hits

Bruk ks p oljefondet

Vi nordmenn gr trolig glipp av milliarder av kroner rlig, fordi oljefondet ikke maksimerer vre verdier. Finansministeren br derfor bruke ks og hugge gigantfondet i mindre og mer konkurransedrevne pengebinger.

Siden den norske stat bestemte seg for skape en av verdens strste pengebinger har lite skjedd nr det gjelder hvordan oljefondet er organisert. I realiteten er det kun en enorm pott med verdier som finner sine investeringsobjekter i London-eiendommer, via greske statsobligasjoner til aksjer i japanske atomkraftverk. Alts, det samme fondet driver egentlig med alt p en gang.

Siden ingen kan vre best i alt s phviler det finansminister Sigbjrn Johnsen et stort ansvar og kan han svare ja hvis jeg spr: - Fr vi maksimalt tilbake av vre oljepenger slik oljefondet n er organisert? Sigbjrn Johnsen vet at han m svare ja, helt til han sier nei.

I Sverige finnes det et tilsvarende pensjonsfond som vrt, de skalte AP-fondene, men svenskene har delt de om lag 1000 milliardene opp i syv ulike organisasjoner som alle har sine spesifikke mandater. S hvordan kunne tilsvarende system sett ut i Norge?

Vi m i alle fall forvente at organiseringen av oljefondet blir satt grundig p dagsorden. Her er mine syv innspill til en slik debatt:

1) Fondet har blitt for stort og uregjerlig

Tanken til petroleumsfondet er ovenfra og ned ? allokering ? mellom aktivaklasser. Nr det skal reallokeres i et s stort fond vil priser pvirkes. Man m presse kursene ned for selge, opp for kjpe. Dette vil gi svakere avkastning. Fondet blir over tid ganske passivt.


2) Maktkonsentrasjonen er uheldig

Med over fire tusen milliarder kroner p bok, er det ingen tvil om at forvalterne av petroleumsfondet har blitt svrt mektige. Sprsmlet er hvordan de bruker denne makten. Finansielle eiere er generelt ikke srlig gode til ta noe industrielt ansvar for investeringene slik strategiske eiere gjr.

3) Pengene brukes til fremme andres vekst og ikke vr egen

Petroleumsfondet er en gigantisk leverandr av billig kapital bde til bedrifter i utlandet og stater. Er dette i Norges interesse? Petroleumsfondet investerer i infrastrukturprosjekter ute, mens norsk infrastruktur ramler fra hverandre. Dette hemmer norske bedrifter og fremmer deres utenlandske konkurrenter
.

4) Petroleumsfondet og handlingsregelen har blitt en sovepute for ikke gjre tiltak som sikrer norsk konomi etter at oljen (og fondet) tar slutt

Finansminister Sigbjrn Johnsen ser ut til vre sre fornyd s lenge pengebruken tilfredsstiller den hellige kuen Handlingsregelen for finanspolitikken. S stort fondet n er, kan det brukes 160 mrd oljepenger i ret innenfor handlingsregelen. Regelen er ingen effektiv begrensning lenger.


5) Vi br vre mindre opptatt av hvor mye penger vi bruker og mer opptatt av hvordan vi bruker dem
Grunn til minne om hva Stoltenberg sa i 2001 da handlingsregelen kom: P side 3 i Stortingsmelding nr. 29 2000-01 heter det at ?Handlingsrommet i budsjettpolitikken bestemmes ikke primrt av hvor mye oljeinntekter som er tilgjengelig, men av arbeidsstrykens strrelse og kompetanse og hvor effektivt vi utnytter vre ressurser?. Her er det forskjell p liv og lre. Sigbjrn og Jens sover mens bde Petroleumsfondet og offentlig sektor vokser seg fete. Industrien utenfor oljenringen legges ned, konkurranseevnen gr i btta og oljeavhengigheten vokser oss over hodet.


6) Splitt opp fondet i flere deler

La de ulike delene konkurrere med hverandre. La et delfond bidra til finansiering av infrastruktur i Norge. Et annet kan bidra til satsning p ren og fornybar energi. Det m skje til kommersielle vilkr. Norge kan ikke vre verdens julenisse.

