Gi oss et budsjett for fanden!

Årets viktigste hendelse for Norge avdekker et politisk lederskap som er ubegavet. At Knut Arild foretrekker sin skjønnhetssøvn fremfor å lage et solid økonomisk opplegg for landet, vil bli stående igjen som et symbol på det flaue.

For helt nye lesere som det heter; vårt statsbudsjett er det aller viktigste våre politikere driver med. De har alle fått et oppdrag fra oss velgere om å finne ut hvordan Norge skal bruke sine mange milliarder fra år til år.

Kladdeføre
Normalt sett så går politikernes budsjettarbeid ganske så bra, og selv om ingen er helt fornøyd så klappes det gjennom Stortinget. Men i år har altså budsjettsjef Erna fått usedvanlig mye is i rubben sin.

Pussig
Hun startet det hele med å sjokkere to av sine politiske venner. Hun stilte et ultimatum, trolig kraftig blendet av Siv. Hvis ikke Venstre og Kristelig Folkeparti godtok den såkalte bilpakka, var det over og ut. Plutselig luktet det skilsmisseoppgjør og ikke forhandlinger.
- Jeg skal ha den sofaen!

Lommerusk
Ingen med forstanden i behold gjør noe slikt i ønskede forhandlinger. Og hva er "så viktig" med denne bilpakka Jo, den handler om ører, noe ingen av oss lenger har i lommen sammen med annet rusk.  Og den handler om symboler. Hadde Erna stilt et ultimatum om ei pakke mot arbeidsledighet, så hadde vi kanskje kunne forstått det.

Misbruk
Venstre-Trine nølte som kjent ikke lenge.  På både på innpust og utpust, nærmest som en ekstatisk pinsepastor, forkynte hun med tordentale Det Grønne Skiftes (DGS) budskap. (For øvrig et meningsløst uttrykk som minner om en sliten undertøysstrikk som kan strekkes i det uendelige.)

Det Trine egentlig driver med er å misbruke statsbudsjettet for egen politisk vinning. Hun vet så inderlig godt at i det øyeblikket hun ikke oppfattes som mor Grønn, så fosser MDG og SV inn på hennes banehalvdel. For Trine handler nok årets budsjett også om å overleve. Tror likevel at 96 prosent av velgerne bryr seg fint lite om Trine akkurat nå, bortsett fra de negative følelsene hun skaper gjennom sin retorikk.

Prinsessen på erten
Det kjente eventyret fra H.C. Andersen har fått nytt liv på grunn av en prins fra Bømlo. En mann som er født 23. november 1972 og som aldri har vært oppe en hel natt. Heller ikke den natten da alt stod på spill, som det heter i nasjonalsangen. Som en Gollum fra Ringenes Herre ble Knut Arild fraktet hjem til sin seng.

- Vårt Norge kan da fare, tenkte han sikkert i det han ålet seg inn under sin dyne i en god flanellpysj og med gode øreplugger. Natta.

Symbolhelvete
Jeg tør vedde 1000 kroner på at hadde det ikke vært valg neste høst, ville landets viktigste politiske hendelse vært i boks for lenge siden. Mikropartiene ser dessverre ut til å bruke denne scenen for å bake sine egne politiske kaker, istedenfor å bygge landet. Det vi nå har vært vitne til er symbolpolitikk av verste sort. Helt på linje med Oslo MDGs  sykkel- og bilpolitikk.

Mrs. Arrogant
Erna som statsminister har fungert. Erna som budsjettsjef fungerer dessverre ikke, og det er ikke første gangen hennes arroganse ødelegger. Bare tenk følgende tanke:
- Prinsen fra Bømlo står i verdens søkelys og han føler budsjettmakten, så reiser altså Erna, av alle steder i verden, til Nord-Norge for å drikke kaffe og besøke sine velgere.
Lett å føle seg enda mindre da.

Klar hensikt
Når det gjelder "De fire flaue" som for lengst burde blitt enige, kan det ha seg slik at de har begrenset kunnskap i faget å forhandle? Hvis jeg ble bedt av min arbeidsgiver (velgerne) å passe på de tusenvis av milliarder kroner og jeg visste at dette dreide seg mest om forhandlinger til syvende og sist, da ville jeg nok ha brukt mye tid på å lære meg å forhandle. Fordi, hele hensikten med en forhandling mellom fire bestevenner er vel å komme i mål fortest mulig?

Så for fanden
Ikke et land på kloden har godt av å bli utsatt for budsjett-usikkerhet og regjeringskriser. Vi stopper litt opp alle mann, og vi utsetter beslutninger. Ingenting er viktigere for Norge enn å få vedtatt et budsjett av Stortinget.
Årets forhandlinger har vært et selsomt skue i så måte, og vi fortjener bedre fra landets politiske elite. Hvor har de langsiktige perspektivene blitt av og hvordan styrer man mot målene. Dette er et stort savn i norsk politikk i disse dager.

Update
Lørdag 3. desember ble "De fire flaue" enige. Det kostet oss syv milliarder kroner ekstra.

 

 

Listhaug spiser dumme bananer lett til frokost

Sylvi Listhaug har denne uken vært som et politisk bananskall der den ene etter den andre har sklidd på rumpa. Hva skal man med gode støttespillere når man har så hjelpsomme fiender?

Selv på reise på andre siden av jordkloden er det umulig å unngå nyhetsstormene fra Norge. Midt i vindkastene har innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug stått overraskende støtt i den flengende kritikken den ene etter den andre har forsøkt å fremføre. Det er kanskje ikke så rart, når det såkalte hylekorets fremste talspersoner legger ubevisst vekt på å yte Listhaug en stor tjeneste.

NOAS-bløffen
Skuespiller Kristoffer Joner gjør det godt ikke bare i norske tv-serier, men også i sosiale medier. Via en Facebook-melding på egen vegg satte han fyr på hele Norge i sin forakt mot Sylvi Listhaugs påståtte fryd over at politiet lykkes i å sende illegale innvandrere ut av landet.
Joner ba folket å gi 100 kroner i Sylvi Listhaugs navn til en organisasjon som hjelper asylsøkere med å få lovlig opphold, og drøyt 30.000 beit på.

