hits

Har vi slst bort et halvt oljefond?


At norsk landbruk nrmest uhemmet forsyner seg rtt av fellesskapets penger er kjent. Men visste du at hvis vi hadde puttet bonde-milliardene i et fond, ville Norge hatt et halvt oljefond til. Mye penger det.

Landbruket er det fremste eksemplet p hvor vanvittig feilsltt politisk styring av en nring kan bli. Politikken er svrt ressurskrevende, byrkratiserende og alle er snart enige om at den ikke gir de nskede resultater.

La meg begynne med ressursbruken. Etter det skalte opptrappingsvedtaket til Bratteli-regjeringen i 1975 har stttenivet til landbruket vrt enormt og ligger p rundt 20 milliarder kroner per r. Hvis vi istedet hadde satt disse pengene i et fond ville det fondet n vrt p rundt 2500 milliarder kroner ? alts mer enn et halvt petroleumsfond. Det er ufattelig mange penger som kunne ha gtt til andre forml.

Hva har s blitt oppndd ved dette? Svrt lite. Antall grdsbruk er redusert fra rundt 120000 p 1970-tallet til 44700 i 2012. Selv om distriktene utgjr en stadig mindre del av befolkningen, reduseres landbrukets betydning for bosetningen ogs der. Lnnsomme nringer som oljeindustri og fiskeoppdrett er viktigere for distriktene. Landbrukspolitikken som distriktspolitisk virkemiddel har feilet.

Byrkratiseringen av landbruket er kende og regelverket er komplisert. Dette innebrer at hver bonde m bruke mye tid p skjemaer, sknader og rapportering. Det er om lag 2000 landbruksbyrkrater i Norge. Lovverk og byrkrati gir stor frustrasjon blant bnder som m bruke mye tid p papirmllen. Dette gjelder ikke bare tilskuddsordningene, men ogs odelslov, bo- og driveplikt samt omsetningsbegrensninger p landbrukseiendommer. Disse lovene innebrer alvorlige inngrep i den private eiendomsretten og umuliggjr rekruttering til landbruket for andre enn arvinger. Heller ikke dette har hindret nedleggelse av bruk, men det har hindret effektiv drift og frihet for bonden.

De siste rene har landbruket forskt opprettholde aksept for hye subsidier og toll gjennom vikarierende argumenter og slagord. Fra den kanten skrikes det stadig om levende bygder, kulturlandskap og kortreist mat.

Sannheten er at norsk landbruk ikke er miljvennlig. Det norske klimaet er lite egnet for de fleste typer landbruksproduksjon. Klimaet er for kaldt og produksjonen krever mye energi. Klimaeffekten av frakte biff fra Argentina overdrives, men det nevnes ikke at Norge importerer store mengder langreist kraftfr for drive norsk kjttproduksjon. Gjengroing av det skalte kulturlandskapet vil binde store mengder CO2 og er antakelig det mest effektive og lnnsomme klimatiltaket Norge kan gjennomfre.

For norske forbrukere er landbrukspolitikken en katastrofe. Tollbarrierer gjr norsk mat langt dyrere enn i andre land. Dette skader srlig familier med drlig rd, og er derfor ogs svrt uheldig i et fordelingsperspektiv. Her mter venstresiden seg selv i dren med et smell. Norsk handelsnring taper ogs gjennom stadig kende grensehandel og smugling. Norges strste kjpesenter ligger fortsatt i Sverige; Nordby ved Svinesund.

Ogs for utviklingsland er norsk landbrukspolitikk skadelig. Subsidiene og tollbarrierene delegger nringsgrunnlaget for bnder i fattige land og fratar dem muligheten til vekst og utvikling gjennom handel med mat. Fattige land der jordbruket har stor betydning blir i stedet vrende i en bistandsfelle.

Det merkeligste argumentet vi hrer fra landbruket er Norges behov for selvforsyning av mat, i tilfelle katastrofer eller krig. Nr landbruket s presenterer tall om norsk matproduksjon holder de fisk utenfor. Norge er en stor fiskeprodusent og bare eksporten av oppdrettslaks er p godt over en million tonn rlig. Det er mer enn 200 kilo pr. innbygger. S mye fisk er det ingen som orker spise. Selvbergingspolitikk gir uansett ikke matforsyningssikkerhet. Nord-Korea er ekstrem-eksempelet p det, der slik politikk har frt til store sultkatastrofer.

Detaljreguleringen gir ogs en del merkelige utslag i markedet. I meierimarkedet har Tine en tilnrmet monopolrolle med ansvar for markedsregulering. I 2011 bommet Tine p ettersprselen etter smr med flge at det ble tomme butikkhyller. Mens utenriksministeren twitret om smrkjp i Geneve slik at han kunne lage krumkaker til jul, fikk norske forbrukere en liten smak av hva plankonomi ala Sovjetunionen betyr i praksis. Det er overproduksjon av melk som brukes til eksport av Jarlsbergost. Mens prisen er hy i Norge, kan amerikanere spise billig Jarlsbergost p min og din bekostning.

P toppen av det hele har regjeringen innfrt ostetoll som har frt til heftige protester fra EU. Utenriksminister Barth-Eide klarte si at den tollen er i Norges interesse. Er det virkelig mulig mene det? En ting er at jeg er glad i fransk ost og m betale litt mer for den. Det kan jeg leve med. Langt verre er det at tollen kan fre til mottiltak mot norsk fiskeeksport- vr nest strste eksportnring som har god lnnsomhet uten store subsidier. I tollsaken har regjeringen gamblet med vre nasjonale interesser i tillegg til skade forbrukernes interesser.

Norsk landbrukspolitikk er skadelig for skattebetalerne, forbrukerne, miljet og utviklingsland uten at den gavner bndene eller distriktene. De eneste vinnerne er det stadig esende landbruksbyrkratiet.
.

70 kommentarer

Er det bedre slse bort pengene som pensjon til offentlig ansatte? Bndene jobber tross alt.

Jeg vil bare si at dette var en velskrevet og veldokumentert artikkel .

Jeg sier meg 100 % enig . Leser alltid Hegnars artikler vedr. disse bortkastede milliardene . Har selv et hus i Frankrike og m le hver gang jeg har storhandlet p et supermarked med 6-8 fl.vin og masse god mat , p betalingsslippen str det max 200 euro. !! I Norge hadde det vel sttt 4-5000,- Latterlig med alle disse subsidiene til bndene her hjemme . Som regel er det ikke bra varer engang . Ola dunk gir seg ikke men om det blir noe annerledes efter valget ,nr forhpentligvis SP m p hodet ut , har jeg mine tvil p .

