Har vi sløst bort et halvt oljefond?


At norsk landbruk nærmest uhemmet forsyner seg rått av fellesskapets penger er kjent. Men visste du at hvis vi hadde puttet bonde-milliardene i et fond, ville Norge hatt et halvt oljefond til. Mye penger det.

Landbruket er det fremste eksemplet på hvor vanvittig feilslått politisk styring av en næring kan bli. Politikken er svært ressurskrevende, byråkratiserende og alle er snart enige om at den ikke gir de ønskede resultater.

La meg begynne med ressursbruken. Etter det såkalte opptrappingsvedtaket til Bratteli-regjeringen i 1975 har støttenivået til landbruket vært enormt og ligger på rundt 20 milliarder kroner per år. Hvis vi istedet hadde satt disse pengene i et fond ville det fondet nå vært på rundt 2 500 milliarder kroner ? altså mer enn et halvt petroleumsfond. Det er ufattelig mange penger som kunne ha gått til andre formål.

Hva har så blitt oppnådd ved dette? Svært lite. Antall gårdsbruk er redusert fra rundt 120 000 på 1970-tallet til 44 700 i 2012. Selv om distriktene utgjør en stadig mindre del av befolkningen, reduseres landbrukets betydning for bosetningen også der. Lønnsomme næringer som oljeindustri og fiskeoppdrett er viktigere for distriktene. Landbrukspolitikken som distriktspolitisk virkemiddel har feilet.

Byråkratiseringen av landbruket er økende og regelverket er komplisert. Dette innebærer at hver bonde må bruke mye tid på skjemaer, søknader og rapportering. Det er om lag 2 000 landbruksbyråkrater i Norge. Lovverk og byråkrati gir stor frustrasjon blant bønder som må bruke mye tid på papirmøllen. Dette gjelder ikke bare tilskuddsordningene, men også odelslov, bo- og driveplikt samt omsetningsbegrensninger på landbrukseiendommer. Disse lovene innebærer alvorlige inngrep i den private eiendomsretten og umuliggjør rekruttering til landbruket for andre enn arvinger. Heller ikke dette har hindret nedleggelse av bruk, men det har hindret effektiv drift og frihet for bonden.

De siste årene har landbruket forsøkt å opprettholde aksept for høye subsidier og toll gjennom vikarierende argumenter og slagord. Fra den kanten skrikes det stadig om levende bygder, kulturlandskap og kortreist mat.

Sannheten er at norsk landbruk ikke er miljøvennlig. Det norske klimaet er lite egnet for de fleste typer landbruksproduksjon. Klimaet er for kaldt og produksjonen krever mye energi. Klimaeffekten av å frakte biff fra Argentina overdrives, men det nevnes ikke at Norge importerer store mengder langreist kraftfôr for å drive norsk kjøttproduksjon. Gjengroing av det såkalte kulturlandskapet vil binde store mengder CO2 og er antakelig det mest effektive og lønnsomme klimatiltaket Norge kan gjennomføre.

For norske forbrukere er landbrukspolitikken en katastrofe. Tollbarrierer gjør norsk mat langt dyrere enn i andre land. Dette skader særlig familier med dårlig råd, og er derfor også svært uheldig i et fordelingsperspektiv. Her møter venstresiden seg selv i døren med et smell. Norsk handelsnæring taper også gjennom stadig økende grensehandel og smugling. Norges største kjøpesenter ligger fortsatt i Sverige; Nordby ved Svinesund.

Også for utviklingsland er norsk landbrukspolitikk skadelig. Subsidiene og tollbarrierene ødelegger næringsgrunnlaget for bønder i fattige land og fratar dem muligheten til vekst og utvikling gjennom handel med mat. Fattige land der jordbruket har stor betydning blir i stedet værende i en bistandsfelle.

Det merkeligste argumentet vi hører fra landbruket er Norges behov for selvforsyning av mat, i tilfelle katastrofer eller krig. Når landbruket så presenterer tall om norsk matproduksjon holder de fisk utenfor. Norge er en stor fiskeprodusent og bare eksporten av oppdrettslaks er på godt over en million tonn årlig. Det er mer enn 200 kilo pr. innbygger. Så mye fisk er det ingen som orker å spise. Selvbergingspolitikk gir uansett ikke matforsyningssikkerhet. Nord-Korea er ekstrem-eksempelet på det, der slik politikk har ført til store sultkatastrofer.

Detaljreguleringen gir også en del merkelige utslag i markedet. I meierimarkedet har Tine en tilnærmet monopolrolle med ansvar for markedsregulering. I 2011 bommet Tine på etterspørselen etter smør med følge at det ble tomme butikkhyller. Mens utenriksministeren twitret om smørkjøp i Geneve slik at han kunne lage krumkaker til jul, fikk norske forbrukere en liten smak av hva planøkonomi ala Sovjetunionen betyr i praksis. Det er overproduksjon av melk som brukes til eksport av Jarlsbergost. Mens prisen er høy i Norge, kan amerikanere spise billig Jarlsbergost på min og din bekostning.

På toppen av det hele har regjeringen innført ostetoll som har ført til heftige protester fra EU. Utenriksminister Barth-Eide klarte å si at den tollen er i Norges interesse. Er det virkelig mulig å mene det? En ting er at jeg er glad i fransk ost og må betale litt mer for den. Det kan jeg leve med. Langt verre er det at tollen kan føre til mottiltak mot norsk fiskeeksport- vår nest største eksportnæring som har god lønnsomhet uten store subsidier. I tollsaken har regjeringen gamblet med våre nasjonale interesser i tillegg til å skade forbrukernes interesser.

Norsk landbrukspolitikk er skadelig for skattebetalerne, forbrukerne, miljøet og utviklingsland uten at den gavner bøndene eller distriktene. De eneste vinnerne er det stadig esende landbruksbyråkratiet.
.

70 kommentarer

Jan Kidøy

01.08.2013 kl.12:44

Er det bedre å sløse bort pengene som pensjon til offentlig ansatte? Bøndene jobber tross alt.

01.08.2013 kl.12:48

Jeg vil bare si at dette var en velskrevet og veldokumentert artikkel .

Jeg sier meg 100 % enig . Leser alltid Hegnars artikler vedr. disse bortkastede milliardene . Har selv et hus i Frankrike og må le hver gang jeg har storhandlet på et supermarked med 6-8 fl.vin og masse god mat , på betalingsslippen står det max 200 euro. !! I Norge hadde det vel stått 4-5000,- Latterlig med alle disse subsidiene til bøndene her hjemme . Som regel er det ikke bra varer engang . Ola dunk gir seg ikke men om det blir noe annerledes efter valget ,når forhåpentligvis SP må på hodet ut , har jeg mine tvil på .

