Går Miljøpartiet de Grønne snart konkurs?

Siden norske velgere allerede har snudd ryggen til partiformann Rasmus Hansson, sykler MDG støtt mot økonomisk ruin.

Her alt om MDGs hårreisende sykkelplaner i Oslo: http://sissener.blogg.no/1488357180_de_grnne_kommunistenes_ville_sykkelplaner.html

Det er ingen frøkensport å drive et politisk parti, selv om vi skattebetalere er rundhåndet med å akseptere store statlige overføringer. 

Hovedinntekten til de politiske partiene er den såkalte statlig grunn- og stemmestøtte. Den er 9/10 bestemt av antall stemmer og 1/10 grunnstøtte blir gitt dersom partiet klarer mer en 2,5 prosent oppslutning ved stortingsvalg. Denne støtte gis da gjennom hele stortingsvalgperiode. 

I 2016 mottok MDG 11 millioner kroner i statsstøtte, noe som utgjør det vesentligste av partiets inntekter.

Medlemsflukt
Neste post som monner noe er medlemskontingentene. Partimedlemmer betaler gjerne 300 kroner som fullverdig medlem eller 150 kroner som støttemedlem. For MDG viser partiets regnskap at denne inntekten utgjorde i fjor 1,3 millioner kroner.

Samtidig viser det seg at MDG opplever en betydelig medlemsflukt. Siden 2015 har nær 1000 medlemmer takket for seg, og ifølge MDGs kommunikasjonssjef Sindre Buchanan er dagens medlemstall 7500.

Dødelige inntekter
Den tredje inntektsposten partiene lever av er milde gaver. For MDG er denne posten den nest største i 2016, men har falt fra 3,9 millioner i 2015 til 1,8 millioner i 2016. Bak disse tallene skjuler det seg to bidragsytere, nemlig to arveoppgjør. At dette er en høyst usikker inntekt sier seg selv.  Og et arveoppgjør er uansett en engangsinntekt som ikke egner seg godt i budsjettsammenheng.

Det største arveoppgjøret kommer fra avdøde John Hille. Formålskapitalen (boet til John Hille) skal brukes til samarbeidstiltak med grønne parti i andre land. I 2016 ble 400.000 donert for at grønne partier fra ikke vestlige og sørlige land skal kunne reise på en Global Greens-kongressen i Liverpool I 2017. Det kan neppe være i tråd med MDGs miljøvennlig å fly inn folk fra Afrika og Europa til Liverpool?

Grønn maling
Det fjerde hjørnet i MDGs økonomiske reisverk er såkalte "inntekter fra forretningsvirksomhet".  Dette handler om salg av merchandise som økologisk kaffe, sykkelpumper og grønn maling. I fjor handlet MDG-sympatisørene varer for 36.628 kroner, neppe nok til å dekke partiledelsens julebord engang.
Kan det skje?
Kan virkelig et politisk parti gå konkurs? Selvfølgelig, den økonomiske tyngdekraften gjelder heldigvis også for politikere.

Men er det en fare for at MDG går konkurs? Siden MDGs hovedinntektskilde er partistøtte som er koblet til antall stemmer og stemmeresultat viser alle kjennetegn på økonomi i praksis at Rasmus Hansson styrer mot en økonomisk katastrofe.
Skal han redde partiet fra undergangen må han gjøre et bedre valgresultat enn meningsmålingene viser og håpe på at flere som dør har nevnt MDG i sine testamenter.

4,2 millioner å leve av
Sagt på en  annen måte, når inntektene svikter, må enhver leve av det man har fra før så lenge det går, og for de grønne kommunistene går det lynrask ned til bunnskrapt kasse.

MDG har 5,8 millioner i kontanter, 3,1 millioner i kortsiktig gjeld og 1,6 millioner i fordringer et varelager på 62 000 kroner. Betaler partiet sin gjeld, krever inn fordringer og selger varelageret vil det sitte igjen med 4,2 millioner i cash. Dersom offentlig støtte faller 50 prosent etter et dårlig valg i 2017 og de ikke finner andre inntekter eller greier å kutte kostnader superraskt, går de konkurs innen et år.

MDG har neppe et normalt forhold til pengebruk og økonomi. Det viser deres radikale politikk svært tydelig. Enda tydeligere kan dette symboliseres ved å vise frem et regnskap til ungdomsorganisasjonen Grønn Ungdom, der særlig spalten til høyre bør studeres nærmere. (Del gjerne på FB)."Skulle bli arkivskap. Ble istedet litt ymse"

Les forøvrig om de ville sykkelplanene til MDG her:http://sissener.blogg.no/1488357180_de_grnne_kommunistenes_ville_sykkelplaner.html 

 

 

Nå skal Lan Berg flå mopedistene

Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg viser ingen nåde. Kjører du moped i Oslo så må du betale full beboerparkering når du parkerer hjemme. Og i sentrum like svindyrt som for en bil.
Det er knapt til å tro, men encelle-politikken til MDG tar ingen ende. Siden 2014 har partiet angrepet bilistene gang på gang. Kun kortidsparkering som koster flesk, massiv fjerning av parkeringsplasser, utallige enveiskjørte gater og forbud over hele linja. Bilen skal bort, fordi MDG ikke liker biler. At de stadig prøver seg med å bløffe oss med det grønne skiftet er det knapt noen som tror på lenger.

Surt som mulig
I dag ble det kjent at nå er det mopedistenes tur til å få Lan Berg, sterkt støttet av Raymond Johansen, etter seg. Nylig fjernet hun samtlige mc-plasser innenfor ring 1. Det var ikke snakk om flere enn drøyt hundre, men en mopedparkering er tydeligvis en for mye i MGDs kretser. Det skal også gjøres så surt som mulig å eie en moped. Altså en liten tohjuling som går i maks 45 kilometer.

Glem miljøet
Oslo har en ordning i flere byområder der fastboende betaler en årlig avgift på 3000 kroner for å parkere gratis langs regulerte fortauskanter. Hensikten med den såkalte beboerparkeringen var å gjøre det mulig å bo i Oslo med bil for de som ikke hadde private parkeringsplasser. Miljøargumentet har aldri vært brukt i så måte. Nå skal altså hovedstadens mopedister tvinges til å kjøpe beboerkort til 3000 kroner for å parkere sin moped i nærheten av sin bopel.

Mot bedre viten
Hvor "høl i hue" er dette egentlig? Hvor bra er det for miljøet og hovedstaden hvis mange, mange flere byttet bil med tohjuling? En som kan mye om dette på grunn av sin rolle i Motorsykkelimportørenes Forening, tidligere Frp-politiker og nå advokat, Arve Lønnum. Han har laget et notat som viser at MDGs mopedpolitikk er et stort hull i hodet, og som Lan Berg selvfølgelig har lest for lenge siden:

En moped bruker ca. 0,15-0,2 liter bensin per mil. Da snakker vi om reelle tall, ikke simulatorpyntede øvelser. Ingen andre fossilt brenselsdrevne kjøretøyer har så lavt forbruk per mil, ikke engang de beste bussene. Det sier seg selv at det koster mindre energi å flytte 100-250 kg enn 1-2,2 tonn som de vanlige bilene veier. Veislitasje er også ikke-eksisterende med slike kjøretøy.

Tall fra Ruter viser at gjennomsnittlig CO2 per passasjer på buss er 85 g/km. En moped vil ut fra de forbrukstall jeg har, faktisk forbruk og kjente formler gi 35 g/km for de beste, 60 g/km for de aller dårligste.

Aller viktigst er kanskje likevel plassen på veiene og i byrommet. Moped og mc trenger 1-2 kvadratmeter per stykk og kan dessuten utnytte luker, kriker og kroker som ellers ikke brukes. Plassen og energien det krever å bygge veier, stasjoner, P-plasser osv. utgjør store deler av miljøregnskapet for veitransport, både mht utslipp totalt og virkningene på arealbruk og byrom.


For en 16-åring er en saktegående scooter et nyttig og miljøvennlig transportmiddel.

Svada og vrangvilje
Fakta har vist seg å prelle av på Lan Berg som vann på gåsa. Hun sa dette til Dagsavisen da hun ble spurt om ikke taksten for mopeder burde være langt lavere enn 3000 kroner:
«Differensiering av pris på permanente beboerparkeringskort for ulike kjøretøytyper er mulig å gjennomføre, men vil forsinke innføringen av beboerparkering, på grunn av systemtekniske utfordringer ved å tilrettelegge for ulik prising. I tillegg må det en forskriftsendring til, ettersom gjeldende forskrift fastslår av at 'Bestemmelsene for bil gjelder også for motorsykkel, skuter og moped, skriver miljøbyråden.

http://www.dagsavisen.no/oslo/svinedyr-mc-parkering-1.984552

Opprør
Siste sprell fra MDG har skapt enorme reaksjoner i sosiale medier. Å fatte slike vedtak uten et miljøregnskap, uten normal klokskap og i strid med folkevettet irriterer stadig flere og flere. Det betyr at byrådet befinner seg i en enda verre omdømmekrise enn før. Det skal ikke utelukkes at det kommer et alvorlig, massivt og organisert opprør mot byrådet i Oslo. Jeg blir gjerne med.