Da det ble avslørt at det hele dreide seg om et rigg planlagt av NOAS og deres reklamebyrå, og at Joner lot seg bruke som et ansikt for innsamlingsaksjonen, gikk sosiale medier og kommentarfeltene i svart.

Så ydmyket
Ord som svindel, lureri og det som verre er haglet. Folk følte seg rett og slett lurt. Folk mente at det var direkte ufint å misbruke Sylvi Listhaug for egen vinning og noen trodde de ga penger til en hjelpeorganisasjon, og ikke et juridisk rådgivningskontor som gikk med et overskudd på to millioner kroner i 2015.
NOAS-leder Ann-Margrit Austenå ble så ydmyket at hun lovte å sende de mange 100-lappene tilbake til alle som ba om det.

For Austenå, som tidligere var leder i Norsk Journalistlag og mangeårig reporter i Dagbladet og Vårt Land, må dette ha vært et grusomt øyeblikk. Selv om hun forsøkte å holde maska så hjalp det lite for hennes skadeskutte omdømme der hun for åpen scene falt for eget grep.
Generalsekretær Ann-Margrit Austenå

En stukken gris
I et lite mellomspill mellom høydepunktene i de siste dagers nyhetsdrama rundt Listhaug dukket det opp rundt 100 personer med pressen på slep foran Listhaugs kontor. Hvis jeg ikke hadde visst bedre, så kunne man trodd at her var det snakk om en sinnsforvirret gjeng som var ute på en luftetur. 
Uansett formål, det virker noe sprøtt og underlig at det finnes folk som tror at Listhaug eller andre bryr seg nevneverdig om folk som hyler som stukne griser. Og det virker enda mer bisarr at noe tror at grisehyl endrer dagens asylpolitikk.

Nazi-Jensen
Så skulle ukens grande finale komme. En bølle fra Bærum løsnet sin digitale håndgranat hjemme i sofaen og kastet den inn på sin FB-vegg i et forsøk på å treffe Sylvi Listhaug. Det sa pang, men granaten nådde ikke sitt mål.
Det er nesten ikke til å tro at reklamemaker Ingebrigt Steen Jensen ikke har fått med seg at den som drar nazist-kortet taper alltid. Jensen har lenge vært en forkjemper for at Norge skal ha en snill og imøtekommende asylpolitikk. Det er et ærlig standpunkt og som mange mener det er godt at noen jobber aktivt for. Men da Jensen ble vitne til et nyhetsinnslag på TV2 der Sylvi Listhaug var med politiet for å spore opp illegale innvandrere må det ha klikket litt for Stabæks store sønn. Klokken 22:31 ytret han:

- Her i huset satt vi vantro i sofaen og så på iscenesettelsen som åpenbart vakte grufulle minner for veldig mange av oss. Selv klarte jeg ikke la være å tenke på Warszawa-ghtettoen.

Jøder og gass
Å sammenligne norsk asylpolitikk med nazistene massedrap på jødene må sies å være en rimelig spesiell retorikk.  Så spesiell at redaktøren i Nettavisen raskt forlangte at Jensen måtte beklage og be om unnskyldning - http://tinyurl.com/hbc29wk
Warszawa-ghtettoen var en tre år sammenhengende sult- og sykdomskatastrofe og nærmere en halv million mennesker ble utslettet på de mest bestialske vis. Men Jensen ga seg ikke med det. Han skrev at TV2 også fikk han til å tenkte på den delen av politiet i Norge som hjalp tyskerne å finne jøder under krigen.

- Bank-bank midt på natta! Vis oss papirene! Heraus! Til en leir langt borte, der det er natt og tåke. Er dette greit, eller krysset Listhaug i går en grense vi ikke har vært i nærheten her i landet på over sytti år? Adolf Hitler

Veldig dumt
Selvfølgelig er det interessant å diskutere norske politikeres opptreden i mediene når de besøker gamlehjem, barneskoler og er med politiet på jobb. Det er også nyttig å diskutere hvordan pressen vinkler sine saker, men å dra nazist-kortet er trolig det dummeste Jensen noen gang har gjort? 

Den viktige debatt
For Sylvi Listhaug må denne uken ha fortonet seg som en stor PR-fest. Uten å løfte en finger har hun nærmest eid det offentlige rom og hennes motstanderes feilskjær har trolig styrket hennes rolle som statsråd. Videre kan det jo hende at nå som de mest ihuga Listhaug-motstandene har mistet mye av sin troverdighet, så kan vi kanskje starte en bedre debatt om hva er det vi vil?

Bølle-debatten
Skal vi bruke politiet og deres metoder for å finne de mange tusen illegale innvandrere? Skal vi bruke reklamestunt alla Joner slik at de reiser frivillig?  Eller skal vi, som kanskje Jensen mener, gi samtlige permanent oppholdstillatelse?
Jeg håper virkelig at neste ukes debatt kan heves noen hakk fra Bølla fra Bærum-nivået der personangrep og trakassering er godt synlig kjennetegn, til en debatt med saklige argumenter og konstruktive forslag. Hylekoret ser ut til å bare jakte ned spilleren, og ikke endre en demokratisk vedtatt innvandrings politikk.
Uansett, det er bare å glede seg til å se nestemann som sklir på et av bananskallene som ligger strødd rundt i norsk asylpolitikk.

Update: Mandag 28.12 møttes Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum og reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen i Politisk Kvarter til debatt: https://radio.nrk.no/direkte/p2#


 

Trump er ingen katastrofe

Når usikkerheten har lagt seg er verden snart den samme igjen. At den politiske elite har fått seg en nesestyver er bare sunt.
Med Donald Trumps valgseier gikk det selvfølgelig en rystelse gjennom finansmarkedene. Børsene falt, ikke så mye som kanskje enkelte fryktet, og den norske krone svekket seg. Det er ingen tvil om at alt dette kommer til å roe seg etter hvert som folk får summet seg. Oljeprisen skal opp, og dermed vil den norske kronen styrke seg igjen. Rentenivået vil etter all sannsynlighet ligge i ro i lang tid fremover, og det hele ender med "business as usual" selv med Donald Trump som verdens mektigste mann.