Haakon

01.08.2013 kl.12:52

Jan Kidøy

Er det det eneste alternativet? Enten har vi kostbart landbruk eller så går penga til pensjon til en offentlig ansatt?

Er det teknisk mulig å bygge veier, jernbane, pleiehjem for de pengene tror du? Eller MÅ de gå til pensjon?

Er det mulig å bedre vilkårene for industri og eksport med de pengene tror du, eller MÅÅÅ de gå til pensjon?

Jan Herstad

01.08.2013 kl.13:04

Eit utruleg einsidig fokus. Heldigvis vert ikkje landet styrt av slik einfoldigheit!

Peter Hagerup

01.08.2013 kl.13:09

Kommentarene er er preget av by mot land og ikke av fornuft mot sløsning av offentlige midler.

Ansvaret for utviklingen fra Bratteli regjeringen og frem til idag må tas av den til enhever sittende regjering, dvs. at FrP går klar?

Andre Kristiansen

01.08.2013 kl.13:13

Hei

Var i Sverige på ferie et par uker nå. Blir nesten sjokkert over hvor mye billigere det er der. Sånn i snitt så vil jeg si at man kan ta av 1/3 av prisen på varer i norge.

Et eksempel er Pågen, Gifflar (http://www.pagen.no/Produktguide/Pagen-Gifflar-Kanel/). De koster ca. 29,90.- i norge. I Svergie går de for 17 - 19 kroner.

I Sverige får man også en boks med eneregi drikk for halve prisen av hva man får i Norge.

Dette er noen få eksempler, men mat er veldig mye billigere enn i Norge - uforholdsmessig mye billigere.

Så kan man diskutere hvor i grossistleddet man legger på, men noe må gjøres.

Andre

Even Larsen

01.08.2013 kl.13:24

Dere kan ikke sammenligne butikkpriser i utlandet med Norge uten å ta høyde for lønn og inntekt. Er ikke bare bonden som gjør mat kostbart. I Norge har vi bla. høyere drivstoff-, gjødselkostnader, dyrer maskiner og arbeidskraft. Butikkansatte har også høyere lønn.

Norge er veldig naive, vi skal ha høyere lønn og lavere priser. Det folk ikke skjønner, er at det henger sammen. Derfor er prisene høyere i Norge!

Pål Berntsen

01.08.2013 kl.13:27

Nå må vi begynne å spesialisere oss mer på det Norge er gode på, og la de landene som er gode på landbruk gjøre det for oss.

Johnny Sandli

01.08.2013 kl.13:32

Spørsmålet er vel om en ønsker å ha landbruk i Norge eller ikke, i dag går de fleste gårsbruk i 0 eller med tap om de ikke det kommer subsidier inn.

Så kan jo en spørre seg om hvordan en måler verdi egentlig, hvordan måler en hva kulturlandskap er verdt ? Om de ikke genererer verdier for 20 milliarder direkte i året, er det noen form for verdi som ikke kan plasseres i kroner og ører ?

01.08.2013 kl.13:34

Even Larsen.

Mye brukt feil argument du kommer med der.

Vi tjener 50% mer enn Europasnittet. Matprisen er ca 100% over Europasnittet.

Så - for at ditt argument skal holde så må matprisene våre godt ned.

Johnny Sandli.

Ja det er det som det er spørsmål om. Og - hvor mye er vi villige til å betale for det. 1/2 oljefond? 1? 2? Er det i det hele tatt noen grenser for hva dette skal koste?

Inge Eftevand

01.08.2013 kl.13:35

Vi kunne jo ha satset på Terra sercuities aksjer eller Islandske banker, som andre lure "finansnestorer" tidligere snakket varmt for, samtidig som de idiotforklarte alle som ikke hørte på dem...

Det norske folk er ikke så dumme som Sissener åpenbart tror. De vet at vi har litt dyrere mat enn resten av europa (selv om vi har den billigste sett opp mot inntekten) fordi vi har valgt å ha et aktivt landbruk og levende bygder. I motsetning til våre naboland. Det er bare trist å kjøre gjennom Svenske "Glesbygder"

At politikken har vert svært vellykket, ser man tydelig om man tar seg en tur utenfor ring 3. Vi hadde hatt langt flere avfolkede bygder og langt flere tomme gårdsbruk uten disse plagsomme landbrukslovene.

Det er godt mulig at vi har investert et halvt oljefond i Norsk landbruk, og opprettholdelse av den vakre Norske landsbygda. Vel anvendte penger mener nå jeg. Kan vi ikke bruke en halvdel til på infrastruktur i dette landet? Før overbetalte gamblere spiller de vekk i finansverdenen?

Asle Kostamo

01.08.2013 kl.13:38

Litt tullete å tenke 'hvis vi hadde satt penger på et fond i nesten 40 år så ...'. Det er vel mye som kunne vært gjort i etterpåklokskapens navn.

Du skriver bra!

vermont

01.08.2013 kl.13:40

Det sier seg vel selv at det er noe galt med landbrukspolitikken, på lik linje med alt annet her til lands.

Ikke at skribenten her nødvendigvis gjør seg spesielt skyldig i det, men jeg syns det blir et feil fokus når enkelte retter kritikken mot bøndene som personer. Det er systemet det er noe galt med.

Et annet moment er at den tyngst subsidierte næringen i verden i dag er finansnæringen som profiterer enormt på det gjeldsbaserte pengesystemet, der hele den yrkesfunksjonelle befolkningen er gjeldsslaver og må betale renter til finansnæringen.

LES:Offentlige pensjonsordninger fører til en enorm etterspørsel etter aksjer som holder liv i denne næringen av inkompetente parasitter som aldri har gjort et ærlig dagsverk.

Til overmål skal skattebetalerne redde denne næringen, hver eneste gang bankene kollapser. Hvor mye utgjør disse redningspakkene i forhold til landbrukssubsidier?

Jeg kritiserer ikke Sissener med et eneste ord, men hvis han tilfeldigvis og hypotetisk skulle mene at dagens finansnæring har livets rett og er mere berettiget denne støtten enn det landbruket er synes jeg han burde greie ut rundt dette i form av en egen post eller kommentar til dette innlegget.

Haakon

01.08.2013 kl.13:41

Inge Eftevand

Det er en løgn som er gjentatt så mange ganger at folk tror på det.

Vi tjener 50% mer enn EU snittet. Maten er over 100% dyrere enn EU snittet.

MATEN VÅR ER IKKE BILLIG HVERKEN I KRONER ELLER % AV INNTEKT!

Emil Hansen

01.08.2013 kl.13:43

Eksempelvis får en melkebonde i dag 4,50 - 5 kr literen for melka (litt etter hvor i Norge han befinner seg. Og gjerne rundt 30 kr kiloen slaktevekt for en okse, når dette så kommer ut i butikkene er det en helt annen pris på varene, en kan jo spørre seg hvor all den profitten som er i mellom blir av ?

