"Våre tanker går til" hjelper ikke de som skal dø

De innøvde medynks fraser og tyngre blomsterkasser kommer aldri til å hindre et terrorangrep i Norge.  Bør vi kreve at våre folkevalgte iverksetter nye terror-tiltak som tar jævelskapen enda hardere ved roten?

Stortingets ansvar
Stortingspolitikernes aller viktigste oppgave er å ivareta vår sikkerhet å sørge for et fritt Norge. Det er derfor de folkevalgte bevilger milliarder av kroner til forsvar og politi, som igjen skal skape trygghet for deg og dine.
Hvis et 17. mai tog blir lemlestet av terrorister eller en sinnssyk gjerningsmann går berserk med våpen mot et offentlig arrangement, er det til syvende og sist de folkevalgtes terrorpolitikk som har skylden for at det grusomme kunne skje. Det er kanskje urettferdig å skrive det, men Storting og regjering bærer alltid et direkte ansvar for slike hendelser, selv om makten har en tendens til å ville forklare seg bort.

Noen ganger sier tall mer enn tusen ord:

1) I Europa har terrorister siden 2001 snart tatt livet av 1000 personer og mer enn 5000 mennesker er skadet.

2) Et søk i en database som inneholder alt det norsk presse har skrevet de ti siste årene viser at pressen har omtalt "tiltak mot terror" 675 ganger. Mesteparten de første årene etter ABB-saken.

3) I samme database fremgår det at pressen de ti siste årene har publisert uttrykket "våre tanker går til" 12.315 ganger og "mine tanker går til" 5617 ganger.

Disse tallene er selvfølgelig heftet med all verdens usikkerhet, men de gir en grunn til å spørre om dagens Norge med alle sine regler er tilpasset et Europa som har tusenvis av indre fiender.

Blomsterkasser i Bergen
I Bergen skal snart hundretusenvis av mennesker følge det store arrangementet sykkel-VM. Folkefesten er for lengst definert som et terrormål, og både byråd og politi er smertelig klar over at Bergen ikke kan verne seg mot potensielle terrorister.
I følge Klassekampen er det satt inn flere hundre ekstra polititjenestepersoner, og på Bergen lufthavn blir det ekstra kontroller. Det blir også økt kameraovervåking i Bergen sentrum, med bilder som går rett inn til politiet, ekstraordinære restriksjoner i luftrommet og det settes ut tunge blomsterkasser for å hindre et bil-angrep.

- Er det vurdert å stenge Torgallmenningen for bil generelt? spør Klassekampen Morten Ørn som er leder for de operative tjenester.

- Når det er store arrangement, stenger vi av, men det er så mange butikker og virksomheter som er avhengig av varetransport. Det handler om å balansere dagliglivets krav til fri bevegelse med sikkerhet. Vi kan ikke stenge en heil by. Vi kan ikke garantere for at noe ikke kan skje i en by. Da blir det utålelige forhold, da vil en ikke kunne bevege seg i byen. Da vil terroristene lykkes, sier Ørn.

Åpenhet
Jeg vet det er høyst ukorrekt å ta opp noe jeg vet stadig flere snakker om på sosiale medier og rundt kjøkkenbordene. Men, et hvert tema som surrer i det offentlige rom fortjener å bli snakket høyt om, for om ikke annet å lære og for å forstå.
Den britiske statsminister Theresa May offentliggjorde nylig en liste over personer og organisasjoner som hun mener utgjør en stor terrorfare. Begrunnelsen for dette tiltaket var at offentliggjøringen ville beskytte verden mot terrorangrep. Erna Solberg har sikkert en tilsvarende liste, men hvem og hva som står på den er ikke kjent. Kanskje Solberg snarest følge opp sin engelske kollega?

Udemokratisk tanke
For flere og flere oppleves det som en motsetning at personer som myndighetene selv har ført opp på en terrorliste får bevege seg fritt i samfunnet. Selvfølgelig blir disse personene overvåket av politiet, men politiet kan ikke drive overvåking 24 timer i døgnet. Og når det for en terrorist kun handler om å skaffe seg et kjøretøy, trenger neppe terroraksjonen lang og innviklet planlegging.
Erfaringer fra de siste terrorangrepene i Europa viser at gjerningsmenn var kjent for myndighetene fra før, men de klarte likevel å bringe død og fordervelse mot uskyldige barn og voksne. For mange tror jeg dette er vanskelig å forstå, derfor observerer jeg at stadig flere lufter den udemokratiske tanke om at definerte personer på en terrorliste kanskje bør tas ut av det norske samfunn for å virkelig komme til bunns i personenes potensielle terrorvilje.

Tungt å leve med
Uansett, dagens myndigheter bør etablere tiltak som virker bedre og som effektivt tar det onde hardere ved roten. Det er som nevnt regjeringen og Stortingets viktigste ansvar å definere hvilke tiltak dette skal være.
Det er opplagt at Erna Solberg twittermelding "Mine tanker går til alle de som er rammet" etter at døden besøkte Barcelona ikke hjelper mot terror. Og jeg er neppe den eneste som synes det blir vanskeligere og vanskeligere å leve med tanken på at vi risikerer å bli meiet ned, når som helst og hvor som helst.

Om noen uker er det valg. Jeg tror det hadde gjort godt for velgerne om partiene inntok en aktiv posisjon og satte anti-terror tydelig på dagsorden. Og da tenker jeg ikke på medfølelsens kunst, jeg etterlyser partienes terrorpolitikk presenter i praksis før jeg legger min stemmeseddel i valgurnen.


PSTs vurdering av hvem vi må frykte mest
Sikrer vi hovedgatene, øker muligheten for at terroristene gjør feil
Norsk politi setter liv i fare når polititjenestemenn ikke bærer våpen​
Hareide (KrF) på glid om bevæpning av politiet

DEL GJERNE PÅ FB

 

Skal forby Microsoft, Excel og Word: Støres kommunistiske kamerat


Det kommunistiske partiet Rødt seiler opp som en mulig valgvinner. Partiets revolusjonære politikk får sterke føring på en eventuell Arbeiderpartiregjering. Vet du hva Rødt vil gjøre?

Jeg har ofte latt meg forundre over at det finnes norske velgere som tydeligvis stemmer uten å ane rekkevidden av hva deres stemmeseddel betyr i praktisk politikk. Siste eksempel er MDGs brakvalg i Oslo hvor tydeligvis alt for mange angrer bitter på at de ga partiet sin støtte når Raymond Johansen (Ap) og Lan Berg (MDG) har snudd hovedstaden trill rundt med gateteater, økte skatter og kafebord på Rådhusplassen. Dette skrev jeg om høsten 2005 i bloggen Den grønne kommunist.