Når alle bommer
Det vil snart nok bli bevist at Trump som valgkampmaskin er noe ganske annet en Trump som valgt president. Hvis Trump ikke hadde vært en profesjonell bajas og spilt på de mest primitive følelser, ville ha aldri fjernet Clinton fra det politiske kartet. Hadde han fulgt de mer tradisjonelle tiltak og grep som presidentkandidat ville aldri "den nye folkebevegelsen" gitt han en slik bred tilslutning.

Med uttrykket "den nye folkebevegelsen" mener jeg det makteliten for andre gang på kort tid ikke har klart å fange opp, nemlig at folk flest er luta lei politikere som ikke får gjort noe viktig. Politikere som er så redde for å miste makt at de kun følger minste multiplumsregelen når de store saker skal løses. I England kastet folket makteliten ut av EU. I USA kastet Trump Clinton-sfæren ut av Det Hvite Hus.

Bak gardinene
Valgkampen i USA sies å være den mest møkkete på 100 år. Det snakkes også om at eliten i all sin politiske korrekthet forsøkte å flau-gjøre velgerne ved å gjøre det nærmest til en skam å støtte Trump. Men så skulle det altså vise seg at når gardinene i stemmeboksene ble trukket for, der ingen kunne se velgerne, så slapp flauheten grepet og Trump sklei ned i valgurnene. Meningsmålingsinstitutter, pressen og den politiske elite har nok fått mye å tenke på i årene som kommer, hvis de skal klare å speile det som skjer i samfunn etter samfunn over hele verden.

Ut og lytt
Som kjent er Norge et lite land og der det skal mye til for å skape en revolusjon alla Trumps valgseier. Like fullt er "den nye verdenssituasjonen" et kraftig varsko også inn i den norske valgkampen. Skal Erna, Jonas og de andre politiske lederne klare å skape engasjement og sørge for en stor valgdeltagelse neste høst, bør de komme seg ut på veien for å lytte til folk flest. Og så må de presentere løsninger som viser at Norge har politikere som kan ta tak, som kan møte velgernes frustrasjoner og forbannelse mot det de mener norske politikere så langt bare så vidt har turt å snakke om.

Donald Trump er nå president i USA. Han kommer til å påvirke en hel verden og han har skapt et folkelig politisk engasjement det er lenge siden vi har sett maken til. I så måte er Trump ingen katastrofe, han er mer den mannen som for alvor røsket opp i The Establishment.

 

 

Røde Kors er søkkrike

Hvorfor skal vi gi penger til Røde Kors, når de har saltet ned tre milliarder kroner på bok?

Røde Kors-president og styreleder Sven Mollekleiv.

Til helgen bankes det på hundretusenvis av dører for å tigge penger til president Sven Mollekleiv og hans medarbeidere i Røde Kors. NRKs TV-aksjonen som ble stiftet i 1974 håper på at vi nordmenn blar opp minst 250 millioner kroner og fyller bøssene med den største giverglede. Staten kommer til å gi minst 35 millioner kroner, mens kommunene samlet vil stå bak kanskje 30 millioner kroner.

Den store pengedugnaden
Kjendiser som Therese Johaug donerer private samleobjekter som skidrakter til auksjoner og næringslivsaktører kappes om å vise den største raushet. TV-aksjonen liker å fremstille seg som en nasjonal pengedugnad for å hjelpe de som intet har. Det er NRK som bestemmer hvilken organisasjon som skal bli begunstiget med den nasjonale årlige øvelsen. Tre ganger har Røde Kors blitt utpekt til å nyte godt av millionene.

Det store hakeslipp
Onsdag denne uken fikk årets TV-aksjonen et skarpt skudd for baugen. Finansavisen kunne fortelle gjennom genial lay-out på sin forside følgende:
"Pengeinnsamling til PENGEBINGE. Har allerede 3000 millioner på bok"
Avisen hadde gransket fjorårets Røde Kors-regnskap og kunne fortelle at i 2015 hadde Røde Kors omløpsmidler på vel tre milliarder kroner. Nesten 2,7 milliarder kroner av disse var plassert i verdipapirer. I tillegg kommer en kassabeholdning på 297 millioner kroner, pluss ulike fordringer. Omløpsmidlene økte i fjor med nesten 220 millioner kroner.

Gikk viralt
Artikkelen i Finansavisen ble fort et stort tema i sosiale medier og på morgenmøtet til Dagsnytt 18-redaksjonen og Anders Magnus. Selv NRK som altså eier TV-aksjonen, så det journalistisk korrekt å løfte Røde Kors sin pengebinge inn i studio. Røde Kors stilte ikke med sin toppleder Sven Mollkleiv, nei det var en ansatt på den interne PR-avdelingen som fikk den "sure jobben" med å forsvare seg mot en krystallklar og tydelige sjokkert og irritert stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet.


Øistein Mjærum

Ikke fem øre
- Krisen i Syria og Irak er faktisk den verste krisen siden andre verdenskrig. Men dere sitter med tre milliarder kroner på bok. Og på søndag skal dere ut og be om 250 millioner kroner til. Dette provoserer meg så voldsomt, at mens folk dør, så bruker dere ikke av formuen. Dette er helt urimelig. Dere får ikke 5 øre av meg så lenge dere ikke bruker av pengene som er saltet ned i Norge! tordnet Christian Tybring-Gjedde.

Med buksen nede
PR-mannen fra Røde Kors Øistein Mjærum ble til stadighet svar skyldig og måtte vike fra skanse til skanse inntil programleder Anders Magnus satte inn sitt nådestøt. Han viste til at FN har bedt om 70 milliarder kroner til Syria og nærområdene:
- Kunne dere ikke brukt litt mer penger der når dere har så mye, spurte Magnus.
- Ja, uten tvil og derfor bruker vi penger i Syria. Vi bruker hvert år 90 millioner av avkastningen av fondet. Fondet gir oss fleksibilitet så vi kan respondere raskt i fremtidige krisesituasjoner, sa Mjærum.
- Så dere venter på en enda større krise?
- Vi har et ansvar for å kunne være beredt til å hjelpe, også i fremtiden, sa Mjærum.

