hits

Bruk øks på oljefondet

kommentarer 14 kommentarer

Vi nordmenn går trolig glipp av milliarder av kroner årlig, fordi oljefondet ikke maksimerer våre verdier. Finansministeren bør derfor bruke øks og hugge gigantfondet i mindre og mer konkurransedrevne pengebinger.

Siden den norske stat bestemte seg for å skape en av verdens største pengebinger har lite skjedd når det gjelder hvordan oljefondet er organisert. I realiteten er det kun en enorm pott med verdier som finner sine investeringsobjekter i London-eiendommer, via greske statsobligasjoner til aksjer i japanske atomkraftverk. Altså, det samme fondet driver egentlig med alt på en gang.

Siden ingen kan være best i alt så påhviler det finansminister Sigbjørn Johnsen et stort ansvar og kan han svare ja hvis jeg spør: - Får vi maksimalt tilbake av våre oljepenger slik oljefondet nå er organisert? Sigbjørn Johnsen vet at han må svare ja, helt til han sier nei.

I Sverige finnes det et tilsvarende pensjonsfond som vårt, de såkalte AP-fondene, men svenskene har delt de om lag 1000 milliardene opp i syv ulike organisasjoner som alle har sine spesifikke mandater. Så hvordan kunne tilsvarende system sett ut i Norge?

Vi må i alle fall forvente at organiseringen av oljefondet blir satt grundig på dagsorden. Her er mine syv innspill til en slik debatt:

1) Fondet har blitt for stort og uregjerlig

Tanken til petroleumsfondet er ovenfra og ned ? allokering ? mellom aktivaklasser. Når det skal reallokeres i et så stort fond vil priser påvirkes. Man må presse kursene ned for å selge, opp for å kjøpe. Dette vil gi svakere avkastning. Fondet blir over tid ganske passivt.


2) Maktkonsentrasjonen er uheldig

Med over fire tusen milliarder kroner på bok, er det ingen tvil om at forvalterne av petroleumsfondet har blitt svært mektige. Spørsmålet er hvordan de bruker denne makten. Finansielle eiere er generelt ikke særlig gode til å ta noe industrielt ansvar for investeringene slik strategiske eiere gjør.

3) Pengene brukes til å fremme andres vekst og ikke vår egen

Petroleumsfondet er en gigantisk leverandør av billig kapital både til bedrifter i utlandet og stater. Er dette i Norges interesse? Petroleumsfondet investerer i infrastrukturprosjekter ute, mens norsk infrastruktur ramler fra hverandre. Dette hemmer norske bedrifter og fremmer deres utenlandske konkurrenter
.

4) Petroleumsfondet og handlingsregelen har blitt en sovepute for ikke å gjøre tiltak som sikrer norsk økonomi etter at oljen (og fondet) tar slutt

Finansminister Sigbjørn Johnsen ser ut til å være såre fornøyd så lenge pengebruken tilfredsstiller den hellige kuen Handlingsregelen for finanspolitikken. Så stort fondet nå er, kan det brukes 160 mrd oljepenger i året innenfor handlingsregelen. Regelen er ingen effektiv begrensning lenger.


5) Vi bør være mindre opptatt av hvor mye penger vi bruker og mer opptatt av hvordan vi bruker dem
Grunn til å minne om hva Stoltenberg sa i 2001 da handlingsregelen kom: På side 3 i Stortingsmelding nr. 29 2000-01 heter det at ?Handlingsrommet i budsjettpolitikken bestemmes ikke primært av hvor mye oljeinntekter som er tilgjengelig, men av arbeidsstrykens størrelse og kompetanse og hvor effektivt vi utnytter våre ressurser?. Her er det forskjell på liv og lære. Sigbjørn og Jens sover mens både Petroleumsfondet og offentlig sektor vokser seg fete. Industrien utenfor oljenæringen legges ned, konkurranseevnen går i bøtta og oljeavhengigheten vokser oss over hodet.


6) Splitt opp fondet i flere deler

La de ulike delene konkurrere med hverandre. La et delfond bidra til finansiering av infrastruktur i Norge. Et annet kan bidra til satsning på ren og fornybar energi. Det må skje til kommersielle vilkår. Norge kan ikke være verdens julenisse.