(Denne bloggen er lest av 154.000 unike per 29. juni 2017)
 

 

 

Kan vi leve med Støre som statsminister?

Mangemillionær Jonas Gahr Støre "stjeler", lyver, eier ikke samvittighet og er en grådig dobbeltmoralist. Nå kan han bli Norges nye statsminister. 
Karikatur: Thomas Knarvik

Denne bloggen handler ikke om partipolitikk. Den handler heller ikke om hva jeg vil anbefale deg å stemme i september. Den handler derimot om hvilke personlige egenskaper en statsministerkandidat har, og om disse egenskapene bør vektlegges ved valg. Siden de fleste nok vil være enige i at Donald Trumps personlige egenskaper påvirker amerikansk politikk, er det grunn til å tro at Støres kommer til å gjøre det samme.

Den lykkelige
Jonas Gahr Støre har en imponerende karriere bak seg når han nå nærmer seg 57 år. Oppvokst på Oslos vestkant med en skipsmegler-far feide han gjennom Slemdal skole, Ris ungdomsskole, Berg videregående skole, Befalskolen, Sjøkrigsskolen og Institut d'études politiques de Paris. Etter noen runder i utlandet tok han sete ved statsministerens kontor i 1989 og har senere vært utenriksminister, helseminister og partileder.

Nå gjenstår bare statsminister-krakken før han kan ta nye runder i utlandet, da i toppstillinger.
Den mektige
Når toppledere ansettes i norsk næringsliv gjennomføres som regel en nøye granskning av kandidatenes profesjonelle og private liv for å sikre et trygt valg av leder. Det er grunn til å tro at dette er lite vektlagt i de politiske partiene. Der er det helt andre forhold som avgjør hvem som blir valgt som partileder.

For politikere er det å leve som de vil at velgerne skal leve en svært viktig forutsetning for å lykkes. Å bli tatt for å gjøre det motsatte har revet mang en politisk karriere i fillebiter, samtidig så er det også slik at alltid er det noen som slipper unna. Makta rår, også innenfor dette området.

Jonas Gahr Støre tilhører sjiktet "makta rår" og han er å ligne på et såpestykke som sklir unna det meste. Av den grunn er det mye å finne i hans fortid ved å gå gjennom det pressen har avslørt, bare de siste syv årene. I tillegg kommer alt det vi ikke vet.

"Teppetyven"
Det syvende bud "Du skal ikke stjele" er så grunnleggende i den globale moralkodeks at hvem skulle tro at en tidligere norsk utenriksminister ikke hadde fått med seg det?

I 2006 og 2008 var utenriksminister Støre på Norges vegne i Afghanistan for å ha samtaler med president president Hamid Karzai og andre regimetopper. Som sedvanen tilsier fikk Støre med seg fem persiske tepper hjem, noe som ble en stor skandale da VG i 2010 avslørte at Støre beholdt statens tepper i sitt private eie. Ikke bare tok han teppene med seg hjem, han holdt også gavene skjult for skattemyndighetene. Og når pressen innstendig ba om å få se teppene blånektet "teppetyven", fordi han åpenbart hadde noe å skjule.

Presidentens billigtepper
Men skandalen stoppet ikke der, fordi Støre viklet seg ennå kraftigere inn i alvorlige omdømmeproblemer da han via en takstmann mente at de fem teppene ikke var verdt mer enn noen tusenlapper fordi teppene var "håndknyttede og masseproduserte". Det er fortsatt vanskelig å forstå at en afghansk president gir en norsk utenriksminister et persisk teppe til 2000-3000 kroner.

Så etter å ha blitt tatt for teppefusk, en mulig skatteunndragelse og en høyst tvilsom takst beordret statsminister Jens Stoltenberg at Støre skulle levere de fem persiske teppene tilbake til Det norske utenriksdepartement og det norske folk.
NTB kunne så rapportere:

"Fredag morgen sa Støre at saken var blitt ubehagelig for ham, men at han hadde fulgt reglene som gjelder for politikere.
- Når jeg har mottatt disse gavene, står jeg inne for det. Jeg har ikke tenkt å si at jeg angrer, men jeg er jo lei meg for at det blir reist spørsmål om motivene, sa Støre".

For VG ble Støres persiske tepper en stor avsløring og ga grunnlag for en omfattende metoderapport som starter slik:

- En sak om hvordan regjeringen sørget for å gi seg selv det de nektet alle andre, og hvordan gaveregelverket sprakk i offentlighetens lys. Om statsråder som opptrer som teppetakserere, om kreativ skatteføring, statsrådenes regelbrudd, og hemmelighold. Om masing som metode.
Les VGs metoderapport her: http://tinyurl.com/y9w7s7tf

Løgnhalsen
Jonas Gahr Støre, godt kjent som tåkefyrsten, kan langt mer enn å snakke unnvikende og utydelig. Han kan også lyve så det synger rett inn i TV2s kamera. Året etter teppeskandalen ble det virvlet opp en mistanke om at Støre pleiet intim kontakt med terrororganisasjonen Hamas og Khaled Meshaal.  
TV2 stilte derfor utenriksministeren et konkret spørsmål:

- Har du selv hatt samtaler med Meshaal?
- Nei, svarte Støre klart og tydelig.
- I et intervju med TV2 i Damaskus sier Khaled Meshaal på tape at han har snakket med deg på telefon flere ganger, spør TV2 videre.
- Du ikke vi ta..æ æ æ..opptaket på dette på ny, responderte Støre da han skjønte at han hadde blitt tatt for å ha løyet for det norske folk.


Hvordan en løgner vrir seg foran kamera kan du se her: https://www.youtube.com/watch?v=gzdA0VWVHHY​

Er det mulig?
At en samlet opposisjon på Stortinget reagerte med vantro kom ikke som noen overraskelse for noen og TV2 kunne fortelle:
"Fremskrittspartiets leder Siv Jensen, sier dette betyr at Støre har løyet og ført Stortinget bak lyset. 

- Det synes jeg er veldig nedslående å høre. Jonas Gahr Støre pleier ihvertfall å like å fremstå som en etterrettelig mann. Hvis dette er riktig, så er det veldig alvorlig. Da har regjeringen, med Jonas Gahr Støre i spissen, ført Stortinget bak lyset. Vi har reist dette spørsmålet flere ganger, sier Jensen."


Den samvittighetsløse
En fanesak for Støre og Arbeiderpartiet er å bekjempe sosial dumping, skape trygge arbeidsplasser og hindre utnyttelse av særlig fremmed arbeidskraft. Det skal svi i folks samvittighet når de lar polakker jobbe for en slikk og ingenting. Den moralske forpliktelsene en samlet norsk fagbevegelse har sluttet seg til betyr ingenting for Aps statsministerkandidat når det gjelder egen lommebok.

I 2015 avslørte Fagbladet maleren at Støre gikk for et høyst tvilsomt polsk firma da hans villa på Oslos vestkant skulle pusses opp, men ikke bare det. Støre skrøt uhemmet av malerfirmaet innehaver Tomasz Kospin på firmaets egen hjemmeside med følgende postulat:

"Jeg gir Kospin min anbefaling og håper andre vil ha samme glede av hans samvittighetsfulle arbeid som vi hadde."

Fagbladet kunne videre fortelle at "Problemet er at firmaet Støre brukte markedsfører seg som mesterbedrift uten å være det. I tillegg viser firmaets nettside mange bilder av maling av husvegger fra stige i stedet for fra heis eller lift. Det reagerer Arbeidstilsynet på. 
- Arbeid i høyden, som vist på bildene, burde vært tilrettelagt med stillas eller lift. Det gjelder alle, sier Anne Sørum i Arbeidstilsynet til fagbladet Maleren."

Man skulle tro at denne avsløringen var ille nok, men Støre ser ut til å ha en særlig evne til å alltid tråkke så langt over streken som det går an. Nettavisen kunne nemlig fortelle at Støre fikk malt sin villa for 62.500 kroner, noe som ikke kunne være noe annet enn sosial dumping.

- Det er ikke mulig for et norsk firma å tilby denne prisen. Vi skulle hatt rundt 100.000 pluss moms for denne jobben. Han har betalt bortimot halv pris, raste malermester Bjørn S. Nielsen i Nettavisens spalter. Les artikkel her: http://www.nettavisen.no/nyheter/--stre-malte-huset-til-halv-pris/3422773667.html

Dobbeltmoralisten
For venstresiden i norsk politikk er privatskoler og private helsetilbud svært problematisk. Det er både umoralsk og et svik mot felleskapet å benytte seg av slike tilbud, fordi Arbeiderpartiet mener at det vil svekke det offentlige tilbudet så dramatisk at det vil ramme folk flest. Staten skal styre, eie og kontrollere skoler, sykehus og aldershjem til det beste for alle.

I praksis gjelder ikke dette for partileder Støre. Etter en runde med pressen i 2013 måtte statsminister-kandidaten innrømme at han og hans familie var storforbruker av private tilbud som skole, legevakt og aldershjem.