Det store spørsmålet
Så jeg gjentar mitt spørsmål. Er det noe mening i å gi mer penger til Røde Kors som har tre milliarder kroner på bok? En gigantisk pengebinge som Røde Kors selv omtaler som "vårt oljefond", mens folk sulter og lider.

Revolusjoner norsk bilpolitikk

En bedre miljøpolitikk krever at Norge må snu dagens bilpolitikk trill rundt. Øk veiavgiften, fjern engangsavgiften i fem år og dropp alle uvirksomme avgifter.OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hvis våre politiske partier inkludert Venstre (kommer tilbake til Trine Skei Grande senere) mener det minste alvor med dagens allsang "Det grønne skiftet", må det gjøres mer enn å bare synge. (Siden begrepet dukket opp for første gang har norsk presse brukt "Det grønne skiftet" 10.710 ganger på trykk).

Feil fokus
Det må derimot vises mot. Et mot som handler om å skape rettferdige endringer og som vi tåler. Hvis politikerne skal lykkes med noe, bør de begynne "å straffe" bruk av bil og ikke det å eie en bil.
Så langt har de grønne kommunistene fått herje fritt med en politikk og retorikk som handler om å plage folk mest mulig, stenge ned norsk oljeproduksjon og parkere bilen for godt. Den slags er selvfølgelig bare sprøyt og ideene synes å være klekket ut over en lunken latte i en bilfri bakgård på Grünerløkka. På tide og heller parkere MDG for godt.

Tilbake til steinalderen
Bil er viktig, og det er ingen tvil om at bilen har kommet for å bli i Norge. Et Norge uten fire hjul vil bringe landet vårt tilbake til 1920-tallet. At bilen har hatt mye å si for Norges vekst og fremgang skjønner de aller fleste, og mobilitet er viktig for både barnefamilier og møbelprodusentene på Vestlandet. Derfor bør "de grønne skiftet" innebære en politikk som gjør at enda flere kan eie en bil for å løse sine daglige utfordringer innenfor konkrete behov. Skal vi lykkes med det må bilen omskapes til en positiv miljøfaktor  og derfor må dagens bilpolitikk snus på hodet.
Kort sagt, vri dagens håpløse bilpolitikk uvirksomme avgifter til kostnader knyttet kun til bruk.OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Årsavgiften: I dag avkrever Stortinget alle som eier en bil mellom 3135 og 3655 kroner bare for å ha en bil stående i garasjen året rundt. Denne avgiften er trolig langt eldre enn bilen, fordi våre konger i de gode gamledager trengte jo ekteskapspenger til sine prinsesser og da fant man ut at kjerrer og karjoler var det perfekte skatteobjekt. Det burde være enkelt for miljøbevisste politikere å innse at denne avgiften har ingen nytte utover å skaffe staten lukrative stabile inntekter på rundt åtte-ti milliarder i året.

Engangsavgiften: Dette er intet annet en straffeskatt for nybilkjøp. Avgiften er så hinsides høy at bare rett over Svinesundbroen kan våre naboer kjøpe samme bil til omtrent halv pris. Staten drar inn rundt 20 milliarder kroner i året på nødvendigheten å kjøpe seg en bil. På en annen side gjør denne ekstraregningen for bilkjøpere at mange kjører den samme bilen så lenge det går, noe som har ført til at vi har en bilpark som ligner på et gamlehjem der gammel bilteknologi fyller våre gater med en forurensing som kunne vært unødvendig. En god løsningen vil være å fjerne engangsavgiften i for eksempel fem år slik at flere kunne kjøpe seg nye biler og bli med på "det grønne skiftet".OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bompenger: Nok en avgift som ikke handler om miljø, kun en stat som ønsker å skattlegge befolkningen i alle kriker og kroker. Hvis du må reise fra Oslo til Trondheim avkrever staten deg 325 kroner. Tallene for Kristiansand er 284 kroner og Bergen hele 640 kroner. 

Kostnadsnøytralt
Det finnes sikkert flere rariteter innenfor norsk bilpolitikk som med et pennestrøk kan fjernes uten at det påvirker miljøet et døyt, men skal ting bort så må også noe på plass. Det viktigste vil uansett være at omleggingen av norsk bilpolitikk er så noenlunde kostnadsnøytral, men at det altså er bruk av bil som skal koste.OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Drivstoff: Helt siden Frp veltet en Willoch-regjering i 1986 på grunn av et forslag om å øke bensinavgiften med 42 øre literen, har dette vært en av norsk de varmeste poteter i norsk politikk. I dag betaler bilistene to avgifter per liter drivstoff avhengig av om det fylles diesel eller bensin.
Nettopp her kan modige politikere gjøre et grep som handler om at nordmenn vil oppleve det som rettferdig at skattleggingen knyttes til antall kjørte kilometer. At veiavgiften økes med en krone per liter, og eventuelt en gradvis økning videre vil kunne gjøre mye godt for miljøpolitikken. I 2016 regner staten med at drøye 16 milliarder kroner kommer fra drivstoffavgiftene.
Å betale ut fra faktisk bruk av bil er lettere å forstå for folk flest sett i lys av argumentene som handler om miljø. Samtidig er det en enkel sak å bedre pendlefradraget for de som er avhengig av å reise med bil for å skaffe seg inntekter.