7) Samfunnsøkonomisk perspektiv

Oljeformuen tilhører det norske folk. Perspektivet bør derfor være hvordan disse ressursene skal gi oss best nytte nå og i fremtiden. Det må skilles mellom forbruk og investering. Offentlig sektor må effektiviseres og oljepengene heller brukes på lønnsomme investeringer i Norge som gjør oss bedre rustet til å møte fremtiden når oljen en gang tar slutt. Da snakker vi utdanning fremfor trygder, forskning fremfor byråkrati og konkurranseevne fremfor vekst i skjermet virksomhet.

14 kommentarer

Mogens Kristiansen

29.04.2013 kl.19:41

150 milliarder i tapte skatteinntekter om Sissener og co kommer til makta. Det stemmer det.

Erik

29.04.2013 kl.19:51

Meget bra artikkel som belyser handlingslammede norske politikere. For meg er det ufattelig at de lar norsk infrastruktur forfalle fordi de ikke skjønner forskjell på investeringer og drift. Teller dager til de rødgrønne nissene er ute av regjering!!

kennetgh ruud

29.04.2013 kl.20:05

Godt noen ser galskapen i forvaltningen til lille Norge

Kølla

29.04.2013 kl.22:25

Meget bra artikkel. Mogens, ta deg en bolle. Her er du langt utenfor ditt kompetanseområde. At du i det hele tatt økonomi, kommunist som du er, og klager på Sissener som tross alt har vist at han duger, er som å høre en femåring si at Messi ikke kan spille ball.

Erik P

29.04.2013 kl.22:29

Sissener setter fingeren på svært relevante problemstillinger nå rett før et viktig valg for nasjonen.

Hvorfor skal fondet brukes til å fremme utenlandsk næringsliv og infrastruktur, og finansiere underskuddene i land med skakkjørt økonomi?

Det er på høy tid at handlingsregelens midler går til fremtidsrettede investeringer i stedet for å være et årlig budsjettilskudd uten spesielt fokus, at vi med deler av fondet kan få orden på alle unnlatelser og etterslep i offentlige investeringer, og igjen bygge landet til beste for fremtidige generasjoner...

Vi opplever i dag sterke symtomer på "den norske syke" med statlig overforbruk, enorme oljeinvesteringer og en kostnadsvekst som bidrar mer til eksport av arbeidsplasser enn varer og tjenester, og medisinen må være mindre offentlig forbruk, høyere produktivitet og målrettede investeringer...

Ketil Solvik-Olsen

29.04.2013 kl.22:45

Fantastisk bra. Håper dette leses av finanspolitikere i AP, SV, SP, Høyre... På tide å tenke nytt, for å maksimere verdien av oljeformuen og kombinere det med å bygge ut nødvendige prosjekter i Norge. Dette er som å lese tankene FrP har fremmet rundt oljefondet - stå på!

Gunnar

29.04.2013 kl.23:03

Det Sissener skriver er ren fornuft.

Punkt 3) Dette er et punkt som er så selvfølgelig at det burde være unødvendig å nevne det.

Oljefondet låner ut enorme summer til Danmark, Tyskland, Japan og flere andre land, til renter som er rundt én prosent. (Japan, mindre enn én prosent!)

Disse landene investerer pengene, som Sissener skriver, i i infrastruktur, noe av det mest lønnsomme for et samfunn.

I dette landet har penger til infrastruktur, alltid blitt sett på som en ren utgiftspost på budsjettet og settes dermed opp mot f.eks. penger til rockesenter i Levanger. Det er jo helt absurd!

I Norge lånefinansieres derfor penger til veiutbygging. Til markedsrente. Det settes opp bomringer som perler på en snor for å finansiere disse utgiftene, og bilistene betaler enorme beløp, på noe som er så samfunnsnyttig at det finansierer seg selv på noen får år. Bedrifter i utkantstrøk taper enorme summer på dette.

Arbeiderpartiet slakter forslaget fra FrP som sier at vi bør bruke deler av oljefondet på infrastruktur i dette landet, fordi det skaper inflasjon.

Men å svi av enorme beløp på rene utgiftsposter skaper visstnok _ikke_ inflasjon.

Heller ikke investeringer i Nordsjøen skaper ikke inflasjon. Forstå det den som kan.

Et ordtak sier vi får de politikerne vi fortjener, men i alle dager... Hva har vi gjort for galt som fortjener slikt?

Nå er det valg, og folk kommer til å stemme som kveg. Av idealistiske grunner og mangel på forståelse for hvordan et samfunn fungerer.