Jan Kidy

Er det det eneste alternativet? Enten har vi kostbart landbruk eller s gr penga til pensjon til en offentlig ansatt?

Er det teknisk mulig bygge veier, jernbane, pleiehjem for de pengene tror du? Eller M de g til pensjon?

Er det mulig bedre vilkrene for industri og eksport med de pengene tror du, eller M de g til pensjon?

Eit utruleg einsidig fokus. Heldigvis vert ikkje landet styrt av slik einfoldigheit!

Peter Hagerup

Peter Hagerup

Kommentarene er er preget av by mot land og ikke av fornuft mot slsning av offentlige midler.

Ansvaret for utviklingen fra Bratteli regjeringen og frem til idag m tas av den til enhever sittende regjering, dvs. at FrP gr klar?

Andre Kristiansen

Andre Kristiansen

Hei

Var i Sverige p ferie et par uker n. Blir nesten sjokkert over hvor mye billigere det er der. Snn i snitt s vil jeg si at man kan ta av 1/3 av prisen p varer i norge.

Et eksempel er Pgen, Gifflar (http://www.pagen.no/Produktguide/Pagen-Gifflar-Kanel/). De koster ca. 29,90.- i norge. I Svergie gr de for 17 - 19 kroner.

I Sverige fr man ogs en boks med eneregi drikk for halve prisen av hva man fr i Norge.

Dette er noen f eksempler, men mat er veldig mye billigere enn i Norge - uforholdsmessig mye billigere.

S kan man diskutere hvor i grossistleddet man legger p, men noe m gjres.

Andre

Dere kan ikke sammenligne butikkpriser i utlandet med Norge uten ta hyde for lnn og inntekt. Er ikke bare bonden som gjr mat kostbart. I Norge har vi bla. hyere drivstoff-, gjdselkostnader, dyrer maskiner og arbeidskraft. Butikkansatte har ogs hyere lnn.

Norge er veldig naive, vi skal ha hyere lnn og lavere priser. Det folk ikke skjnner, er at det henger sammen. Derfor er prisene hyere i Norge!

N m vi begynne spesialisere oss mer p det Norge er gode p, og la de landene som er gode p landbruk gjre det for oss.

Johnny Sandli

Johnny Sandli

Sprsmlet er vel om en nsker ha landbruk i Norge eller ikke, i dag gr de fleste grsbruk i 0 eller med tap om de ikke det kommer subsidier inn.

S kan jo en sprre seg om hvordan en mler verdi egentlig, hvordan mler en hva kulturlandskap er verdt ? Om de ikke genererer verdier for 20 milliarder direkte i ret, er det noen form for verdi som ikke kan plasseres i kroner og rer ?

Even Larsen.

Mye brukt feil argument du kommer med der.

Vi tjener 50% mer enn Europasnittet. Matprisen er ca 100% over Europasnittet.

S - for at ditt argument skal holde s m matprisene vre godt ned.

Johnny Sandli.

Ja det er det som det er sprsml om. Og - hvor mye er vi villige til betale for det. 1/2 oljefond? 1? 2? Er det i det hele tatt noen grenser for hva dette skal koste?

Inge Eftevand

Inge Eftevand

Vi kunne jo ha satset p Terra sercuities aksjer eller Islandske banker, som andre lure "finansnestorer" tidligere snakket varmt for, samtidig som de idiotforklarte alle som ikke hrte p dem...

Det norske folk er ikke s dumme som Sissener penbart tror. De vet at vi har litt dyrere mat enn resten av europa (selv om vi har den billigste sett opp mot inntekten) fordi vi har valgt ha et aktivt landbruk og levende bygder. I motsetning til vre naboland. Det er bare trist kjre gjennom Svenske "Glesbygder"

At politikken har vert svrt vellykket, ser man tydelig om man tar seg en tur utenfor ring 3. Vi hadde hatt langt flere avfolkede bygder og langt flere tomme grdsbruk uten disse plagsomme landbrukslovene.

Det er godt mulig at vi har investert et halvt oljefond i Norsk landbruk, og opprettholdelse av den vakre Norske landsbygda. Vel anvendte penger mener n jeg. Kan vi ikke bruke en halvdel til p infrastruktur i dette landet? Fr overbetalte gamblere spiller de vekk i finansverdenen?

Litt tullete tenke 'hvis vi hadde satt penger p et fond i nesten 40 r s ...'. Det er vel mye som kunne vrt gjort i etterpklokskapens navn.

Du skriver bra!

Det sier seg vel selv at det er noe galt med landbrukspolitikken, p lik linje med alt annet her til lands.

Ikke at skribenten her ndvendigvis gjr seg spesielt skyldig i det, men jeg syns det blir et feil fokus nr enkelte retter kritikken mot bndene som personer. Det er systemet det er noe galt med.

Et annet moment er at den tyngst subsidierte nringen i verden i dag er finansnringen som profiterer enormt p det gjeldsbaserte pengesystemet, der hele den yrkesfunksjonelle befolkningen er gjeldsslaver og m betale renter til finansnringen.

LES:Offentlige pensjonsordninger frer til en enorm ettersprsel etter aksjer som holder liv i denne nringen av inkompetente parasitter som aldri har gjort et rlig dagsverk.

Til overml skal skattebetalerne redde denne nringen, hver eneste gang bankene kollapser. Hvor mye utgjr disse redningspakkene i forhold til landbrukssubsidier?

Jeg kritiserer ikke Sissener med et eneste ord, men hvis han tilfeldigvis og hypotetisk skulle mene at dagens finansnring har livets rett og er mere berettiget denne sttten enn det landbruket er synes jeg han burde greie ut rundt dette i form av en egen post eller kommentar til dette innlegget.

Inge Eftevand

Det er en lgn som er gjentatt s mange ganger at folk tror p det.

Vi tjener 50% mer enn EU snittet. Maten er over 100% dyrere enn EU snittet.

MATEN VR ER IKKE BILLIG HVERKEN I KRONER ELLER % AV INNTEKT!

Eksempelvis fr en melkebonde i dag 4,50 - 5 kr literen for melka (litt etter hvor i Norge han befinner seg. Og gjerne rundt 30 kr kiloen slaktevekt for en okse, nr dette s kommer ut i butikkene er det en helt annen pris p varene, en kan jo sprre seg hvor all den profitten som er i mellom blir av ?

