hvet inn bter i millionklassen. Skiltingen ble kalt for "Bondefangeri p Fr. Nansens Plass".
Byrdens svar gikk fort inn vr politiske historie:
- Nr det gjelder sprsml om oppmerking, viser jeg til at alle trafikanter plikter gjre seg kjent med skiltreguleringen p stedet.

Etter ni dager med ansvarsfraskrivelse snudde byrden og dermed innrmmet at skiltingen hadde vrt for drlig, uten at de btelagte fikk en krone igjen. Men det er vel ikke MDGs ansvar?
http://www.aftenposten.no/osloby/Skrev-17-parkeringsboter-daglig-pa-disse-plassene-582852b.html

Bud4: Smil bredt, uansett
Det var den legendariske SAS-sjefen Jan Carlzon som for alvor satte smilet p dagsorden i Norge p 90-tallet. sende de ansatte p smilekurs var et av flere tiltak for snu underskudd til overskudd for det statseide flyselskapet. Senere har en rekke yrkesgrupper hatt sine smilekurs, deriblant sikkerhetskontrollene p selve flyplassene noe som gjorde innsjekkingen langt raskere.

N er det neppe trolig at politiske partier sender sine tillitsvalgte p slike kurs, fordi det stort sett er gravalvoret som preger den politiske debatten. Like fullt kan det ikke vre noen tvil om at " smile" er en viktig politisk metode for MDG`ere. Den mest fremtredene smiler, uansett om det skal forsvares politiske tabber eller fortelles gode nyheter, er selvflgelig miljbyrden i Oslo.

smile er en avvpnede metode og som har som forml bli bedre likt. Men forskere har ogs funnet ut at et ekte eller instruert smil frer til lavere hjertefrekvens etter stressende aktiviteter. 
Bud5: Glem liv og lre
MDGs kongstanke er bytte ut bil med sykkel over hele Norge, og at alle helst kun skal bruke kollektiv transport. I Oslo har de allerede gjennomfrt en rekke tiltak som skal gjre det enten for dyrt (bompenger) eller umulig (fjerne parkeringsplasser, stenge gater) bruke bilen for levere i barnehage, hente ungene p fritidsaktiviteter, handle eller dra p jobb.

At MDGs miljbyrd i Oslo flere ganger er fersket i ta dieseldrosje istedenfor sykle er et klassisk eksempel p en politiker som ikke har sammenheng mellom liv og lre. Senest i mars avslrte Dagbladet at samme kveld som Lan Bergs skulle forklare et dieselforbud i Oslo for NRKs seere brukte miljbyrden en dieselbil fra rdhuset til Marienlyst.

En slik taxitur tar omlag 15 minutter, mens med bruk av t-bane er det 18 minutter mellom rdhus og kringkastingen.

Bergs forklaring p skandalen var frst pst at taxi-parken i Oslo ikke er miljvennlig, noe nringen selv dokumenterte var direkte feil. Deretter tok hennes sekretr Anja Bakken Riise over rollen som talskvinne. Hun forklarte at Lan Berg hadde drlig tid.

Det var neppe "drlig tid"-argumentet som gjaldt 19. oktober i fjor da Lan Berg landet p Gardermoen og kommunen spanderte 959 kroner p en diesel-taxi til hennes privatadresse.

Partileder Rasmus Hansson har for lengst blitt landskjent for fyre med ved, kjre SUV og ta drosje hjem fra Stortinget. 
http://www.dagbladet.no/nyheter/lan-tok-diesel-taxi-til-nrk-for-a-advare-mot-diesel-forurensing/67380523 
http://www.dagbladet.no/nyheter/carl-i-hagen-sjokkert-over-oslo-toppenes-taxi-turer---skandalost-ubegripelig/67403822

Bud6: Sannheten er ikke viktig
MDGs hovedargument for nekte Oslos innbyggere bruke dieselmotorer tidligere i r var at 185 mennesker dde hvert r p grunn av dieselbilen. En faktasjekk utfrt av journalist Magnus Blaker avslrte at dette var i beste fall en ren blff. 