Gid vi hadde Stortinget fullt av poitikere som var mer opptatt av landets beste enn egne posisjoner, egen makt og ære.

Espen Askeladd

30.04.2013 kl.03:35

Dette er en meget velskrevet tekst. Sissener, jeg liker ikke oyenbrynene dine, men du kan jammen meg aa skrive. Essensen er at vi maa investere for framtiden, ved aa bygge infrastruktur og det er jeg helt enig i. Bergensbanen tok i sin tid et helt statsbudsjett aa ferdigstille. Visste de at de ville "tape penger?" javisst! Men de gjorde det likevel fordi det ble ansett som en investering for framtiden. Det samme gjelder naa. Det som i bunn og grunn skremmer meg er at vi naa bruker 360 Milliarder paa aa lonne de som ikke jobber. Riktignok inkluderer dette pensjonistene, men de siste tallene jeg saa sier at vi betaler omkring 80 milliarder til uforetrygdede og i arbeidsavklaringspenger. Dette er helt vanvittig, og hvordan kan politikerne la dette skje. Jeg er redd for at fagbevegelsen er i ferd med aa kvele Norge. Vi kan ikke fortsette med uhemmet vekst i offentlige lonninger, flere som faller utenfor arbeidslivet og en vanvittig slosing av statsfinanser. La oss bygge landet ved hardt arbeid, ikke snylte paa hverandre.

Anders Nilsen

30.04.2013 kl.05:08

Nå må snart det norske folk oppdage at det trenges en 180 graders vending i norsk økonomi for at ikke drivankeret glipper - og skuta forliser.

Bare ved å stemme FrP ved høstens valg kan vi få en omstrukturering av norsk økonomi.

Alle øvrige partier slåss om å bli så lik Arbeiderpartiet som mulig... Når de lykkes, jubler tilhengerne - mens landet står på kanten av stupet p.g.a. de faktiske forhold - som Sissener påpeker.

Jørn Are Lolland

30.04.2013 kl.08:06

Meget bra artikkel. Investeringer hjemme, i eks infrastruktur ville gitt meget høyere avkastning enn de ca 2,8% vi får i oljefondet. Dette samtidig som det hadde gitt velferdsøkning.

Strike

30.04.2013 kl.11:51

Stemme Frp? Blir ikke noen forandring i det hele tatt da vårt politiske system er rigget til å forhindre at makt kan utøves fra folket. Embedsverket sitter i posisjon fra regjering til ny regjering og realiteten er at høyre og venstresiden i politikken er vinger på samme ørn. Det er nominasjonskommiteen i partiene som bestemmer hvilken retning vi går - ikke folket. Vi tror vi har noe å si hvert 4. år, men dette er en stor illusjon. Som Stalin engang sa: Det er ikke velgerne som bestemmer utfall av et valg, men de som teller stemmene. Se denne 10 min. videosnutten og opplys dere selv:

http://www.youtube.com/watch?v=FuinaIm-kd4

LarsHenrik

30.04.2013 kl.14:44

Jan Petter. Kloke ord fra klok mann. Av en eller annen merkverdig grunn er våre politikere (samt mange i departementene) totalt uten evne til å tenke nytt samt tørre og bevege seg utenfor komfort "boksen". Det du skriver Jan Petter, er "logikk for burhøns". Bare så synd at uansett hvordan man skrur sammen besetning på Stortinget så skjer det ingen ting. Absolutt ingenting. De forstår rett og slett ikke det totalt ulogiske ved at vi investerer våre penger ute (og styrker alle rundt oss), mens vi her hjemme bare bruker handlingsreglens midler til å bygge stadig større og flere "fat cats"...inkl ukritisk byråkratioppbygging. Værst er det egentlig at politikerne ikke er lydhøre engang. Kombinasjonen av inkompetanse og selvforheligende arroganse er jo drepende i denne sammenheng. Og ingen ser engang ut til å forstå forskjell på driftsbudsjett og investeringsbudsjett.. Jeg tror dessverre du slåss mot krefter så store som Galdhøpiggen: like tungt, like satt og like dumt. Men mange støtter det du skriver fullt ut. Ikke tvil på det..;-)

Peri Oli

02.05.2013 kl.14:04

Problemet med å investere hjemme(punkt 3)

er jo nettopp at det vil crowde ut privat næringsliv.