Drivstoffavgiftene i 2016 er som følger:

Drivstoffavgift per liter

 

 

Bensin:

2015

2016

Veiavgift

4,87

4,99

CO2-avgift

0,93

0,97

Diesel:

 

 

Veiavgift

3,36

3,44

CO2-avgift

1,09

1,12

Vingle-Venstre
Jeg tviler ikke på at dette må være tanker Erna Solbergs regjering har hatt oppe på bordet, men så var det denne Trine Skei Grande da. Selv om hun er forlovet med vår sittende regjering som aktiv jobber for et renere Norge, vil hun og Venstre tydeligvis i sin særinteresse bruke ethvert forslag for alt det er verdt for å skaffe seg oppmerksomhet der partiet befinner seg på randen av sperregrensen.
Jeg mistenker sterkt at Venstre kommer til å opponere fra sitt bittelille politiske hjørne i norsk politikk mot alt regjeringen legger frem helt til valgkampen er over for å skaffe seg kortsiktig oppmerksomhet og synlighet. Og i min verden blir det hele en patetisk parodi, særlig når jeg leser følgende fra Grandes politiske manifest:
- Miljøutfordringene kan løses på demokratisk vis. Kortsiktighet og særinteresser må vike der det er nødvendig, og føre var-prinsippet må ligge til grunn for alle beslutninger.OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

 

Norges største fiende

Partiformann Rasmus Hansson leder partiet som har vilje til å ødelegge Norge. Det kommer tydelig frem i MDGs kommende partiprogram.

Det er bare å pugge navnene Une Aina Bastholm, Lars Gaupset, Andrew Kroglund, Barbara Vögele, Ola Lund Renolen, Marie Loe Halvorsen, Øyvind Strømmen, Kristin Antun Harald Nissen og Rasmus Hansson.
Disse navnene er Sentralstyret for et parti som kommer til å skade Norge, hvis mange nok stemmer på MDG om 13 måneder.
Det nye Norge
MDGs ledelse og landsmøte vedtar i mai neste år den nye politikken. Den betyr dramatiske økonomiske konsekvenser og radikale nasjonale samfunnsendringer.
I Oslo har 618.000 innbyggere i snart ett år opplevd på nært hold hva som skjuler seg bak de smilende MDG-byrådene Lan Marie Nguyen Berg og Hanna Elise Marcussen. Pressen har løpende avslørt den ene skandalen etter den andre, og avdekket alvorlige brudd på reglen om at det er klokt å ha "sammenheng mellom liv og lære".
Omdømmekrisen er såpass alvorlig at de rødgrønne Ap, SV og MDG trolig hadde mistet byrådsmakten, hvis det var valg denne høsten. Samtidig har MDGs politiske prosjekt måtte tåle sterk kritikk fra alle kanter. En kritikk som bare har økt og økt i styrke og tydelighet.

Nå søker altså Rasmus Hansson og MDG den samme nasjonale innflytelse, noe et godt valg vil sikre partiet. I Oslo fikk MDG 8,1 prosent. Siste meningsmåling på landsbasis viser at MDG har en oppslutning på 3,5 prosent, men likevel kan Hansson bestemme om landet skal styres av Arbeiderpartiet eller Høyre siden blokkene er like store. 
Nei til milliarder
I det tettpakkede og til dels sterkt konkrete politiske manifest fra MDG er det mye å stusse over, smile av og være enig i. Det er også mye annet som skaper frykt for fremtiden, fordi mange sterke tiltak vil bli iverksatt.

Et mål for MDG  er å stenge den norske oljekranen for alltid, og påføre Norge enorme inntektstap. Siden oljeeventyret startet på 70-tallet har Norge håvet inn over 12 000 milliarder kroner i målt i dagens kroneverdi. I tillegg kommer verdiskaping fra petroleumsrelaterte varer og tjenester. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, inkludert skatt, netto kontantstrøm fra SDØE, avgifter og utbytte fra Statoil, endte på 342 milliarder kroner i fjor. Dette er nesten 1,33x så mye som statens samlede inntekter på skatt på formue og inntekt. Hvordan har MDG tenkt å erstatte disse inntektene?

I tillegg kommer de store milliardverdiene som skapes gjennom ringvirkningene av oljeproduksjonen,

Dette er ikke milliarder vi har til overs. Dette er ikke lekepenger som vi bare sløser bort. Dette er milliarder Norge benytter 24 timer i døgnet på veldig viktige ting.
MDGs politikk kommer til å svi for de som trenger velferd, skole, utdanning, forskning, politi, eldreomsorg, filmstøtte, pensjon, dagpenger, tuneller og alt det andre. 

Det blir også mye lediggang for de 330.000 menneskene som i dag arbeider i oljeindustrien, og verden er vel ikke skrudd sammen slik at den forbruker mindre fosilt brennstoff selv om Norge stenger ned oljeproduksjonen? Nei, oljen blir bare produsert andre steder.
 


Så stenger vi ned
I 2036, altså senest om tyve år, skal Norge ikke tjene en eneste krone på norsk olje. I mellomtiden blir det ingen leting etter mer olje og gass, det skal heller brukes ledige ressurser til å plugge alle oljebrønner og ikke minst legge ned utdanning for petroliumsstudier.
MDG mener at det viktigste de kan gjøre for Norge er å redde miljøet ved å stanse biler/fly og å stenge oljekranene. Dette er noe som igjen sikrer velferden og arbeidsplassene, ifølge dokumentet "Arbeidsprogram 2017-2021 første utkast". 

(Hvordan skal vi eksportere laksen vår? Sykle den til Europa, USA og Tokyo? Eller er disse inntektene også lett erstattelige for staten?)

Angrer bittert
Programutkastet starter riktignok besnærende og innbydende ved å proklamere at "Norge skal bli mer enn verdens beste land å leve i". Men ikke bare det, fordi Norge skal bli "det beste landet for verden - i solidaritet med medmennesker, dyr, natur og fremtidige generasjoner". Det høres kanskje fint ut , men det hele er også frikoblet verden og virkeligheten. 
Det farlige for stortingsvalget 2017 er at det kan bli en kopi av valget i Oslo. Der stemte som kjent et stort flertall av MDG-velgerne i blinde og angrer bittert.

Grønn luft
Nå må slike dokumenter dessverre tas med en viss klype salt, for politikere ser ut til å like å bryte sine løfter. Likevel bør det leses, om ikke annet for å forlyste seg over fraværet av forholdet mellom årsak og virkning. Det er fullt av luftige ideer og friske målsetninger og det er all grunn til å spørre om hvordan dette skal gå i hop.
MDGs programkomite ledet av Ingrid Liland har ennå ikke har tatt stilling til partiets fanesaker "ja til prostitusjon", "legalisering av cannabis" og "straffefrihet for bruk og besittelse av narkotiske stoffer",  men det er mer enn nok annet å løfte frem.