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kommenterte denne skandalen slik:
 - Det er litt oppsiktsvekkende og trist at MDG og byrdet som helhet misbruker rapporter p denne mten, og bruker det som argumenter for masse restriktive tiltak som rapporten ikke kan forsvare. Det er lure folk henvise til rapporter som ikke har sammenheng med problemet.
http://www.side3.no/motor/da-oslo-skulle-forsvare-dieselforbudet-brukte-de-en-rapport-som-handlet-om-noe-helt-annet/3423311176.html

Bud7: Spre dritt i sosiale medier
Twitter og Facebook blir fort fylt opp av et stort engasjement fra MDG etter presseoppslag eller blogger. I spissen for aktiviteten str gjerne partiets PR-sjef, bystyrerepresentant og Lan Bergs samboer Eivind Trdal. Istedenfor ta debatten hagler det med nedlatenhet og det dras inn forhold som ikke har noe med saken gjre. En annen favoritt er finne en "kommafeil" for s antyde at alt var helt feil.

Bud8: Regn aldri p konsekvensene
MDGs konomiske filosofi er enkel. Det handler om " ta penger fra noen andre". Men den er faktisk enda enklere enn som s, fordi politikken gjennomfres gjerne uten at de konomiske konsekvensene er utredet. To ganger er MDG blitt oppfordret til svare p hva et bilfritt Oslo kommer til koste og hvilke konsekvenser en slik politikk gir samfunnet. Partiet har fortsatt ikke svart, og kommer sikkert aldri til se behovet for ogs bruke kalkulator nr ideer klekkes ut p partiets work shops.
http://sissener.blogg.no/1471600724_lan_berg_lan_berg__hv.html

Bud9: Bruk personangrep
ta mannen og ikke ballen er blitt en yndet sport for MDG. Dette skjer srlig i de sosiale mediene. Hensikten er trolig svekke kritiske ytringer, skremme andre fra delta i debatten og ikke minst flytte fokus. Eksemplene er s mange at de er lett finne for enhver.
Metoden brukes ogs i kronikker mot navngitte personer. Eivind Trdal som kan mer enn forsvare MDG, begikk nok et hydepunkt da han p trykk i Dagbladet kalte Christian Tybring-Gjedde, Hege Storhaug og Ole Jrgen Anfindsen for sppelmennesker. For en sjelden gangs skyld rykket Trdal ut og beklaget denne nedverdigende omtalen av de tre personene.  
http://www.dagbladet.no/kultur/soppelmennesker/63434083 

Bud10: Gjr som de tre aper
Nr ingen av de ni politiske metodene fungerer og alt gr i svart da gr partiets ledelse under jorda og later som at hverken MDG eller Norge eksiterer lenger. Hva de gjr under jorda blir selvflgelig de reneste spekulasjoner, men grnt er det uansett.

SISTE NYTT: MDG vil fjerne asfalt i Oslo sentrum for lage en ker. Les mer om dette og nye flytebrygger her: http://www.nettavisen.no/nyheter/mdg-foreslar-aker-i-oslo-sentrum/3423323928.html

Update 23. mars 2017:

Av Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljpartiet De Grnne

Tegneserieskaper, blogger, investor. Jan Petter Sissener er en mann av minst tre talenter!  At finansmann Sissener misliker De grnne er nok det strste slaget som har rammet oss siden Donald Trump fortalte at grnn politikk er hans verste fiende. Selv mtte jeg ha meg en ekstra kaffe latte for komme meg over sjokket.

Sissener har til og med ftt med seg Thomas Knarvik p laget. Det er refullt at Knarvik har tatt seg fri fra sitt daglige virke med tegne norske politikere som blir voldtatt av muslimer, eller minoriteter gjengitt som apekatter, for tegne en tegneserie om meg. Dette stjernelaget gleder vi oss til se mer av framover.