Ole Svendsen

01.08.2013 kl.13:58

Kjenner bønder som utbytter systemet maks. De får f.eks. Støtte til å pusse opp/modernisee fjøs, men pengene brukes til snøscooter, 4-hjuling og hytte på fjellet. Det er ingen kontroll med hva tilskuddet de søker om faktisk brukes til. Så det er ikke bare systemet, men også en del bønder/personer som vet å utnytte systemet.

Og hvorfor skal alle kunne drive med all slags landbruk i hele landet - også der det koster mer enn det smaker?

Inge Eftevand

01.08.2013 kl.13:58

Haakon:

Vi diskuterte akkurat dette i lunshen, rent tilfeldig. Der var alle enige om at de ikke trodde det kunne stemme at alt er så mye billigere i Sverige og Danmark som alle skal ha det til. Mye skiller det uansett ikke, om man ser bort fra enkelte lokkevarer. Fasiten er vel at vi er på 6. plass av 31 EU land i matvarepriser.

( Andel av inntekt til mat) Sverige har plassen over oss på lista. De bruker 0,3 % mindre av inntekten til mat, uten at det har ført til noen masseutvandring fra Norge til Sverige av den grunn. Snarere tvert om.

Forbruker

01.08.2013 kl.14:00

Kan ikke Sissener heller bruse ut med ting han har greie på. -For eksempel de som profitterer på matvarehandelen her i landet.

At selfmade milliardærer i Norge blir det av å selge mat til folk, mens produsentene knapt tjener til å holde produksjonsmidlene ved like, sier vel litt om hvor mye av pengene folk betaler i kassa i butikken går. Men det gir vel mer kred i kapitalistmiljøet å raljere over bønder, politikere og byråkrater, enn de som skviser både produsent og konsument for det som er mulig.

Halvor

01.08.2013 kl.14:00

Bevare meg vel. Dette var originale tanker og ideer fra autorisert hold. Sissener kan åpenbart lite om norsk landbruk, men mener mye. Jeg kan ingenting om bank- og aksjeverdenen, men tillater meg å mene noe likevel. Sissener opererer i en bransje som velter seg i (våre) penger når pilene peker oppover, og som skriker etter statlig hjelp (våre penger) i dårlige tider. Hvis vi hadde satt alle pengene vi vanlige folk har tapt på de vanvittige disposisjonene og transaksjonene til Sissener og hans likesinnede opp igjennom tidene, så hadde vi sikkert hatt en hel haug med oljefond på bok. Og milliardene til landbruket fyres ikke opp på Grønmo, gjør de vel? Hva tas inn igjen i skatter og avgifter? Hvor mange arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien har vi? Hvilke øvrige ringvirkninger skaper landbruket? Og ostetollen? Anbefaler sterkt at Sissener leser seg opp på emnet. (Heftige protester fra EU? Vel, Akersgata har greid å spa fram et par rabiate EU-politikere som har skutt fra hofta i spørsmålet. For øvrig er dette en ikke-sak for EU). Og så er det ikke seg selv han tenker på når det gjelder det bestialske prisnivået på mat i Norge. Nei, det er "de andre". Takk for omtanken. Mannen vet vel knapt hva ei brødskive med gulost er for noe. Kan Sissener ikke heller mene noe om det som angår ham? Om forholdet vin/terroir, snøforholdene i Gstaad og Bentleys modellutvalg? Og så kan vi andre få lov til å mene noe om det som betyr noe for oss.

Arne

01.08.2013 kl.14:07

I regnestykket kommer at en hel haug med nordmenn reiser til eks. Sverige og legger igjen ca. 10 milliarder.....pr. 12 mnd.

Haakon

01.08.2013 kl.14:09

Emil Hansen

Tine tar ut vesentlig større utbytte enn f.eks. Norgesgruppen.....

Inge Eftevand

01.08.2013 kl.14:10

Ole Svendsen:

Det du beskriver er svindel. Ut over det har jeg vansklig for å tro på det du skriver. Enten har kjenningene lurt deg, eller så lurer du oss. Det er nemlig mange byråkrater ansatt for å sjekke at tildelte midler brukes til det de skal, og det er krav om 10 års oppbevaring av prosjektregnskap.

Ellers er det andre spørsmålet ditt svært viktig. Er det riktig å dyrke tomater i Norge i drivhus som fyres med gass/olje? Er det riktig å dyrke korn i indre fjellbygder? Slike spørsmål må næringen våge å ta om den skal beholde den gode anseelsen i befolkningen som den har i dag. ( med unntak av i de snevre blårussmiljøene)

Eugen

01.08.2013 kl.14:16

Fantastik god artikkel, som tar tyren ved hornet bokstavlig talt.

Tommy

01.08.2013 kl.14:17

Hva skal vi med et halvt oljefond til? Vi har nå så mye penger at vi ikke har råd til å bruke de 4 % som handlingsregelen tilsier. Om vi hadde hatt enda flere penger hadde vel alle velferdstibud i distriktene forsvunnet helt. Kummunene får bare dårligere og dårligere råd etterhvert som staten blir rikere. Sentralisering av sykehus går på liv og helse løs. Trur mye var bedre før vi fikk for mye penger.

Tor

01.08.2013 kl.14:21

Ser frem til journalistene tar et oppgjør med pressestøtten.

Emil Hansen

01.08.2013 kl.14:29

Haakon - Så er vel det uvesentlig om det er tine eller norgesgruppen som har størst utbytte, poenget var at mesteparten av kaka går til mellom og sluttledd, mens de som produserer får kjeft for at en ikke kan produsere til en lavere kost slik at maten kan bli billigere.

Jan Halvorsen

01.08.2013 kl.14:39

Ole Svendsen, fiksing med regnskap, og utnyttelse av systemet blir gjort i alle bransjer i Norge i dag, så og si at det er spesifikt for bønder er vel litt feil.

Egil

01.08.2013 kl.14:41

Til Haakon: Mat i Norge er billig for nordmenn.

I Norge bruker vi 11.7% av lønnen vår på mat. På 50-tallet brukte vi gjerne 30-40 % av lønnen vår på mat.

Skal vi sammenligne oss med andre land i Europa er det kun 5 land som bruker mindre av lønnen på mat. Noe som da betyr at 44 land bruker mer av sin lønn på mat en oss. Forskjellen fra de som bruker minst (Luxembourg) til oss er fattige 2,4 %. Mens forskjellen fra oss til de som bruker mest av sin inntekt (Romania) er 33 %. Så tørr påstå at mat er billig i Norge!!

Stig

01.08.2013 kl.14:42

Bytter du ut "landbruksstøtte" med "pressestøtte" ender du opp med et helt oljefond istedenfor et halvt! Begynn heller med å fjerne pressestøtten!

Når det er sagt er norske landbruksvarer billige sammenlignet med andre varer.