Kan bli mektige med Støre
TV2 kunne nylig presentere en politisk meningsmåling der partiformann Bjørnar Moxnes og hans kadere fikk en oppslutning på over de magiske fire prosentene. Et slikt valgresultat ville innebære at Stortinget ville få besøk av passe stor gjeng med marxist-leninister som altså Jonas Gahr Støre er tvunget til å samarbeide med på grunn av Rødts vippeposisjon.
Siden Moxnes i utgangspunktet anser Støre som sin store fiende, skulle jeg gjerne vært flue på veggen under forhandlingene om en ny regjeringsplattform. Du visste det kanskje ikke, men i Rødts program står det at kapitalismen må utryddes og Aps ledere må avskiltes:
- Rødts mål er et klasseløst samfunn. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme. Lederne i Arbeiderpartiet og SV arbeider i kraft av sin posisjon for å få kapitalismen til å bestå.
Staten tar storeslem
Rødt vil gjennom noe de kaller en fredelig revolusjon (hva nå det skulle være) overta all samfunnsmakt og styring. Til tross for historiske fakta som viser det motsatte tror Moxnes på at det er smart å omskape vårt økonomiske og politiske system til sosialisme. I klar tekst betyr det at staten (Moxnes) skal eie alt og det du i dag eier kan du benytte gjennom å melde deg inn i det kommunistiske borettslag eller marxistiske samvirkelag.
Selv om prinsipprogrammet legger opp til fred og fordragelighet, skjules ikke Rødts bolsjevistiske legning når det understrekes at "Slike bevegelser i folket vil selvsagt komme til uttrykk i politiske aksjoner og kamper, i valg og på̊ annen måte før en slik omveltning, og vil endre den politiske sammensetninga av folkevalgte organer. Denne prosessen kan også̊ føre til opprettelsen av nye demokratiske styringsorganer."
Og om ikke dette skulle være nok heter det også at:

"Arbeiderklassen kan ikke styre innenfor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten og med utgangspunkt i det borgerlige statsapparatet (Les Arbeiderpartiet)."

Den røde liste
Hva innebærer så Rødts sosialistiske drømmerier for Norge i praktisk politikk. Det er her det er nyttig å lese partiets handlingsprogram. For å ikke trøtte leserne serveres med dette en smørdbrødliste over hva Rødt vil gjøre med Norge:

1) Skrote EØS-avtalen gjennom en folkeavstemning.

2) Innføre forbud mot bruk av dataprogrammer som Microsoft Word, Excel og Photoshop for ansatte i kommune og stat.

3) Etablere "Bank Moxnes". Dette er en såkalt samfunnsbank som ikke får lov til å eie børsnoterte aksjer eller andre verdipapirer. Samfunnsbanken skal tilby lån til personer på forsvarlige vilkår.

4)  Å gjøre staten til storeier av norske selskaper, fordi som det heter så skal dette "stoppe lønnskarusellen til topplederne og sikre at selskapene har norsk hovedkontor".

5) Formueskatten skal kraftig opp.

6) Arveavgiften innføres igjen.

7) Alle finanstransaksjoner, som aksjehandel, skal skattlegges.

8) Selskapsskatten skal økes til minimum 27 prosent.

9) Kommunal eiendomsskatt over hele Norge.

10) Private selskaper innenfor velferd skal nasjonaliseres eller miste sine oppdrag.

11) Urdu, polsk og somali skal inn i den norske skole, fordi Rødt lover språkundervisning til alle minoriteter. Nynorsk skal også få en langt sterke stilling i den røde skolen.

12) Obligatorisk slutteksamen på ungdomsskolen og videregående skole erstattes med en mappevurdering.

13) Vekk med fraværsgrensen.

14) Stenge ned Plantasjen på søndager og ikke åpne for søndagsåpne butikker.

15) Skape et helt nytt boligmarked i Norge der boligprisen er skjermet for markedssvingninger. Rødt forklarer nyvinning slik: Boligbyggelaget har gjenkjøpsplikt i denne sektoren, og alle skal fritt kunne selge tilbake når man måtte ønske. Gjenkjøpsprisen vil være kjøpsprisen pluss prisutvikling (etter konsumprisindeksen) Om en bolig ikke er solgt innen ett år i den ikke-kommersielle boligsektoren, skal den leies ut, leien kan ikke være høyere en kostnadene til å drifte boligen. Beboeren skal ha plikt til å vedlikeholde boligen, samtidig som det vil gjøres fratrekk ved forsømmelse av boligen ifra kjøpspris. Har man oppgradert boligen, gis det påslag i tråd med økt takstvurdering for oppussingen.
Pålegg om at 50 prosent av boligene skal være ikke-kommersielle ved boligbygging i attraktive strøk; eksempel Oslo Vest og Bærum Øst.

16) Privatleger skal forbys.

17) Norge skal ta i mot minst 20 000 kvoteflyktninger hvert år.

18) Amnesti for alle lengeværende personer som er statsløse, ureturnerbare eller papirløse.

19) Arbeidstillatelse for alle asylsøkere fra første dag, og fullverdig norskopplæring.

20) Sette ned sperregrensa til 2 prosent ved stortingsvalg.

21) Stenge ned kongehuset.

22) Å øke refill av flytende varer, framfor handel av single-use varer som kommer med ny plast- eller pappemballasje hver gang (f.eks. oppvaskmiddel, såpe, andre vaskemidler).

23) Redusere individuell pakking av mat i plast og andre materialer der dette er mulig. Det er f.eks. unødvendig å pakke hver grønnsak i egen plastemballasje.

24) Innen 13 år skal olje- og gassproduksjonen reduseres med 90 prosent.

25) Oljefondet skal etablere 100 000 grønne arbeidsplasser.

26) Kurse nordmenn i enkle reparasjoner og vedlikehold for å få forbruket ned.

27) Droppe de aller fleste nye veiplaner. Rødt går i stedet inn for omgjøring av bil-kjørefelt på eksisterende flerfeltsveger til bussfelt og eventuelt felt øremerket godstransport. Rødt mener dessuten at parkeringsarealet i byene må reduseres - en stor del av det bør omgjøres til grøntområder og byggetomter.

28) Det skal være forbudt å bruke ville dyr på sirkus.

29) Norske kommuner skal bygge og eie dagligvarebutikker.

30) Norge skal ut av Nato. Rødt vil heller bygge et forsvar som tar sikte på å bekjempe en okkupasjon gjennom en vernepliktshær, og opplegg for å mobilisere befolkninga til ulike former for motstandskamp.
 

Say no more, og godt valg.

(Deler du bloggen, så blir den mer lest)

Siv Jensen er på villspor

Når Fremskrittspartiets mektige leder nærmest freder formueskatten, gjør hun Norge en bjørnetjeneste.

For de av oss som står utenfor det norske politiske spillet, som bretter seg ut i all sin vidunderlighet i disse dager, er det underlig å være vitne til Siv Jensens nye partilinje. Første helgen i mai, på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, klappet samtlige av Frps landsmøtedelegater gjennom Handlingsprogram 2017 til 2021. Programmet er en rimelig detaljert gjennomgang av Frps politikk, altså en slags smørbrødliste som velgerne kan takke ja eller nei til.