Noen hrer p Sissener fordi han utvilsomt er flink til sine saker. Han jobber i bransje der det er stas flytte p andre folks penger. Liksompenger raser rundt i cyberspace og truer stabiliteten til hele nasjoner og livsgrunnlaget for hundrevis av millioner av mennesker. Vi har alle vre talenter.

Men dette skulle handle om en annen Sissener: tegneserieskaperen og retorikkeksperten. Sissener reagerer kraftig p at MDG-politikere bde smiler og kjrer taxi, av og til samtidig , og mener for vrig at vi har utarbeidet en forferdelig kynisk kommunikasjonsform. Det eneste redelige er naturligvis svare i samme format. Noe annet ville vre bortkastede piksler og tankevirksomhet.

Derfor har jeg grovt plagiert den Thomas Knarvik, og laget en tegneserie om Sissener. Den er helt maken til Sisseners egen. Dette er nemlig en genial form for politisk argumentasjon. Den kan brukes til hva som helst; til latterliggjre MDG, Hyre, Kvinnefronten, Statoil, Coca Cola Company, Putin, Kate Moss eller Husfliden, og naturligvis Sissener selv. I stedet for kaste bort tid og krefter p argumentasjon, er det bare lime inn en liten, lsrevet sak for hvert bilde; et smil, en taxi, en pstand, et pfunn, og vips s har man laget en vanntett politisk analyse. S vr s god: Sisseners grusomme metode oppsummert i ti bud!



 

 

Nr pressen brnnpisser p Sylvi Listhaug

En tidligere respektert redaktr har bevisst eller ubevisst lyet om en statsrd med trampeklapp fra mange pressekolleger. For folk flest fremstr dette som avskyelig brnnpissing.
Sven Egil Omdal har du kanskje hrt om? Hvis ikke s kan det vre kjekt vite at han har arbeidet i Kirken, Vrt Land, Norsk Journalistlag, Stavanger Aftenblad og han var kjent for ha  "klare og til dels ndelse meninger", iflge Riksmlsforbundet. Han har til alt overml ogs vrt leder for pressens egen etikkdomstol - Pressens Faglige Utvalg.

Sagt p en annen mte s er Omdal en yppersteprest for den Politisk Korrekte Menigheten i Norge.

Farmors smykke
Hva Sven Egil Omdal hadde drukket fr han skrev sin famse FB-post vet han kun selv, men for nye lesere er det viktig ha dette med seg. Omdal gikk til tidenes angrep da han trkket en kjrlighetsgave Listhaug hadde ftt etter sin farmor i r 2000 langt ned i slen:

"Sylvi Listhaug har nesten alltid korset p seg n, og hun snakker ofte om hvor viktig det er for henne. Men jeg har gtt gjennom samtlige bilder i databasen til Scanpix fra 2001 og til 15. desember 2015, da hun ble innvandrings- og ekskluderingsminister. Hun brer ikke kors-smykket p et eneste av dem."

"Pstr jeg at hun bruker korset som en politisk rekvisitt for fri til den underlige gruppen som tror at fremmedfrykt er en kristelig dyd? Ja ...".

Lgneren i Stavanger
De fleste har nok allerede ftt med seg at Omdal i denne teksten lyver, fordi det samme sket som Omdal bygger hele sin skitne analyse p viser at "pent sk i Scanpix" inneholder 52 (femtito) bilder der Listhaug har farmors smykke rundt halsen.  Og flere av disse er fra den perioden Omdal ikke fant ett eneste bilde.

I dagens mediebilde der "fake news" er blitt et nyord, klarer alts han som engang var en respektert pressemann  plassere begge beina i falske nyheter. Siden Omdal ogs blnekter beklage sine faktafeil og sin FB-analyse har han faktisk klart delegge sin fremtidige karriere som kommentator. Han burde ftt sparken, men det er jo noe pressen ikke driver med. Sjelden har det vrt mer treffende trekke frem et sitat fra 300 r fr Kristi fdsel:

"Hva vinner lgneren med lgnen? At menneskene ikke lenger tror at de kan tale sant." (Aristoteles).

