hits

Norge rtner p rot

Det er n landet m bygges opp igjen, men hvor skal pengene komme fra?

Etter alle solemerker er norsk konomi p full fart inn i en ubehagelig tilvrelse. Statens inntekter stuper, titusener mister jobbene sine og nringslivet lider under skyhyt kostnadsniv.

NAV har utarbeidet tall som anslr at over 36.000 oljejobber kuttes. Jeg frykter det vil bli mange flere, og enda verre - at det ikke er det verste.

Det verste er at dette ikke er noe man kan omstille seg ut av. Myndighetene motarbeider nemlig bevisst nringslivet og det man trenger for skape nye arbeidsplasser. Nemlig risikokapital, eller de pengene man trenger for starte bedrifter, ansette mennesker og investere i bedre maskiner.

Penger er en global rvare, som like gjerne kan brukes i Shanghai som i Oslo.

Hadde du hatt 100 kroner investere. Ville du da brukt de i et land med flgende?

  • Et skattesystem som stikker en rekke kjepper i hjulene
  • Bruker alt for lite p forskning og utvikling. Mye mindre enn sammenlignbare land i OECD
  • En rigid arbeidsmiljlov, som gir undige begrensninger
  • Der staten har sttt for nesten all pensjonssparing
  • Der den samme staten eier 35 prosent av selskapene p brsen
  • Hvor industrien har i flere r holdt hodet s vidt over vannet grunnet rekordhy valuta

Alt i utlandet

Norge er antakelig det eneste landet i verden hvor man kun har sett p gedigne ekstrainntekter med finansielle yne.

Samtidig med at oljemilliardene har rent inn i statskassa har det ikke blitt gjort noe som helst for styrke norsk nringsliv utenom olje og fisk. Alt har blitt investert i utlandet, samtidig som norske bedrifter har blitt tvunget til tilpasse seg skyhy lnnsvekst i oljebransjen.

Men n str Norge ved et veiskille.

Oljeprisen har dundret i bakken - samtidig som mye i dette landet er tilnrmet uinteressant for mange investorer, da kostnadene har blitt s hye. For ikke snakke om kostnadene ved starte noe nytt.

P toppen av dette har staten gjennom formueskatten klart skremme alle de store investorene til utlandet, noe som gjr ubotelig skade.

For faktum er at nordmenn begynner med negativ forventet kontantstrm p 1,7 prosent, fr krav til avkastning p kapitalen og investeringsbehov?

Sagt p en annen mte. N kan utlendinger, uten noe som helst forhold til Norge, kjpe de beste og mest interessante bedriftene p billigsalg. De siste rene har en rekke hovedkontor blitt flagget ut, og flere vil det selvflgelig bli om noe ikke gjres.

Samtidig eier utlendingene hele 37 prosent av brsens selskaper. Hvorfor skal de fortsette investere i Norge?

Til sammenligning har land som England og Irland bevisst brukt skattesystemet til tiltrekke seg kapital, med stor suksess.

Hvorfor gjr ikke vi dette?



Dobbel beskatning
I stedet for vre konstruktive har tilhengerne av formueskatten prestert f hele debatten vinklet inn p at det er skattelette for de rike. Men det er helt feil, og dersom de faktisk mener det, s vet de virkelig ikke selv en gang hva formueskatt er for noe.

Les mer her: Noen br stoppe ut Hareide

Jeg er ikke mot skatter, men jeg vil alltid bekjempe urettferdighet. Og konomisk sett er det lite som er verre enn diskriminering av penger som gir samfunnsnytte, som skaping av arbeidsplasser, fremfor dd kapital, i form av investering i bolig - der ingenting skjer.

Derfor har jeg selv foresltt en nasjonal eiendomskatt, som vil vre et atskillig bedre alternativ.

Les mer: Eiendomskatt for alle

For det m da vre slik at det er bedre skatte av penger man tjener, enn av verdier man har betalt skatt av allerede?

Jeg tror at dagens politikere vil se p styggedommen, som formueskatten faktisk er, som en skamplett i ettertid.

Taper i fremtiden


Samtidig som landet har blitt tmt for private penger, som er villig til investere i norske bedrifter, har staten tross rekordinntekter slurvet med sine investeringer.

En ting er skandals infrastruktur. Noe annet er satsning p mlrettet hykunnskap og sttte til ny teknologi.

Tross oljemilliardene har staten i revis ligget langt under sammenlignbare land sine investeringer i mlrettet forskning og utvikling.

FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalproduktet er lavere i Norge enn de fleste OECD-land, med vel 1,6 prosent rlig. Dette er ikke mten skape fremtidens kunnskapsbedrifter p.

Svar p sprsmlet

Jeg gjentar til det kjedsommelige:

Hvor skal pengene komme fra?
Dette er det alle velgere og journalister br utfordre politikerne p.

Dette er kanskje det viktigste og mest presserende sprsmlet, som de folkevalgte m svare p fr valget. For gjr de ikke det, gjr de ikke sin fordmte plikt.
De skal tross alt mele folkets kake.
Ikke sin egen.

11 kommentarer

Ja Norge rtner p rot, bruk oljeinntektene, ikke fra oljefondet men fra inntektene fra oljen fr pengene gr inn p oljefondet. p dem mten unngr en handlingsregelen til Ap p 4%. ogs inflasjonen ungr en, for slik gjorde Jens stoltenberg da han ga milliarder til statskaft og til AVINOR. Hilsen repesentant fra Kystpartiet Hordaland

Ett veldig godt sprsml som det ikke finnes noe enkelt svar p. Man kan jo sprre seg; hva skal til for endre dagens situasjon?