Et så åpenbart brudd på liv og lære avviste Støre med et fnys ved å skylde på sine foreldre:
- For det første er faren og moren min ansvarlige for sine valg. Det er ikke jeg. Det er ikke feil å gå på en privat legevakt hvis du anser at det er det riktige. 
At Støres valg av privatskoler til sine barn senere skulle skape han til en trippelmoralist da det ble kjent at kongehuset sendte sine minste til privatskole i Bærum, virket som en ubetydelighet for Ap-lederen. Les mer om dette her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/historiens-stoerste-politiske-selvmaal/a/23233611/
Den grådige
Det er vel kjent at rikdom kan skape grådighet, og en slik egenskap har en tendens til å la individets oppdragelse og prinsipper fordufte som dugg for solen. Den ene krone tjent er langt viktigere, enn å beholde et langt vennskap.
Siste egenskap fra Støres palett ble nylig avslørt av Dagbladet. Å salte millioner ned i eiendom er et velkjent grep fra formuende som Støre og hans familie.

At Støre puttet sine "bygge nye leiligheter"-millioner i arbeiderklasse-arven Nitedals Tændstikfabrik, og at han att på til gjorde det sammen med Arbeiderpartiets mangeårige hovedfiende Stein Erik Hagen viser hvor blind den griske og grådige blir når nye millioner venter rett rundt hjørnet. 

Som alltid måtte pressen slepe Støre gjennom en offentlig skandale i dagevis før han fikk igjen et slags gangsyn og solgte seg ut.

- Ap-Jonas innrømmer manglende kontroll med boligprosjekter: http://www.dagbladet.no/nyheter/selger-seg-ut-etter-dagbladet-avsloring/67624604

Den evneløse
Å kunne regne sånn nogenlunde er en viktig egenskap for de av oss som skal passe på andres penger. En statsminister befinner seg i den unike situasjonen at den er satt til å forvalte og disponere folkets skattepenger. Det er vanskelig å glemme Støres manglende evner som regnemester da han ville at 10.000 syriske flyktinger skulle komme til Norge. Støre hadde selvfølgelig regnet på dette, og konkluderte raskt med at dette ikke ville koste Norge mer enn enn et par milliard kroner.

Regnefeilen ble etterhvert rettet opp av Barne- og likestillingsdepartementet som kunne fortelle at 10.000 flyktninger betyr ti milliarder kroner i økte kostnader for Norge, og Støre måtte svært motvillig innse at hans regneferdigheter hadde sviktet. Les mer her: http://www.dagbladet.no/nyheter/stores-syria-flyktninger-vil-koste-10-milliarder/60767561

Fortjener vi bedre?
Siste målinger viser at Støres popularitet kan være stor nok til å vinne et valg for Arbeiderpartiet, siden flere vil ha Støre enn Solberg. Støre bør derfor glede seg stort over det faktum at velgere har svært kort hukommelse og lett lar seg rive med av Arbeiderpartiets propaganda-apparat.

Samtidig viser siste partimåling i Klassekampen fra 12. juni at noe dramatisk er i emning, siden Ap raser fem prosent. Det hadde nok vært til det beste for Norge og arbeiderbevegelsen om partiet feide Støre ut av partiledelsen, istedenfor at partiet til stadighet feier Støres skandaler under teppet.

(Denne bloggen er lest av 57.000 unike per 29. juni)
 

 

MDG vil gjøre 200.000 oljearbeidere til matroser og fiskere

Sist lørdag slapp de grønne kommunistene endelig katta ut av sekken i NRK Ukeslutt. 200.000 arbeidsledige oljearbeidere skal tilbys jobb som matroser med filippinske lønninger og utstyres med sydvest for fisketur.
Etter at jeg publiserte bloggen som stilte det mest vesentlige spørsmålet som kan stilles til MDG som vil stenge ned norsk oljeproduksjon om 12 år (Hva skal vi leve av da?) ble MDGs nestleder Une Aina Bastholm og undertegnede invitert av NRK Ukeslutt til debatt.

Les bloggen her:http://sissener.blogg.no/1495356313_politisk_selvmord_mdg_har_tapt_valget_allerede.html

No oil
I NRK la Bastholm frem en oppskrift på hva vi skal gjøre med 200.000 arbeidsløse oljearbeidere, etter at hun understreket at siden Sverige og Danmark klarte seg uten oljeinntekter så var det en smal sak for Norge å klare det samme. Fordi, som hun sa:

- Her kommer sektorene hvor Norge bør ha veldige gode forutsetninger for å få til flere arbeidsplasser, nemlig alt av maritimt, nemlig fisk og skipsfart.

Hva i huleste?
Jeg ble ikke bare paff. Jeg ble så sjokkert over Bastholms fravær av almen økonomisk forståelse at jeg ble helt målbundet. Av den grunn ønsker jeg svært gjerne å ta tak i MDGs matros- og fiskerløsning når de vil fjerne 135 milliarder kroner i skatteinntekter og setter 200.000 mennesker i NAV-kø.

120.000 i året
I dag består norsk skipsfart av to områder, den internasjonale og den som går i lokale farvann. Den lokale sysselsetter 18.000 personer på norske skip. Halvparten av skipsfarten er for øvrig knyttet til norsk sokkel, så halvparten av skipsfarten vår forsvinner når MDG stenger kranen om 12 år.
I den internasjonale skipsfarten er lønningene ifølge Norsk Sjømannsforbund ikke til å leve av hvis matrosen bor i Norge. En timelønn på helt ned i 35 kroner er ikke uvanlig. En normal månedslønn ligger på 10.000 kroner, altså 120.000 kroner i året. Snittlønn for en oljearbeider er nesten 900.000 kroner, mens på landsbasis er den 520.000 kroner. Med andre ord, Bastholms håp om å gjøre nordmenn til matroser er og forblir en umulighet.

Bare grønn luft
MDG vil så sikkert fremheve at det er den lokale skipsfarten som skal løse massearbeidsledigheten i Norge. Skal dette virkeliggjøres etter at de først har lagt den ned, må MDG skape en enorm virksomhet i våre farvann. MDG har pekt på at vindmøller, bølgekraft og mineralutvinning skal overta arbeidsplassene på norsk sokkel, men å erstatte et velsmurt oljemaskineri på 12 år med luftige forretningsideer er håpløst.

At partileder Rasmus Hansson rett før jul stemte imot et forslag i Stortinget om at regjeringen skulle utrede hvilket handlingsrom Norge hadde for å sørge for norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk i norske farvann viser bare at Hansson bruker sjumilsstøvler mellom liv og lære.
100.000 sjarker
Hva så med sydvest-politikken til MDG? Åpenbart har de grønne kommunistene fått med seg at havet har begrensede ressurser av den ville fisken, og skulle 100.000 oljearbeidere kjøpe seg en sjark hver ville det neppe blitt nok fisk til alle. Derimot mener MDG at oppdrettsfisken skal redde partiet ut av de voldsomme samfunnskonsekvensene deres maniske politikk kommer til å skape. Her er det også noe som ikke stemmer.

Norsk oppdrettsnæring utgjør et stort miljøproblem, og uansett hvor lenge og hvor mye bransjen arbeider for å løse disse har den ikke kommet særlig langt de siste 10 årene. Norsk Naturvernforbund har motsetning til MDG heldigvis oversikt over dette her:

https://naturvernforbundet.no/fiske-og-oppdrett/fishy-oppdrettsnaring-med-store-miljoproblemer-article34408-2755.html

Jeg nevnte Norsk Sjømannsforbund som har studert MDGs oljepolitikk svært nøye:

- Dette er fullstendig meningsløst, sier direktør med ansvar for politikk og myndighetskontakt Stian Grøthe.

(Denne bloggen er lest av 29.000 unike per 29. juni)
 

 

 

 

 

Politisk selvmord: MDG har tapt valget allerede

Normale velgere kommer ikke til å stemme på Rasmus Hansson og Une Bastholm til høsten. Fordi, det er kun noen få grønne fanatikere som kan stemme på et parti som skal stenge hele norsk oljevirksomhet om 15 år, og halvparten allerede innen tre år.
Jeg tipper partiledelsen i Miljøpartiet de Grønne opplever helgens landsmøte på Lillehammer som en grusom øvelse i hvordan et parti kan vedta seg selv til et katastrofevalg. Ledelsen kjempet med nebb og klør mot forslaget om at våre oljekraner skal skrus igjen om 15 år, men den tapte så det suste.