 

Her følger et uprioritert ordrett utdrag av MDGs politikk:

- Grunnlovsfeste retten til søke asyl.
- Ta imot 5000 kvoteflyktninger årlig.
- Arbeide for lovlige veier til Europa for å søke beskyttelse.
- Senke sperregrensen for å få utjevningsmandater ved stortingsvalg til 2 %.
- At sidemålsopplæringen starter allerede i barneskolen.
- Redusere den generelle hastigheten i tettbygde strøk fra dagens 50 km/t til 40 km/t, og til 30 km/t i byområder med blandet trafikk og rundt skoler.
- Stille krav til 50 % økologisk eller lokalprodusert mat i alle statlige matinnkjøp.
- Sette et mål om at kystflåten skal bli fossilfri innen 2030.
- Arbeide for å styrke forholdet til Russland.
- Redusere antallet nye kampfly.
- Gi beskyttelse til mennesker som flykter på grunn av miljøkatastrofer og naturødeleggelser og være en pådriver for internasjonale løsninger på dette
området.
- Gi oppholdstillatelse til papirløse voksne som har bodd i Norge i sju år og barn som har vært her i fire år.
- Redusere bruk av fengselsstraff og øke bruk av samfunnstjeneste og andre soningsformer.
- Motarbeide tiggerforbud.
- Redusere trafikken på norske flyplasser med 30 % innen 2030.
- Øke flyseteavgiften kraftig, og arbeide i EØS-systemet for at denne skal kunne differensieres ut fra distriktspolitiske hensyn.
- Motarbeide kapasitetsutvidelse på norske flyplasser.
- Avvikle ordningen med taxfreesalg på flyplasser.
- Stille krav om grønne avganger og landinger.
- Endre kjernetiden for statlige ansatte i storbyområder for å bedre utnytte kapasiteten i kollektivnettet.
- Prioritere vedlikehold og trafikksikkerhetstiltak på riks- og fylkesveinettet, som midtdelere.
- Motarbeide bygging av kapasitetsøkende motorveier i storbyområdene.
- Redusere biltrafikken i storbyområdene med minst 20 % innen 2021 og en tredel innen 2030, og med 10 % utenfor storbyområdene innen 2030.
- Omdisponere veiareal til kollektivfelt og miljøfelt på viktige innfartsårer til storbyene.
- Fase ut nysalg av fossile personbiler innen 2020, og fossile varebiler og busser innen 2025.
- Trappe opp avgiftene på fossilt drivstoff.
- Øke sykkelandelen til 10 % innen 2030.
- Innføre momsfritak på el-sykler.
- Legge til rette for at planlagte kirurgiske inngrep flyttes til små akuttsykehus for å styrke den kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene.
- Hindre at samme eiere kan kontrollere både forlag, distribusjon og bokhandel.
- Innføre fastpris på bøker det første publikasjonsåret.
- Likestille rettighetene for artister og kulturutøvere som er selvstendig næringsdrivende med arbeidstakernes.
- Styrke kravene til kvalitet og boforhold i offentlige og private flyktningmottak.
- Innføre en nasjonal forslagsrett der vanlige borgere kan få en sak behandlet på Stortinget med et tilstrekkelig antall underskrifter.
- Gjennomføre flere folkeavstemninger.
- Opprette et åpent tilgjengelig lobbyregister for Stortinget.
- Senke stemmerettsalderen til 16 år.

For deg som vil lese mer om MDGs politikk finner du hele dokumentet her:
https://www.mdg.no/program
Fra venstre: Lars Gaupset, Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson. Foto MDG.

 

 

Lan Berg, Lan Berg - hvor har du gjort av deg?

Jeg regner med at byråd Berg nå har kommet hjem fra ferie og kan ta seg bryet med å svare på hva Norge, Oslo og miljøet tjener på, og hva det koster samfunnet for et bilfritt Oslo.Samferdselsministeren møter Oslopakke3-partene

Lan Marie Nguyen Berg er åpenbart en travel kvinne der hun turer frem med økte parkeringspriser, radering av parkeringsplasser og stengte gater. Hennes engasjement for MDGs politikk skal ingen klage på. Men, går hun ikke for fort frem uten å tenke på hvilken konsekvens hennes handlinger påfører landets hovedstad når hun snur byen vår på hodet?

Oslo trenger regnskap
I begynnelsen av juni stilte jeg noen relevante og åpne spørsmål til Oslos miljøbyråd i en egen blogg:
1) Bedriver Berg bevisst en propaganda mot bilen basert på bløff og svake fakta?
2) Kan Berg engasjere eksterne og uavhengige eksperter slik at det kan lages et miljø- og samfunnsregnskap over MDGs samferdselspolitikk I Oslo?

(Les hele bloggen her: http://tinyurl.com/zkbjvvh)

Så lukket og stengt
At enhver bør forvente saklige svar fra miljøbyråden ligger godt innenfor en god demokratisk kvalitet. Samtidig har hennes sjef, Raymond Johansen, vært svært opptatt av at dagens byråd skal ha en åpen linje overfor Oslo innbyggere. Dette ser ikke ut til å gjelde for byråd Berg, fordi hun har veket unna denne debatten siden 7. juni.
Hun har faktisk gjort seg helt usynlig og latt være å svare på disse to spørsmålene. Jeg synes ikke en byråd i Oslo skal slippe unna med dette. Folkevalgte, altså personer som inntar tillitsverv på vegne av 618.000 oslobeboere, bør kunne ha såpass folkeskikk at de svarte på relevante spørsmål.

Å komme på spor
Lan Bergs åpenhetslinje bringer i sommervarmen tankene over mot en kinosuksess fra 1941. Leif Juster i storslag der han med et hvit klede rundt hode og kropp synger:

Pølsemaker, pølsemaker
Si hvor du er da, mann
Hvis du det si`er
Da vet du det blir mye lettere å komme deg på spor

(Se hele sangen her https://www.youtube.com/watch?v=HfKkI60c3gk)

På egne bein
Hvis Berg nå skulle ta seg bryet med å svare, håper jeg hun faktisk svarer på det hun blir spurt om og ikke lar seg inspirere av sin byrådskollega i Trondheim Hilde Opoku som nylig uttalte dette til NRK om bilens vederstyggeligheter:
- Dette handler ikke bare om CO₂-utslipp, men også om arealbruk.