Kjenner bnder som utbytter systemet maks. De fr f.eks. Sttte til pusse opp/modernisee fjs, men pengene brukes til snscooter, 4-hjuling og hytte p fjellet. Det er ingen kontroll med hva tilskuddet de sker om faktisk brukes til. S det er ikke bare systemet, men ogs en del bnder/personer som vet utnytte systemet.

Og hvorfor skal alle kunne drive med all slags landbruk i hele landet - ogs der det koster mer enn det smaker?

Inge Eftevand

Inge Eftevand

Haakon:

Vi diskuterte akkurat dette i lunshen, rent tilfeldig. Der var alle enige om at de ikke trodde det kunne stemme at alt er s mye billigere i Sverige og Danmark som alle skal ha det til. Mye skiller det uansett ikke, om man ser bort fra enkelte lokkevarer. Fasiten er vel at vi er p 6. plass av 31 EU land i matvarepriser.

( Andel av inntekt til mat) Sverige har plassen over oss p lista. De bruker 0,3 % mindre av inntekten til mat, uten at det har frt til noen masseutvandring fra Norge til Sverige av den grunn. Snarere tvert om.

Kan ikke Sissener heller bruse ut med ting han har greie p. -For eksempel de som profitterer p matvarehandelen her i landet.

At selfmade milliardrer i Norge blir det av selge mat til folk, mens produsentene knapt tjener til holde produksjonsmidlene ved like, sier vel litt om hvor mye av pengene folk betaler i kassa i butikken gr. Men det gir vel mer kred i kapitalistmiljet raljere over bnder, politikere og byrkrater, enn de som skviser bde produsent og konsument for det som er mulig.

Bevare meg vel. Dette var originale tanker og ideer fra autorisert hold. Sissener kan penbart lite om norsk landbruk, men mener mye. Jeg kan ingenting om bank- og aksjeverdenen, men tillater meg mene noe likevel. Sissener opererer i en bransje som velter seg i (vre) penger nr pilene peker oppover, og som skriker etter statlig hjelp (vre penger) i drlige tider. Hvis vi hadde satt alle pengene vi vanlige folk har tapt p de vanvittige disposisjonene og transaksjonene til Sissener og hans likesinnede opp igjennom tidene, s hadde vi sikkert hatt en hel haug med oljefond p bok. Og milliardene til landbruket fyres ikke opp p Grnmo, gjr de vel? Hva tas inn igjen i skatter og avgifter? Hvor mange arbeidsplasser i nringsmiddelindustrien har vi? Hvilke vrige ringvirkninger skaper landbruket? Og ostetollen? Anbefaler sterkt at Sissener leser seg opp p emnet. (Heftige protester fra EU? Vel, Akersgata har greid spa fram et par rabiate EU-politikere som har skutt fra hofta i sprsmlet. For vrig er dette en ikke-sak for EU). Og s er det ikke seg selv han tenker p nr det gjelder det bestialske prisnivet p mat i Norge. Nei, det er "de andre". Takk for omtanken. Mannen vet vel knapt hva ei brdskive med gulost er for noe. Kan Sissener ikke heller mene noe om det som angr ham? Om forholdet vin/terroir, snforholdene i Gstaad og Bentleys modellutvalg? Og s kan vi andre f lov til mene noe om det som betyr noe for oss.

I regnestykket kommer at en hel haug med nordmenn reiser til eks. Sverige og legger igjen ca. 10 milliarder.....pr. 12 mnd.

Emil Hansen

Tine tar ut vesentlig strre utbytte enn f.eks. Norgesgruppen.....

Inge Eftevand

Inge Eftevand

Ole Svendsen:

Det du beskriver er svindel. Ut over det har jeg vansklig for tro p det du skriver. Enten har kjenningene lurt deg, eller s lurer du oss. Det er nemlig mange byrkrater ansatt for sjekke at tildelte midler brukes til det de skal, og det er krav om 10 rs oppbevaring av prosjektregnskap.

Ellers er det andre sprsmlet ditt svrt viktig. Er det riktig dyrke tomater i Norge i drivhus som fyres med gass/olje? Er det riktig dyrke korn i indre fjellbygder? Slike sprsml m nringen vge ta om den skal beholde den gode anseelsen i befolkningen som den har i dag. ( med unntak av i de snevre blrussmiljene)

Fantastik god artikkel, som tar tyren ved hornet bokstavlig talt.

Hva skal vi med et halvt oljefond til? Vi har n s mye penger at vi ikke har rd til bruke de 4 % som handlingsregelen tilsier. Om vi hadde hatt enda flere penger hadde vel alle velferdstibud i distriktene forsvunnet helt. Kummunene fr bare drligere og drligere rd etterhvert som staten blir rikere. Sentralisering av sykehus gr p liv og helse ls. Trur mye var bedre fr vi fikk for mye penger.

Ser frem til journalistene tar et oppgjr med pressesttten.

Haakon - S er vel det uvesentlig om det er tine eller norgesgruppen som har strst utbytte, poenget var at mesteparten av kaka gr til mellom og sluttledd, mens de som produserer fr kjeft for at en ikke kan produsere til en lavere kost slik at maten kan bli billigere.

Jan Halvorsen

Jan Halvorsen

Ole Svendsen, fiksing med regnskap, og utnyttelse av systemet blir gjort i alle bransjer i Norge i dag, s og si at det er spesifikt for bnder er vel litt feil.

Til Haakon: Mat i Norge er billig for nordmenn.

I Norge bruker vi 11.7% av lnnen vr p mat. P 50-tallet brukte vi gjerne 30-40 % av lnnen vr p mat.

Skal vi sammenligne oss med andre land i Europa er det kun 5 land som bruker mindre av lnnen p mat. Noe som da betyr at 44 land bruker mer av sin lnn p mat en oss. Forskjellen fra de som bruker minst (Luxembourg) til oss er fattige 2,4 %. Mens forskjellen fra oss til de som bruker mest av sin inntekt (Romania) er 33 %. S trr pst at mat er billig i Norge!!

Bytter du ut "landbrukssttte" med "pressesttte" ender du opp med et helt oljefond istedenfor et halvt! Begynn heller med fjerne pressesttten!

Nr det er sagt er norske landbruksvarer billige sammenlignet med andre varer.