7) Samfunnskonomisk perspektiv

Oljeformuen tilhrer det norske folk. Perspektivet br derfor vre hvordan disse ressursene skal gi oss best nytte n og i fremtiden. Det m skilles mellom forbruk og investering. Offentlig sektor m effektiviseres og oljepengene heller brukes p lnnsomme investeringer i Norge som gjr oss bedre rustet til mte fremtiden nr oljen en gang tar slutt. Da snakker vi utdanning fremfor trygder, forskning fremfor byrkrati og konkurranseevne fremfor vekst i skjermet virksomhet.

14 kommentarer
Mogens Kristiansen

Mogens Kristiansen

150 milliarder i tapte skatteinntekter om Sissener og co kommer til makta. Det stemmer det.

Meget bra artikkel som belyser handlingslammede norske politikere. For meg er det ufattelig at de lar norsk infrastruktur forfalle fordi de ikke skjnner forskjell p investeringer og drift. Teller dager til de rdgrnne nissene er ute av regjering!!

kennetgh ruud

kennetgh ruud

Godt noen ser galskapen i forvaltningen til lille Norge

Meget bra artikkel. Mogens, ta deg en bolle. Her er du langt utenfor ditt kompetanseomrde. At du i det hele tatt konomi, kommunist som du er, og klager p Sissener som tross alt har vist at han duger, er som hre en femring si at Messi ikke kan spille ball.

Sissener setter fingeren p svrt relevante problemstillinger n rett fr et viktig valg for nasjonen.

Hvorfor skal fondet brukes til fremme utenlandsk nringsliv og infrastruktur, og finansiere underskuddene i land med skakkjrt konomi?

Det er p hy tid at handlingsregelens midler gr til fremtidsrettede investeringer i stedet for vre et rlig budsjettilskudd uten spesielt fokus, at vi med deler av fondet kan f orden p alle unnlatelser og etterslep i offentlige investeringer, og igjen bygge landet til beste for fremtidige generasjoner...

Vi opplever i dag sterke symtomer p "den norske syke" med statlig overforbruk, enorme oljeinvesteringer og en kostnadsvekst som bidrar mer til eksport av arbeidsplasser enn varer og tjenester, og medisinen m vre mindre offentlig forbruk, hyere produktivitet og mlrettede investeringer...

Fantastisk bra. Hper dette leses av finanspolitikere i AP, SV, SP, Hyre... P tide tenke nytt, for maksimere verdien av oljeformuen og kombinere det med bygge ut ndvendige prosjekter i Norge. Dette er som lese tankene FrP har fremmet rundt oljefondet - st p!

Det Sissener skriver er ren fornuft.

Punkt 3) Dette er et punkt som er s selvflgelig at det burde vre undvendig nevne det.

Oljefondet lner ut enorme summer til Danmark, Tyskland, Japan og flere andre land, til renter som er rundt n prosent. (Japan, mindre enn n prosent!)

Disse landene investerer pengene, som Sissener skriver, i i infrastruktur, noe av det mest lnnsomme for et samfunn.

I dette landet har penger til infrastruktur, alltid blitt sett p som en ren utgiftspost p budsjettet og settes dermed opp mot f.eks. penger til rockesenter i Levanger. Det er jo helt absurd!

I Norge lnefinansieres derfor penger til veiutbygging. Til markedsrente. Det settes opp bomringer som perler p en snor for finansiere disse utgiftene, og bilistene betaler enorme belp, p noe som er s samfunnsnyttig at det finansierer seg selv p noen fr r. Bedrifter i utkantstrk taper enorme summer p dette.

Arbeiderpartiet slakter forslaget fra FrP som sier at vi br bruke deler av oljefondet p infrastruktur i dette landet, fordi det skaper inflasjon.

Men svi av enorme belp p rene utgiftsposter skaper visstnok _ikke_ inflasjon.

Heller ikke investeringer i Nordsjen skaper ikke inflasjon. Forst det den som kan.

Et ordtak sier vi fr de politikerne vi fortjener, men i alle dager... Hva har vi gjort for galt som fortjener slikt?

N er det valg, og folk kommer til stemme som kveg. Av idealistiske grunner og mangel p forstelse for hvordan et samfunn fungerer.