Det hjelper ikke om det er infrastruktur.

De prosjektene som en gang ga så høy økning i produktivitet at de gjorde opp for lønnspresset ved bygging og vedlikehold finnes ikke lenger. Man må altså kutte i det offentlige forbruke man allerede har for å bygge infrastruktur med oljepenger. Det betyr å kutte i et forbruk som er basert på skatter. Og man må kutte mye hvis det skal erstattes med en utgiftspost basert på oljepenger. Oljepenger har ingen direkte dempende effekt slik som utgifter basert på skatter.

En FRP politikk betyr å bygge ned velferdsstaten(med følgende redusert skattenivå) for å kunne øke oljepenge forbruken uten at det fører til press effekt. Og mye av dette er permanente kutt, ettersom storstilt utbygging over nåværende kapasitet tilsier vedlikehold og andre kostnader. Dette er en permanent presseffekt. Selv om man kan tillate seg å gjøre store skatte kutt så må vedlikehold betales av skatter. Oljen varer ikke evig.

Dette er vinn-vinn for rikinger(som inkluderer deg?). Siden man kraftig bygger ned offentlig sektor fører det til lavere lønnsvekst, -valutaappresiering og -rentevekst ved bruk av oljepenger. Det vil utlyses mange nye prosjekter av det offentlige når pengene pumpes inn, som kommer privateaktører til gode.

Skattene vil reduseres i trå med nedbygging av velferdsstaten. Fagforeninger bygges ned noe som gir yttereligere mindre lønnspress ved mindre forhandlingsevne på arbeidsrettigheter, trygd og lønn.

Resultatet er et mekka for rikinger. En variant av republikanske amerikaneres drømmeøkonomi. Dubai?

Men ulikhetene vil øke kjapt. Det vil ikke være noe reallokering på samme måte som vi har i dag. De rike vil bli rikere og de fattige fattigere, og horder av nordmenn vil jobbe til lusene lønninger med mindre rettigheter enn i dag.

Folk med dårligere gener, familie, uflaks osv vil ha mindre muligheter til å leve et anstendig liv. Det er ytterst få som er sin egen lykkes smed i den virkelige verden. Fri vilje i seg selv er oppe til debatt i nevropsykologien.

FRP er virkelig ikke arbeidernes parti, og det er provoserende å se at de prøver seg. De utnytter white trash med populistisk vås. "Mindre av sotrørane og mindre skatter, sellllføgelig!". Ja, kanskje en strammere asylpolitikk, men det mange ikke vet er at etter alt og dømmende vil vi se mer arbeidsinnvandring og globalisering med et borgelig alternativ. Slik har det vært i andre land og historisk.

Ganske enkelt fordi det gir lavere lønnspress og mindre kostnader for bedrifter. Enten ved å få billig arbeidskraft inn eller ved å flytte arbeidsplasser dit hvor det finnes billig arbeidskraft.

Det var Tatcher og Reagan årene som rev ned bretton woods kapital restriksjoner og åpnet verden for en globalisering ikke sett tidligere.

Det har nok ikke trukket mange mennesker ut av fattigdom i verden, men har høyst tvilsomt vært positivt for vestlige økonomier, med unntak av de rike som overgår landegrenser.

Handlingsregelen er en bevisstgjørelse.

Men f.eks. i 2008 var det bred enighet om å bryte den.

Det ville jo være idiotisk å ikke gjøre det, ettersom handlingsregelen handler om å unngå hollandssyke, noe som ikke var en trussel i 2008. Tvert i mot.

Når verden er i finanskrise og Norge trues med lavkonjunktur så vil IKKE økt offentlig etterspørsel konkurrere med privat næringsliv om økonomiens ressurser. Det er derfor helt åpenbart at man må bruke mye oljepenger i lav konjunktur, altså når økonomiens arbeidskraft og penger står ubrukte. Dette gjorde stoltenberg i 2008, og Bondervik regjeringen i respons på dot com tiden. Det er dog vel så viktig at man strammer inn når det private vokser igjen, slik at man unngår nettopp hollandssyke symptomer.

Peri Oli

02.05.2013 kl.14:08

*rettelse "Det nok trukket mange mennesker ut av fattigdom i verden, men har høyst tvilsomt vært positivt for vestlige økonomier, med unntak av de rike som overgår landegrenser."

Skriv en ny kommentar