Handler om re
At Listhaug valgte reagere svrt kraftig skulle bare mangle. Hadde en slik FB-post blitt servert p en bygdefest menn i mellom hadde veien vrt kort til en slsskamp utenfor. Fordi, dette handler frst og fremst om angripe en statsrds re p falske premisser. Det handler om et nedrig utspill, som har til hensikt gjre seg selv populr gjennom trakassere et annet menneske. Begrepet brnnpisser blir i denne sammenhengen dessverre for mildt.

P ville veier
Jeg har tidligere skrevet at jeg frykter valgkampen 2017 p grunn av pressens grenselse politiske slagside. http://tinyurl.com/gpla38s 

Hvis Omdal fr fortsette ytre seg i Stavanger Aftenblad bekrefter dagens redaktr, Lars Helle, min og mange andres bekymring for norsk presse og dens samfunnsoppdrag. Og ikke minst at den Politiske Korrekte Menigheten beskytter hverandre.
Les ogs: 

1) Det ser ikke pent ut nr den gode gjr seg bde blind, halt og dv i kampen mot det vonde. At pompse Sven Egil Omdal heller ikke klarer erkjenne feil, gjr arrogansen komplett. https://www.medier24.no/artikler/tankeleser-omdals-metode-med-falske-nyheter-pa-solvfat-til-sylvi-listhaug/377570

2) ABC Nyheter har gtt gjennom arkivet til NTB scanpix og bilder fra andre medier. Arkivet viser at Sylvi Listhaug (Frp) har bret korset flere ganger offentlig fr hun ble innvandrings- og integreringsminister. http://www.abcnyheter.no/nyheter/2017/03/06/195283112/dette-er-saken-som-viser-listhaug-har-rett

3) Mandag kveld utdyper Omdal sin kritikk av Listhaug. Han mener at hun misbruker korset og at han har intet beklage:

"Nr det n er kunngjort for all verden at jeg er en elendig researcher, og det ser ut til vre bred enighet, om at jeg ikke kan telle kors som andre folk, vil jeg gjerne forklare hva som skjedde sndag.
Jeg var provosert av Sylvi Listhaugs tale til Oslo Symposium. Det var jeg for s vidt ikke alene om. Prost i Oslo, Trond Bakkevig, sier at symposiet er ?en annen religion?, og at arrangrene har gjort kristendom ?til et verkty for politisk mtevirksomhet? (sitert etter Vrt Land). Leder i Kirkerdet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sier til Vrt Land: ?Oslo Symposiums kobling mellom kristentro og enkelte politiske partiet er meget problematisk.?
Knut Arild Hareide ble s provosert at han la om sin tale til denne underlige forsamlingen av Trump-tilhengere, motstandere av likeverd for homofile og frenetiske bekjempere av Arbeiderpartiet og alt dets vesen. Han burde holdt seg borte, men det var befriende at han i det minste brukte innlegget sitt til g skarpt i rette med Sylvi Listhaug, symposiets store stjerne, introdusert med fanfaren: ?Her er vi alle Listhaugianere?.
Den homofile bloggeren og tv-artisten Erlend Elias var provosert, og fler seg sveket av Listhaug. Mandag skrev han: ?Kjre Sylvi. Var du falsk og snakket med 2 tunger, under vre fine samtaler? Eller prver du n bare vinne valget p en helt usmakelig mte? ... hadde du vrt min mor og jeg hadde sittet i salen der du holdt den mest usmakelige, kalde, og krenkende talen jeg noen gang har hrt, s hadde du vrt den siste p denne jord jeg hadde kommet ut til...Med dine skalte kristne verdier s kan ikke jeg fatte og begripe hvordan du kan vre s kald.? 
I tillegg til disse, hrte alts ogs jeg til de provosertes flokk. Det opprrte meg da hun sa at ?det aldri har vrt noe for oss? leve side om side med andre mennesker, samtidig som hun bar korset om halsen. Jeg har ogs et forhold til det kristne kors.
Jeg hadde ikke lagt merke til at hun gikk med dette korset fr hun ble innvandringsminister, og syntes det var pfallende at hun har ftt slik trang til bre det i denne perioden hvor s mange opplever henne som en fiende av den kristne nestekjrlighet. For kontrollere min egen hukommelse, gikk jeg til scanpix.com, den strste norske bildedatabasen for nyhetsbilder. Jeg abonnerer ikke p tjenesten og kunne derfor ikke logge meg inn. Jeg skte p ?Sylvi Listhaug? i tidsrommet 1. januar 2001 til 15. januar 2015 og fikk 631 treff. Jeg s raskt gjennom bildene og fant ingen hvor hun brukte korset. Ganske raskt etter at jeg hadde publisert posten, fikk jeg melding om at andre fant flere bilder. Jeg gikk gjennom sket n gang til og oppdaget at jeg hadde oversett n anledning i 2008 hvor hun brukte korset. Jeg skrev derfor inn en rettelse verst i posten, og avsluttet med: ?I stand corrected?.
Dette var ikke ment som gravejournalistikk. Ikke som journalistikk i det hele tatt. Sket skulle bare fungere som en illustrasjon p det som var mitt poeng ? og som jeg ikke ser noen grunn til beklage: Sylvi Listhaug bruker korset som en rekvisitt for oppn en bestemt politisk virkning. Dessuten skaper korset et inntrykk av at den menneskefiendtlige retorikken hennes kan begrunnes i kristen tenkning. Det kan den, etter min mening, ikke.
N, mandag kveld oppdager jeg at jeg kunne spart meg hele velsen. I februar i fjor gjorde nemlig TV2 det samme. De gikk gjennom Scanpix-basen for den perioden hvor Sylvi Listhaug var landbruksminister. Der fant de n anledning hvor hun brukte korset, under en appell utenfor Stortinget 20. mai 2014.
I lpet av de frste mnedene som innvandrings- og integreringsminister ?har hun blant annet brukt korset i to Dagsrevyen-opptredener, en gang i Debatten p NRK, en gang i direkteintervju p TV 2 Nyhetene og i flere andre offentlige opptredener?, i flge TV2.
Listhaug bekreftet at det forholdt seg slik, og begrunnet den ferske korsbruken med at ?(D)et er fordi det er tffe tider, og det er godt ha noe sttte seg p og ha med seg.? (?penhjertig Listhaug: - Derfor brer jeg korset?, tv2.no, 6. februar 2016).
I denne reportasjen sier den humanetiske nestor i Norge, Levi Fragell: ?Jeg tror hun har begynt bruke korset for appellere til KrF-velgere og for styrke sympatien blant den store, kristne delen av vestlandsnorge?. 
Professor emeritus Berit von der Lippe sier at korset til Listhaug m ses i lys av Frps innvandringspolitikk: ?Da tenker jeg det kan oppfattes som ekskluderende?.
Stipendidat Magnus Hoem Iversen ved Universitetet i Bergen sier: ?Listhaug er blant politikerne som er flinkest i mtet med offentligheten. ? Jeg tipper hun er en politiker som er klar over hvilke signaler hun sender ut?.
Jeg er enig i alt dette, og forskte ikke si noe annet enn det Bakkevig, Gunnleiksrud Raaum, Hareide, Elias, Fragell, von der Lippe og Hoem Iversen sa. Men for bruke mine egne ord: Hennes politikk er ekskluderende og hard, og korset er et politisk signal ?in your face!? 
Jeg eier ikke kristendommen, og Gud skal vite at det finnes mange rare dyr i hans hage. Men jeg har tilhrt Den norske kirke siden dpen, jeg har arbeidet i kirken og i Vrt Land, jeg har samarbeidet med noen av landets beste teologer og kirkeledere, jeg har sett kirkens oppofrende diakoni blant de aller elendigste i Latin-Amerikas slum. Aldri har jeg mtt de holdninger som Sylvi Listhaug har gitt uttrykk for siden hun fikk ansvaret for Norges politikk overfor de som sker ly og beskyttelse hos oss. 
Jeg forbeholder meg derfor retten, som en kristen, til si at hun misbruker korset.
Dette standpunktet drukner n i alle artiklene som er skrevet av de som har tilgang til hele Scanpix-basen, og som har funnet flere bilder enn jeg fant i mitt sk. De har helt sikkert rett i at det finnes flere bilder fra tidligere hvor hun bruker korset, men faktum er alts at den systematiske bruken stammer fra tiden etter at hun ble innvandringsminister.
Etter 46 r i dette yrket burde jeg ikke lenger la meg overraske over hvordan en sak kan f sitt eget liv. Som en som forsker forklare den nye medievirkeligheten for andre, burde jeg vrt klar over hvilken glimrende distribusjon den sinte hyresiden har. Men at min lille Facebook-frustrasjon en sndag formiddag skulle ende som toppoppslag p Donald Trumps foretrukne informasjonskilde, Breitbart.com, et dgn senere, og prege nyhetsbildet i Norge et helt dgn, det hadde jeg ikke fantasi til forestille meg.
Da Espen Teigen, som skriver Sylvi Listhaugs tekster p Facebook, mobiliserte hele hennes flokk mot meg sndag ettermiddag, eksploderte bde kommentarfeltet, mailboksen og messenger av rasende karakteristikker. Jeg mtte stenge ned, skru av telefonen, og holde kollegene p avstand til jeg fikk summet meg. Jeg har blokkert de mest aggressive, gjemt p noen konkrete trusler, blant annet fra en som ellers mener at Anders Behring Breivik ikke fikk fullfrt jobben, og slettet mye av det andre. Kommentarfeltet under den opprinnelige facebookposten har jeg latt st, det kan vre greit ha hvis noen vil studere hvordan en digital mobb raskt kan settes inn som angrepsstyrke for en kritisert statsrd. Det har vrt skummelt, men ogs en nyttig erfaring. 
S: Jeg gjorde en slv jobb i bildetellingen og offentliggjorde feil fakta. Det er jeg lei for. Jeg skulle selvsagt inderlig nske at jeg hadde droppet hele bildesket, og bare sagt det jeg ville si ? og som fremdeles er korrekt: Etter at hun fikk en jobb der korset kan ha en politisk effekt, bruker Sylvi Listhaug det langt oftere og etter min oppfatning langt mer bevisst enn fr.
Og det provoserer fortsatt."