Skal bort
I dette programmet er det nærmest meislet i stein at "Fremskrittspartiet vil avvikle formueskatten", fordi "En stor andel av formuesskatten betales av pensjonister og vanlige lønnsmottakere. Midlene er som oftest beskattet flere ganger, og formuesskatten diskriminerer norsk eierskap ettersom få andre land i verden har en slik skatt. Det betyr for eksempel at utenlandske eiere slipper formuesskatt, mens nordmenn må betale formuesskatt av aksjer i samme bedrift."
Hvis Fremskrittspartiets begrunnelse for sitt politiske skattevedtak er ment på ramme alvor skulle man tror det ikke var noen vei tilbake, og at Siv Jensen overhodet ikke kunne gjøre som Gudbrand i Lia som byttet sauen sin mot ei gås. Men i politikken, som i folkeeventyrene, er tydeligvis alt både lov og mulig.

Syvmilsteg
Formueskatten er den siste uken igjen blitt satt kraftig på dagsorden og debatten går langs de velkjente linjene.  De røde skriker opp om at de rike skal tas, mens de blå er opptatt av formueskattens evige urettferdighet og de mange verdiødeleggende effekter. Men så skjer det noe, plutselig dukker Siv Jensen opp som troll av eske og tar et syvmilsteg over i den røde leieren.
På en talerstol 6. august i Kristiansand ser det nærmet ut som om at Jensen opphever handlingsprogrammets klare ordre. I en åpenbar populistisk manøver for å tekkes de mange, gjør hun formueskatten til en ikke-sak. Samtidig gir hun et skatteløfte om at eiendomsskatten skal skrotes innen fire år, noe som også står i handlingsprogrammet. Innad i partiet jubles det, fordi velgermassen til Frp er åpenbart mer opptatt av skatt på privat eiendom, enn den mer fjerne formueskatten.

Tant og fjas
Som sikkert de fleste vet er det en vesentlig forskjell på eiendomsskatt og formueskatt. Skatt på bolig er noe enhver kan velge bort, fordi å plassere sine penger i et hus er noe man gjør helt frivillig. Det finnes faktisk et velfungerende utleiemarked i Norge, og den store iver etter å eie er et særnorsk fenomen. I tillegg gis det rabatt på formue plassert i eiendom som ytterligere incentiver eiendom som investering fremfor aktiva-klasser som gagner samfunnet.
Formueskatten derimot er det ingen som slipper unna, så fremt man ikke flytter utenlands og blir skatteflyktning. Av den grunn er Siv Jensens nye skattelinje en alvorlig affære og alt hun og hennes partikolleger har sagt om den farlige formueskatten viser seg altså å være tant og fjas. Altså helt verdiløst. 
På grunn av formueskattens negative sider er den en bremsekloss for de som ønsker å være med på å bygge det nye Norge. Hvorfor? Fordi, formueskatten hindrer nye selskapsetableringer i Norge og den skaper en farlig og urettferdig konkurransesituasjon mellom norsk-eide og utenlandsk-eide selskaper. Den skaper ikke arbeidsplasser og vekst, den fører til at norske eiere selger seg ut til utlendinger og tapper Norge for økonomiske initiativ.

At Siv Jensen har gitt opp kampen mot formueskatten for å tekkes flere velgere er å gjøre landet vårt en bjørnetjeneste.

Say no more, og godt valg.

 

Jonas Gahr Støre prøvde å lure oss

Arbeiderpartiets skatteløfte viser seg å være et klassisk bedrag. VG kunne i helgen avsløre at påstanden om at Støre kun vil øke skatten hos de rikeste er fake news. Jonas Gahr Støre hilser sitt landsmøte med hevet hånd da han ble valgt som leder i 2014. (NTB Scanpix)

I valgkamper er løfter sjelden verdt mer en ei sur sild. At pressen avslører løftelureriet før valgdagen er en journalistikk leserne liker. VGs artikkel bare underbygger min påstand om at Jonas er en høyst tvilsom statsministerkandidat. Dette ble dokumenterer i bloggen -Kan vi leve med Støre som statsminister?. Den er så langt fanget opp av 110.000 unike lesere.

Jonas-skatten
Støre gikk tungt ut i det offentlige rom tidligere i sommer å lovte velgerne 15 milliarder kroner i økt skatt, men dette skulle selvfølgelig kun ramme med de over en million kroner i årsinntekt. Nå viser det seg altså at så fort vi snur ryggen til Aps skattegaranti kommer han raskt etter oss å prøver å ta oss bakfra med en saftig skatteregning. Hvis du lurer på hvordan Støres skattepolitikk rammer deg kan du sjekke det selv her. http://www.vg.no/spesial/2017/din-jonas-skatt/

Ødelegger demokratiet
Avslørte løftebrudd før valget er relativt sjelden kost i norsk politikk, og når det skjer bare øker mistilliten til løftebryteren spesielt og politikerforakten øker generelt. Det er rimelig trist for vårt demokrati at vi har en ledene politiker som ikke forstår en slik sammenheng, og går i bresjen for å svekke vårt demokrati.
Støres siste manøver bør føre til en kraftig korreksjon på meningsmålingene, fordi vi nordmenn er genuint opptatt av å stemme inn politikere med rake rygger på Stortinget som er til å stole på.

Fossror med lange årer
Man skulle tro at en Arbeiderpartileder ville en smule skamme seg over å ha blitt tatt så grundig med buksene nede som i denne saken, men ikke overraskende velger Ap bortforklaringens håpløse kunst når VG konfronterer partiet med sitt løftebrudd. Jeg gir like godt ordet til finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen og VGs journalist Lars Joakim Skarøy:

- Hvis du kommer over 900.000 kroner i inntekt, så er du oppe i 1500 kroner i økt skatt i året.

- Men 900.000 er ikke det samme som én million kroner?

- Når du kommer over 965.000 kroner i inntekt, så er vi over 3000 kroner i skatt. Det er en skatteøkning som begynner å bli merkbar.

- Men dette er tre ganger så mye som det du lovet i januar, nemlig maks 100 kroner i måneden?

- Det er i snitt for de inntektsgruppene 600.000 til 1.000.000 kroner.

- I snitt er noe annet enn hvordan dette slår ut for hver enkelt velger. Blir ikke dette villedende?

- Nei, jeg mener dette ikke er villedende. Det er i tråd med det vi har sagt hele veien, sier Marthinsen.

Say no more, og godt valg.

 

 

Disse hersens finansfolkene

Hvorfor nærmest hater SV alt som har med penger og finans å gjøre? Vi bør ta en alvorsprat Kristin Halvorsen.

I en avisspalte her forleden i Dagens Næringsliv avslører den tidligere SV-dronningen Kristin Halvorsen et menneskesyn som har skapt røre i finansbransjen i Norge. For når en ex kunnskaps- og finansminister åpner munnen lytter vi, selv om hun i dag har satt virke i Cicero Sentrer for klimaforskning.