Melk f.eks. koster 14,- literen.

Til sammenligning koster en liter flaskevann ca. 32,- og en liter l min. 50,-

Vann henter de gratis fra kilder s inkluderer man alt arbeidet som str bak en liter melk burde den koste like mye som l pr. liter.

Dette er vel bare en detalj i det store bildet. I norge koster en liter melk 13-14 kroner. I Polen koster den 2 kroner. Og hele tiden erstattes norske arbeidsplasser med polske arbeidere. Det enste AP & Co kan gjre for holde arbeidslsheten nede er ansette tusenvis av nye byrkrater som srger for at det private m bruke tusenvis av rsverk p papirarbeid. Dette, + lanbrukspolitikken og mye annet, ker prisnivet og kravet til lnnstillegg enda mer. Slik blir det stadig mer atraktivt for folk fra normale land ta seg jobb i norge. For i norge har alle europeere samme rettigheter som nordmenn. Har p flelsen at vi er inne i en ddsspiral.

Even Larsen, joda folk forstr at lnns- og kostnadaniv innvirker p priser.

Problemet er bare at lnnsnivet er ikke s mye hyere i Norge (f.eks sammenlignet med Sverige) at det forsvarer prisnivet.

Dersom du skal ha rett m prisnivet (p dagligvarer) senkes med ca 20% i gjennomsnitt.

Egil og Inge.

Si meg... prissetting ut fra lnn.

Tror dere Toyota selger sine biler til lik pris til Sverige og Norge?

Eller tenker de "I Norge tjener de 20% mer, s vi tar 25% mer for den bilen"?

Hva med olje og oljerelaterte produkter. Selges til 100 dollar fatet til nordmenn, mens indiere betaler 1? Pga inntektsforskjellen?

Expert reklamerer n med at de tar inn varer til hele Norden under samme firma. Hvordan klarer da selger bestemme prisen?

Saken er : Det er internasjonale priser og det med regne en pris som % av inntekt skjer bare et sted og i en del av markedet : landbruket og i Norge.

Ingen regner bensin som % av inntekt.

Eller klr. Eller strm. Eller bilpriser. Eller bomavgifter. Eller huspriser. Eller noe som helst.

Det er kun om mat.

Hvorfor? Jo - fordi mat er et oppkonstruert marked med elendig utvalg og sinnsyke priser.

Jeg var i Nederland n. Kjpte 2 kyllingbryst i snn plastskl, noe ala Priors gule skler. 3.18 Euro. I Norge 45 kr. Omtrent dobbelt s dyrt her.

Og vi tjener ikke dobbelt s mye som en nederlender. Og Nederland er ikke blant de billigste i Europa.

Til slutt : Om det er slik at %-vis skal vi vre likt med andre. Hva er da poenget med vre et hykostland?

Vi fr da lik kjpekraft som alle andre, men vi delegger eksporten.

Er det da ikke like greit halvere inntektene og halvere utgiftene - beholde kjpekraften og kunne klare ha eksportnring?

"Detaljreguleringen gir ogs en del merkelige utslag i markedet. I meierimarkedet har Tine en tilnrmet monopolrolle med ansvar for markedsregulering. I 2011 bommet Tine p ettersprselen etter smr med flge at det ble tomme butikkhyller. Mens utenriksministeren twitret om smrkjp i Geneve slik at han kunne lage krumkaker til jul, fikk norske forbrukere en liten smak av hva plankonomi ala Sovjetunionen betyr i praksis. Det er overproduksjon av melk som brukes til eksport av Jarlsbergost. Mens prisen er hy i Norge, kan amerikanere spise billig Jarlsbergost p min og din bekostning."

S vidt jeg vet s er TINE SA et samvirkeforetak, som eies av de bondeorganisasjoner, som igjen er private? Dermed vil dette si at smr"katastrofen" var et utsalg av feil privatiseringspolitikk? Og at dette ikke hadde skjedd om TINE var statseid.

"Byrkratiseringen av landbruket er kende og regelverket er komplisert. Dette innebrer at hver bonde m bruke mye tid p skjemaer, sknader og rapportering. Det er om lag 2 000 landbruksbyrkrater i Norge. Lovverk og byrkrati gir stor frustrasjon blant bnder som m bruke mye tid p papirmllen. Dette gjelder ikke bare tilskuddsordningene, men ogs odelslov, bo- og driveplikt samt omsetningsbegrensninger p landbrukseiendommer. Disse lovene innebrer alvorlige inngrep i den private eiendomsretten og umuliggjr rekruttering til landbruket for andre enn arvinger. Heller ikke dette har hindret nedleggelse av bruk, men det har hindret effektiv drift og frihet for bonden."

Da det ikke er til komme unna at det m brukes en del tid p papirarbeider som bonde, men er dette forskjellig fra en annen bedrift? De har ogs lover og regler de m flge? Samt, det er svidt jeg vet ikke noen dokumentasjon p at dette hindrer effektiv drift.

S har vi det at mange klager p norske matvarer og prisene. Jeg er ekte nordmann, og jeg er uheldigvis arbeidsledig. Likevel foretrekker jeg(og har rd til) kjpe norsk mat, ikke bare fordi jeg da sttter bonden, men jeg er sikker p jeg fr mat som aldri har vrt plaget med samonella, ku-galskap, rabies osv. Men det jeg egentlig synes er merkelig er at jeg som arbeidsledig ikke plages over disse utrolig hye kostnadene? Jeg m jo ha utrolig mye mindre leve for enn alle de hye herrer som kommenterer her og som har full jobb etc?

halvere inntekt og utgifter har noen ganske umiddelbare utfordringer. Som jeg er helt sikker p at du ser.

Det m alltid vre et samsvar mellom inntekt og prisniv. Gr inntekten opp m ogs prisen p varer og tjenester g opp. Enkelt og greit.

Ganske mange regner bensin i forhold til inntekt. Det samme med klr. Spesielt boligpriser blir regnet i % av inntekt eller (x inntekt).

Uansett kommer vi ikke unna at nordmenn lever i en helt annne boble en resten av Europa. Etter alt er betalt har vi fortsatt rd til kjpe ny TV og drikke l til 190 kr. literen. Det er det ikke mange andre som kan.