Melk f.eks. koster 14,- literen.

Til sammenligning koster en liter flaskevann ca. 32,- og en liter øl min. 50,-

Vann henter de gratis fra kilder så inkluderer man alt arbeidet som står bak en liter melk burde den koste like mye som øl pr. liter.

nasse nøff

01.08.2013 kl.14:48

Dette er vel bare en detalj i det store bildet. I norge koster en liter melk 13-14 kroner. I Polen koster den 2 kroner. Og hele tiden erstattes norske arbeidsplasser med polske arbeidere. Det enste AP & Co kan gjøre for å holde arbeidsløsheten nede er å ansette tusenvis av nye byråkrater som sørger for at det private må bruke tusenvis av årsverk på papirarbeid. Dette, + lanbrukspolitikken og mye annet, øker prisnivået og kravet til lønnstillegg enda mer. Slik blir det stadig mer atraktivt for folk fra normale land å ta seg jobb i norge. For i norge har alle europeere samme rettigheter som nordmenn. Har på følelsen at vi er inne i en dødsspiral.

Kurt Hest

01.08.2013 kl.15:02

Even Larsen, joda folk forstår at lønns- og kostnadanivå innvirker på priser.

Problemet er bare at lønnsnivået er ikke så mye høyere i Norge (f.eks sammenlignet med Sverige) at det forsvarer prisnivået.

Dersom du skal ha rett må prisnivået (på dagligvarer) senkes med ca 20% i gjennomsnitt.

01.08.2013 kl.15:03

Egil og Inge.

Si meg... prissetting ut fra lønn.

Tror dere Toyota selger sine biler til lik pris til Sverige og Norge?

Eller tenker de "I Norge tjener de 20% mer, så vi tar 25% mer for den bilen"?

Hva med olje og oljerelaterte produkter. Selges til 100 dollar fatet til nordmenn, mens indiere betaler 1? Pga inntektsforskjellen?

Expert reklamerer nå med at de tar inn varer til hele Norden under samme firma. Hvordan klarer da selger å bestemme prisen?

Saken er : Det er internasjonale priser og det med å regne en pris som % av inntekt skjer bare et sted og i en del av markedet : landbruket og i Norge.

Ingen regner bensin som % av inntekt.

Eller klær. Eller strøm. Eller bilpriser. Eller bomavgifter. Eller huspriser. Eller noe som helst.

Det er kun om mat.

Hvorfor? Jo - fordi mat er et oppkonstruert marked med elendig utvalg og sinnsyke priser.

Jeg var i Nederland nå. Kjøpte 2 kyllingbryst i sånn plastskål, noe ala Priors gule skåler. 3.18 Euro. I Norge 45 kr. Omtrent dobbelt så dyrt her.

Og vi tjener ikke dobbelt så mye som en nederlender. Og Nederland er ikke blant de billigste i Europa.

Til slutt : Om det er slik at %-vis skal vi være likt med andre. Hva er da poenget med å være et høykostland?

Vi får da lik kjøpekraft som alle andre, men vi ødelegger eksporten.

Er det da ikke like greit å halvere inntektene og halvere utgiftene - beholde kjøpekraften og kunne klare å ha eksportnæring?

Jan

01.08.2013 kl.15:15

"Detaljreguleringen gir også en del merkelige utslag i markedet. I meierimarkedet har Tine en tilnærmet monopolrolle med ansvar for markedsregulering. I 2011 bommet Tine på etterspørselen etter smør med følge at det ble tomme butikkhyller. Mens utenriksministeren twitret om smørkjøp i Geneve slik at han kunne lage krumkaker til jul, fikk norske forbrukere en liten smak av hva planøkonomi ala Sovjetunionen betyr i praksis. Det er overproduksjon av melk som brukes til eksport av Jarlsbergost. Mens prisen er høy i Norge, kan amerikanere spise billig Jarlsbergost på min og din bekostning."

Så vidt jeg vet så er TINE SA et samvirkeforetak, som eies av de bondeorganisasjoner, som igjen er private? Dermed vil dette si at smør"katastrofen" var et utsalg av feil privatiseringspolitikk? Og at dette ikke hadde skjedd om TINE var statseid.

"Byråkratiseringen av landbruket er økende og regelverket er komplisert. Dette innebærer at hver bonde må bruke mye tid på skjemaer, søknader og rapportering. Det er om lag 2 000 landbruksbyråkrater i Norge. Lovverk og byråkrati gir stor frustrasjon blant bønder som må bruke mye tid på papirmøllen. Dette gjelder ikke bare tilskuddsordningene, men også odelslov, bo- og driveplikt samt omsetningsbegrensninger på landbrukseiendommer. Disse lovene innebærer alvorlige inngrep i den private eiendomsretten og umuliggjør rekruttering til landbruket for andre enn arvinger. Heller ikke dette har hindret nedleggelse av bruk, men det har hindret effektiv drift og frihet for bonden."

Da det ikke er til å komme unna at det må brukes en del tid på papirarbeider som bonde, men er dette forskjellig fra en annen bedrift? De har også lover og regler de må følge? Samt, det er såvidt jeg vet ikke noen dokumentasjon på at dette hindrer effektiv drift.

Så har vi det at mange klager på norske matvarer og prisene. Jeg er ekte nordmann, og jeg er uheldigvis arbeidsledig. Likevel foretrekker jeg(og har råd til) å kjøpe norsk mat, ikke bare fordi jeg da støtter bonden, men jeg er sikker på jeg får mat som aldri har vært plaget med samonella, ku-galskap, rabies osv. Men det jeg egentlig synes er merkelig er at jeg som arbeidsledig ikke plages over disse utrolig høye kostnadene? Jeg må jo ha utrolig mye mindre å leve for enn alle de høye herrer som kommenterer her og som har full jobb etc?

Egil

01.08.2013 kl.15:16

Å halvere inntekt og utgifter har noen ganske umiddelbare utfordringer. Som jeg er helt sikker på at du ser.

Det må alltid være et samsvar mellom inntekt og prisnivå. Går inntekten opp må også prisen på varer og tjenester gå opp. Enkelt og greit.

Ganske mange regner bensin i forhold til inntekt. Det samme med klær. Spesielt boligpriser blir regnet i % av inntekt eller (x inntekt).

Uansett kommer vi ikke unna at nordmenn lever i en helt annne boble en resten av Europa. Etter alt er betalt har vi fortsatt råd til å kjøpe ny TV og drikke øl til 190 kr. literen. Det er det ikke mange andre som kan.

johnnyp

01.08.2013 kl.15:28

Jeg var i Danmark for ca 2 måneder siden. Der kunne jeg kjøpe norsk Jarlsbergost til 69,90 DKK per kilo. DVS ca. 40% lavere pris enn i Norge. Du kan kjøpe en liter lettmelk for 5-6kr. Under halvparten av prisen i Norge. Bacon ca 50-60 kr per kilo. ca halv pris sammenlignet med Norge. Mat er veldig dyrt i Norge sammenlignet med andre land, til tross for store subsidier. Dessuten er vareutvalget mye bedre i utlandet. Jeg synes det er dobbeltmoralsk når Norge krever flere hundre prosent tollsats på import av matvarer, samtidig som vi eksporterer store mengder fisk og ost til utlandet som samtidig er billigere i utlandet enn her hvor det produseres.