(Les det oppsiktsvekkende intervjuet her http://tinyurl.com/jrge7xo)

Jeg håper også at hun denne gangen ikke sender ut sin samboer og bystyrerepresentant Eivind Trædal for å forklare og forsvare sin egen politikk som byråd. Hvis så skulle skje får jeg nok lyst til å designe henne en t-skjorte med en passende påskrift :-)
 

 

MDG trenger et "demokratisk skifte"

I en blogg nylig spurte jeg miljøbyråd Lan Berg om hun kunne fremskaffe et miljø- og samfunnsregnskap for å vise konsekvensen av MDGs bilpolitikk i Oslo. Svaret fikk jeg fra hennes samboer Eivind Trædal.

Eivind Trædal er bystyrerepresentant. Hans kjæreste Lan Berg er byråd. Begge representerer Miljøpartiet de Grønne i Oslo.

Hvordan skal vi egentlig ha det her i vår lille andedam? Hvor betryggende rent demokratisk er det at politikeres kjærester svarer på deres vegne? 
Svaret på disse to spørsmålene er jo opplagt. Når man stiller spørsmål til et byråd eller regjering, så er det å forvente at svaret kommer fra byråd eller regjering, og ikke bystyre eller storting. Og det grenser til den rene politiske revy, hvis en statsråds ektefelle eller en byråds samboer rykker ut for å forsvare sin kjæreste.

Regnskap
Min blogg hadde et hovedpoeng, nemlig at lufta i Oslo (satt på spissen) er nærmest ren som gull, selv om byrådet skriver det motsatte i sin politiske propaganda. For å finne ut hvor mye propaganda byrådet legger bak sin svært omdiskuterte og kanskje helt unyttige bilpolitikk, etterlyste altså jeg et regnskap som avdekket alle konsekvenser av MDGs bilpolitikk. Dette begrunnet med at man lettere aksepterer endringer hvis man forstår og respekterer hva de innebærer og konsekvensene derav.

Svarer ikke
Eivind Trædal er kjent for å forsvare sin elskede med nebb og klør på Twitter og Facebook. Enhver som retter legitim kritikk mot samboer Berg, risikerer både personangrep og ufine finter. Akkurat dette bryr jeg meg fint lite om, men når to offentlige stilte spørsmål til byråden besvares av en samboer som har programfestet på egen blogg at Oslo skal bli like bilfri som Sandøya utenfor Tvedestrand, må jeg som et utgangspunkt ta hans tilsvar som et offisielt svar fra byrådet.
Da oppstår neste problem. "Byrådsrepresentant" og kjæreste Eivind Trædal svarer ikke på mine spørsmål i det hele tatt, selv om han bruker 784 ord.

Et skifte
Sett utenfra ser ikke MDGs demokratiforståelse særlig pen ut. Tvang, pisk, unnaluring og totalitære tanker er tydelige avtrykk i Oslo-politikkens landskap. Det er kanskje flere enn meg som mener det er på tide med en demokratisk oppgradering i det lille Miljøpartiet de Grønne.

Blogg: http://tinyurl.com/zkbjvvh
Trædals svar: http://tinyurl.com/jurfm5t

 

 

Bløffer Lan Berg om Oslo-lufta? 

Håper ikke det, men miljødirektoratets luftmålinger viser at Oslo er en svært lite plaget by med svevestøv og eksos. Likevel vil miljøbyråden gjøre hovedstaden til kanskje verdens mest bilfiendtlig by.
Forleden bladde jeg gjennom et svært viktig dokument for alle som bor i Oslo. Den såkalte "Planstrategi for Oslo 2016-2019" er nettopp vedtatt av Oslo Byråd og er som en bibel å regne når det gjelder videreutvikling av Norges hovedstad.

Jeg bet meg merke i denne setningen:

- Mye trafikk og byens topografi gjør at Oslo er spesielt utsatt for lokal luftforurensing på vinteren. Hovedkilden til lokal luftforurensing er veitrafikk med eksos og veistøv.

Miljøbyråd Lan Berg har utdypet dette temaet tidligere i et intervju med TV2:
- Det viktigste er å gjøre luften ren i byen vår. Jeg tror folk flest er positive til dette. Det handler om folks helse. Det er en menneskerett med god luft. Det er ingen menneskerett å kjøre bil. http://www.tv2.no/a/8010240/ 

Må tåle
Oslo skal altså være spesielt utsatt for bilforurensing, og derfor mener Berg at det er helt legitimt å bruke øks og tvang for å fjerne bilen fra Oslo. Så langt har byrådet innført dieselforbud, datokjøring, stengte gater, parkeringsforbud, lavere fartsgrenser og økte avgifter på parkering, piggdekk og bompenger. Snart blir det bilforbud innenfor ring 1 og tusenvis av parkeringsplasser skal bort. Samtidig er det innført 2 timer maksgrense for parkering, noe som tvinger folk ut hver annen time som om det ikke forurenser å sirkulere rundt og rundt i jakten på en ny parkeringsplass?
På toppen av det hele krever byrådet i god totalitær stil at vi som bor i Oslo må tåle det de kaller for "en betydelig grad av adferdsendring".

Fiendebilde
På godt norsk betyr vel det å snu vår hverdag trill rundt uten å verken å vurdere eller tenke på hvilke konsekvenser dette har for folk flest. I praktisk forstand innebærer denne tvangsendringene i våre hverdagsrutiner at bilen er blitt en hovedfiende (Satan) og frelseren (Jesus) heter sykkel-t-bane-buss. 

Langt under
Hvem kan kaste et korrekt lys over Ap og MDGs påstand om at Oslo er spesielt utsatt for eksos og veistøv? Miljødirektoratet besitter en enorm kunnskap om bil og miljø, også i hovedstaden. I følge direktoratet må ikke grenseverdien for svevestøv (50ug/m3) brytes mer enn 35 dager i året. Så hvordan er så luftkvaliteten ved målestasjonen på Hjortnes som ifølge myndighetene er det mest forurensede området i Oslo?