Mest produktiv
Ute å nøle slakter hun en bransje med 50.000 ansatte som bidrar med seks prosent av all verdiskapning i Norge. Det blir nemlig ikke feil å kalle finansbransjen for navet i norsk økonomi, siden banker, meglerhus og forsikringsselskaper er Norges mest produktive næring.
- Et moderne samfunn kan ikke overleve uten en finansnæring som flytter pengene dit de gjør størst nytte for seg, konkluderte økonom og programleder for Luksusfellen Christian Vennerød da BI publiserte en større rapport om finansbransjen i 2015. http://tinyurl.com/yca5y5jb

Halvorsens tirade
Vi som jobber i finans vet fra før at SV helst hadde stengt ned Oslo Børs, skattlagt næringen til døde og nasjonalisert. Det nye nå er at vi som er med på å skape milliardverdier for Norge, er noen hersens mennesker. For bare hør hva Halvorsen i det dypeste alvor klarer å si om ansatte i DnB, Storebrand og Sundal Collier:

- Finansbransjen er dominert av for mange med svært snevre interesser.

Googler du "snevre interesser" får du fulltreff på asperger, autisme og nerd. Selvfølgelig er de ansatte i finansnæringen like mangfoldige som resten av samfunnet, og det går år mellom hver gang jeg møter en med snevre interesser. Så Halvorsen utsagn er så gjennomsyret av fordommer og fravær av kunnskap at man skulle tro at hun var feilsitert. Men Halvorsen gir seg ikke med denne ufine personomtale.

Sosial boble
I hennes verden befinner de 50.000 seg i "en trang sosial kontekst".  Altså, Halvorsen mener at 50.000 mennesker over hele Norge lever i sin egen sosiale boble, en slags finansmenighet der alle er like og digger hverandre. Hvor Halvorsen har denne vrangforestillingen fra vites ikke, men det er et svært så intolerant menneskesyn hun presenterer.

Evneveike
Og nå trodde du kanskje Halvorsen tirade over finansbransjens medarbeide var over? Nei da, hun kaster seg ennå lenger ut på det dypeste vann:

- Det er for langt mellom dem det går an å diskutere bøker, surrogati og klimaendringer med.

Er det en ting ansatte i finansbransjen gjerne gjør så er det å lese bøker og diskutere alle temaer så busta gjerne fyker. Bransjen er kjennetegnet med de beste i klassen og høy utdannelse, noe som bringer samfunnsbevissthet og både vilje og evne til å lese bøker til bordet. Det er rett og slett forstemmende å forholde seg til Halvorsens ordgyteri, og hennes ufine uttalelse skaper en smule sinne og aggresjon hos mange.

En runde med høytrykkspyleren
Men, å slå tilbake er neppe det mest formålstjenlige man kan gjøre hvis man ønsker å bidra til å redusere fordommene hos en tidligere finansminister. Det er sikkert mye bedre å invitere henne på en kaffe og en lang alvorsprat. Eller kanskje spandere en bedre høytrykksspyler som hun snakker så varmt om?
- Hvilken vane tror du dine nærmeste irriterer seg mest over ved deg?
- At mobilen aldri er langt unna. Og at jeg styrer og organiserer omgivelsene mine i overkant ofte. Men tar jeg noen runder med høytrykksspyleren roer jeg meg ned igjen.
Les hele intervjuet her: 

http:// https://www.dn.no/nyheter/2017/08/04/1318/Klima/kristin-underwood

 

Går Miljøpartiet de Grønne snart konkurs?

Siden norske velgere allerede har snudd ryggen til partiformann Rasmus Hansson, sykler MDG støtt mot økonomisk ruin.

Her alt om MDGs hårreisende sykkelplaner i Oslo: http://sissener.blogg.no/1488357180_de_grnne_kommunistenes_ville_sykkelplaner.html

Det er ingen frøkensport å drive et politisk parti, selv om vi skattebetalere er rundhåndet med å akseptere store statlige overføringer. 

Hovedinntekten til de politiske partiene er den såkalte statlig grunn- og stemmestøtte. Den er 9/10 bestemt av antall stemmer og 1/10 grunnstøtte blir gitt dersom partiet klarer mer en 2,5 prosent oppslutning ved stortingsvalg. Denne støtte gis da gjennom hele stortingsvalgperiode. 

I 2016 mottok MDG 11 millioner kroner i statsstøtte, noe som utgjør det vesentligste av partiets inntekter.

Medlemsflukt
Neste post som monner noe er medlemskontingentene. Partimedlemmer betaler gjerne 300 kroner som fullverdig medlem eller 150 kroner som støttemedlem. For MDG viser partiets regnskap at denne inntekten utgjorde i fjor 1,3 millioner kroner.

Samtidig viser det seg at MDG opplever en betydelig medlemsflukt. Siden 2015 har nær 1000 medlemmer takket for seg, og ifølge MDGs kommunikasjonssjef Sindre Buchanan er dagens medlemstall 7500.

Dødelige inntekter
Den tredje inntektsposten partiene lever av er milde gaver. For MDG er denne posten den nest største i 2016, men har falt fra 3,9 millioner i 2015 til 1,8 millioner i 2016. Bak disse tallene skjuler det seg to bidragsytere, nemlig to arveoppgjør. At dette er en høyst usikker inntekt sier seg selv.  Og et arveoppgjør er uansett en engangsinntekt som ikke egner seg godt i budsjettsammenheng.

Det største arveoppgjøret kommer fra avdøde John Hille. Formålskapitalen (boet til John Hille) skal brukes til samarbeidstiltak med grønne parti i andre land. I 2016 ble 400.000 donert for at grønne partier fra ikke vestlige og sørlige land skal kunne reise på en Global Greens-kongressen i Liverpool I 2017. Det kan neppe være i tråd med MDGs miljøvennlig å fly inn folk fra Afrika og Europa til Liverpool?

Grønn maling
Det fjerde hjørnet i MDGs økonomiske reisverk er såkalte "inntekter fra forretningsvirksomhet".  Dette handler om salg av merchandise som økologisk kaffe, sykkelpumper og grønn maling. I fjor handlet MDG-sympatisørene varer for 36.628 kroner, neppe nok til å dekke partiledelsens julebord engang.
Kan det skje?
Kan virkelig et politisk parti gå konkurs? Selvfølgelig, den økonomiske tyngdekraften gjelder heldigvis også for politikere.

Men er det en fare for at MDG går konkurs? Siden MDGs hovedinntektskilde er partistøtte som er koblet til antall stemmer og stemmeresultat viser alle kjennetegn på økonomi i praksis at Rasmus Hansson styrer mot en økonomisk katastrofe.
Skal han redde partiet fra undergangen må han gjøre et bedre valgresultat enn meningsmålingene viser og håpe på at flere som dør har nevnt MDG i sine testamenter.