 

 

De grnne kommunistenes ville sykkelplaner

En titt ned i miljbyrd Lan Bergs sykkelfantasier avdekker en politiker som uten nle skal bruke milliarder av skattebetalernes penger p sykler.  De to hjul er tydeligvis svaret p alt det vonde her i verden, og bilen er en mrkemann i MDGs sykkelparadis. 
(Del gjerne p FB)

Det er s man m klype seg i armen og gni seg i ynene. Har du hrt om Kongsveien i Oslo, den som gr forbi den gamle sjmannsskolen p vei mot Ekeberg og Nordstrand?
Kongsveien er en bratt bakke som ogs bestr av trikkeskinner. Her presser n kommunes sykkelfantaster p for fjerne trikken fra Kongsveien for gi plass til nye sykkelveier p begge sider av bilveien. Hva skjer med trikken? Jo, den skal f en 600 meter lang tunnel gjennom Ekebergsen. Hres sikkert fint ut det for de f som sykler, men hold dere fast. Dette kommer til bli verdens dyreste sykkelsti-utbygging. Et mulig anslag er at den ene kilometer lange veien det er snakk om, vil koste oss skattebetalere rundt 250 millioner kroner. Det er nesten halvparten av hva byrdet drar inn i eiendomsskatt i 2017 som skulle gtt til eldreomsorg.
Les mer om verdens dyreste sykkelveier her: 
https://www.minervanett.no/verdens-dyreste-sykkelveier/
Blir sikkert vedtatt
N er ikke saken lagt frem for byrdet enn, men Sporveien og Bymiljetaten presser p og har startet sine PR-kampanjer for prosjektet. For vrig et prosjekt som etaten har lagt frem for tidligere byrder, men blitt kontant avvist.