Haakon

01.08.2013 kl.15:31

Egil.

Nei. Prisen og lønninger henger ikke nødvendigvis sammen.

Hva har skjedd med prisen på TVer de siste årene?

Mobiltelefoner?

PCer?

Og hvordan har det utviklet seg mot lønningene våre?

Hans

01.08.2013 kl.15:32

Vet om en kornbonde som konsekvent sår åkern hver vår og så gir blaffen resten av året. Ikke gjødsler han, ikke sprøyter han og ikke høster han. I stedet hever han bare erstatning for tapt avling. Lurer på hvor mange andre som gjør det samme?

Arvid Tunholt

01.08.2013 kl.15:52

Subsidiene av landbruket er kostbart også fordi systemet er svært komplisert. Man er også enig om at subsidiene treffer helt feil. Forslag har kommet på at man ganske enkelt subsidierer hver bonde uten noe komplisert regelverk overhode. Nå er det ikke bare landbruket som mottar subsidier i Norge. Faktisk får papiravisene mer i støtte fra Staten enn landbruket. Dette skaper en ufri presse med venstrevridde journalister. Dessuten representerer papiraviser foreldet teknologi. Hvorfor pøse inn penger i en døende bransje? Nettbrett og smart-telefoner overtar snart nyhetsformidlingen helt.

John

01.08.2013 kl.16:08

Er i prinsippet enig i at alt som ikke er levedyktig bør avvikles. Kunstig åndedrett av en hvilken som helst næring er over tid feil hvis det ikke fører til at man kan omstrukturere og få det lønnsomt på sikt, noe som ser vanskelig ut for jordbruket.

Men til alle de som klager over matvareprisene i Norge. Jeg tror dere vil bli skuffet hvis dere tror at man får priser på nivå med land hvor realøkonomien er lavere. Se på alle produktene norsk landbruk ikke har noe med. Mesteparten er det ikke toll på og allikevel er mange av de dobblelt så dyrt som i Sverige. På enkelte norske landbruksvarer, om man fjernet helt prisen til bonden ville det allikevel fortsatt være dyrere enn andre land. Hvorfor er det slik? Jo, av samme grunner som irriterende skatter og avgifter: Nordmenn aksepterer det og har generellt råd til det.Og alle ledd etter primærleddet skal tjene penger enten det er norske varer eller utenlandske, og de vil ha norske lønninger, langt over liknende tjenster koster i andre land. Så uansett, selv om landbruket legges ned, ikke forvent å finne priser på linje billiglandene...

peij

01.08.2013 kl.16:13

DNB fikk 350 milliard i støtte for å redde fiffen (økonomiidiotene)

Tine

01.08.2013 kl.16:41

Glad jeg har flyttet fra Norge og kan kjøpe friske gode mat ikke frøsne nakkekoteletter med ben..Norge har veldig dårlig kvalitet på maten,men nordmenn er lærte opp til å tro at alt er bedre i verdens dyreste land.Butikkene i Norge er små og skitne..Dem som jobber i ferskvaredisken kan ikke jobben,sånt er det bare..

Perrulv

01.08.2013 kl.16:46

Pressen får meir. Pressestøtte og momsfritak utgjer meir enn landbruksstøtten.

Landbruks-/pressestøtten/ er i realiteten subsidiar til forbrukarane.

For at vi skal eta/lesa billigare.

Bondehets er gått av moten.

Det går mykje meir pengar til AFP og muligheten til å bade ta ut pensjon og jobba vidare.

Det er 60-åringane som et opp kaka no, ikkje bøndene.

Er Sissner berre bondehatar, eller er han økonom òg?

The Sailor

01.08.2013 kl.16:58

Man skal lese mangt og mye. I morgen kan kansje Sissener skrive samme kronikken, men bytte ut bønder med u-hjelp.

Og Sissener : hvis vi avlivet alle pensjonister og trygdede, samt alle som ikke er i arbeid. Så ville dette også være netto for landet. Da kunne vi legge ned en drøss institusjoner som ikke er lønsomme i det hele tatt.

Vi som da er igjen, kan samle oss rundt regionen din. Da slipper vi å snakke om langtransport, innenlandsfly, masse politi og ellers andre offentlige kontorer. Jeg forstår det slik at i din verden, så tolkes dette som en vinn - vinn situasjon.

Du veden så mange synsere vi har i vårt land.

Jan Herstad

01.08.2013 kl.17:03

Det er tydeleg av mange av kommentarene har svært lite greie på forholda i landbruket og baserer seg på myte skapet holdningar som ikkje har rot i verkelegheita. Få næringar er så gjennom kontrollert som landbruket. Som bonde får ein ikkje ut ei krone i støtte utan å dokumentere det ein driv med og kva støtta er brukt til. At det er slik syns eg er bra. Fordi vi gjennom dei ulike kvalitetssikringssystema sikrar at mat produsert av norske bønder har topp kvalitet gjennom ein produksjon som det stadig vert sett krav til skal vere meir effektiv. TINE tek heller ikkje ut utbytte. Overskotet i konsernet går til å betale eigarane/bøndene så høg pris som mogeleg for råmjølka som kjem frå eigarane/bøndene.

Cato Edvardsen

01.08.2013 kl.17:26

Anbefaler Sissener og andre forståsegpåere til å lese boken «En nasjon av kjøtthuer», som inneholder ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk. Mange av mytene ser jeg blir tatt opp her, og formidlet som sannhet. Nei beklager Sissener, landbrukspolitikk kan du ikke særlig om.

Rolf

01.08.2013 kl.17:37

Sissner.liker vel å hetse og stigmatisere andre da, jeg gir blaffen i den tullingen og det møkkaselskapet hans. Han burde uttalt seg om noe han hadde greie på i steden.

Markus Trost

01.08.2013 kl.17:39

Javel, Sissner

Hva med pengebruken på NAV - eller byråkraters lønninger og pensjoner? Har jo eksplodert de siste årene.

Hva med oljefondet som er sitter med begge beina i Bernanke-bobbla?

Bøndene jobber ihvertfall.

James Bondeknøl

01.08.2013 kl.18:09

Jeg elsker oppdrettslaks!

La bøndene få spise gresset de høster selv.

Oppfordre alle bønder, ja ikke bare i Norge, men i hele verden til å kutte ut den der forkastelige matvareproduksjonen de driver med.