Gid vi hadde Stortinget fullt av poitikere som var mer opptatt av landets beste enn egne posisjoner, egen makt og re.

Dette er en meget velskrevet tekst. Sissener, jeg liker ikke oyenbrynene dine, men du kan jammen meg aa skrive. Essensen er at vi maa investere for framtiden, ved aa bygge infrastruktur og det er jeg helt enig i. Bergensbanen tok i sin tid et helt statsbudsjett aa ferdigstille. Visste de at de ville "tape penger?" javisst! Men de gjorde det likevel fordi det ble ansett som en investering for framtiden. Det samme gjelder naa. Det som i bunn og grunn skremmer meg er at vi naa bruker 360 Milliarder paa aa lonne de som ikke jobber. Riktignok inkluderer dette pensjonistene, men de siste tallene jeg saa sier at vi betaler omkring 80 milliarder til uforetrygdede og i arbeidsavklaringspenger. Dette er helt vanvittig, og hvordan kan politikerne la dette skje. Jeg er redd for at fagbevegelsen er i ferd med aa kvele Norge. Vi kan ikke fortsette med uhemmet vekst i offentlige lonninger, flere som faller utenfor arbeidslivet og en vanvittig slosing av statsfinanser. La oss bygge landet ved hardt arbeid, ikke snylte paa hverandre.

Anders Nilsen

Anders Nilsen

N m snart det norske folk oppdage at det trenges en 180 graders vending i norsk konomi for at ikke drivankeret glipper - og skuta forliser.

Bare ved stemme FrP ved hstens valg kan vi f en omstrukturering av norsk konomi.

Alle vrige partier slss om bli s lik Arbeiderpartiet som mulig... Nr de lykkes, jubler tilhengerne - mens landet str p kanten av stupet p.g.a. de faktiske forhold - som Sissener ppeker.

Jrn Are Lolland

Jrn Are Lolland

Meget bra artikkel. Investeringer hjemme, i eks infrastruktur ville gitt meget hyere avkastning enn de ca 2,8% vi fr i oljefondet. Dette samtidig som det hadde gitt velferdskning.

Stemme Frp? Blir ikke noen forandring i det hele tatt da vrt politiske system er rigget til forhindre at makt kan utves fra folket. Embedsverket sitter i posisjon fra regjering til ny regjering og realiteten er at hyre og venstresiden i politikken er vinger p samme rn. Det er nominasjonskommiteen i partiene som bestemmer hvilken retning vi gr - ikke folket. Vi tror vi har noe si hvert 4. r, men dette er en stor illusjon. Som Stalin engang sa: Det er ikke velgerne som bestemmer utfall av et valg, men de som teller stemmene. Se denne 10 min. videosnutten og opplys dere selv:

http://www.youtube.com/watch?v=FuinaIm-kd4

Jan Petter. Kloke ord fra klok mann. Av en eller annen merkverdig grunn er vre politikere (samt mange i departementene) totalt uten evne til tenke nytt samt trre og bevege seg utenfor komfort "boksen". Det du skriver Jan Petter, er "logikk for burhns". Bare s synd at uansett hvordan man skrur sammen besetning p Stortinget s skjer det ingen ting. Absolutt ingenting. De forstr rett og slett ikke det totalt ulogiske ved at vi investerer vre penger ute (og styrker alle rundt oss), mens vi her hjemme bare bruker handlingsreglens midler til bygge stadig strre og flere "fat cats"...inkl ukritisk byrkratioppbygging. Vrst er det egentlig at politikerne ikke er lydhre engang. Kombinasjonen av inkompetanse og selvforheligende arroganse er jo drepende i denne sammenheng. Og ingen ser engang ut til forst forskjell p driftsbudsjett og investeringsbudsjett.. Jeg tror dessverre du slss mot krefter s store som Galdhpiggen: like tungt, like satt og like dumt. Men mange sttter det du skriver fullt ut. Ikke tvil p det..;-)

Problemet med investere hjemme(punkt 3)

er jo nettopp at det vil crowde ut privat nringsliv.

Det hjelper ikke om det er infrastruktur.