Miljøprinsessa 
Anført av Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg som fra talerstolen sa at «klimaet tåler ikke mer norsk olje» ble forslaget vedtatt med stormende jubel. Tror hun verden vil produsere mindre olje om Norge slutter? Forskere mener at prisen på olje vil gå opp, og andre felt som er mer forurensende, som oljesand etc, plutselig vil bli lønnsomme. Berg som for lengst har bevist at hun vil bringe Oslo tilbake til tidsalderen før bilen kom til Norge, det vil si 1910, står altså i spissen for et nasjonalt vedtak som vil ruinere landet vårt. Ingen velgere med normalt gangsyn kommer til å omkranse en sykelig ide som vil rasere velferdsstaten, skape massearbeidsledighet og enorm sosial uro.
Vedtaket er faktisk så virkelighetsfjernt at det lett kan føre til at dagens 2 prosents oppslutning blir mer enn halvert, hvis MDG-velgerne tar inn over seg de svært dystre konsekvensene av de grønnes politikk.
Bygger Norge
Oljen vår er selve fundamentet i norsk økonomi. Inntektene svinger selvfølgelig i takt med oljeprisen, men i fjor tikket det inn 128 milliarder kroner til helse, velferd, veier og skoler. Øker oljeprisen, noe den kommer til å gjøre, strømmer det nye milliarder inn i statskassen. I 2017 finansieres om lag hver syvende krone som brukes i stat og kommuner av midler fra oljefondet. Samtidig er oljenæringen en gigantisk arbeidsplass for 200.000 nordmenn. Dette vil MDG altså ødelegge. En tommelfingerregel sier at en industriarbeidsplass skaper 1-2 støttearbeidsplasser.

Grønn fantasi
Så hva skal vi leve av hvis MDG får skrudd igjen kranene? Dette spørsmålet kommer pressen og velgerne til å stille partileder Rasmus Hansson gang på gang helt frem til valgdagen 14. september.
Det fine er at MDGs ledelse allerede har svart på dette på sin egen hjemmeside. En nærmere kikk på svaret er skremmende i sitt fravær av bærekraftige løsninger. Svaret starter med følgende setning som avslører den økonomiske galskap:
- Vi har ikke alle svarene.
Dette fremstår som det ypperste innen uansvarlig økonomisk politikk. Det er nesten ikke til å tro at det kan være mulig å fjerne Norges viktigste næring, uten å kunne gi samtlige svar på hva vi da skal leve av. Men i MDGs verden går dette altså an.

Kloke hoder?
Neste høydepunkt fra MDG:
- Vi mener det viktigste er at vi får til en «myk landing» for oljenæringa slik at vi kan frigjøre kloke hoder og økonomiske ressurser til å bygge opp et bærekraftig næringsliv.
Altså, MDG mener at  oljenæringen beslaglegger flinke folk og kapital som gjør det vanskelig for andre næringer å etablere seg i Norge. Nesten fristene å skrive at dette blir det samme som å skjære av seg et friskt bein, fordi friske bein hindrer stor vekst innenfor protese-industrien.

Strør om seg med skattepenger
Skulle MDG mot alle solemerker få makt i høstens valg og oppnå drømmen om å bli Norges viktigste vippeparti skal Hansson sørge for å få gjennomført det tredje elementet i «dette skal vi leve av uten olje»:
- Samtidig må politikerne ta kraftige grep for å gjøre det lettere å starte nye bedrifter, og samtidig sørge for at grønne og bærekraftige bedrifter får et fortrinn.

Så oppsummert, vi skal alle om 15 år leve av kloke, arbeidsledige oljearbeidere og grønne bedrifter som ennå ikke finnes. Jeg nekter å tro at vi nordmenn blir med på en slik fanatisk politisk fantasi.

Godt valg.

(Denne bloggen er lest av 85.000 unike per 29. juni)

Les mer om konsekvensene av MDGs oljepolitikk i Teknisk Ukeblad fra 2015:
https://www.tu.no/artikler/slik-kan-olje-norge-bli-hvis-de-gronne-far-bestemme/275676

Paul Chaffeys blogg om olje fra 2015:
https://paulchaffey.blogspot.no/2015/10/hva-koster-det-stenge-oljekranen.html

 

 

Røde redaktører dreper pressens troverdighet

Hvert år avdekkes det at vi ikke kan stole på norsk presse. En årsak er svært venstrevridde redaksjoner. Hvorfor skal skattebetalerne bruke seks milliarder i året kroner på dette?
Styreleder Harald Stanghelle i Norsk redaktørforening, som har 700 medlemmer, sammen med Jens Stoltenberg.

 

Alle vet at journalistene ved stortingsvalget til høsten kommer til å stemme massivt på Ap, MDG, Rødt, SV og Senterpartiet.  Denne blodrøde sannhet svekker pressen troverdighet med stor styrke, men det bryr ikke pressen seg noe om. Der er det business as usual.

70 prosent rødt
Siste meningsmåling viser at pressens nasjonalforsamling ville gitt venstresiden 126 representanter, mens Høyre, Venstre og Krf 43 representanter. Fremskrittspartiet er ikke engang på salkartet i stortingssalen.  Nesten 70 prosent av journalistene kommer til å stemme blodrødt og rødgrønt til høsten.
Det er ingen andre enn pressen selv som mener at dette er med på å styrke og verne det som en grunnmuren i pressens samfunnsoppdrag, nemlig at "en fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn", som det heter i Vær-varsom plakaten.

De røde vinkler
En redaksjon som nesten utelukkende består av kommunister og sosialister vil aldri bli oppfattet som fri av sine lesere. For uansett hvor grundig den journalistiske prosessen er, vil valget av hvilke saker journalistene skriver om, og ikke skriver om, alltid være heftet med en mistanke om politisk slagside. Og når sakene publiseres vil leseren alltid kunne tillegge mediet en mistanke om at vinklingen av artiklene er røde.

Satt litt på spissen så er det stor forskjell på å presentere Erna Solberg halvt nedsunket i et tjern i Østmarka og Ap-ledelsen i skidress utenfor ei tømmerhytte i Nordmarka.
Selvødeleggende
Til syvende og sist er de røde norske redaksjonene sterkt med på å undergrave den troverdighet og tillit den fjerde statsmakt er helt avhengig av for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Pressen selv har i årevis servert oss den ene bortforklaringen etter den andre i et forsøk på å feie det hele under et teppe, men hvem har egentlig ansvaret for at det står så dårlig til med pressens troverdighet?
Jo, det er redaktørene som ansetter de røde journalistene og hva tror du redaktørene kommer til å stemme ved høstens valg? Nesten 60 prosent befinner seg på den røde aksen i norsk politikk.

- Forskningsteoretisk, sa han.
Forsker ved Universitetet i Oslo,  Kjersti Thorbjørnsrud, forsøkte i vinter å reise en debatt rundt de røde redaksjonene i journalistenes eget fagblad. Hun var overbevist om at redaktører med normal utøvelse av sitt arbeidsgiveransvar enkelt kunne styrke pressens troverdighet.

- Journalister, som alle oss andre, forsterkes av hverandres måte å tenke på. Derfor er det viktig å ansette folk som er forskjellige. Ikke det at den som ansetter nødvendigvis skal spørre kandidaten om hva den stemmer ved stortingsvalg, men sørge for at de kommer fra forskjellige steder og samfunnslag, sa hun og fikk raskt døren midt i fleisen.

"Redaktør Tor Strand i ABC Nyheter skriver på chat til Journalisten at han synes det er vanskelig å hente inn folk fra forskjellige samfunnslag, og at det er en idealistisk tilnærming til hvordan å drive en redaksjon. Strand mener at spørsmål om politisk holdning ikke er relevant."

"Ansvarlig redaktør Sigmund Kydland i Tønsbergs Blad skriver at det alltid har vært viktig med folk som har forskjellig bakgrunn og forskjellig kompetanse, men han tror nok dette blir forskningsteoretisk."

Når det gjelder fagbladet Journalisten er det for øvrig verdt å merke seg at da den skulle fortelle sine lesere om årets kartlegging av journalistenes politiske ståsted, så satt ikke redaktøren en eneste journalist på saken. Leserne fikk nøye seg med en tannløs artikkel fra NTB der Amedia (tidligere Norsk Arbeiderpresse) er en dominerende eier.


Redaktør Sigmund Kydland i Tønsberg Blad

Holdningsløse
Det er ingenting som er verre enn å se mennesker som er tatt grundig med buksene ned, og som fortsatt tror at de har klærne på. Redaktørholdningene som Journalisten satte på trykk betyr egentlig: - Det driter vi i.
Hadde norsk presse ikke hatt et sugerør inn i statskassa gjennom direkte produksjonsstøtte, momsfritak og lisens på rundt seks milliarder kroner kunne redaktørene kanskje inntatt sin sterkt avvisende holdning. Men siden det er våre penger de forvalter må de både tåle og takle kritikk på en langt mer profesjonell måte. Og om ikke annet burde de for lengst begynt å sjekke nyansattes bakgrunn slik at de kunne bygge redaksjoner vi lesere kunne stole mer på.

Frem med pisken?
En nylig undersøkelse viser at fortsatt står skattebetalerens milde milliardgaver til pressen støtt i folket. 70 prosent er positive til pressestøtten, mens 14 prosent sier at de er negative.
Selv er jeg faktisk ikke lenger villig til å sponse den ansettelsespolitikken redaktørene fører. Det ville vært hjertelig velkomment om Stortinget la noen føringer bak de seks milliardene, slik at vi kunne få den pressen vi faktisk fortjener. Det er tydeligvis ikke noe annet språk enn pengepisken pressens redaktører vil lytte til.