4,2 millioner å leve av
Sagt på en  annen måte, når inntektene svikter, må enhver leve av det man har fra før så lenge det går, og for de grønne kommunistene går det lynrask ned til bunnskrapt kasse.

MDG har 5,8 millioner i kontanter, 3,1 millioner i kortsiktig gjeld og 1,6 millioner i fordringer et varelager på 62 000 kroner. Betaler partiet sin gjeld, krever inn fordringer og selger varelageret vil det sitte igjen med 4,2 millioner i cash. Dersom offentlig støtte faller 50 prosent etter et dårlig valg i 2017 og de ikke finner andre inntekter eller greier å kutte kostnader superraskt, går de konkurs innen et år.

MDG har neppe et normalt forhold til pengebruk og økonomi. Det viser deres radikale politikk svært tydelig. Enda tydeligere kan dette symboliseres ved å vise frem et regnskap til ungdomsorganisasjonen Grønn Ungdom, der særlig spalten til høyre bør studeres nærmere. (Del gjerne på FB)."Skulle bli arkivskap. Ble istedet litt ymse"

Les forøvrig om de ville sykkelplanene til MDG her:http://sissener.blogg.no/1488357180_de_grnne_kommunistenes_ville_sykkelplaner.html 

 

 

Nå skal Lan Berg flå mopedistene

Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg viser ingen nåde. Kjører du moped i Oslo så må du betale full beboerparkering når du parkerer hjemme. Og i sentrum like svindyrt som for en bil.
Det er knapt til å tro, men encelle-politikken til MDG tar ingen ende. Siden 2014 har partiet angrepet bilistene gang på gang. Kun kortidsparkering som koster flesk, massiv fjerning av parkeringsplasser, utallige enveiskjørte gater og forbud over hele linja. Bilen skal bort, fordi MDG ikke liker biler. At de stadig prøver seg med å bløffe oss med det grønne skiftet er det knapt noen som tror på lenger.

Surt som mulig
I dag ble det kjent at nå er det mopedistenes tur til å få Lan Berg, sterkt støttet av Raymond Johansen, etter seg. Nylig fjernet hun samtlige mc-plasser innenfor ring 1. Det var ikke snakk om flere enn drøyt hundre, men en mopedparkering er tydeligvis en for mye i MGDs kretser. Det skal også gjøres så surt som mulig å eie en moped. Altså en liten tohjuling som går i maks 45 kilometer.

Glem miljøet
Oslo har en ordning i flere byområder der fastboende betaler en årlig avgift på 3000 kroner for å parkere gratis langs regulerte fortauskanter. Hensikten med den såkalte beboerparkeringen var å gjøre det mulig å bo i Oslo med bil for de som ikke hadde private parkeringsplasser. Miljøargumentet har aldri vært brukt i så måte. Nå skal altså hovedstadens mopedister tvinges til å kjøpe beboerkort til 3000 kroner for å parkere sin moped i nærheten av sin bopel.

Mot bedre viten
Hvor "høl i hue" er dette egentlig? Hvor bra er det for miljøet og hovedstaden hvis mange, mange flere byttet bil med tohjuling? En som kan mye om dette på grunn av sin rolle i Motorsykkelimportørenes Forening, tidligere Frp-politiker og nå advokat, Arve Lønnum. Han har laget et notat som viser at MDGs mopedpolitikk er et stort hull i hodet, og som Lan Berg selvfølgelig har lest for lenge siden:

En moped bruker ca. 0,15-0,2 liter bensin per mil. Da snakker vi om reelle tall, ikke simulatorpyntede øvelser. Ingen andre fossilt brenselsdrevne kjøretøyer har så lavt forbruk per mil, ikke engang de beste bussene. Det sier seg selv at det koster mindre energi å flytte 100-250 kg enn 1-2,2 tonn som de vanlige bilene veier. Veislitasje er også ikke-eksisterende med slike kjøretøy.

Tall fra Ruter viser at gjennomsnittlig CO2 per passasjer på buss er 85 g/km. En moped vil ut fra de forbrukstall jeg har, faktisk forbruk og kjente formler gi 35 g/km for de beste, 60 g/km for de aller dårligste.

Aller viktigst er kanskje likevel plassen på veiene og i byrommet. Moped og mc trenger 1-2 kvadratmeter per stykk og kan dessuten utnytte luker, kriker og kroker som ellers ikke brukes. Plassen og energien det krever å bygge veier, stasjoner, P-plasser osv. utgjør store deler av miljøregnskapet for veitransport, både mht utslipp totalt og virkningene på arealbruk og byrom.


For en 16-åring er en saktegående scooter et nyttig og miljøvennlig transportmiddel.

Svada og vrangvilje
Fakta har vist seg å prelle av på Lan Berg som vann på gåsa. Hun sa dette til Dagsavisen da hun ble spurt om ikke taksten for mopeder burde være langt lavere enn 3000 kroner:
«Differensiering av pris på permanente beboerparkeringskort for ulike kjøretøytyper er mulig å gjennomføre, men vil forsinke innføringen av beboerparkering, på grunn av systemtekniske utfordringer ved å tilrettelegge for ulik prising. I tillegg må det en forskriftsendring til, ettersom gjeldende forskrift fastslår av at 'Bestemmelsene for bil gjelder også for motorsykkel, skuter og moped, skriver miljøbyråden.

http://www.dagsavisen.no/oslo/svinedyr-mc-parkering-1.984552

Opprør
Siste sprell fra MDG har skapt enorme reaksjoner i sosiale medier. Å fatte slike vedtak uten et miljøregnskap, uten normal klokskap og i strid med folkevettet irriterer stadig flere og flere. Det betyr at byrådet befinner seg i en enda verre omdømmekrise enn før. Det skal ikke utelukkes at det kommer et alvorlig, massivt og organisert opprør mot byrådet i Oslo. Jeg blir gjerne med.

(Denne bloggen er lest av 180.000 unike per 12. august 2017)

Update 6. august: Lan Berg har snudd og avkrever nå 1500 kroner per år for beboerparkering for en moped. 
 

 

 

Kan vi leve med Støre som statsminister?

Mangemillionær Jonas Gahr Støre "stjeler", lyver, eier ikke samvittighet og er en grådig dobbeltmoralist. Nå kan han bli Norges nye statsminister. 
Karikatur: Thomas Knarvik

Denne bloggen handler ikke om partipolitikk. Den handler heller ikke om hva jeg vil anbefale deg å stemme i september. Den handler derimot om hvilke personlige egenskaper en statsministerkandidat har, og om disse egenskapene bør vektlegges ved valg. Siden de fleste nok vil være enige i at Donald Trumps personlige egenskaper påvirker amerikansk politikk, er det grunn til å tro at Støres kommer til å gjøre det samme.