I en mail fra direktorates rådgiver Sigmund Guttu var antall dager med for høy grenseverdi kun 21 i 2014, mens i fjor var antall dager 26. Fortsetter trenden fra Hjortnes så er svevestøv et marginalt problem for Oslo. Dessuten finnes det en langt bedre løsning enn å parkere bilen. Hvis Lan Berg ønsker å redusere svevestøv på veiene i Oslo så finnes det noe som heter vaskebiler som tar det onde ved roten.

Hva med eksos og NO2?
Guttu skriver i sin mail at også her er Hjortnes-området verst blant målestasjonen. Grenseverdien (200ug/m3) er satt slik at den ikke må overskrides mer enn 18 timer per år for å sikre en god luftkvalitet.
I 2014 viste målestasjonen at ikke en time av årets 8760 timer var brutt, altså 0. I fjor var tallet 23 timer. På Manglerud var tallene 0 og 1, mens på Alnabru viste målingene 5 og 8 timer.
Når vi i tillegg vet at fremtidens NO2 utslipp fra bilparken i Oslo vil bli kraftig redusert på grunn av nyere biler med bedre renseteknologi er det rimelig å tro at Berg og byrådet i denne saken bruker "atombomber mot spurv".

To spørsmål
Med forbehold om alle mulige feilkilder har jeg har veldig lyst til å spørre Berg om hun bevisst bedriver en propaganda mot bilen basert på bløff og svake fakta? Og jeg har lyst til å kreve at Berg belyser dette ved å engasjere eksterne og uavhengige eksperter slik at det kan lages et miljø- og samfunnsregnskap som dokumenterer konsekvensene av å bringe Oslo tilbake til 50-tallet.

Politiske bevegelser som med de knappeste valgmarginer bestemmer seg for å omgjøre Oslo til Pyongyang gjør meg svært urolig. Et hvert demokratisk menneske forventer i det minste at politikk bygger på fakta, og at konsekvensene kartlegges før det hele er for seint.

Bilde: Syklist i utkanten av Pyongyang i Nord-Korea.

Fra MDGs Osloprogram 2015 til 2019:



 

Vi må boikotte Martin Kolberg

Noen må stanse kontrollkomiteens leder Martin Kolberg. I mellomtiden bør en hver næringslivsleder boikotte hans komite.Martin Kolberg vid Nordiska Rådets session i Reykjavik. 2010-11-03. Foto: Magnus Fröderberg/norden.org

Martin Kolberg er en Arbeiderpartipolitiker med mange ansikter. Fra 2002 til 2009 var han den mektige partisekretæren på Youngstorget, og gjennom sin røffe lederstil holdt han et godt grep om troppene gjennom en fast ideologi og hadde de tetteste bånd til LO. I Stortingets korridorer har Kolberg gått med sine fast skritt i 15 år, og i 2009 ble han medlem av den viktige kontroll- og konstitusjonskomiteen. Han er også kjent for å være den som håndterer "drittsakene" i Ap.

Hvem er udemokratisk?
Fra sin posisjon, først som nestleder og så som leder av kontrollkomiteen, har Kolberg hatt en refsende og småarrogant stil mot nesten alt og alle. For de av oss som har fulgt ekstra godt med har vi flere ganger latt oss forbause av hans retorikk, der han gjerne omtaler seg selv i tredjeperson og er snar til å dra kortet ?udemokratisk?.

At han kanskje selv er en utmerket representant for manglende demokratiforståelse kom tydelig frem i 2012 da han truet en rådmann på vegne av sin stedatter som var anmeldt for bedrageri med de bevingede ord om at han  "ikke var til å skubbe seg på."

Ukens retorikk
Senest denne uken viste han klare signaler på at han oppfatter seg selv som en blanding av keiser og pave da han i debatt med Finans Norges Idar Kreutzer begikk følgende svulstige uttalelser:

- Du (Kreutzer) har rett og slett ikke poeng og ikke autoritet i situasjonen.

- Det siste nå orker jeg ikke å forholde meg til nå (eierskapsmeldingen), for nå skal jeg forholde meg til Kreutzer.

- Men det får være grenser for hva jeg skal være utsatt for. 

(Kilde NRK Politisk Kvarter: http://tinyurl.com/j86h6ml)


Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge

Kjøp dine egne aksjer!
Denne ukens debatt om kontrollkomiteen viser med all tydelighet at Martin Kolberg bryter sitt eget mandat grovt og misbruker sitt tillitsverv. Kolberg har ingenting med verken Telenor, Statoil eller andre børsnoterte selskaper å gjøre.
Hvis han likevel ønsker å legge seg opp i selskapenes virksomhet får han kjøpe sine egne aksjer og møte på generalforsamlingene , som alle oss andre.  Dette smerter sikkert en maktpolitikers hjerte, men Kolberg har nå tråkket så voldsomt over maktfordelingsprinsippets strek at han må stoppes, og aller helst avskiltes.

Hvem kontrollerer Kolberg?
At Kolberg ikke ser dette selv er egentlig ikke så vanskelig å forstå. Hans opptreden kan lett tolkes som at når det gjelder «All makt skal samles i denne sal», er dette et uttrykk som spesielt handler om han personlig og han lar seg forblinde av sin egen posisjon. Kolberg er en løs kanon på Stortinget og burde vært tjoret fast på dekk. Om ikke noen formelt kan kontrollere Kolberg, burde noen snarest "snakke sammen".

Vi boikotter!
Inntil det skjer har næringslivet neppe noe annet valg enn å overse de 12 medlemmene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Et hvert innkallingsbrev bør heretter finne veien til nærmeste søppelbøtte. På en slik måte kan politikere som ikke følger demokratiets spilleregler frarøves sin misbruk av makt og utidige innblanding i noe de ikke har noe med.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomites mandat: http://tinyurl.com/jk2mdda

 

 

 

 

 

hits