hits

10 millioner per hode

169 stortingsrepresentanter koster Norge 1,7 milliarder kroner. Trenger vi virkelig s mange statslnnede rikssynsere?

Noen ganger er vre stortingsrepresentanter dnn rlige. For ikke s lenge siden beskte en avis en gruppe representanter der de ble spurt om hva de egentlig driver med.

- Vi gjr egentlig ingenting, bortsett fra mene noe, svarte den mest frittalende til svrt liten begeistring fra sine kolleger.


Makten har i evige tider sterkt mislikt at "de som str utenfor" kritiserer dens laden og gjren og med en stilletiende aksept tillater makten seg alltid de beste privilegier. Det er bare peke p Norges mest lukrative pensjonsavtaler som stortingsrepresentantene har bevilget seg selv og bruker med stor fornyelse i samlet flokk. 


Gjrdeigen
Da Norges frste storting s dagens lys i 1815 var det 87 representanter som kom sammen og skapte det norske demokratiet. I 1817 ble tallet redusert til det til n laveste 78 representanter. Siden den gang har Stortinget est ut som en langsom gjrdeig og i 1921 var tallet 150. I dag er det som nevnt 169 kvinner og menn som vandrer i maktens korridorer og spiser sponset mat i tingets restaurant. N er det ingen dans p et teppe av velbehag vre stortingsrepresentant, fordi hvert r skal de lese noen tonn med dokumenter, de m delta i en endels rekke av kjedelige mter og i skyggene jakter det alltid en journalist p en saftig skandale. Men vrt Storting koster flesk og blir stadig dyrere.

I 1980 brukte vi 164 millioner kroner, noe som tilsvarer 532 millioner 2013- kroner, p 155 representanter. I r, 1,7 milliarder fordelt p 169 representanter. Hvorfor er det ingen som diskuterer hvor mange representanter Norge egentlig trenger for ha et effektivt og fullverdig demokrati? Og er det ingen grense for pengebruken i en tid der de samme politikerne ber alle om spinke og spare?

Kre Willoch
Jeg skrev at ingen diskuterer dette, men det finnes likevel et svrt sentralt unntak fra denne hovedregel. I 1993 leverte tidligere statsminister Kre Willoch en velskrevet kronikk til Aftenposten der han s for seg at Norge klarer seg godt med 112 representanter p Stortinget:

- Det Stortinget som viste handlekraft nok til opplse unionen med Sverige i 1905, hadde 112 medlemmer. kningen til 165, kombinert med bevaring av Norges stortings enestende engasjement i detaljer, har resultert i dsling med tid og tilsvarende vanskeligheter med oversikten og de store linjer.


Sammenligninger med andre land, som har meget strre nasjonalforsamlinger, kan lett bli villedende: De engasjerer seg langt mindre i detaljer, og fr derfor mindre ulemper av det store antall medlemmer. Men man br merke seg at USAs senat er mindre enn to tredjedeler av Norges storting.
 Derimot er Representantenes hus meget strre, men det har til gjengjeld langt mindre innflytelse enn Senatet, var Willochs budskap til Norge.

Sjelden har et utspill fra den virkelige nestor i norsk politikk ftt mindre oppmerksomhet. Den eneste som dro debatten det lille hakket videre i en noe sleivete form var Venstre-politiker Terje Johansen:

- Med sine forslag vil han (Willoch) symbolsk nok bringe Stortinget tilbake til 1814. Han demonstrerer at troen p stordrift og maktkonsentrasjon ikke er dd i konservative kretser, p tross av at Hyre n febrilsk snakker seg vekk fra jappetidens misrer og lar sin tro p sm og mellomstore bedrifter svulme - i de politiske taler.


Etter 20 rs stillhet om "hvor mange stortingsrepresentanter trenger vi egentlig" synes tiden overmoden for ta debatten.




18 kommentarer

Klart det blir dyrt ! N trenger jo representantene en 3-4 rdgivere som sier hva de skal mene utover lese fra partprogrammet ?

Marianne R Schumann

Marianne R Schumann

Jeg hper alle landets medier biter seg merke i dette innlegget fra Sissener - og at de er seg sitt ansvar bevisst i forhold til skape en debatt som landets politikere sikkert ikke nsker s hyt p agendaen.

HErlig Sissener - du kan f sagt det alle vi skattebetalere mener...

Bare synd vi taler for dve rer og dette ALDRI kommer til bli tatt tak i - hvem har insentivene til det i maktens korridor??

Nei, vi er i et bunnlst problem hvor vi "skjuler" arbeidsledighet i form av et ustyrlig embedsverk....

En statsminister med ett eneste ml og det er gjre LO (hans stemme) s sterkt som mulig...men vi br vel innse dette n - NORGE er ikke lenger en arbeidernasjon, det er polakkene som tar de jobbene der. Nordmenn vil ikke engang TA i jobber som ikke gir minimum NOK 600 k i ret... de velger heller g p dette fantastisk NAV (fr jo tross alt 70% av en god lnn for sitte p rva)

Hugo Pedersen

Hugo Pedersen

Vi trenger ikke flere en det vi har brukt for, 1 1/3 skulle vaere mere en naak.

Enkel matte:

Sverige har +/- 400 000 offentlige ansatte og ca 9 000 000 innb.

Norge har +/- 800 000 offentlige ansatte og ca 5 000 000 innb.

Trenger ikke vre professor i matte for lese de tallene der....

Styreform:Slik samfunn vil sissner og Stavrum ha tilbake!