Generer ikke penger eller andre verdier av noe slag likevel.

Sigurd

01.08.2013 kl.18:13

Har vi sløst bort et halvt oljefond? Nei, uavhengig av om det hadde vært bedre å gjøre ting anderledes, eller om det hadde vært bedre å ikke ha overføringsordning for landbruket, så hadde ikke dette ført til et fond på 2500 milliarder.

20 milliarder I året skal bli til et fond på 2500 milliarder? 2500 miliarder / 20 milliarder i året gir 125 år. Det vil si at dersom vi hadde stoppet landbruksstøtten og satt pengene inn i et fond fra og med 1888 ville vi i dag hatt 2500 milliarder. Dette forutsetter at fondet holder følge med inflasjonen. Oljefondet, som det refferes til i overskriften, sliter med å holde følge med inflasjonen.

Hele fondet kunne også ha blitt utradert under en større finansiell krise i løpet av de 125 årene. Eksempelvis av innvesteringer i Tyskland i mellomkrigstiden. Kanskje ville fondet blitt konfiskert av samme nasjon noen år senere.

Dersom en privatperson hadde subsidiert landbruket med 20 milliarder i 125 år ville nok regnestykket sett dystert ut. Når "AS Norge" subsidierer en næring, vil disse pengene vise igjen på inntektsiden i form av skatter og avgifter. Mat har vært en veldig stor del av norsk økonomi, spesielt i de første 2/3 av denne 125 års perioden. Dersom det i større grad ble importer mat fra de "fattige bøndene i utlandet" ville dette vært negativt for Norges handelsbalanse og dermed en negative factor for "AS Norge".

Den mest subsidierte næringen vi har i Norge er også norges sterkeste næring, nemmelig oljebransjen. Avskivningsordningene og den såkalte "friintekten" gjør det mye mer atraktivt å investere i et produksjonsanlegg i nordsjøen enn et fabrikkanlegg på Gjøvik.

Dette er økonomisk klovneri fra en som på denne bloggen titteleres som finansnestor.

Jørgen

01.08.2013 kl.19:32

Hadde det vært opp til typer som Sissener hadde vi ikke hatt noe oljefond.

Oljefondet er en sosial-demokratisk greie. Vi hadde vel neppe hatt noe særlig landbruk heller. Vi hadde isteden brukt opp pengene på hegde fond og krig i Irak.

Men når finansnæringen lå med brukket rygg i 1990 og 2007 var det greit med store statlige overføringer.

Men han har rett i at landbrukspolitikken kan effektiviseres og gjøres bedre.

Fjøsnissen

01.08.2013 kl.20:38

Sisseners analyse minner om noe en overivrig og pubertalt umoden Unge Høyre-kursdeltaker kunne ha skrevet som en leserbrevøvelse. Men, Sissener får vel et klaps på skuldra av Hegnar. Sjøl ville jeg heller gå rundt med ei diger kongle stappa opp i "der dere veit" enn å få et klaps på skuldra av Hegnar. Hvis Sissener slår opp ordet " verdier" i fremmedordboka si, så vil han se at definisjonen omfatter noe mer enn penger, gods og gull. Men, det er vel for mye forlangt at han kan lese og forstå noe slikt. Regne kan han i hvert fall åpenbart ikke.

frans

01.08.2013 kl.22:27

Tommy tar tyren ved hornene: ja hva skal vi egentlig med et halvt oljefond til - når vi ikke engang kan bruke det oljefondet vi har?

Tom

01.08.2013 kl.23:00

Jeg har problemer med å godta at når det gjelder matpriser, så skal de alltid settes i forhold til det norske lønnsnivået. Med en sånn argumentasjon er alt billig i Norge. Dersom vi skulle overført tilsvarende logikk til alle andre forbruksvarer, så hadde vår kjøpekraft forsvunnet på et blunk. En av fordelene ved en globalisert økonomi er at ulike regioner spesialiserer seg og blir effektive på det de har gode utgangspunkt for å produsere. Så bytter vi varer. Handelshindringer fører alltid til lavere effektivitet og økt effektivitet er det som har gitt oss alle en høyere levestandard (aka økonomisk vekst). Økt effektivitet, enten gjennom ny teknologi eller gjennom fornuftige tilpasninger, er bra.

Likesom mat, så er beskyttelse mot elementene et grunnleggende behov. Men alle ser vel hvor absurd det hadde vært dersom en sterk interessegruppe for f.eks. klesproduksjon skulle krevd enorme tollmurer og subsidier for å produsere norske sko og klær? De fleste næringer kunne nok kommet opp med tilsynelatende fornuftige og nestekjærlige argumenter for at deres næring burde beskyttes mot utlandet (som kan bli våre uvenner når som helst), slik som landbruket gjør, men ulempen er at det koster oss noe fordi vi da velger bort effektivitet.

Jeg har ingen ting i mot bønder og prisnivået i butikken plager meg ikke nevneverdig. Men selv om vi har et høyt lønnsnivå, så er ikke mat billig i Norge. Det er selvmotsigende å kalle varer som gjøres dyrere med overlegg for billige. Biler er f.eks. heller ikke billige i Norge, selv om vi nok må ofre en mindre andel av vår lønningspose enn de fleste andre for en ny bil.

God økonomi handler om effektive tilpasninger og det er en veldig god grunn til at vi bytter tørrfisk med vin med portugiserne. Vin er for øvrig også et landbruksprodukt?

Vi lever godt inn i det 21. århundre, og det er på tide å slippe bonden fri, ut i verden. Eller rettere sagt verdens bønder inn i Norge. Selv om det hadde medført smertefulle omstillinger, så hadde norsk landbruk klart å tilpasse seg. Og ingen i Norge hadde fått dårligere eller mindre mat på bordet. Og som en bonus hadde vi hatt mer kjøpekraft igjen til andre ting. Hva om vi hadde brukt 20 mrd på idrettsanlegg hvert år? Litt mye kanskje, men moro for unga hadde det vært!

Leif-Peder Holt

02.08.2013 kl.07:56

Sissener har noen poeng, bare synd at han blir så useriøs at det ikke åpner for den debatten vi burde ta. Hva vil vi med landbruket som samfunnsaktør? Argumentet om å være selvforsynt, holder ikke. Det er mat nok i verden, men altfor mange har ikke penger til å betale for den. Like seriøst som Sisseners påstand er at hadde vi investert pengene i fond, hadde Sissener og hans kolleger stukket av med omtrent et halvt oljefond. Altså penger ut av vinduet. Følgene ville også bli økt urbanisering og økt sosialbudsjett, økte priser på eiendommer, forfall av naturlandskapet, reduserte inntekter til hotell og reiseliv. Ingen vil besøke avfolkede områder og et tilgrodd landskap.