De prosjektene som en gang ga s hy kning i produktivitet at de gjorde opp for lnnspresset ved bygging og vedlikehold finnes ikke lenger. Man m alts kutte i det offentlige forbruke man allerede har for bygge infrastruktur med oljepenger. Det betyr kutte i et forbruk som er basert p skatter. Og man m kutte mye hvis det skal erstattes med en utgiftspost basert p oljepenger. Oljepenger har ingen direkte dempende effekt slik som utgifter basert p skatter.

En FRP politikk betyr bygge ned velferdsstaten(med flgende redusert skatteniv) for kunne ke oljepenge forbruken uten at det frer til press effekt. Og mye av dette er permanente kutt, ettersom storstilt utbygging over nvrende kapasitet tilsier vedlikehold og andre kostnader. Dette er en permanent presseffekt. Selv om man kan tillate seg gjre store skatte kutt s m vedlikehold betales av skatter. Oljen varer ikke evig.

Dette er vinn-vinn for rikinger(som inkluderer deg?). Siden man kraftig bygger ned offentlig sektor frer det til lavere lnnsvekst, -valutaappresiering og -rentevekst ved bruk av oljepenger. Det vil utlyses mange nye prosjekter av det offentlige nr pengene pumpes inn, som kommer privateaktrer til gode.

Skattene vil reduseres i tr med nedbygging av velferdsstaten. Fagforeninger bygges ned noe som gir yttereligere mindre lnnspress ved mindre forhandlingsevne p arbeidsrettigheter, trygd og lnn.

Resultatet er et mekka for rikinger. En variant av republikanske amerikaneres drmmekonomi. Dubai?

Men ulikhetene vil ke kjapt. Det vil ikke vre noe reallokering p samme mte som vi har i dag. De rike vil bli rikere og de fattige fattigere, og horder av nordmenn vil jobbe til lusene lnninger med mindre rettigheter enn i dag.

Folk med drligere gener, familie, uflaks osv vil ha mindre muligheter til leve et anstendig liv. Det er ytterst f som er sin egen lykkes smed i den virkelige verden. Fri vilje i seg selv er oppe til debatt i nevropsykologien.

FRP er virkelig ikke arbeidernes parti, og det er provoserende se at de prver seg. De utnytter white trash med populistisk vs. "Mindre av sotrrane og mindre skatter, sellllfgelig!". Ja, kanskje en strammere asylpolitikk, men det mange ikke vet er at etter alt og dmmende vil vi se mer arbeidsinnvandring og globalisering med et borgelig alternativ. Slik har det vrt i andre land og historisk.

Ganske enkelt fordi det gir lavere lnnspress og mindre kostnader for bedrifter. Enten ved f billig arbeidskraft inn eller ved flytte arbeidsplasser dit hvor det finnes billig arbeidskraft.

Det var Tatcher og Reagan rene som rev ned bretton woods kapital restriksjoner og pnet verden for en globalisering ikke sett tidligere.

Det har nok ikke trukket mange mennesker ut av fattigdom i verden, men har hyst tvilsomt vrt positivt for vestlige konomier, med unntak av de rike som overgr landegrenser.

Handlingsregelen er en bevisstgjrelse.

Men f.eks. i 2008 var det bred enighet om bryte den.

Det ville jo vre idiotisk ikke gjre det, ettersom handlingsregelen handler om unng hollandssyke, noe som ikke var en trussel i 2008. Tvert i mot.

Nr verden er i finanskrise og Norge trues med lavkonjunktur s vil IKKE kt offentlig ettersprsel konkurrere med privat nringsliv om konomiens ressurser. Det er derfor helt penbart at man m bruke mye oljepenger i lav konjunktur, alts nr konomiens arbeidskraft og penger str ubrukte. Dette gjorde stoltenberg i 2008, og Bondervik regjeringen i respons p dot com tiden. Det er dog vel s viktig at man strammer inn nr det private vokser igjen, slik at man unngr nettopp hollandssyke symptomer.

*rettelse "Det nok trukket mange mennesker ut av fattigdom i verden, men har hyst tvilsomt vrt positivt for vestlige konomier, med unntak av de rike som overgr landegrenser."

Skriv en ny kommentar

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!