Fydalsamfunn, dvs. et samfunn bygd p maktfordeling mellom konge, adel og pave. Adelen hadde stor makt over sine understter, de krevde inn skatter og avgifter og hadde rett til straffe sine livegne bnder. Adelen hadde privilegier, bl.a. hadde de skattefritak. Til gjengjeld skulle de srge for holde en viss hrstyrke som kongen kunne dra nytte av, og de skulle srge for ro og orden.

Penger er ikke alt. Men organisering og faglig niv br drftes. "Mitt" fagomrde: Transport. Transportkomiteen har 16 representanter. De har sagt meg at de ikke tar initiativ til nye ting eller forflger nye ideer, det skal byrkratiet ta seg av . S?? Av og til dukker transportkomiteens Bjrnflaten, Hoksrud, Hareide og Schou opp i TV-debatt, da er faglige niv snn der; skal Intercity st ferdig i 2025 eller 2030 er det store sprsmlet for dem.

Jeg vet ikke hva som er mest deprimerende :

* Sissner foreslr kastrere vrt demokratiske organ, og alle er enig...

* Folk har s store lese og skrivevansker at de faktisk ikke vet hva Sissner skriver ...

* Folk forstr s lite av de demokratiske prossessene at de faktisk er ute av stand til delta ...

* Folk begynner ettersprre "Enkle lsninger"....

Dette er ett tragisk innfall p ett valgr.

ARNE!

Slik du beskriver det er det jo nettopp fydalsamfunn vi har!!

Vi har overflod av udugelige mennesker som ikke hadde ftt jobb noe annet sted og som eneste incentiv for gjre en jobb er trygge seg selv og sine...

Vi har verdiskapende nringer som disse nissene av noen byrkrater fr til fremst som samfunnsfiender - det er jo helt hrreisende!!

Ingen kan f sparken og de styrer selv sin egen lnn. De fr gasjer fra staten etc.

Forskjellen fra et fydalsamfunn er at om du der gjorde noe kongen ikke likte s kappet de hodet ditt.

I norge anno 2013 holder det "legge seg flat" og s vil du bli tilgitt alt.

Liker det KNUT BE skriver, mye riktig i det. Politikerne diskuterer intercitytog om 20 r over hye smrbrd mens faktisk gamle og syke har det helt for jvlig!!

Skjnner det er kulere for en eller annen departementsnisse dra p smreturer til Iatalia og Freankrike kontra sykehjem o Rlldal - men det er sylkehjemmet i Rlldal som trenger hjelp N!

Jo Flere kokker mere sl.

redusere antallet stortingsrepresentanter er jo et interessant forslag, som jeg langt p vei er enig i. Men for spare penger?? Det er vel det drligst tenkelige argumentet for et slikt tiltak.

Trenger vi virkelig s mange finansmeglere, brshaier og finansakrobater ?

Trenger vi virkelig alle disse ?

(= adskillig flere enn 155, ja)

Bare et ftall av dem er involvert i kunnskapen om hva som FAKTISK skaper verdier, i de kretser er vel heller idealet kunne melke fortjenesten, bare ved studere noen "charts" ? (= mltallet p fruktene av ANDRES arbeid). Sannheten er, at fastlandskonomien i dette landet ALDRI vokste raskere enn den tiden da Oslo Brs var betegne som en dd hest man ikke bar havre til ...

JA, hvor mye koster Oslo Vests tusener av mennesker p "millionkurtasje", i forhold til 155 av folkets krne, som faktisk jobber, opptil flere av dem ?

Jeg synes Sisseners utspill er TOTALT uspiselig. Han burde holdt kjeft, og vrt fornyd med klippe sine rentekuponger ...

Denne diskusjonen som angivelig ikke har funnet sted p 20 r, frte til en endring i valgordningen (og en endring av antall stortingsrepresentanter) fra og med stortingsvalget 2005. Det kunne jo vre en for den som uttaler seg om ikke-eksistensen av diskusjonen, at han kanskje gadd google seg frem til dette og i hvert fall namedroppe NOU 2001:03 for f det til se ut som at han kjente til den ...

Enav De Sombetalerforgildet

Enav De Sombetalerforgildet

stemdlf.no

det eneste som vil monne

Enav De Sombetalerforgildet

Enav De Sombetalerforgildet

Olav,

De meglere, brshaier og finansakrobater du nevner er det IKKE du som betaler lnna til. s du kan bare holde kjeft.

De 169 representantene, og tusenvis rdgivere og spinndoktorer derimot, de betales av de som skal bedras. OSS.

stemdlf.no

det eneste som vil monne

Mogens Kristiansen - Drammen

Mogens Kristiansen - Drammen

Valgloven og dermed antall representanter, var senest til debatt i Stortinget i 2005. Sissener er tydeligvis for fersk i gamet til huske det.

En blir ikke politiker av lage seg en blogg Sissener. Men litt korttidshukommelse kan vre en fordel.

Innfr et maksimum p 100 representanter. En representant for hver hele prosents oppslutning, s lar vi de politiske partiene som oppnr over 1% av stemmene f hestehandle seg i mellom om utjevningsmandatene som oppstr nr oppslutningen ikke ender p et helt tall. Blir dem ikke enige i lpet av 1 uke s settes Stortinget uten disse representantene (alts frre enn 100 personer).

10 millioner brukt p hver representant er for mye.

Enig i at 100 representanter br vre nok, fordelt etter antall stemmer slik at hver stemme teller likt.

Stortinget kan gjerne mtes fysisk et par ganger i ret, ellers kan representantene like gjerne jobbe hjemmefra og stemme via internett.

Skriv en ny kommentar

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!