hits

Formueskatten er n all time high

P tross av at politikerne har kuttet formueskatten bittelitt de siste rene, er den hyere enn noen sinne mlt i prosent av risikofri rente.. I praksis betyr dette at norske bedrifter har strre vansker enn tidligere nr de skal hente inn kapital og satse p nye arbeidsplasser. 


Ettersom sm og mellomstore bedrifter, som utgjr vel 95 prosent av alle private arbeidsplasser i dette landet, bare kan glemme g i banken, m de hente penger i det private markedet. Nr de gjr dette blir de offer for hvordan verden til enhver tid ser ut, ikke slik enkelte politikere gir inntrykk av at den er.
Formueskatten er i realiteten for de fleste bedriftseiere skatt p arbeidende kapital, den kapitalen som holder bedriftene i gang, kapitalen som forhpentlig bidrar til konomisk vekst og nye arbeidsplasser.

Annen skatt
Jeg er ikke imot skatt, jeg er imidlertid sterk motstander av skatt p arbeidende kapital. Som jeg har blogget om tidligere, burde man heller innfre en nasjonal eiendomsskatt, som rammer de rike, og som rammer passiv kapital, kapital som bidrar svrt lite til konomisk vekst og nye arbeidsplasser.
For illustrere at formueskatten aldri har vrt hyere, har jeg tatt for meg den skalte risikofrie renten og justert den for inflasjon og formueskatt, i rene siden skatten ble innfrt. Den risikofrie renten er satt til norske statspapirer med 10 rs lpetid og investeringsbelpet til en million kroner. Resultatet er nedslende. 

All time high
I 2000, da formueskatten ble innfrt, satt du igjen med 20.000 kroner, mens man i dag gr over 27.000 kroner i minus, hvorav formueskatten utgjr 8.500 kroner. Dette er som kjent en skatt man som nordmann m betale uansett, om man tjener penger eller ei.  I fjor ville en tilsvarende investering gitt et tap p 13.800 kroner, ogs da utgjorde formueskatten 8.500 kroner. De to foregende rene ville ogs gitt tap, utelukkende p grunn av formueskatten. Se graf i bunnen.

Tar ikke de rike
Selv om ikke formueskatten har skylden i det lave rentenivet, s er det hverdagen for norske bedrifter. Den er tff, og politikerne gjr den mye verre, ved opprettholde formueskatten og skatten p arbeidende kapital. At man har en s skadelig skatt som ikke tilpasser seg verden er mildest talt helt utrolig. Dette er ikke en skatt som tar de rike, dette er en skatt som hindrer utvikling, arbeidsplasser og landets fremtid. 

Der er mange som n hper at politikerne som i disse dager forhandler om et skatteforlik p Stortinget, ser hvor farlig formueskatten er.
Derfor, legg retorikken til side, la fakta bestemme.


 

5 kommentarer

En bolig, ei hytte og en bil er allemannseie i dag, og ikke noen ekstraordinr formue.

Derfor, k bunnfradraget til 10.000.000 og la skatte % best p alt over.

Det hadde hjulpet mye.

Sjlsagt ska' vi ha bde formueskatt og eiendomsskatt, og det fr n vra det samma om 'n rammer passiv eller aktiv kappital. S lenge 'n rammer dem rike, alts alle som har formue eller no'n form for eiendom, og gjerne dobbelt, s er'e det som er det viktigaste. Eneste unntaket fr vra Vl'enga, dem br sleppa betala, s fr heller pip-pip'a betala inn dobbelt. Og tel n'Tore Eggoist s spr jeg bare ffer vi trenger ha no' bnnfradrag? Da rissikerer vi bare at vi ikke fr tatt alle dem rike, og ssen ska' formlet vra hvis ikke det er at dem ska' bl? Ta dem rike, la 'rem bl, enkelt og greit uten krll, ogs kjper vi vrs ll!

Hvorfor er skatt p "arbeidene kapital", verre enn skatt p arbeid feks?Og skatten tar ikke fra rike sier du, basert p hva? Svidt jeg har sett er det ganske godt underbygd at den tar mer fra rike enn fattige

Herlig enig.

I tillegg til vre svrt deleggende for norsk konkurranseevne, gir en ekstremt hy formuesskatt (relativt til risikofri rente) perverse incentiver ettersom formuesobjekter behandles ulikt. Arbeidende kapital verdsettes skattemessig gjerne til markedspris eller kost, mens verdsettelse av til eksempel bolig og bil er uavhengig av inngangspris. Subsidieeffekten, som forvrig kun tilfaller personer i formuesposisjon, ker s lenge forskjellen mellom rentenivet og formuesskattesatsen reduseres. Jeg "tjente" til eksempel 4500,- i formuesskatt for 2015 p kjpe en (ikke arbeidende) sportsbil like fr jul ettersom den hadde vesentlig hyere markedspris enn ligningsverdi.

Bidrar til ekstra trykk i boligprisene:

Hvis en er i formuesposisjon og velger legge p 100.000 ekstra for en bolig i en het budrunde, koster det tilnrmet 0 p grunn av dagens hye formuesskatt (forutsetter at neste kjper vil ta samme, rasjonelle betrakning - samt at det ikke betales dokumentavgift). Ligningsverdi for bolig er uavhengig av hva en betalte, dermed vil de 100.000 forsvinne fra formuen. Om en forutsetter at belpet kan lnefinansieres blir inkrementell finansieringskostnad etter skatt lik (1.90% * 0.75%) - 0.85% = 0.58% per r. P denne mten har formuesskatten bidratt til at boligprisene har gtt til himmels, og effekten ker s lenge rentene gr ned. Ved 1.13% lnerente og formuesskatt p 0.85% koster det til eksempel 0 lne ekstra penger (etter skatteeffekter) til legge p prisen.

Hy relativ formuesskatt frer til at formuende personer vil dreie kapital bort fra arbeidende kapital og inn i bolig og dyre biler (noe som er uheldig ettersom ingen av delene gir Norge et konkurransefortrinn. (Biler importeres, og vi kan vel desverre ikke eksportere dyre boliger.)

Er det noen fordeler med formuesskatten jeg ikke ser??

Veldig enig. kt skatt / avgifter gir mindre kapital til investeringer som igjen skaper arbeidsplasser. Ved redusere en del av disse vil staten f tilbake skatt i form av personlig inntektsbeskatning. i tillegg vil dette spare det offentlige kostnader siden arbeidsledigheten vil g ned

Skriv en ny kommentar

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!