Det som derimot er vedtatt er rets budsjett, der 181 millioner kroner skal brukes p bygge en dry mil nye sykkelstier. MDGs ml er at 25 prosent innen tte r skal sykle, og da kan man tydeligvis forsyne seg grovt av kommunekassa. Men la oss tenke tanken at det ikke finnes 25 prosent av de reisende som vil bruke sykkel, er ikke da pengebruken et enormt slseri? Og en annen ting, hvor mange kommer egentlig til sykle i perioden desember til pske? 
Milliarder og 30 km
For skjnne hvilke enorme summer dagens byrd ser ut til ville bruke, er det vesentlig studere sykkelstrategien frem til 2025. Oppsummert er mlet gjre sykkelen til byens viktigste private fremkomstmiddel, sommer som vinter. For f dette til skal flgende skje:

- Egne hoteller for sykler

- Nye T-bane og trikkevogner for sykler

- Hele byen skal skiltes om med spesialtilpassede veiskilt for syklistene

- 30 kilometer fartsgrense som standard

- Fjerne lyskryss for f opp sykkelfarten

- Flere fartsdumper

- Flere enveiskjrte gater for bilistene

- Forkjrsrett for syklister i kryss

- 50.000 kommunesanstatte skal bli "mtt med rd lper" hvis de velger sykkel til jobb

- Sertifikat for sykkelgodkjente arbeidsplasser

- Sykkelstativ foran alle butikker

- Spesialskapte sykkelreiseplaner for Oslo-skolene

- Srlige sykkelplaner for 90.000 studenter

Men det er mer, og ta deg gjerne tid til se nrmere p disse to utklippene fra kommunens sykkelstrategi fr du leser bloggen videre:


Nytte versus kost er et sentralt begrep for alle som bruker andres penger, srlig vre. Siden verken Lan Berg eller hennes sjef Raymond Johansen kan ha blitt presentert for dette i en forelesningssal, her et lite grunnkurs:

"Nytte-kostnadsanalyse klargjr og synliggjr konsekvensene av offentlige tiltak fr beslutninger fattes. Kunnskap om konsekvensene forhindrer misbruk av offentlige midler som lett oppstr nr fornuft erstattes med tro."

Etter krigen
Og her er vi ved kjernen av de grnne kommunistene og Arbeiderpartiets dsling med vre skattepenger. Troen p en sykkel er s viktig og altoverskyggende at all fornuft forvitrer. MDG med Ap-Johansens velsignelse vil skape sitt paradis i hovedstaden. Ingen biler av noe slag, E18 gjennom byen skal bli en miljgate med sykkelstier s klart, gater stenges, parkeringsplasser blir borte og vi er alle tilbake til etterkrigstidens langsomme samfunn der heldigvis mobilitet, effektivitet og infrastruktur bygde hovedstaden sakte med sikker opp igjen. 

Et varslet helvete
MDG drmmer alts om et paradis som kommer til oppleves som et helvete for folk flest. Men i troen p en sykkel jubler de seg frem i hy hastighet. Siste nytt fra de grnne kommunistene er at de nsker fjerne alle parkeringsplasser rett ved hoved-politistasjonen i Oslo. Politiets hringssvar river MDG-erne brutalt ned fra deres sykkel-seter:

Oslo politi-distrikt er fremdeles bekymret over konsekvensene ved fjerne nr 70 parkeringsplasser i nr-omrdet. Bakgrunnen for dette er at Politiet arbeider 24/7, 365 dager i ret. Selv om det er korrekt at omrdet har god kollektivdekning, er det en kjensgjerning at denne ikke automatisk korresponderer med arbeidstider, samt planlagte og ikke planlagte aksjoner. Ved store hendelser vil det vre ndvendig innkalle et strre antall tjenestemenn. Det bes derfor om at forslagsstiller finner alternative mter plassere private kjrety slik at politiets evne til hurtig respons ikke blir pvirket.