Likevel: Det går altfor mye penger til landbruket og produksjonsstøtten går på tvers av målene for et sunt kosthold. La oss ta en diskusjon om landbruksstøtten, men ikke med Sisseners argumenter som bakgrunn. Den får dem ta i hans boble; frikoblet samfunnet for øvrig.

Trygve Mjelde

02.08.2013 kl.09:29

Ingen, absolutt INGEN jobber så hardt som bøndene. Lange arbeidsdager, ingen ferie og sitter igjen med luselønn til seg selv når alt av maskiner/for er betalt. I tillegg har de av uforståelige grunner lav status. De har en kunskap som strekker seg langt utover det andre folk kan vise til (de er elektrikere, rørlegger, mekanikere, snekkere, alt må de klare å fikse selv). Hadde vanlige folk hatt halvparten av arbeidsmoralen til bønder hadde alt gått på skinner i dette landet.

Nils Ivar

02.08.2013 kl.11:15

Det har aldri gått bra når man slipper markedskreftene løs og lar bavianene i finansbransjen operere fritt, de som har som livsmotto å grafse til seg mest mulig av andres penger uten å ta ansvar når det går galt. Hvis man hadde puttet pengene i et fond så hadde vi ikke hatt mer penger i dag, de ville uansett blitt sløst bort og noe mer unyttig pengebruk enn å fø på en finansbransje finnes vel knapt. Hvis pengene er i omløp så skjer det i hvert fall noe. Bonden sender jo bare pengene videre til andre og skaper arbeidsplasser.

Hvis noen tror at andre land vil prioritere å fø på nordmenn i en krisesituasjon så må de nok tro om igjen. Vi må rett og slett være i stand til å fø oss selv, slik vi har gjort til alle tider.

Hvis Sissner absolutt må ete seg feit på biff fra Argentina så kan han vel flytte dit og motta de samme velferdstilbudene fra det offentlige Argentina. Det er sikkert like bra på gamlehjemmet der. Det ingen andre enn FrP som kommer til å savne pengene hans.

Han som til daglig vasser i penger, burde holde seg for god til å lire av seg slikt vås, det er kun sutring, klaging og syting og når jeg leser det han skriver så får jeg i grunn lyst til å kaste opp.

Jonas

02.08.2013 kl.11:46

Jeg er svært enig i alt som står skrevet i denne artikkelen. Vil dog legge til et argument som er oversett i denne artikkelen:

Det er en høy alternativ kostnad forbundet med å ha arbeidsføre og driftige bønder sysselsatt i en konkurranseudyktig bransje. Sysselsatt i en verdiskapende bransje, ville bøndene både generert skatteinntekter til fellesskapet og i tillegg generert et høyere bnp for Norge som igjen ville resultert i økt etterspørsel. Mange motstandere av de sannheter som presenteres i denne artikkelen ser ut til å anse dette som et angrep på bøndene. Men der tar de grundig feil, som mitt poeng illustrerer. Bøndene er, anvendt produktivt, en kjempemessig ressurs for det norske fellesskapet. Det er altså anvendelsen av deres evner som er gal og kritikkeverdig, ikke bøndene selv!

Rolf

02.08.2013 kl.12:23

Det er drøyt å kalle matproduksjon for ulønnsom og at alternativene er så meget bedre. Hvis det skal bo folk i Norge så må vi klare å lage det meste av maten selv. Matproduksjon i Norge genererer langt fler arbeidsplasser og mer verdier enn det ville gjort i en sterkt konkurranseutsatt virkelighet. Det vil ikke finnes en tjeneste eller vare vi kan lage her i landet som ikke kan lages billigere i Kina. Hvor skal disse økte skatteinntektene hentes fra ? Det høres ut som at bare vi produserer noe "verdiskapende" så fosser det inn med penger. Det er bare en hake, den samme varen og tjenesten kan lages til en brøkdel av prisen i Kina. Det er lite ut over oljevirksomheten som skaper verdier, på de fleste andre områder er vi utkonkurrert. Produksjonen foregår i all hovedsak andre steder mens ledelse og styring sitter igjen her. Hvor lenge varer det ? Kineserne kommer til å overta det også, de har kunnskapene. De har langt flere sivilingeniører i Kina. For å bli konkurransedyktig, må vi ha kinesisk lønn og arbeidstid. Det norske landbruket er faktisk en av de næringene med høyest produktivitetsvekst. Forrige innlegg føyer seg derfor inn i rekken av forståsegpåere som ikke vet hva de prater om.

TSR

02.08.2013 kl.14:03

Sissener tar ikke helt feil, men han har ikke helt rett heller!

Ja maten koster mye her, sammenlignet med resten av verden.

Har erfaring på dette etter å ha bodd og jobbet utenfor den norske riksgrensen, men det er noe som følger disse lave prisene og det er nivået på lønn.

Tyrkia har lave matvare priser, men så har de lave lønninger også.....dette ser du i Tyskland og i Sverige også. Men til min store overraskelse så har Tyrkia nesten like dyr bensin som oss. Så bildet er ikke helt sort hvitt, som Sissener prøver å gi utrykk for.

Vårt prisnivå er drevet av lønnskrav og lønnsnivå, noe en godt betalt Osloborger må ta med i sin kritikk av norskt prisnivå.

Magnar Are

02.08.2013 kl.21:28

Vi er nå ca 7 mrd mennesker her på jorda. og i løpet av noen tiår øker dette til 11 til 12 mrd. Alle disse menneskene skal ha sin del av den maten som blir produsert på jorda. Dersom vi skal kun fokusere på pris på maten, blir det produsert mye for lite mat . Jeg tror det blir bruk for hver eneste lille flekk med dyrka jord på hele kloden. Da er det svært dumt, ja rent ut sagt idiotisk og farlig å legge ned landbruket i Norge og basere matbehovet i Norge bare på import. Vi har jo ingen garanti for at det er noen som vil selge mat til et hovmodig land som ikke gidder å produsere sin egen mat. China har allerede kjøpt store arealer i Afrika for å sikre sin store befolkning tilgang på mat. Økonomer og spekulanter kan ingen ting om matproduksjon og tar stort sett feil i det de sier. Hva skal vi med et oljefond til. Vi kan ikke spise det, ikke kan vi bygge veier eller jernbane eller sykehus eller eldreomsorg. Hva skal vi med de pengene da. De blir jo bare brukt på tull i utlandet. Nei bruk vett og ta vare på hver eneste bonde og hver eneste jordflekk. Vårt liv kan avhenge på det.