 

Medieundersøkelsen 2017 finner du her >>

 

Ap bør fjerne kristne helligdager

Vinner Arbeiderpartiets valget skrotes dagens kristendomsundervisning. Hvis Jonas Gahr Støre ikke fjerner alle kristne helligdager med det samme grenser det hele til rendyrket populisme.

Arbeiderpartipolitiker Kristoffer Joner som gikk i spissen for å få Aps landsmøte til å vedta å fjerne dagens kristendomspensum (K) fra undervisningskartet, ga følgende begrunnelse for sitt engasjement i Dagbladet 21. april:

- Den K-en må vekk, er dere heilt sinnssyke! Det er 2017!  

Altså, de som mener kristendommen er en del av den norske kulturarven som skal gå videre gjennom slekters gang i skolen, er rett og slett ikke helt vel bevarte. Mulig vi må ta Joners uttalese med en klype salt, men å stemple millioner av nordmenn som sinnssyke er drøyt. Mange vil nok oppleve at bakteppet for denne friske uttalelsen er nærmest en forakt mot det Norge er bygget på. Bare hør Kongesangens verselinjer som snart synges på 17. mai så ser du fort dybden i det Joner mener er sinnssykdom:

Gud sign vår konge god!

Sign ham med kraft og mot

sign hjem og slott!

Lys for ham ved din Ånd.

Tekkes noen
Symbolpolitikk og populisme er en yndede sportgrener hos politiske partier. Idretten brukes særlig for å tekkes enkelte velgergrupper som er svært viktige. For eksempel Fremskrittspartiets alle løfter til norske bilister. Partiet og Carl I. Hagen har vært så symboltunge at de faktisk veltet en borgerlig regjering på grunn av noen ører (ikke kroner) på bensinprisen i sin tid.

Ap og populisme
Arbeiderpartiet har tydeligvis latt seg inspirere av Carl I. Hagens vinnerpolitikk. Å slenge ut et velgeragn som blinker godt nok og som velgerne biter på. Støres fantastiske "vi vil ha 10.000 syriske flyktninger til Norge" var åpenbart en grep for å tekkes AUF-leder Mani Hussainis sympatisører, innvandrere og det Listhaug kaller hylekoret.  At det var medvirkende til tidenes flyktningestrøm mot Norge var neppe tilsiktet i Støres korte tanker.

Krenk de mange
Hva er så hensikten med å gå løs på kristendomsfaget? Hvor populistisk og korttenkt er egentlig et slikt grep, og hvorfor slipper Aps landsmøtet et slikt forslag igjennom?

I følge forslagsstillerne  Anniken Huitfeldt og Mani Hussaini handler det om å gjøre religionsundervisningen "til et mer inkluderende fag". Altså ved å ekskludere Norges nasjonalarv, så blir flere inkludert.

- Denne saken skal vi bare vinne. Om Ap ønsker å fremme mangfold og toleranse, må̊ K-en ut, sa den syriske flyktningen Hussaini til Klassekampen før landsmøtet.



Liv og lære
Hvis vi skal ta dette på alvor, og ikke mistenke at dette kun er et populistisk friere til landets 250.000 muslimer og en håndfull ateister, bør Jonas Gahr Støre snarest gjøre mer for å fremme mangfold og toleranse. Og det han da kan gjøre vil ha en enormt mye større mangfolds-effekt, enn hva barna våre lærer på skolen. Her en listen over hva Støre bør få vedtatt fjernet hvis det skal være noen sammenheng mellom liv og mangfolds-læren:

1) Kristi himmelfartsdag, en kristen bevegelig høytidsdag som feires 39 dager etter første påskedag. Fridagen feires til minne om at Jesus Kristus reiste til sin far i himmelen etter oppstandelsen.

2) Pinsen, en kristen høytid 50 dager etter at Jesus stod opp fra de døde på påskedagen. På denne dagen viste Den hellige ånd seg for apostlene i form av ildtunger på deres hoder og de talte i tunger.

3) Påsken, den viktigste og eldste kristnehøytiden. Den feires til minne om Jesu død og oppstandelse, med oppstandelsesfesten som selve høyde­punktet.

4) Julen, den kristne høytiden og festen til minne om Jesu Kristi fødsel. 

Ut i elendigheten
Totalt handler dette om ni helligdager som er tuftet på vår kristne kulturarv og som i følge Arbeiderpartiet fremmer mindre inkludering og toleranse. Så nå venter vi bare på at Støre tar Aps politikk helt ut. Hvis ikke går det troll i ordene til Dagbladets John Olav Egeland som nylig skrev dette om Aps landsmøtevedtak:

- Å drive symbolpolitikk er en øvelse som stimulerer følelsene og lammer forstanden. Arbeiderpartiet har vasset rett ut i elendigheten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvorfor betaler ikke alle formueskatt?

Millioner av nordmenn slipper unna å betale formueskatt. Dette burde Erna Solberg få gjort noe med før hun taper høstens stortingsvalg.



Jeg er for et skattesystem hvor alle bidrar etter evne. Det betyr at de som har mest, også skal bidra mest. Men vårt skattesystem må være så rettferdig som mulig, slik at "alle betaler sin skatt med glede". Når det gjelder formueskatten så er skattesystemet vårt svært urettferdig. Denne ene særskatten er kanskje den mest urettferdige vi har og blir derfor en farlig skatt.

Kunst, vin og hester
I praksis er det nå slik at vi blir påført en skatt avhengig av hvor vi har plassert formuen og ikke på grunn av hvor rike vi er. Nordmenn eier hytter og hus for flere tusen milliarder kroner. Denne gedigne formuen blir ikke beskattet til reell verdi og de som tjener soleklart mest på dette, er de formuende og rike. 

Jeg mener at skal vi først ha en formuesskatt, skal absolutt all formue beskattes likt og til fulle verdier. Kunst, vin, pensjon, eiendom, biler, båter, vin, frimerker, hester, aksjer, hva enn som har en verdi, skal beskattes, og det likt.

Ta hensyn
Man må selvfølgelig ha et bunnfradrag slik at skatten ikke rammer de som har minst å rutte med. Hadde eiendommer blitt skattlagt til full verdi, hadde man kunne økt bunnfradraget til 10-25 millioner, og det er vel få som mener at dersom noen må, så er det de med formue i den størrelsesorden eller mer som bør betale skatt. På steder hvor boligprisene er betydelige lavere enn i storbyene, kan bunnfradraget legges lavere.

I samme diskusjon bør også selve satsen være et tema, og den bør relateres til rentenivået. Aldri tidligere, har formuesskatten vært høyere i prosent av risikofri rente. Beskattes all formue til full verdi, kan satsene reduseres kraftig og allikevel vil det bli like store skatteinntekter.

Dobbeltbeskatning
Erna og Høyre gikk til valg på å fjerne formuesskatten. Hva har de klart? Bortsett fra litt finpussing på toppen, absolutt ingenting. I stedet har Høyre sammen med Arbeiderparti klart det kunststykket å innføre eiendomsskatt i mange kommuner, slik at mange flere får dobbeltbeskatning.

Mens inntektene fra formuesskatten i perioden 2013 til 2015 falt med i overkant av 1,1 milliarder kroner til 12,9 milliarder kroner i 2015, så har eiendomsskatten steget med nesten 2,3 milliarder i samme periode, til 11,2 milliarder kroner. Glem heller ikke at det var først i 2016 at Oslo innførte eiendomsskatten.

Arbeidsplass-fiendtlig
Politikerne har i alle år straffet personer som ønsker å investere i noe som skaper arbeidsplasser og økonomisk vekst for samfunnet. En person som har skapt 40 arbeidsplasser og som får sin bedrift verdsatt til 45 millioner kroner, må tjene en million kroner, bare for å betale formuesskatten. Samtidig har lite verdiskapende investeringer som pensjon og eiendom, blitt kraftig subsidiert. For meg er dette helt ubegripelig. Det burde jo vært motsatt.

Det Norge trenger er alternative næringer til oljen. Da må investeringer i verdiskapende selskaper stimuleres, ikke motarbeides.

Å være gründer i Norge i dag, er risikosport. Mislykkes du, har du trolig opparbeidet deg betydelig gjeld. Og lykkes du med å skaffe kapital, så blir du trolig skattet ihjel, før du rekker å tjene penger. Uansett er sannsynligheten stor for at du ender opp som gjeldsslave.

Hvorfor pensjonene våre
Når jeg diskuterer skattepolitikk, blir jeg ofte møtt med undring, når jeg nevner at pensjonen bør likestilles alle andre formuesobjekter. For meg er det en selvfølge. Man kan spare til pensjon, enten med å spare penger i banken, investere i ulike objekter som aksjer og eiendom, eller bli del i en eller annen pensjonsordning. Hva er så spesielt med det siste at det ikke skal tas med i skattegrunnlaget?

Spør du enhver skillsmisseadvokat om pensjonen er en del av et skillsmisseoppgjør, svarer 100 prosent bekreftende på det. Selvfølgelig, for det er en formue.