Er en omstilling av arbeidsmiljloven tvingende ndvendig?

Fjerne ansettelsesvernet til de offentlige ansatte, p denne mten f vekk uproduktive ansatte?

Er den grnne politikken som brer om seg i verden forenelig med dagens finansielle situasjon/potensiell krise?

Ikke vet jeg, men det er i allefall vanvittig spennende tider i mte.

Hvor er de store overskriftene med; "100 oljeanalytikere mister jobben" eller "Oljeanalytikerne har en mrk fremtid i mte"?

Hva er s lsningen?

Frita de minste bedriftene og bedrifter i oppstartfasen fra arbeidsgiveravgift.

Lempe p byrkratiske krav og jobbe for at selvstendig nringsdrivende sikres et like godt sosialt sikkerhetsnett som arbeidstakere.

Innfre samme minstefradrag for nringsinntekt som for lnnsinntekt.

Mlrette en del av avkastningen i Statens pensjonsfond utland til forskning og investeringer innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grnt nringsliv i Norge.

Reformere eller dele opp Innovasjon Norge for styrke satsingen p sosialt entreprenrskap og innovasjon innen industri og miljteknologi.

Innfre flere grnne skatter og avgifter for styre forbruk og produksjon i brekraftig retning.

Endre konkurranselovgivningen og styrke Konkurransetilsynet slik at det blir mulig sette grenser for eksisterende konsern eller kjeder med urimelig stor markedsmakt.

Hvem sier s dette? Jo, Miljpartiet De Grnne.

Det som n skjer i norsk nringsliv er som Jan Petter Sissener helt rett kommenterer ndt bli en konsekvens av at nringslivet har blitt for ensidig fokusert p oljerelatert virksomhet. Nr det i tillegg er klimafiendtlig hva da??

En hestekur for landet blir det ihvertfall rundt omstilling.

$30-40 pr.fat og nesten halvert oljeproduksjon siden 2003.

Statsbudsjettet er nesten blitt doblet siden 2005. (620 til 1 200 mrd kroner)

I tillegg er befolkning og kommuner forgjeldet.

Staten opparbeidet seg enorme fremtidige pensjonsforpliktelser; store deler av arbeidsstyken p trygd og et enormt byrkrati koster skjorta.

Er matematisk umulig at dette ender bra.

Er n bare krysse fingrene og hpe at Wall Street ikke krakker og sender oljefondet ned i sluken...

...den neste bobla som sprekker er statsobligasjonene.

Sier en fra finansverden som virkelig har melket de siste rene....Papirverdier som ikke skapt noen ting annet enn store utbytter p aksjer etc, brsen har vert ett eneste stort casino...

Hvordan har reinvesteringen vert der p varige og lnnsomme produksjons arbeidsplasser..eg bare ler...hadde det ikke vert for blrussen s hadde kanskje det hadde vert innvester lenger frem enn til nesetippen.

jeg synes det er skremmende at folk ikke ser dette. Man skulle tro at folk tror staten er utmmelig, og bare kan rette opp alt som blir feil

Scott Johansen

Scott Johansen

"Investoren mener at Norge har innfrt s mange ordninger, avgifter og gebyrer, at det trengs minst 100.000 byrkrater bare til administrere pengeflyttingen.

- Jeg vet ikke om noen har regnet p det, men jeg ville ikke bli overrasket dersom det viser seg at alle disse pengene ender i et nullsumspill. Kanskje ville omfordelingseffekten blitt den samme hvis vi tok bort alle disse ordningene og i stedet innfrte null skatt for alle inntekter under 250.000 kroner. Pengene som i dag gr til lnne 100.000 byrkrater, kunne heller brukes til for eksempel gi eldre som m bo p institusjon et bedre liv.

- Det er p denne mten du m stille diagnose for se om utviklingen i samfunnet er brekraftig. I den sammenheng blir det nesten meningslst nr SVs Karin Andersen etterlyser hardere straffer for svart arbeid. Hun er redd for at staten skal g glipp av skatteinntekter, men egentlig burde hun vre langt mer bekymret over at en sykepleier ikke har lenger rd til kjpe en rrleggertime. Dette er en konsekvens av den offentlige kostnadsveksten som SV str helt i spissen for. I stedet for straffe sykepleieren som ikke har noen annen mulighet enn benytte svart arbeid, br Karin Andersen bruke energien p finne ut hvordan hun kan bremse den vanvittige kostnadsveksten." Arne Fredly, investor

Beste og mest treffende kommentaren jeg noen gang har lest. Sissener for president!

"For det m da vre slik at det er bedre skatte av penger man tjener, enn av verdier man har betalt skatt av allerede?"

Her tar du dessverre helt feil kjre Jan Petter. Av alle skatter er formueskatten, inkludert eiendom, den minst skadelige. Formueskatten straffer de som har formue og som ikke klarer f mer profitt av den enn skatten og inflasjon.

Det er skatt av inntekt som er feil. Den straffer og dermed minker produktiviteten! Noe som er skadelig for samfunnet.

Argumenter som "det er bedriftene som betale formueskatten" som ofte blir brukt i mot formueskatten er direkte feil. Hvis man tenker litt etter, s skjnner man fort at bedrifter betaler ikke skatt! Bedrifter samler inn skatt ja, men det er kundene, arbeiderne og eierne som betale skatten.

Sten Helge Nilsen

Sten Helge Nilsen

vre tilhenger av eiendomsskatt og samtidig komme med denne setningen:

"For det m da vre slik at det er bedre skatte av penger man tjener, enn av verdier man har betalt skatt av allerede?"

Gjr bloggeren irrelevant i debatten.

Skriv en ny kommentar

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!