Jeg var i Danmark for ca 2 mneder siden. Der kunne jeg kjpe norsk Jarlsbergost til 69,90 DKK per kilo. DVS ca. 40% lavere pris enn i Norge. Du kan kjpe en liter lettmelk for 5-6kr. Under halvparten av prisen i Norge. Bacon ca 50-60 kr per kilo. ca halv pris sammenlignet med Norge. Mat er veldig dyrt i Norge sammenlignet med andre land, til tross for store subsidier. Dessuten er vareutvalget mye bedre i utlandet. Jeg synes det er dobbeltmoralsk nr Norge krever flere hundre prosent tollsats p import av matvarer, samtidig som vi eksporterer store mengder fisk og ost til utlandet som samtidig er billigere i utlandet enn her hvor det produseres.

Egil.

Nei. Prisen og lnninger henger ikke ndvendigvis sammen.

Hva har skjedd med prisen p TVer de siste rene?

Mobiltelefoner?

PCer?

Og hvordan har det utviklet seg mot lnningene vre?

Vet om en kornbonde som konsekvent sr kern hver vr og s gir blaffen resten av ret. Ikke gjdsler han, ikke spryter han og ikke hster han. I stedet hever han bare erstatning for tapt avling. Lurer p hvor mange andre som gjr det samme?

Subsidiene av landbruket er kostbart ogs fordi systemet er svrt komplisert. Man er ogs enig om at subsidiene treffer helt feil. Forslag har kommet p at man ganske enkelt subsidierer hver bonde uten noe komplisert regelverk overhode. N er det ikke bare landbruket som mottar subsidier i Norge. Faktisk fr papiravisene mer i sttte fra Staten enn landbruket. Dette skaper en ufri presse med venstrevridde journalister. Dessuten representerer papiraviser foreldet teknologi. Hvorfor pse inn penger i en dende bransje? Nettbrett og smart-telefoner overtar snart nyhetsformidlingen helt.

Er i prinsippet enig i at alt som ikke er levedyktig br avvikles. Kunstig ndedrett av en hvilken som helst nring er over tid feil hvis det ikke frer til at man kan omstrukturere og f det lnnsomt p sikt, noe som ser vanskelig ut for jordbruket.

Men til alle de som klager over matvareprisene i Norge. Jeg tror dere vil bli skuffet hvis dere tror at man fr priser p niv med land hvor realkonomien er lavere. Se p alle produktene norsk landbruk ikke har noe med. Mesteparten er det ikke toll p og allikevel er mange av de dobblelt s dyrt som i Sverige. P enkelte norske landbruksvarer, om man fjernet helt prisen til bonden ville det allikevel fortsatt vre dyrere enn andre land. Hvorfor er det slik? Jo, av samme grunner som irriterende skatter og avgifter: Nordmenn aksepterer det og har generellt rd til det.Og alle ledd etter primrleddet skal tjene penger enten det er norske varer eller utenlandske, og de vil ha norske lnninger, langt over liknende tjenster koster i andre land. S uansett, selv om landbruket legges ned, ikke forvent finne priser p linje billiglandene...

DNB fikk 350 milliard i sttte for redde fiffen (konomiidiotene)

Glad jeg har flyttet fra Norge og kan kjpe friske gode mat ikke frsne nakkekoteletter med ben..Norge har veldig drlig kvalitet p maten,men nordmenn er lrte opp til tro at alt er bedre i verdens dyreste land.Butikkene i Norge er sm og skitne..Dem som jobber i ferskvaredisken kan ikke jobben,snt er det bare..

Pressen fr meir. Pressesttte og momsfritak utgjer meir enn landbrukssttten.

Landbruks-/pressesttten/ er i realiteten subsidiar til forbrukarane.

For at vi skal eta/lesa billigare.

Bondehets er gtt av moten.

Det gr mykje meir pengar til AFP og muligheten til bade ta ut pensjon og jobba vidare.

Det er 60-ringane som et opp kaka no, ikkje bndene.

Er Sissner berre bondehatar, eller er han konom g?

Man skal lese mangt og mye. I morgen kan kansje Sissener skrive samme kronikken, men bytte ut bnder med u-hjelp.

Og Sissener : hvis vi avlivet alle pensjonister og trygdede, samt alle som ikke er i arbeid. S ville dette ogs vre netto for landet. Da kunne vi legge ned en drss institusjoner som ikke er lnsomme i det hele tatt.

Vi som da er igjen, kan samle oss rundt regionen din. Da slipper vi snakke om langtransport, innenlandsfly, masse politi og ellers andre offentlige kontorer. Jeg forstr det slik at i din verden, s tolkes dette som en vinn - vinn situasjon.

Du veden s mange synsere vi har i vrt land.

Det er tydeleg av mange av kommentarene har svrt lite greie p forholda i landbruket og baserer seg p myte skapet holdningar som ikkje har rot i verkelegheita. F nringar er s gjennom kontrollert som landbruket. Som bonde fr ein ikkje ut ei krone i sttte utan dokumentere det ein driv med og kva sttta er brukt til. At det er slik syns eg er bra. Fordi vi gjennom dei ulike kvalitetssikringssystema sikrar at mat produsert av norske bnder har topp kvalitet gjennom ein produksjon som det stadig vert sett krav til skal vere meir effektiv. TINE tek heller ikkje ut utbytte. Overskotet i konsernet gr til betale eigarane/bndene s hg pris som mogeleg for rmjlka som kjem fr eigarane/bndene.

Cato Edvardsen

Cato Edvardsen

Anbefaler Sissener og andre forstsegpere til lese boken En nasjon av kjtthuer, som inneholder ni myter og en lgn om norsk landbrukspolitikk. Mange av mytene ser jeg blir tatt opp her, og formidlet som sannhet. Nei beklager Sissener, landbrukspolitikk kan du ikke srlig om.

Sissner.liker vel hetse og stigmatisere andre da, jeg gir blaffen i den tullingen og det mkkaselskapet hans. Han burde uttalt seg om noe han hadde greie p i steden.

Javel, Sissner

Hva med pengebruken p NAV - eller byrkraters lnninger og pensjoner? Har jo eksplodert de siste rene.

Hva med oljefondet som er sitter med begge beina i Bernanke-bobbla?

Bndene jobber ihvertfall.

James Bondeknl

James Bondeknl

Jeg elsker oppdrettslaks!

La bndene f spise gresset de hster selv.

Oppfordre alle bnder, ja ikke bare i Norge, men i hele verden til kutte ut den der forkastelige matvareproduksjonen de driver med.

Generer ikke penger eller andre verdier av noe slag likevel.