Bruk bokført egenkapital
Selskaper notert på Oslo Børs, verdsettes til 90 prosent av markedsverdi (80% fra 2018) i forbindelse ved beregningen av formuesskatten. I utgangspunktet høres jo det logisk ut. Men mange selskaper i en tidlig fase, eller som er inne i en kraftig vekstperiode kan se langt etter store overskudd, selv om forventingene er store. Da har eierne to muligheter til å betjene formuesskatten. Enten belåne aksjene sine, noe som medfører en ekstrem risiko, eller selge, noe som medfører lavere eierskapsandel og i ytterste konsekvens, kan medføre at utenlandske eierinteresser overtar kontrollen. For utlendingene rammes ikke av formuesskatten.

Lett å løse
Bruk bokført egenkapital som grunnlag for beregningen av formuesskatten. Modne selskaper som Statoil, Telenor og Norsk Hydro verdsettes alle for det meste i intervallet 1 til 1,8. Det er selskaper som tjener penger og som kan gi utbytte. Bare for å betjene formuesskatten må utbyttet være minimum 1,3 prosent av verdsettelsesgrunnlaget. Da kan de unge, verdiskapende selskapene, bruke kapitalen sin på å bygge nye næringer som kommer hele samfunnet til gode.

Så, skattlegg alle formuesobjekter likt. Da vil de som har mest i større grad bidra mest, og man vil få et investeringsklima basert på verdiskapning, ikke skatteplanlegging.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MDGs grusomme politiske metoder

Partiformann Rasmus Hansson og miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg har utviklet en rekke metoder i sitt politiske spill med Norge og Oslo. Her er MDGs 10 bud.


Den semiotiske fremstillingen bør leses som en isokefali (Thomas Knarvik). Illustrasjon kan lastes ned til fri bruk.

Bud1: Dra mobbekortet
Det finnes mange kort å dra for norske politikere, men de aller fleste er varsomme med den type virksomhet. Å tåle kritikk og å bli diskutert tilhører politikkens hverdag. MDG derimot drar slike kort i hytt og vær, og særlig mobbekortet ses stadig brukt i sosiale medier. Hensikten er åpenbar, fordi mobbekortet kveler den frie samfunnsdebatten og hever sympatien fra MDG-menigheten.

Siste kortspiller kom på banen 15. mars for å forsvare miljøbyråden i Oslo. En avsløring i Dagbladet om hennes taxibruk avstedkom en munter kommentar fra statsråd Sylvi Listhaug på hennes egen FB-vegg:
- Så var det dette med liv og lære da....(leende smilefjes).
Istedenfor å ta debatten dro bystyrerepresentant for MDG, Shoaib Sultan, mobbekortet. Han kvitterte med følgende:
- Jeg ser at statsråden legger opp til mobbing og hets av byråden.
Da Nettavisen ber MDG-Sultan å utdype svarer han:
- En del kritikk er grei, mens en del virker det som tipper over i direkte mobbing. Og det er spesielt ikke bra når det kommer fra andre politikere.

Om MDG har en bevisst strategi som skal omgjøre sine politiske ledere til mobbeofre er høyst uklart. Det er også høyst uklart om MDG har satt seg inn i hva mobbing egentlig er.

Bud2: Skyld alltid på andre
Søppelkaoset i Oslo er et godt eksempel på politiske ledere som flytter fokus fra seg selv ved å skylde på andre. Det de egentlig gjør er å ta på seg en offerrolle for å slippe unna personlig kritikk. Som kjent var det forrige byråd som inngikk søppel-kontrakten, men den ble først igangsatt etter at dagens byråd hadde satt seg godt til rette i rådhustårnet. At kontrakten raskt ble en stor skandale førte til steile fronter i Oslo-politikken:

- Jeg blir forbanna og oppgitt når erfarne politikere ikke står for sine egne tabber, men dytter all skyld over på det sittende byrådet. De er altfor tøffe i trynet. Alt har en forhistorie og det forrige byrådet har sluppet altfor billig unna, tordent MDGs gruppeleder Harald Nissen, mens søppelet fløt i Oslos gater.

Venstres Guri Melby kontret med å si at MDG ikke forstår hva det vil si å ta ansvar.
- Styrer du en by har du ansvaret for det som skjer på ditt skift. Som byråd måles du på hvordan du håndterer vanskelige situasjoner. Vi har først og fremst kritisert håndteringen og informasjonen til bystyret. Jeg har ikke vært opptatt av å fordele skyld, sa Melby.

Som kjent gikk også daværende toppleder for renovasjonsetaten med i dragsuget ved bruk av metoden "å skylde på andre".
Les mer om å skylde på andre: http://www.itromso.no/meninger/article10419322.ece

Bud3: Ta aldri ansvar
Noen få parkeringsskilt ved Oslo Rådhus skapte i fjor mye støy for MDG. En ærverdig Høyre-representant ba miljøbyråden om å skilte den nye MC-parkeringen bedre, fordi folk parkerte i god tro, samtidig som kommunen håvet inn bøter i millionklassen. Skiltingen ble kalt for "Bondefangeri på Fr. Nansens Plass".
Byrådens svar gikk fort inn vår politiske historie:
- Når det gjelder spørsmål om oppmerking, viser jeg til at alle trafikanter plikter å gjøre seg kjent med skiltreguleringen på stedet.

Etter ni dager med ansvarsfraskrivelse snudde byråden og dermed innrømmet at skiltingen hadde vært for dårlig, uten at de bøtelagte fikk en krone igjen. Men det er vel ikke MDGs ansvar?
http://www.aftenposten.no/osloby/Skrev-17-parkeringsboter-daglig-pa-disse-plassene-582852b.html

Bud4: Smil bredt, uansett
Det var den legendariske SAS-sjefen Jan Carlzon som for alvor satte smilet på dagsorden i Norge på 90-tallet. Å sende de ansatte på smilekurs var et av flere tiltak for å snu underskudd til overskudd for det statseide flyselskapet. Senere har en rekke yrkesgrupper hatt sine smilekurs, deriblant sikkerhetskontrollene på selve flyplassene noe som gjorde innsjekkingen langt raskere.

Nå er det neppe trolig at politiske partier sender sine tillitsvalgte på slike kurs, fordi det stort sett er gravalvoret som preger den politiske debatten. Like fullt kan det ikke være noen tvil om at "å smile" er en viktig politisk metode for MDG`ere. Den mest fremtredene smiler, uansett om det skal forsvares politiske tabber eller fortelles gode nyheter, er selvfølgelig miljøbyråden i Oslo.

Å smile er en avvæpnede metode og som har som formål å bli bedre likt. Men forskere har også funnet ut at et ekte eller instruert smil fører til lavere hjertefrekvens etter stressende aktiviteter. 
Bud5: Glem liv og lære
MDGs kongstanke er å bytte ut bil med sykkel over hele Norge, og at alle helst kun skal bruke kollektiv transport. I Oslo har de allerede gjennomført en rekke tiltak som skal gjøre det enten for dyrt (bompenger) eller umulig (fjerne parkeringsplasser, stenge gater) å bruke bilen for levere i barnehage, hente ungene på fritidsaktiviteter, handle eller dra på jobb.

At MDGs miljøbyråd i Oslo flere ganger er fersket i å ta dieseldrosje istedenfor å sykle er et klassisk eksempel på en politiker som ikke har sammenheng mellom liv og lære. Senest i mars avslørte Dagbladet at samme kveld som Lan Bergs skulle forklare et dieselforbud i Oslo for NRKs seere brukte miljøbyråden en dieselbil fra rådhuset til Marienlyst.

En slik taxitur tar omlag 15 minutter, mens med bruk av t-bane er det 18 minutter mellom rådhus og kringkastingen.

Bergs forklaring på skandalen var først å påstå at taxi-parken i Oslo ikke er miljøvennlig, noe næringen selv dokumenterte var direkte feil. Deretter tok hennes sekretær Anja Bakken Riise over rollen som talskvinne. Hun forklarte at Lan Berg hadde dårlig tid.

Det var neppe "dårlig tid"-argumentet som gjaldt 19. oktober i fjor da Lan Berg landet på Gardermoen og kommunen spanderte 959 kroner på en diesel-taxi til hennes privatadresse.

Partileder Rasmus Hansson har for lengst blitt landskjent for å fyre med ved, kjøre SUV og ta drosje hjem fra Stortinget. 
http://www.dagbladet.no/nyheter/lan-tok-diesel-taxi-til-nrk-for-a-advare-mot-diesel-forurensing/67380523 
http://www.dagbladet.no/nyheter/carl-i-hagen-sjokkert-over-oslo-toppenes-taxi-turer---skandalost-ubegripelig/67403822

Bud6: Sannheten er ikke viktig
MDGs hovedargument for å nekte Oslos innbyggere å bruke dieselmotorer tidligere i år var at 185 mennesker døde hvert år på grunn av dieselbilen. En faktasjekk utført av journalist Magnus Blaker avslørte at dette var i beste fall en ren bløff. 