Den lykkelige
Jonas Gahr Støre har en imponerende karriere bak seg når han nå nærmer seg 57 år. Oppvokst på Oslos vestkant med en skipsmegler-far feide han gjennom Slemdal skole, Ris ungdomsskole, Berg videregående skole, Befalskolen, Sjøkrigsskolen og Institut d'études politiques de Paris. Etter noen runder i utlandet tok han sete ved statsministerens kontor i 1989 og har senere vært utenriksminister, helseminister og partileder.

Nå gjenstår bare statsminister-krakken før han kan ta nye runder i utlandet, da i toppstillinger.
Den mektige
Når toppledere ansettes i norsk næringsliv gjennomføres som regel en nøye granskning av kandidatenes profesjonelle og private liv for å sikre et trygt valg av leder. Det er grunn til å tro at dette er lite vektlagt i de politiske partiene. Der er det helt andre forhold som avgjør hvem som blir valgt som partileder.

For politikere er det å leve som de vil at velgerne skal leve en svært viktig forutsetning for å lykkes. Å bli tatt for å gjøre det motsatte har revet mang en politisk karriere i fillebiter, samtidig så er det også slik at alltid er det noen som slipper unna. Makta rår, også innenfor dette området.

Jonas Gahr Støre tilhører sjiktet "makta rår" og han er å ligne på et såpestykke som sklir unna det meste. Av den grunn er det mye å finne i hans fortid ved å gå gjennom det pressen har avslørt, bare de siste syv årene. I tillegg kommer alt det vi ikke vet.

"Teppetyven"
Det syvende bud "Du skal ikke stjele" er så grunnleggende i den globale moralkodeks at hvem skulle tro at en tidligere norsk utenriksminister ikke hadde fått med seg det?

I 2006 og 2008 var utenriksminister Støre på Norges vegne i Afghanistan for å ha samtaler med president president Hamid Karzai og andre regimetopper. Som sedvanen tilsier fikk Støre med seg fem persiske tepper hjem, noe som ble en stor skandale da VG i 2010 avslørte at Støre beholdt statens tepper i sitt private eie. Ikke bare tok han teppene med seg hjem, han holdt også gavene skjult for skattemyndighetene. Og når pressen innstendig ba om å få se teppene blånektet "teppetyven", fordi han åpenbart hadde noe å skjule.

Presidentens billigtepper
Men skandalen stoppet ikke der, fordi Støre viklet seg ennå kraftigere inn i alvorlige omdømmeproblemer da han via en takstmann mente at de fem teppene ikke var verdt mer enn noen tusenlapper fordi teppene var "håndknyttede og masseproduserte". Det er fortsatt vanskelig å forstå at en afghansk president gir en norsk utenriksminister et persisk teppe til 2000-3000 kroner.

Så etter å ha blitt tatt for teppefusk, en mulig skatteunndragelse og en høyst tvilsom takst beordret statsminister Jens Stoltenberg at Støre skulle levere de fem persiske teppene tilbake til Det norske utenriksdepartement og det norske folk.
NTB kunne så rapportere:

"Fredag morgen sa Støre at saken var blitt ubehagelig for ham, men at han hadde fulgt reglene som gjelder for politikere.
- Når jeg har mottatt disse gavene, står jeg inne for det. Jeg har ikke tenkt å si at jeg angrer, men jeg er jo lei meg for at det blir reist spørsmål om motivene, sa Støre".

For VG ble Støres persiske tepper en stor avsløring og ga grunnlag for en omfattende metoderapport som starter slik:

- En sak om hvordan regjeringen sørget for å gi seg selv det de nektet alle andre, og hvordan gaveregelverket sprakk i offentlighetens lys. Om statsråder som opptrer som teppetakserere, om kreativ skatteføring, statsrådenes regelbrudd, og hemmelighold. Om masing som metode.
Les VGs metoderapport her: http://tinyurl.com/y9w7s7tf

Løgnhalsen
Jonas Gahr Støre, godt kjent som tåkefyrsten, kan langt mer enn å snakke unnvikende og utydelig. Han kan også lyve så det synger rett inn i TV2s kamera. Året etter teppeskandalen ble det virvlet opp en mistanke om at Støre pleiet intim kontakt med terrororganisasjonen Hamas og Khaled Meshaal.  
TV2 stilte derfor utenriksministeren et konkret spørsmål:

- Har du selv hatt samtaler med Meshaal?
- Nei, svarte Støre klart og tydelig.
- I et intervju med TV2 i Damaskus sier Khaled Meshaal på tape at han har snakket med deg på telefon flere ganger, spør TV2 videre.
- Du ikke vi ta..æ æ æ..opptaket på dette på ny, responderte Støre da han skjønte at han hadde blitt tatt for å ha løyet for det norske folk.


Hvordan en løgner vrir seg foran kamera kan du se her: https://www.youtube.com/watch?v=gzdA0VWVHHY​

Er det mulig?
At en samlet opposisjon på Stortinget reagerte med vantro kom ikke som noen overraskelse for noen og TV2 kunne fortelle:
"Fremskrittspartiets leder Siv Jensen, sier dette betyr at Støre har løyet og ført Stortinget bak lyset. 

- Det synes jeg er veldig nedslående å høre. Jonas Gahr Støre pleier ihvertfall å like å fremstå som en etterrettelig mann. Hvis dette er riktig, så er det veldig alvorlig. Da har regjeringen, med Jonas Gahr Støre i spissen, ført Stortinget bak lyset. Vi har reist dette spørsmålet flere ganger, sier Jensen."


Den samvittighetsløse
En fanesak for Støre og Arbeiderpartiet er å bekjempe sosial dumping, skape trygge arbeidsplasser og hindre utnyttelse av særlig fremmed arbeidskraft. Det skal svi i folks samvittighet når de lar polakker jobbe for en slikk og ingenting. Den moralske forpliktelsene en samlet norsk fagbevegelse har sluttet seg til betyr ingenting for Aps statsministerkandidat når det gjelder egen lommebok.

I 2015 avslørte Fagbladet maleren at Støre gikk for et høyst tvilsomt polsk firma da hans villa på Oslos vestkant skulle pusses opp, men ikke bare det. Støre skrøt uhemmet av malerfirmaet innehaver Tomasz Kospin på firmaets egen hjemmeside med følgende postulat:

"Jeg gir Kospin min anbefaling og håper andre vil ha samme glede av hans samvittighetsfulle arbeid som vi hadde."

Fagbladet kunne videre fortelle at "Problemet er at firmaet Støre brukte markedsfører seg som mesterbedrift uten å være det. I tillegg viser firmaets nettside mange bilder av maling av husvegger fra stige i stedet for fra heis eller lift. Det reagerer Arbeidstilsynet på. 
- Arbeid i høyden, som vist på bildene, burde vært tilrettelagt med stillas eller lift. Det gjelder alle, sier Anne Sørum i Arbeidstilsynet til fagbladet Maleren."

Man skulle tro at denne avsløringen var ille nok, men Støre ser ut til å ha en særlig evne til å alltid tråkke så langt over streken som det går an. Nettavisen kunne nemlig fortelle at Støre fikk malt sin villa for 62.500 kroner, noe som ikke kunne være noe annet enn sosial dumping.