Bonde

03.08.2013 kl.00:06

Som bonde er det trist at folk har slike oppfatningar, dei aller flesta av oss gjer så godt me kan innafor dei rammer staten og naturen gjev. Rammene som me kan påverka diskuteres internt og med det offentlige årlig. Er likevel av den oppfatning av at dersom me ikkje har råd til å laga den mat me kan, i ei verd som svelt, so er det betre at me flyttar. Oljefondet kan me jo ta med oss. Oljeselskapa også. Me er ikkje fleire enn at me hadde vorte ein bydel i ein av verdas storbyar. Det hadde vore billig det :-)

Haakon

03.08.2013 kl.04:53

Bonde.

Godt du er her og forsvarer deg.

Det som kommer frem nå er at det blir mindre antall som deg. Færre og færre bønder. Men administrasjonen av landbruket går opp.

Prisene på maten går opp selv om det blir færre å dele på. Om det hadde vært slik at bonden får pengene.

Men - det er slik at Tine tar ut større utbytte enn Norgesgruppen. Og det fikk Matutvalget fra regjeringen streng beskjed om å ikke utrede.

Jeg vet at du - som stolt bonde - gjerne vil produsere din spesialitet. Ditt kalvekjøtt. Yste din gode ost. Produsre din edle gris. Men- får du lov?

Nei! Du må selge til Nortura eller Tine.

At folket får elendig utvalg og må betale mye for maten ( i kroner) gir DEG skylden. Men, det er ikke din skylt.

Det er på tide at dere gjør opprør! Sier at vi må få levere alle våre varer og at kundene må få deres varer.

Se på vinmonopolet. De er pliktig til å levere alt innenfor Europa! Om det ikke er på listen så må man ta det inn om en kunde vil ha det.

Tenk om man kunne ha det i Norge! Mye enklere enn hele Europa/verden.

Om dere bønder lager opprør vil dere få støtte i befolkningen. For dette er ikke deres skyld. Dere får bare skylda.

Polemon

03.08.2013 kl.17:12

Det er ikke et sted i verden hvor middelmådigheten har så gode vekstvilkår som i Norge.

B.Onden

04.08.2013 kl.10:06

1/10 av Oljefondet.

Halvparten av overføringane er tollvern. Dvs ein meirprissom forbrukarane ikkje betaler til nokon som helst om den ikkje var der. Så heller ikkje Staten kunne fått dei pengane og sett dei i fond a la oljefondet. Da blir det igjen ca 10 milliardar pr i ca 35 år = ca 350 milliardar kroner. Altså ein tidel av oljefondet!!

Ronny S

04.08.2013 kl.16:02

Det helt merkelige er at etter SP(bønders parti) kom i regjering og har Landbruksminister-posten nå i 8år, så er det blitt nedlagt en gård hver dag. Man skulle jo tro at etter at SP kom i regjering, så skulle nedgangen i landbruk gå ned? Hva skjer når landbruken og produksjonen går ned? Jo vi blir mer og mer avhengig av å importere landbruksartikler. Når disse er belemret med enorme tollsatser, så får vi kraftig prisstigning av matvarer. Alternativ er at utvalget må reduseres og ja det er nettopp det som har skjedd. Kua melker ikke smør, men kua melker melk. Det er ikke at kua melker for lite smør at vi fikk smørkrise, men at kua melket for lite melk. Eller rettere sagt at melkeproduksjonen som når Tine går ned. Nå er kvotesystemet slik at en melkebonde får sin kvote å produsere melk. Produserer bonden for mye, så må han betale skatt på overproduksjonen. Dvs at bondel heller tømmer melken ut i sluken enn å betale overproduksjonsskatt. Hadee vi ikke hatt dette kommunistiske kvotesystemet, så har vi ikke hatt smør- og fløtekrise. Det er to land i Europa som har et kommunistisk landbrukspolitikk og det er Norge og det kommunistiske Albania. Kvotesystemet er den største årsaken til underproduksjon og nedleggelse av norsk landbruk. Et system som SP står fast for. Ergo så er det Senterpartiet som er den direkte årsaken til nedleggelsen. Tenker bønderne på dette når de går til valg?

Magnar Are

04.08.2013 kl.20:02

Ronny S

Når Stoltenberg og Johnsen sier nei hjelper det ikke hva lille Senterpartiet sier. Det er som i saken om dieselavgifta for et par år siden. Alle dieselbiler kunne i dag kjørt på ren miljødiesel som og har bare 50% co2 i forhold til vanlig diesel, men Stoltenberg og Johnsen sa nei og tvang stortingsflertallet til å stemme mot sin overbevisning. Fabrikken sto klar og alt annet var klar, men nei. Så ikke skyld på Senterpartiet eller SV. Skyld på Stoltenberg og Johnsen. En annen ting er at Senterpartiet og SV kunne gått ut av regjeringen men det er en annen sak

Tony

04.08.2013 kl.21:38

Noen gode poenger er det jo i artikkelen,

men den mangler jo en helhet som viser hva dette

handler om. Den sier ingenting om konsekvenser

ei heller om hva slags Norge vi vil ha.

Den handler kun om penger...... Tenk dere om,

ikke alt handler om penger.

Jonas M

04.08.2013 kl.22:02

Finansfolka har for gode vilkår i dette landet. Det tar 2 år før ei ku ekstra produserer melk så det er bra med kvotesystem så får vi bare akseptere at det noen gamger ikke er overflod av alle varer. Vi dauer vel ikke uten smør

Magnar Are

05.08.2013 kl.09:32

Smørkrisa skyldes at de siste 20 til 30 åra er melkefettet blitt sett på som et farlig avfall. Det fekk skylda for hjerteinfarktbølga på 60 og 70 tallet. Dermed begynte bøndene å avle på kyr som produserte lite fett. Bøndene fekk til og med trekk i prisen dersom fettprosenten kom over 3,2%

Så fekk vi lavkarbobølga for to tre år siden og folk begynte å spise fett over en lav sko. Dette var ingen forberett på. Og dermed var vi i gang igjen. Bøndene og Tine fekk skylda for dette og. Bøndene hadde brukt 30 år på å få ned fettprosenten og plutselig, i løpet av et halvår, skulle fettprosenten opp igjen. alle ser at det er umulig. Kua er ikke en maskin som man bare kan skru opp eller ned.

Johan BTS

22.08.2013 kl.13:54

Sissner er vel ærlig på slutten av artikkelen. Han er irritert over at norsk landbrukspolitikk kan skade avkastningen på investeringene i norsk fiskeoppdrett! Resten er unyansert babbel... Han har ikke engang tatt seg bryet med å se hva som ligger bak summen i et jordbruksoppgjør. F.eks. Hvis bankrentene synker, og gir landbruket en effekt på 200 millioner i besparelse et år - så utgjør dette 200 millioner av økningen i landbruksoppgjøret. Altså ingen økt bruk av penger fra statens side - men som rapporteres! Vil tro disse pengene gir dårlig avkastning - ettersom de ikke finnes hos staten i utgangspunktet :-)

Sissner virker etter innlegget egentlig bare litt overvurdert....

Skriv en ny kommentar

hits