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kommenterte denne skandalen slik:
 - Det er litt oppsiktsvekkende og trist at MDG og byrådet som helhet misbruker rapporter på denne måten, og bruker det som argumenter for masse restriktive tiltak som rapporten ikke kan forsvare. Det er å lure folk å henvise til rapporter som ikke har sammenheng med problemet.
http://www.side3.no/motor/da-oslo-skulle-forsvare-dieselforbudet-brukte-de-en-rapport-som-handlet-om-noe-helt-annet/3423311176.html

Bud7: Spre dritt i sosiale medier
Twitter og Facebook blir fort fylt opp av et stort engasjement fra MDG etter presseoppslag eller blogger. I spissen for aktiviteten står gjerne partiets PR-sjef, bystyrerepresentant og Lan Bergs samboer Eivind Trædal. Istedenfor å ta debatten hagler det med nedlatenhet og det dras inn forhold som ikke har noe med saken å gjøre. En annen favoritt er å finne en "kommafeil" for så å antyde at alt var helt feil.

Bud8: Regn aldri på konsekvensene
MDGs økonomiske filosofi er enkel. Det handler om "å ta penger fra noen andre". Men den er faktisk enda enklere enn som så, fordi politikken gjennomføres gjerne uten at de økonomiske konsekvensene er utredet. To ganger er MDG blitt oppfordret til å svare på hva et bilfritt Oslo kommer til å koste og hvilke konsekvenser en slik politikk gir samfunnet. Partiet har fortsatt ikke svart, og kommer sikkert aldri til å se behovet for å også bruke kalkulator når ideer klekkes ut på partiets work shops.
http://sissener.blogg.no/1471600724_lan_berg_lan_berg__hv.html

Bud9: Bruk personangrep
Å ta mannen og ikke ballen er blitt en yndet sport for MDG. Dette skjer særlig i de sosiale mediene. Hensikten er trolig å svekke kritiske ytringer, skremme andre fra å delta i debatten og ikke minst flytte fokus. Eksemplene er så mange at de er lett å finne for enhver.
Metoden brukes også i kronikker mot navngitte personer. Eivind Trædal som kan mer enn å forsvare MDG, begikk nok et høydepunkt da han på trykk i Dagbladet kalte Christian Tybring-Gjedde, Hege Storhaug og Ole Jørgen Anfindsen for søppelmennesker. For en sjelden gangs skyld rykket Trædal ut og beklaget denne nedverdigende omtalen av de tre personene.  
http://www.dagbladet.no/kultur/soppelmennesker/63434083 

Bud10: Gjør som de tre aper
Når ingen av de ni politiske metodene fungerer og alt går i svart da går partiets ledelse under jorda og later som at hverken MDG eller Norge eksiterer lenger. Hva de gjør under jorda blir selvfølgelig de reneste spekulasjoner, men grønt er det uansett.

SISTE NYTT: MDG vil fjerne asfalt i Oslo sentrum for å lage en åker. Les mer om dette og nye flytebrygger her: http://www.nettavisen.no/nyheter/mdg-foreslar-aker-i-oslo-sentrum/3423323928.html

Update 23. mars 2017:

Av Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne

Tegneserieskaper, blogger, investor. Jan Petter Sissener er en mann av minst tre talenter!  At finansmann Sissener misliker De grønne er nok det største slaget som har rammet oss siden Donald Trump fortalte at grønn politikk er hans verste fiende. Selv måtte jeg ha meg en ekstra kaffe latte for å komme meg over sjokket.

Sissener har til og med fått med seg Thomas Knarvik på laget. Det er ærefullt at Knarvik har tatt seg fri fra sitt daglige virke med å tegne norske politikere som blir voldtatt av muslimer, eller minoriteter gjengitt som apekatter, for å tegne en tegneserie om meg. Dette stjernelaget gleder vi oss til å se mer av framover.

Noen hører på Sissener fordi han utvilsomt er flink til sine saker. Han jobber i bransje der det er stas å flytte på andre folks penger. Liksompenger raser rundt i cyberspace og truer stabiliteten til hele nasjoner og livsgrunnlaget for hundrevis av millioner av mennesker. Vi har alle våre talenter.

Men dette skulle handle om en annen Sissener: tegneserieskaperen og retorikkeksperten. Sissener reagerer kraftig på at MDG-politikere både smiler og kjører taxi, av og til samtidig , og mener for øvrig at vi har utarbeidet en forferdelig kynisk kommunikasjonsform. Det eneste redelige er naturligvis å svare i samme format. Noe annet ville være bortkastede piksler og tankevirksomhet.

Derfor har jeg grovt plagiert den Thomas Knarvik, og laget en tegneserie om Sissener. Den er helt maken til Sisseners egen. Dette er nemlig en genial form for politisk argumentasjon. Den kan brukes til hva som helst; til å latterliggjøre MDG, Høyre, Kvinnefronten, Statoil, Coca Cola Company, Putin, Kate Moss eller Husfliden, og naturligvis Sissener selv. I stedet for å kaste bort tid og krefter på argumentasjon, er det bare å lime inn en liten, løsrevet sak for hvert bilde; et smil, en taxi, en påstand, et påfunn, og vips så har man laget en vanntett politisk analyse. Så vær så god: Sisseners «grusomme metode» oppsummert i ti bud!



 

 

Når pressen brønnpisser på Sylvi Listhaug

En tidligere respektert redaktør har bevisst eller ubevisst løyet om en statsråd med trampeklapp fra mange pressekolleger. For folk flest fremstår dette som avskyelig brønnpissing.
Sven Egil Omdal har du kanskje hørt om? Hvis ikke så kan det være kjekt å vite at han har arbeidet i Kirken, Vårt Land, Norsk Journalistlag, Stavanger Aftenblad og han var kjent for å ha  "klare og til dels nådeløse meninger", ifølge Riksmålsforbundet. Han har til alt overmål også vært leder for pressens egen etikkdomstol - Pressens Faglige Utvalg.

Sagt på en annen måte så er Omdal en yppersteprest for den Politisk Korrekte Menigheten i Norge.

Farmors smykke
Hva Sven Egil Omdal hadde drukket før han skrev sin famøse FB-post vet han kun selv, men for nye lesere er det viktig å ha dette med seg. Omdal gikk til tidenes angrep da han tråkket en kjærlighetsgave Listhaug hadde fått etter sin farmor i år 2000 langt ned i sølen:

"Sylvi Listhaug har nesten alltid korset på seg nå, og hun snakker ofte om hvor viktig det er for henne. Men jeg har gått gjennom samtlige bilder i databasen til Scanpix fra 2001 og til 15. desember 2015, da hun ble innvandrings- og ekskluderingsminister. Hun bærer ikke kors-smykket på et eneste av dem."

"Påstår jeg at hun bruker korset som en politisk rekvisitt for å fri til den underlige gruppen som tror at fremmedfrykt er en kristelig dyd? Ja ...".

Løgneren i Stavanger
De fleste har nok allerede fått med seg at Omdal i denne teksten lyver, fordi det samme søket som Omdal bygger hele sin skitne analyse på viser at "åpent søk i Scanpix" inneholder 52 (femtito) bilder der Listhaug har farmors smykke rundt halsen.  Og flere av disse er fra den perioden Omdal ikke fant ett eneste bilde.

I dagens mediebilde der "fake news" er blitt et nyord, klarer altså han som engang var en respektert pressemann å plassere begge beina i falske nyheter. Siden Omdal også blånekter å beklage sine faktafeil og sin FB-analyse har han faktisk klart å ødelegge sin fremtidige karriere som kommentator. Han burde fått sparken, men det er jo noe pressen ikke driver med. Sjelden har det vært mer treffende å trekke frem et sitat fra 300 år før Kristi fødsel:

"Hva vinner løgneren med løgnen? At menneskene ikke lenger tror at de kan tale sant." (Aristoteles).

Handler om ære
At Listhaug valgte å reagere svært kraftig skulle bare mangle. Hadde en slik FB-post blitt servert på en bygdefest menn i mellom hadde veien vært kort til en slåsskamp utenfor. Fordi, dette handler først og fremst om å angripe en statsråds ære på falske premisser. Det handler om et nedrig utspill, som har til hensikt å gjøre seg selv populær gjennom å trakassere et annet menneske. Begrepet brønnpisser blir i denne sammenhengen dessverre for mildt.