Har vi slst bort et halvt oljefond? Nei, uavhengig av om det hadde vrt bedre gjre ting anderledes, eller om det hadde vrt bedre ikke ha overfringsordning for landbruket, s hadde ikke dette frt til et fond p 2500 milliarder.

20 milliarder I ret skal bli til et fond p 2500 milliarder? 2500 miliarder / 20 milliarder i ret gir 125 r. Det vil si at dersom vi hadde stoppet landbrukssttten og satt pengene inn i et fond fra og med 1888 ville vi i dag hatt 2500 milliarder. Dette forutsetter at fondet holder flge med inflasjonen. Oljefondet, som det refferes til i overskriften, sliter med holde flge med inflasjonen.

Hele fondet kunne ogs ha blitt utradert under en strre finansiell krise i lpet av de 125 rene. Eksempelvis av innvesteringer i Tyskland i mellomkrigstiden. Kanskje ville fondet blitt konfiskert av samme nasjon noen r senere.

Dersom en privatperson hadde subsidiert landbruket med 20 milliarder i 125 r ville nok regnestykket sett dystert ut. Nr "AS Norge" subsidierer en nring, vil disse pengene vise igjen p inntektsiden i form av skatter og avgifter. Mat har vrt en veldig stor del av norsk konomi, spesielt i de frste 2/3 av denne 125 rs perioden. Dersom det i strre grad ble importer mat fra de "fattige bndene i utlandet" ville dette vrt negativt for Norges handelsbalanse og dermed en negative factor for "AS Norge".

Den mest subsidierte nringen vi har i Norge er ogs norges sterkeste nring, nemmelig oljebransjen. Avskivningsordningene og den skalte "friintekten" gjr det mye mer atraktivt investere i et produksjonsanlegg i nordsjen enn et fabrikkanlegg p Gjvik.

Dette er konomisk klovneri fra en som p denne bloggen titteleres som finansnestor.

Hadde det vrt opp til typer som Sissener hadde vi ikke hatt noe oljefond.

Oljefondet er en sosial-demokratisk greie. Vi hadde vel neppe hatt noe srlig landbruk heller. Vi hadde isteden brukt opp pengene p hegde fond og krig i Irak.

Men nr finansnringen l med brukket rygg i 1990 og 2007 var det greit med store statlige overfringer.

Men han har rett i at landbrukspolitikken kan effektiviseres og gjres bedre.

Sisseners analyse minner om noe en overivrig og pubertalt umoden Unge Hyre-kursdeltaker kunne ha skrevet som en leserbrevvelse. Men, Sissener fr vel et klaps p skuldra av Hegnar. Sjl ville jeg heller g rundt med ei diger kongle stappa opp i "der dere veit" enn f et klaps p skuldra av Hegnar. Hvis Sissener slr opp ordet " verdier" i fremmedordboka si, s vil han se at definisjonen omfatter noe mer enn penger, gods og gull. Men, det er vel for mye forlangt at han kan lese og forst noe slikt. Regne kan han i hvert fall penbart ikke.

Tommy tar tyren ved hornene: ja hva skal vi egentlig med et halvt oljefond til - nr vi ikke engang kan bruke det oljefondet vi har?

Jeg har problemer med godta at nr det gjelder matpriser, s skal de alltid settes i forhold til det norske lnnsnivet. Med en snn argumentasjon er alt billig i Norge. Dersom vi skulle overfrt tilsvarende logikk til alle andre forbruksvarer, s hadde vr kjpekraft forsvunnet p et blunk. En av fordelene ved en globalisert konomi er at ulike regioner spesialiserer seg og blir effektive p det de har gode utgangspunkt for produsere. S bytter vi varer. Handelshindringer frer alltid til lavere effektivitet og kt effektivitet er det som har gitt oss alle en hyere levestandard (aka konomisk vekst). kt effektivitet, enten gjennom ny teknologi eller gjennom fornuftige tilpasninger, er bra.

Likesom mat, s er beskyttelse mot elementene et grunnleggende behov. Men alle ser vel hvor absurd det hadde vrt dersom en sterk interessegruppe for f.eks. klesproduksjon skulle krevd enorme tollmurer og subsidier for produsere norske sko og klr? De fleste nringer kunne nok kommet opp med tilsynelatende fornuftige og nestekjrlige argumenter for at deres nring burde beskyttes mot utlandet (som kan bli vre uvenner nr som helst), slik som landbruket gjr, men ulempen er at det koster oss noe fordi vi da velger bort effektivitet.

Jeg har ingen ting i mot bnder og prisnivet i butikken plager meg ikke nevneverdig. Men selv om vi har et hyt lnnsniv, s er ikke mat billig i Norge. Det er selvmotsigende kalle varer som gjres dyrere med overlegg for billige. Biler er f.eks. heller ikke billige i Norge, selv om vi nok m ofre en mindre andel av vr lnningspose enn de fleste andre for en ny bil.

God konomi handler om effektive tilpasninger og det er en veldig god grunn til at vi bytter trrfisk med vin med portugiserne. Vin er for vrig ogs et landbruksprodukt?

Vi lever godt inn i det 21. rhundre, og det er p tide slippe bonden fri, ut i verden. Eller rettere sagt verdens bnder inn i Norge. Selv om det hadde medfrt smertefulle omstillinger, s hadde norsk landbruk klart tilpasse seg. Og ingen i Norge hadde ftt drligere eller mindre mat p bordet. Og som en bonus hadde vi hatt mer kjpekraft igjen til andre ting. Hva om vi hadde brukt 20 mrd p idrettsanlegg hvert r? Litt mye kanskje, men moro for unga hadde det vrt!

Sissener har noen poeng, bare synd at han blir s useris at det ikke pner for den debatten vi burde ta. Hva vil vi med landbruket som samfunnsaktr? Argumentet om vre selvforsynt, holder ikke. Det er mat nok i verden, men altfor mange har ikke penger til betale for den. Like serist som Sisseners pstand er at hadde vi investert pengene i fond, hadde Sissener og hans kolleger stukket av med omtrent et halvt oljefond. Alts penger ut av vinduet. Flgene ville ogs bli kt urbanisering og kt sosialbudsjett, kte priser p eiendommer, forfall av naturlandskapet, reduserte inntekter til hotell og reiseliv. Ingen vil beske avfolkede omrder og et tilgrodd landskap.