- Det er ikke mulig for et norsk firma å tilby denne prisen. Vi skulle hatt rundt 100.000 pluss moms for denne jobben. Han har betalt bortimot halv pris, raste malermester Bjørn S. Nielsen i Nettavisens spalter. Les artikkel her: http://www.nettavisen.no/nyheter/--stre-malte-huset-til-halv-pris/3422773667.html

Dobbeltmoralisten
For venstresiden i norsk politikk er privatskoler og private helsetilbud svært problematisk. Det er både umoralsk og et svik mot felleskapet å benytte seg av slike tilbud, fordi Arbeiderpartiet mener at det vil svekke det offentlige tilbudet så dramatisk at det vil ramme folk flest. Staten skal styre, eie og kontrollere skoler, sykehus og aldershjem til det beste for alle.

I praksis gjelder ikke dette for partileder Støre. Etter en runde med pressen i 2013 måtte statsminister-kandidaten innrømme at han og hans familie var storforbruker av private tilbud som skole, legevakt og aldershjem.

Et så åpenbart brudd på liv og lære avviste Støre med et fnys ved å skylde på sine foreldre:
- For det første er faren og moren min ansvarlige for sine valg. Det er ikke jeg. Det er ikke feil å gå på en privat legevakt hvis du anser at det er det riktige. 
At Støres valg av privatskoler til sine barn senere skulle skape han til en trippelmoralist da det ble kjent at kongehuset sendte sine minste til privatskole i Bærum, virket som en ubetydelighet for Ap-lederen. Les mer om dette her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/historiens-stoerste-politiske-selvmaal/a/23233611/
Den grådige
Det er vel kjent at rikdom kan skape grådighet, og en slik egenskap har en tendens til å la individets oppdragelse og prinsipper fordufte som dugg for solen. Den ene krone tjent er langt viktigere, enn å beholde et langt vennskap.
Siste egenskap fra Støres palett ble nylig avslørt av Dagbladet. Å salte millioner ned i eiendom er et velkjent grep fra formuende som Støre og hans familie.

At Støre puttet sine "bygge nye leiligheter"-millioner i arbeiderklasse-arven Nitedals Tændstikfabrik, og at han att på til gjorde det sammen med Arbeiderpartiets mangeårige hovedfiende Stein Erik Hagen viser hvor blind den griske og grådige blir når nye millioner venter rett rundt hjørnet. 

Som alltid måtte pressen slepe Støre gjennom en offentlig skandale i dagevis før han fikk igjen et slags gangsyn og solgte seg ut.

- Ap-Jonas innrømmer manglende kontroll med boligprosjekter: http://www.dagbladet.no/nyheter/selger-seg-ut-etter-dagbladet-avsloring/67624604

Den evneløse
Å kunne regne sånn nogenlunde er en viktig egenskap for de av oss som skal passe på andres penger. En statsminister befinner seg i den unike situasjonen at den er satt til å forvalte og disponere folkets skattepenger. Det er vanskelig å glemme Støres manglende evner som regnemester da han ville at 10.000 syriske flyktinger skulle komme til Norge. Støre hadde selvfølgelig regnet på dette, og konkluderte raskt med at dette ikke ville koste Norge mer enn enn et par milliard kroner.

Regnefeilen ble etterhvert rettet opp av Barne- og likestillingsdepartementet som kunne fortelle at 10.000 flyktninger betyr ti milliarder kroner i økte kostnader for Norge, og Støre måtte svært motvillig innse at hans regneferdigheter hadde sviktet. Les mer her: http://www.dagbladet.no/nyheter/stores-syria-flyktninger-vil-koste-10-milliarder/60767561

Fortjener vi bedre?
Siste målinger viser at Støres popularitet kan være stor nok til å vinne et valg for Arbeiderpartiet, siden flere vil ha Støre enn Solberg. Støre bør derfor glede seg stort over det faktum at velgere har svært kort hukommelse og lett lar seg rive med av Arbeiderpartiets propaganda-apparat.

Samtidig viser siste partimåling i Klassekampen fra 12. juni at noe dramatisk er i emning, siden Ap raser fem prosent. Det hadde nok vært til det beste for Norge og arbeiderbevegelsen om partiet feide Støre ut av partiledelsen, istedenfor at partiet til stadighet feier Støres skandaler under teppet.

(Denne bloggen er lest av 57.000 unike per 29. juni)
 

 

MDG vil gjøre 200.000 oljearbeidere til matroser og fiskere

Sist lørdag slapp de grønne kommunistene endelig katta ut av sekken i NRK Ukeslutt. 200.000 arbeidsledige oljearbeidere skal tilbys jobb som matroser med filippinske lønninger og utstyres med sydvest for fisketur.
Etter at jeg publiserte bloggen som stilte det mest vesentlige spørsmålet som kan stilles til MDG som vil stenge ned norsk oljeproduksjon om 12 år (Hva skal vi leve av da?) ble MDGs nestleder Une Aina Bastholm og undertegnede invitert av NRK Ukeslutt til debatt.

Les bloggen her:http://sissener.blogg.no/1495356313_politisk_selvmord_mdg_har_tapt_valget_allerede.html

No oil
I NRK la Bastholm frem en oppskrift på hva vi skal gjøre med 200.000 arbeidsløse oljearbeidere, etter at hun understreket at siden Sverige og Danmark klarte seg uten oljeinntekter så var det en smal sak for Norge å klare det samme. Fordi, som hun sa:

- Her kommer sektorene hvor Norge bør ha veldige gode forutsetninger for å få til flere arbeidsplasser, nemlig alt av maritimt, nemlig fisk og skipsfart.

Hva i huleste?
Jeg ble ikke bare paff. Jeg ble så sjokkert over Bastholms fravær av almen økonomisk forståelse at jeg ble helt målbundet. Av den grunn ønsker jeg svært gjerne å ta tak i MDGs matros- og fiskerløsning når de vil fjerne 135 milliarder kroner i skatteinntekter og setter 200.000 mennesker i NAV-kø.

120.000 i året
I dag består norsk skipsfart av to områder, den internasjonale og den som går i lokale farvann. Den lokale sysselsetter 18.000 personer på norske skip. Halvparten av skipsfarten er for øvrig knyttet til norsk sokkel, så halvparten av skipsfarten vår forsvinner når MDG stenger kranen om 12 år.
I den internasjonale skipsfarten er lønningene ifølge Norsk Sjømannsforbund ikke til å leve av hvis matrosen bor i Norge. En timelønn på helt ned i 35 kroner er ikke uvanlig. En normal månedslønn ligger på 10.000 kroner, altså 120.000 kroner i året. Snittlønn for en oljearbeider er nesten 900.000 kroner, mens på landsbasis er den 520.000 kroner. Med andre ord, Bastholms håp om å gjøre nordmenn til matroser er og forblir en umulighet.