På ville veier
Jeg har tidligere skrevet at jeg frykter valgkampen 2017 på grunn av pressens grenseløse politiske slagside. http://tinyurl.com/gpla38s 

Hvis Omdal får fortsette å ytre seg i Stavanger Aftenblad bekrefter dagens redaktør, Lars Helle, min og mange andres bekymring for norsk presse og dens samfunnsoppdrag. Og ikke minst at den Politiske Korrekte Menigheten beskytter hverandre.
Les også: 

1) Det ser ikke pent ut når den gode gjør seg både blind, halt og døv i kampen mot «det vonde». At pompøse Sven Egil Omdal heller ikke klarer å erkjenne feil, gjør arrogansen komplett. https://www.medier24.no/artikler/tankeleser-omdals-metode-med-falske-nyheter-pa-solvfat-til-sylvi-listhaug/377570

2) ABC Nyheter har gått gjennom arkivet til NTB scanpix og bilder fra andre medier. Arkivet viser at Sylvi Listhaug (Frp) har båret korset flere ganger offentlig før hun ble innvandrings- og integreringsminister. http://www.abcnyheter.no/nyheter/2017/03/06/195283112/dette-er-saken-som-viser-listhaug-har-rett

3) Mandag kveld utdyper Omdal sin kritikk av Listhaug. Han mener at hun misbruker korset og at han har intet å beklage:

"Når det nå er kunngjort for all verden at jeg er en elendig researcher, og det ser ut til å være bred enighet, om at jeg ikke kan telle kors som andre folk, vil jeg gjerne forklare hva som skjedde søndag.
Jeg var provosert av Sylvi Listhaugs tale til Oslo Symposium. Det var jeg for så vidt ikke alene om. Prost i Oslo, Trond Bakkevig, sier at symposiet er ?en annen religion?, og at arrangørene har gjort kristendom ?til et verktøy for politisk møtevirksomhet? (sitert etter Vårt Land). Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sier til Vårt Land: ?Oslo Symposiums kobling mellom kristentro og enkelte politiske partiet er meget problematisk.?
Knut Arild Hareide ble så provosert at han la om sin tale til denne underlige forsamlingen av Trump-tilhengere, motstandere av likeverd for homofile og frenetiske bekjempere av Arbeiderpartiet og alt dets vesen. Han burde holdt seg borte, men det var befriende at han i det minste brukte innlegget sitt til å gå skarpt i rette med Sylvi Listhaug, symposiets store stjerne, introdusert med fanfaren: ?Her er vi alle Listhaugianere?.
Den homofile bloggeren og tv-artisten Erlend Elias var provosert, og føler seg sveket av Listhaug. Mandag skrev han: ?Kjære Sylvi. Var du falsk og snakket med 2 tunger, under våre fine samtaler? Eller prøver du nå bare å vinne valget på en helt usmakelig måte? ... hadde du vært min mor og jeg hadde sittet i salen der du holdt den mest usmakelige, kalde, og krenkende talen jeg noen gang har hørt, så hadde du vært den siste på denne jord jeg hadde kommet ut til...Med dine såkalte «kristne» verdier så kan ikke jeg fatte og begripe hvordan du kan være så kald.? 
I tillegg til disse, hørte altså også jeg til de provosertes flokk. Det opprørte meg da hun sa at ?det aldri har vært noe for oss? å leve side om side med andre mennesker, samtidig som hun bar korset om halsen. Jeg har også et forhold til det kristne kors.
Jeg hadde ikke lagt merke til at hun gikk med dette korset før hun ble innvandringsminister, og syntes det var påfallende at hun har fått slik trang til å bære det i denne perioden hvor så mange opplever henne som en fiende av den kristne nestekjærlighet. For å kontrollere min egen hukommelse, gikk jeg til scanpix.com, den største norske bildedatabasen for nyhetsbilder. Jeg abonnerer ikke på tjenesten og kunne derfor ikke logge meg inn. Jeg søkte på ?Sylvi Listhaug? i tidsrommet 1. januar 2001 til 15. januar 2015 og fikk 631 treff. Jeg så raskt gjennom bildene og fant ingen hvor hun brukte korset. Ganske raskt etter at jeg hadde publisert posten, fikk jeg melding om at andre fant flere bilder. Jeg gikk gjennom søket én gang til og oppdaget at jeg hadde oversett én anledning i 2008 hvor hun brukte korset. Jeg skrev derfor inn en rettelse øverst i posten, og avsluttet med: ?I stand corrected?.
Dette var ikke ment som gravejournalistikk. Ikke som journalistikk i det hele tatt. Søket skulle bare fungere som en illustrasjon på det som var mitt poeng ? og som jeg ikke ser noen grunn til å beklage: Sylvi Listhaug bruker korset som en rekvisitt for å oppnå en bestemt politisk virkning. Dessuten skaper korset et inntrykk av at den menneskefiendtlige retorikken hennes kan begrunnes i kristen tenkning. Det kan den, etter min mening, ikke.
Nå, mandag kveld oppdager jeg at jeg kunne spart meg hele øvelsen. I februar i fjor gjorde nemlig TV2 det samme. De gikk gjennom Scanpix-basen for den perioden hvor Sylvi Listhaug var landbruksminister. Der fant de én anledning hvor hun brukte korset, under en appell utenfor Stortinget 20. mai 2014.
I løpet av de første månedene som innvandrings- og integreringsminister ?har hun blant annet brukt korset i to Dagsrevyen-opptredener, en gang i Debatten på NRK, en gang i direkteintervju på TV 2 Nyhetene og i flere andre offentlige opptredener?, i følge TV2.
Listhaug bekreftet at det forholdt seg slik, og begrunnet den ferske korsbruken med at ?(D)et er fordi det er tøffe tider, og det er godt å ha noe å støtte seg på og ha med seg.? (?Åpenhjertig Listhaug: - Derfor bærer jeg korset?, tv2.no, 6. februar 2016).
I denne reportasjen sier den humanetiske nestor i Norge, Levi Fragell: ?Jeg tror hun har begynt å bruke korset for å appellere til KrF-velgere og for å styrke sympatien blant den store, kristne delen av vestlandsnorge?. 
Professor emeritus Berit von der Lippe sier at korset til Listhaug må ses i lys av Frps innvandringspolitikk: ?Da tenker jeg det kan oppfattes som ekskluderende?.
Stipendidat Magnus Hoem Iversen ved Universitetet i Bergen sier: ?Listhaug er blant politikerne som er flinkest i møtet med offentligheten. ? Jeg tipper hun er en politiker som er klar over hvilke signaler hun sender ut?.
Jeg er enig i alt dette, og forsøkte ikke å si noe annet enn det Bakkevig, Gunnleiksrud Raaum, Hareide, Elias, Fragell, von der Lippe og Hoem Iversen sa. Men for å bruke mine egne ord: Hennes politikk er ekskluderende og hard, og korset er et politisk signal ?in your face!? 
Jeg eier ikke kristendommen, og Gud skal vite at det finnes mange rare dyr i hans hage. Men jeg har tilhørt Den norske kirke siden dåpen, jeg har arbeidet i kirken og i Vårt Land, jeg har samarbeidet med noen av landets beste teologer og kirkeledere, jeg har sett kirkens oppofrende diakoni blant de aller elendigste i Latin-Amerikas slum. Aldri har jeg møtt de holdninger som Sylvi Listhaug har gitt uttrykk for siden hun fikk ansvaret for Norges politikk overfor de som søker ly og beskyttelse hos oss. 
Jeg forbeholder meg derfor retten, som en kristen, til å si at hun misbruker korset.
Dette standpunktet drukner nå i alle artiklene som er skrevet av de som har tilgang til hele Scanpix-basen, og som har funnet flere bilder enn jeg fant i mitt søk. De har helt sikkert rett i at det finnes flere bilder fra tidligere hvor hun bruker korset, men faktum er altså at den systematiske bruken stammer fra tiden etter at hun ble innvandringsminister.
Etter 46 år i dette yrket burde jeg ikke lenger la meg overraske over hvordan en sak kan få sitt eget liv. Som en som forsøker å forklare den nye medievirkeligheten for andre, burde jeg vært klar over hvilken glimrende distribusjon den sinte høyresiden har. Men at min lille Facebook-frustrasjon en søndag formiddag skulle ende som toppoppslag på Donald Trumps foretrukne informasjonskilde, Breitbart.com, et døgn senere, og prege nyhetsbildet i Norge et helt døgn, det hadde jeg ikke fantasi til å forestille meg.
Da Espen Teigen, som skriver Sylvi Listhaugs tekster på Facebook, mobiliserte hele hennes flokk mot meg søndag ettermiddag, eksploderte både kommentarfeltet, mailboksen og messenger av rasende karakteristikker. Jeg måtte stenge ned, skru av telefonen, og holde kollegene på avstand til jeg fikk summet meg. Jeg har blokkert de mest aggressive, gjemt på noen konkrete trusler, blant annet fra en som ellers mener at Anders Behring Breivik ikke fikk fullført jobben, og slettet mye av det andre. Kommentarfeltet under den opprinnelige facebookposten har jeg latt stå, det kan være greit å ha hvis noen vil studere hvordan en digital mobb raskt kan settes inn som angrepsstyrke for en kritisert statsråd. Det har vært skummelt, men også en nyttig erfaring. 
Så: Jeg gjorde en sløv jobb i bildetellingen og offentliggjorde feil fakta. Det er jeg lei for. Jeg skulle selvsagt inderlig ønske at jeg hadde droppet hele bildesøket, og bare sagt det jeg ville si ? og som fremdeles er korrekt: Etter at hun fikk en jobb der korset kan ha en politisk effekt, bruker Sylvi Listhaug det langt oftere og etter min oppfatning langt mer bevisst enn før.
Og det provoserer fortsatt."

 

 

hits