Likevel: Det gr altfor mye penger til landbruket og produksjonssttten gr p tvers av mlene for et sunt kosthold. La oss ta en diskusjon om landbrukssttten, men ikke med Sisseners argumenter som bakgrunn. Den fr dem ta i hans boble; frikoblet samfunnet for vrig.

Trygve Mjelde

Trygve Mjelde

Ingen, absolutt INGEN jobber s hardt som bndene. Lange arbeidsdager, ingen ferie og sitter igjen med luselnn til seg selv nr alt av maskiner/for er betalt. I tillegg har de av uforstelige grunner lav status. De har en kunskap som strekker seg langt utover det andre folk kan vise til (de er elektrikere, rrlegger, mekanikere, snekkere, alt m de klare fikse selv). Hadde vanlige folk hatt halvparten av arbeidsmoralen til bnder hadde alt gtt p skinner i dette landet.

Det har aldri gtt bra nr man slipper markedskreftene ls og lar bavianene i finansbransjen operere fritt, de som har som livsmotto grafse til seg mest mulig av andres penger uten ta ansvar nr det gr galt. Hvis man hadde puttet pengene i et fond s hadde vi ikke hatt mer penger i dag, de ville uansett blitt slst bort og noe mer unyttig pengebruk enn f p en finansbransje finnes vel knapt. Hvis pengene er i omlp s skjer det i hvert fall noe. Bonden sender jo bare pengene videre til andre og skaper arbeidsplasser.

Hvis noen tror at andre land vil prioritere f p nordmenn i en krisesituasjon s m de nok tro om igjen. Vi m rett og slett vre i stand til f oss selv, slik vi har gjort til alle tider.

Hvis Sissner absolutt m ete seg feit p biff fra Argentina s kan han vel flytte dit og motta de samme velferdstilbudene fra det offentlige Argentina. Det er sikkert like bra p gamlehjemmet der. Det ingen andre enn FrP som kommer til savne pengene hans.

Han som til daglig vasser i penger, burde holde seg for god til lire av seg slikt vs, det er kun sutring, klaging og syting og nr jeg leser det han skriver s fr jeg i grunn lyst til kaste opp.

Jeg er svrt enig i alt som str skrevet i denne artikkelen. Vil dog legge til et argument som er oversett i denne artikkelen:

Det er en hy alternativ kostnad forbundet med ha arbeidsfre og driftige bnder sysselsatt i en konkurranseudyktig bransje. Sysselsatt i en verdiskapende bransje, ville bndene bde generert skatteinntekter til fellesskapet og i tillegg generert et hyere bnp for Norge som igjen ville resultert i kt ettersprsel. Mange motstandere av de sannheter som presenteres i denne artikkelen ser ut til anse dette som et angrep p bndene. Men der tar de grundig feil, som mitt poeng illustrerer. Bndene er, anvendt produktivt, en kjempemessig ressurs for det norske fellesskapet. Det er alts anvendelsen av deres evner som er gal og kritikkeverdig, ikke bndene selv!

Det er dryt kalle matproduksjon for ulnnsom og at alternativene er s meget bedre. Hvis det skal bo folk i Norge s m vi klare lage det meste av maten selv. Matproduksjon i Norge genererer langt fler arbeidsplasser og mer verdier enn det ville gjort i en sterkt konkurranseutsatt virkelighet. Det vil ikke finnes en tjeneste eller vare vi kan lage her i landet som ikke kan lages billigere i Kina. Hvor skal disse kte skatteinntektene hentes fra ? Det hres ut som at bare vi produserer noe "verdiskapende" s fosser det inn med penger. Det er bare en hake, den samme varen og tjenesten kan lages til en brkdel av prisen i Kina. Det er lite ut over oljevirksomheten som skaper verdier, p de fleste andre omrder er vi utkonkurrert. Produksjonen foregr i all hovedsak andre steder mens ledelse og styring sitter igjen her. Hvor lenge varer det ? Kineserne kommer til overta det ogs, de har kunnskapene. De har langt flere sivilingenirer i Kina. For bli konkurransedyktig, m vi ha kinesisk lnn og arbeidstid. Det norske landbruket er faktisk en av de nringene med hyest produktivitetsvekst. Forrige innlegg fyer seg derfor inn i rekken av forstsegpere som ikke vet hva de prater om.

Sissener tar ikke helt feil, men han har ikke helt rett heller!

Ja maten koster mye her, sammenlignet med resten av verden.

Har erfaring p dette etter ha bodd og jobbet utenfor den norske riksgrensen, men det er noe som flger disse lave prisene og det er nivet p lnn.

Tyrkia har lave matvare priser, men s har de lave lnninger ogs.....dette ser du i Tyskland og i Sverige ogs. Men til min store overraskelse s har Tyrkia nesten like dyr bensin som oss. S bildet er ikke helt sort hvitt, som Sissener prver gi utrykk for.

Vrt prisniv er drevet av lnnskrav og lnnsniv, noe en godt betalt Osloborger m ta med i sin kritikk av norskt prisniv.

Vi er n ca 7 mrd mennesker her p jorda. og i lpet av noen tir ker dette til 11 til 12 mrd. Alle disse menneskene skal ha sin del av den maten som blir produsert p jorda. Dersom vi skal kun fokusere p pris p maten, blir det produsert mye for lite mat . Jeg tror det blir bruk for hver eneste lille flekk med dyrka jord p hele kloden. Da er det svrt dumt, ja rent ut sagt idiotisk og farlig legge ned landbruket i Norge og basere matbehovet i Norge bare p import. Vi har jo ingen garanti for at det er noen som vil selge mat til et hovmodig land som ikke gidder produsere sin egen mat. China har allerede kjpt store arealer i Afrika for sikre sin store befolkning tilgang p mat. konomer og spekulanter kan ingen ting om matproduksjon og tar stort sett feil i det de sier. Hva skal vi med et oljefond til. Vi kan ikke spise det, ikke kan vi bygge veier eller jernbane eller sykehus eller eldreomsorg. Hva skal vi med de pengene da. De blir jo bare brukt p tull i utlandet. Nei bruk vett og ta vare p hver eneste bonde og hver eneste jordflekk. Vrt liv kan avhenge p det.