Bare grønn luft
MDG vil så sikkert fremheve at det er den lokale skipsfarten som skal løse massearbeidsledigheten i Norge. Skal dette virkeliggjøres etter at de først har lagt den ned, må MDG skape en enorm virksomhet i våre farvann. MDG har pekt på at vindmøller, bølgekraft og mineralutvinning skal overta arbeidsplassene på norsk sokkel, men å erstatte et velsmurt oljemaskineri på 12 år med luftige forretningsideer er håpløst.

At partileder Rasmus Hansson rett før jul stemte imot et forslag i Stortinget om at regjeringen skulle utrede hvilket handlingsrom Norge hadde for å sørge for norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk i norske farvann viser bare at Hansson bruker sjumilsstøvler mellom liv og lære.
100.000 sjarker
Hva så med sydvest-politikken til MDG? Åpenbart har de grønne kommunistene fått med seg at havet har begrensede ressurser av den ville fisken, og skulle 100.000 oljearbeidere kjøpe seg en sjark hver ville det neppe blitt nok fisk til alle. Derimot mener MDG at oppdrettsfisken skal redde partiet ut av de voldsomme samfunnskonsekvensene deres maniske politikk kommer til å skape. Her er det også noe som ikke stemmer.

Norsk oppdrettsnæring utgjør et stort miljøproblem, og uansett hvor lenge og hvor mye bransjen arbeider for å løse disse har den ikke kommet særlig langt de siste 10 årene. Norsk Naturvernforbund har motsetning til MDG heldigvis oversikt over dette her:

https://naturvernforbundet.no/fiske-og-oppdrett/fishy-oppdrettsnaring-med-store-miljoproblemer-article34408-2755.html

Jeg nevnte Norsk Sjømannsforbund som har studert MDGs oljepolitikk svært nøye:

- Dette er fullstendig meningsløst, sier direktør med ansvar for politikk og myndighetskontakt Stian Grøthe.

(Denne bloggen er lest av 29.000 unike per 29. juni)
 

 

 

 

 

Politisk selvmord: MDG har tapt valget allerede

Normale velgere kommer ikke til å stemme på Rasmus Hansson og Une Bastholm til høsten. Fordi, det er kun noen få grønne fanatikere som kan stemme på et parti som skal stenge hele norsk oljevirksomhet om 15 år, og halvparten allerede innen tre år.
Jeg tipper partiledelsen i Miljøpartiet de Grønne opplever helgens landsmøte på Lillehammer som en grusom øvelse i hvordan et parti kan vedta seg selv til et katastrofevalg. Ledelsen kjempet med nebb og klør mot forslaget om at våre oljekraner skal skrus igjen om 15 år, men den tapte så det suste.

Miljøprinsessa 
Anført av Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg som fra talerstolen sa at «klimaet tåler ikke mer norsk olje» ble forslaget vedtatt med stormende jubel. Tror hun verden vil produsere mindre olje om Norge slutter? Forskere mener at prisen på olje vil gå opp, og andre felt som er mer forurensende, som oljesand etc, plutselig vil bli lønnsomme. Berg som for lengst har bevist at hun vil bringe Oslo tilbake til tidsalderen før bilen kom til Norge, det vil si 1910, står altså i spissen for et nasjonalt vedtak som vil ruinere landet vårt. Ingen velgere med normalt gangsyn kommer til å omkranse en sykelig ide som vil rasere velferdsstaten, skape massearbeidsledighet og enorm sosial uro.
Vedtaket er faktisk så virkelighetsfjernt at det lett kan føre til at dagens 2 prosents oppslutning blir mer enn halvert, hvis MDG-velgerne tar inn over seg de svært dystre konsekvensene av de grønnes politikk.
Bygger Norge
Oljen vår er selve fundamentet i norsk økonomi. Inntektene svinger selvfølgelig i takt med oljeprisen, men i fjor tikket det inn 128 milliarder kroner til helse, velferd, veier og skoler. Øker oljeprisen, noe den kommer til å gjøre, strømmer det nye milliarder inn i statskassen. I 2017 finansieres om lag hver syvende krone som brukes i stat og kommuner av midler fra oljefondet. Samtidig er oljenæringen en gigantisk arbeidsplass for 200.000 nordmenn. Dette vil MDG altså ødelegge. En tommelfingerregel sier at en industriarbeidsplass skaper 1-2 støttearbeidsplasser.

Grønn fantasi
Så hva skal vi leve av hvis MDG får skrudd igjen kranene? Dette spørsmålet kommer pressen og velgerne til å stille partileder Rasmus Hansson gang på gang helt frem til valgdagen 14. september.
Det fine er at MDGs ledelse allerede har svart på dette på sin egen hjemmeside. En nærmere kikk på svaret er skremmende i sitt fravær av bærekraftige løsninger. Svaret starter med følgende setning som avslører den økonomiske galskap:
- Vi har ikke alle svarene.
Dette fremstår som det ypperste innen uansvarlig økonomisk politikk. Det er nesten ikke til å tro at det kan være mulig å fjerne Norges viktigste næring, uten å kunne gi samtlige svar på hva vi da skal leve av. Men i MDGs verden går dette altså an.

Kloke hoder?
Neste høydepunkt fra MDG:
- Vi mener det viktigste er at vi får til en «myk landing» for oljenæringa slik at vi kan frigjøre kloke hoder og økonomiske ressurser til å bygge opp et bærekraftig næringsliv.
Altså, MDG mener at  oljenæringen beslaglegger flinke folk og kapital som gjør det vanskelig for andre næringer å etablere seg i Norge. Nesten fristene å skrive at dette blir det samme som å skjære av seg et friskt bein, fordi friske bein hindrer stor vekst innenfor protese-industrien.

Strør om seg med skattepenger
Skulle MDG mot alle solemerker få makt i høstens valg og oppnå drømmen om å bli Norges viktigste vippeparti skal Hansson sørge for å få gjennomført det tredje elementet i «dette skal vi leve av uten olje»:
- Samtidig må politikerne ta kraftige grep for å gjøre det lettere å starte nye bedrifter, og samtidig sørge for at grønne og bærekraftige bedrifter får et fortrinn.

Så oppsummert, vi skal alle om 15 år leve av kloke, arbeidsledige oljearbeidere og grønne bedrifter som ennå ikke finnes. Jeg nekter å tro at vi nordmenn blir med på en slik fanatisk politisk fantasi.

Godt valg.

(Denne bloggen er lest av 85.000 unike per 29. juni)

Les mer om konsekvensene av MDGs oljepolitikk i Teknisk Ukeblad fra 2015:
https://www.tu.no/artikler/slik-kan-olje-norge-bli-hvis-de-gronne-far-bestemme/275676

Paul Chaffeys blogg om olje fra 2015:
https://paulchaffey.blogspot.no/2015/10/hva-koster-det-stenge-oljekranen.html

 

 

hits