Jeg nevnte nytte versus kost?

(Denne bloggen er lest av 89.000 unike per 29. juni)

---

To foiler fra Oslo kommunes sykkelstrategi:




 

Denne mannen br du sky som pesten

sle bort nr 30 milliarder kroner i India er det vel bare Telenor som slipper unna med. Hadde Sigve Brekke & co investerte pengene p brsen i oktober 2008, hadde verdien nesten tredoblet seg.
Konsernsjef Sigve Brekke

Hvor mye tler egentlig det sittende styret og toppledelsen i det som er et av Norges viktigste selskaper? Jeg har lenge hatt en grunnleggende mistillit til dagens lederskap i Telenor og derfor holder jeg meg langt unna denne aksjen som investor. Det ser det ut til at Telenor-ledelsen ogs gjr, siden det er besnrende se hvor svrt begrenset de har handlet aksjer i eget selskap.

Det er ogs verdt legge merke til at aksjonrstrukturen bestr stort sett av staten + "dumme penger", alts indeksfond og indekstrackere. Det innebrer at ledelsen kan gjre nesten som den vil og sjelden blir stilt til ansvar for noe srlig mer en penbare ulovligheter som korrupsjon.

Konsernsjef Sigve Brekke uttrykte da ogs noen hyst bevingende adminstrasjons-ord da han i egen pressemelding skulle forklare India-fiaskoen:
- Dagens avtale er til det beste for vre kunder, ansatte og for Telenor-konsernet.

Tygg gjerne litt p den setningen, s finner du raskt ut at her mangler det noe vesentlig, nemlig aksjonrene. Det er nesten rimelig beskylde Brekke for ikke ofre sine eiere enn eneste tanke, nettopp fordi han ikke bryr seg om dem. I s mte har han fulgt godt opp metoden til gamle Orkla-sjef Jens P. Heyerdahl, som ledet kanskje det mest administrasjonsstyrte selskapet p Oslo Brs frem til 2001. Enden p Heyerdahl-visa ble at nye sterke aksjonrer fjernet han og resten av toppledelsen p en mye omtalt generalforsamling i Sarpsborg.

Da Telenor startet i Asia under Tormod Hermansens ledelse var dette en fornuftig strategi. Selskapet hadde early moover advantage, og kom fra teknologiens vugge med blant annet Ericsson og Nokia ?i ryggen?.

I dag er telefoni en handelsvare p linje med el-forsyning hvor strrelse, innkjpsmakt, effektivitet, finansiering og ekstrem kostkontroll er de viktigste parameterene. "Alle" har tilgang p samme teknologi, de store har tilgang p den samme finansieringen - s Telenors fortrinn er spist opp i en moden bransje.

Telenor sitter dessverre p flere bomber i Asia, spesielt i Thailand hvor Brekke ikke har deltatt i 4G lisensauksjoner. Det vi ser kan likegodt vre begynnelsen p slutten. penbart har dette for lengst sunket godt inn hos Telenors ledelse, fordi i fjor begikk de nrmest en desperat handling. For delta i morgendagens konomi kjpte Telenor like godt selskapet Tapad for tre milliarder kroner, men mtte skrive ned kjpesummen med en tredjedel ved frste rsregnskap. Nok en morsom investering, men et undvendig pengeslseri.

Telenor str p kanten av stupet. Ledelsen har gjentatte ganger bevist at den ikke er skikket til handle strategisk og klokt p vegne av sine eiere. Hvorfor nringsminister Monica Mland ikke vger rydde opp, kommer til stemple henne som like udugelig som den ledelsen hun har ansvaret for passe p.

 

 

 

 

 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!