Som bonde er det trist at folk har slike oppfatningar, dei aller flesta av oss gjer s godt me kan innafor dei rammer staten og naturen gjev. Rammene som me kan pverka diskuteres internt og med det offentlige rlig. Er likevel av den oppfatning av at dersom me ikkje har rd til laga den mat me kan, i ei verd som svelt, so er det betre at me flyttar. Oljefondet kan me jo ta med oss. Oljeselskapa ogs. Me er ikkje fleire enn at me hadde vorte ein bydel i ein av verdas storbyar. Det hadde vore billig det :-)

Bonde.

Godt du er her og forsvarer deg.

Det som kommer frem n er at det blir mindre antall som deg. Frre og frre bnder. Men administrasjonen av landbruket gr opp.

Prisene p maten gr opp selv om det blir frre dele p. Om det hadde vrt slik at bonden fr pengene.

Men - det er slik at Tine tar ut strre utbytte enn Norgesgruppen. Og det fikk Matutvalget fra regjeringen streng beskjed om ikke utrede.

Jeg vet at du - som stolt bonde - gjerne vil produsere din spesialitet. Ditt kalvekjtt. Yste din gode ost. Produsre din edle gris. Men- fr du lov?

Nei! Du m selge til Nortura eller Tine.

At folket fr elendig utvalg og m betale mye for maten ( i kroner) gir DEG skylden. Men, det er ikke din skylt.

Det er p tide at dere gjr opprr! Sier at vi m f levere alle vre varer og at kundene m f deres varer.

Se p vinmonopolet. De er pliktig til levere alt innenfor Europa! Om det ikke er p listen s m man ta det inn om en kunde vil ha det.

Tenk om man kunne ha det i Norge! Mye enklere enn hele Europa/verden.

Om dere bnder lager opprr vil dere f sttte i befolkningen. For dette er ikke deres skyld. Dere fr bare skylda.

Det er ikke et sted i verden hvor middelmdigheten har s gode vekstvilkr som i Norge.

1/10 av Oljefondet.

Halvparten av overfringane er tollvern. Dvs ein meirprissom forbrukarane ikkje betaler til nokon som helst om den ikkje var der. S heller ikkje Staten kunne ftt dei pengane og sett dei i fond a la oljefondet. Da blir det igjen ca 10 milliardar pr i ca 35 r = ca 350 milliardar kroner. Alts ein tidel av oljefondet!!

Det helt merkelige er at etter SP(bnders parti) kom i regjering og har Landbruksminister-posten n i 8r, s er det blitt nedlagt en grd hver dag. Man skulle jo tro at etter at SP kom i regjering, s skulle nedgangen i landbruk g ned? Hva skjer nr landbruken og produksjonen gr ned? Jo vi blir mer og mer avhengig av importere landbruksartikler. Nr disse er belemret med enorme tollsatser, s fr vi kraftig prisstigning av matvarer. Alternativ er at utvalget m reduseres og ja det er nettopp det som har skjedd. Kua melker ikke smr, men kua melker melk. Det er ikke at kua melker for lite smr at vi fikk smrkrise, men at kua melket for lite melk. Eller rettere sagt at melkeproduksjonen som nr Tine gr ned. N er kvotesystemet slik at en melkebonde fr sin kvote produsere melk. Produserer bonden for mye, s m han betale skatt p overproduksjonen. Dvs at bondel heller tmmer melken ut i sluken enn betale overproduksjonsskatt. Hadee vi ikke hatt dette kommunistiske kvotesystemet, s har vi ikke hatt smr- og fltekrise. Det er to land i Europa som har et kommunistisk landbrukspolitikk og det er Norge og det kommunistiske Albania. Kvotesystemet er den strste rsaken til underproduksjon og nedleggelse av norsk landbruk. Et system som SP str fast for. Ergo s er det Senterpartiet som er den direkte rsaken til nedleggelsen. Tenker bnderne p dette nr de gr til valg?

Ronny S

Nr Stoltenberg og Johnsen sier nei hjelper det ikke hva lille Senterpartiet sier. Det er som i saken om dieselavgifta for et par r siden. Alle dieselbiler kunne i dag kjrt p ren miljdiesel som og har bare 50% co2 i forhold til vanlig diesel, men Stoltenberg og Johnsen sa nei og tvang stortingsflertallet til stemme mot sin overbevisning. Fabrikken sto klar og alt annet var klar, men nei. S ikke skyld p Senterpartiet eller SV. Skyld p Stoltenberg og Johnsen. En annen ting er at Senterpartiet og SV kunne gtt ut av regjeringen men det er en annen sak

Noen gode poenger er det jo i artikkelen,

men den mangler jo en helhet som viser hva dette

handler om. Den sier ingenting om konsekvenser

ei heller om hva slags Norge vi vil ha.

Den handler kun om penger...... Tenk dere om,

ikke alt handler om penger.

Finansfolka har for gode vilkr i dette landet. Det tar 2 r fr ei ku ekstra produserer melk s det er bra med kvotesystem s fr vi bare akseptere at det noen gamger ikke er overflod av alle varer. Vi dauer vel ikke uten smr

Smrkrisa skyldes at de siste 20 til 30 ra er melkefettet blitt sett p som et farlig avfall. Det fekk skylda for hjerteinfarktblga p 60 og 70 tallet. Dermed begynte bndene avle p kyr som produserte lite fett. Bndene fekk til og med trekk i prisen dersom fettprosenten kom over 3,2%

S fekk vi lavkarboblga for to tre r siden og folk begynte spise fett over en lav sko. Dette var ingen forberett p. Og dermed var vi i gang igjen. Bndene og Tine fekk skylda for dette og. Bndene hadde brukt 30 r p f ned fettprosenten og plutselig, i lpet av et halvr, skulle fettprosenten opp igjen. alle ser at det er umulig. Kua er ikke en maskin som man bare kan skru opp eller ned.

Sissner er vel rlig p slutten av artikkelen. Han er irritert over at norsk landbrukspolitikk kan skade avkastningen p investeringene i norsk fiskeoppdrett! Resten er unyansert babbel... Han har ikke engang tatt seg bryet med se hva som ligger bak summen i et jordbruksoppgjr. F.eks. Hvis bankrentene synker, og gir landbruket en effekt p 200 millioner i besparelse et r - s utgjr dette 200 millioner av kningen i landbruksoppgjret. Alts ingen kt bruk av penger fra statens side - men som rapporteres! Vil tro disse pengene gir drlig avkastning - ettersom de ikke finnes hos staten i utgangspunktet :-)

Sissner virker etter innlegget egentlig bare litt overvurdert....

Skriv en ny kommentar

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!