hits

Formueskatten er nå all time high

kommentarer 5 kommentarer

På tross av at politikerne har kuttet formueskatten bittelitt de siste årene, er den høyere enn noen sinne målt i prosent av risikofri rente.. I praksis betyr dette at norske bedrifter har større vansker enn tidligere når de skal hente inn kapital og satse på nye arbeidsplasser. 


Ettersom små og mellomstore bedrifter, som utgjør vel 95 prosent av alle private arbeidsplasser i dette landet, bare kan glemme å gå i banken, må de hente penger i det private markedet. Når de gjør dette blir de offer for hvordan verden til enhver tid ser ut, ikke slik enkelte politikere gir inntrykk av at den er.
Formueskatten er i realiteten for de fleste bedriftseiere skatt på arbeidende kapital, den kapitalen som holder bedriftene i gang, kapitalen som forhåpentlig bidrar til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser.

Annen skatt
Jeg er ikke imot skatt, jeg er imidlertid sterk motstander av skatt på arbeidende kapital. Som jeg har blogget om tidligere, burde man heller innføre en nasjonal eiendomsskatt, som rammer de rike, og som rammer passiv kapital, kapital som bidrar svært lite til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser.
For å illustrere at formueskatten aldri har vært høyere, har jeg tatt for meg den såkalte risikofrie renten og justert den for inflasjon og formueskatt, i årene siden skatten ble innført. Den risikofrie renten er satt til norske statspapirer med 10 års løpetid og investeringsbeløpet til en million kroner. Resultatet er nedslående. 

All time high
I 2000, da formueskatten ble innført, satt du igjen med 20.000 kroner, mens man i dag går over 27.000 kroner i minus, hvorav formueskatten utgjør 8.500 kroner. Dette er som kjent en skatt man som nordmann må betale uansett, om man tjener penger eller ei.  I fjor ville en tilsvarende investering gitt et tap på 13.800 kroner, også da utgjorde formueskatten 8.500 kroner. De to foregående årene ville også gitt tap, utelukkende på grunn av formueskatten. Se graf i bunnen.

Tar ikke de rike
Selv om ikke formueskatten har skylden i det lave rentenivået, så er det hverdagen for norske bedrifter. Den er tøff, og politikerne gjør den mye verre, ved å opprettholde formueskatten og skatten på arbeidende kapital. At man har en så skadelig skatt som ikke tilpasser seg verden er mildest talt helt utrolig. Dette er ikke en skatt som «tar de rike», dette er en skatt som hindrer utvikling, arbeidsplasser og landets fremtid. 

Der er mange som nå håper at politikerne som i disse dager forhandler om et skatteforlik på Stortinget, ser hvor farlig formueskatten er.
Derfor, legg retorikken til side, la fakta bestemme.


 

5 kommentarer

Tore Nafstad

04.05.2016 kl.12:10

En bolig, ei hytte og en bil er allemannseie i dag, og ikke noen ekstraordinær formue.

Derfor, øk bunnfradraget til 10.000.000 og la skatte % bestå på alt over.

Det hadde hjulpet mye.

Bønna Roffe

04.05.2016 kl.13:56

Sjælsagt ska' vi ha både formueskatt og eiendomsskatt, og det får nå væra det samma om 'n rammer passiv eller aktiv kappital. Så lenge 'n rammer dem rike, altså alle som har formue eller no'n form for eiendom, og gjerne dobbelt, så er'e det som er det viktigaste. Eneste unntaket får væra Vål'enga, dem bør sleppa å betala, så får heller pip-pip'a betala inn dobbelt. Og tel n'Tore Eggoist så spør jeg bare åffer vi trenger å ha no' bånnfradrag? Da rissikerer vi bare at vi ikke får tatt alle dem rike, og åssen ska' formålet væra hvis ikke det er at dem ska' blø? Ta dem rike, la 'rem blø, enkelt og greit uten krøll, også kjøper vi vårs øll!

Atle Atlesen

04.05.2016 kl.17:50

Hvorfor er skatt på "arbeidene kapital", verre enn skatt på arbeid feks?Og skatten tar ikke fra rike sier du, basert på hva? Såvidt jeg har sett er det ganske godt underbygd at den tar mer fra rike enn fattige

Morten

04.05.2016 kl.20:15

Herlig enig.

I tillegg til å være svært ødeleggende for norsk konkurranseevne, gir en ekstremt høy formuesskatt (relativt til risikofri rente) perverse incentiver ettersom formuesobjekter behandles ulikt. Arbeidende kapital verdsettes skattemessig gjerne til markedspris eller kost, mens verdsettelse av til eksempel bolig og bil er uavhengig av inngangspris. Subsidieeffekten, som forøvrig kun tilfaller personer i formuesposisjon, øker så lenge forskjellen mellom rentenivået og formuesskattesatsen reduseres. Jeg "tjente" til eksempel 4500,- i formuesskatt for 2015 på å kjøpe en (ikke arbeidende) sportsbil like før jul ettersom den hadde vesentlig høyere markedspris enn ligningsverdi.

Bidrar til ekstra trykk i boligprisene:

Hvis en er i formuesposisjon og velger å legge på 100.000 ekstra for en bolig i en het budrunde, koster det tilnærmet 0 på grunn av dagens høye formuesskatt (forutsetter at neste kjøper vil ta samme, rasjonelle betrakning - samt at det ikke betales dokumentavgift). Ligningsverdi for bolig er uavhengig av hva en betalte, dermed vil de 100.000 forsvinne fra formuen. Om en forutsetter at beløpet kan lånefinansieres blir inkrementell finansieringskostnad etter skatt lik (1.90% * 0.75%) - 0.85% = 0.58% per år. På denne måten har formuesskatten bidratt til at boligprisene har gått til himmels, og effekten øker så lenge rentene går ned. Ved 1.13% lånerente og formuesskatt på 0.85% koster det til eksempel 0 å låne ekstra penger (etter skatteeffekter) til å legge på prisen.

Høy relativ formuesskatt fører til at formuende personer vil dreie kapital bort fra arbeidende kapital og inn i bolig og dyre biler (noe som er uheldig ettersom ingen av delene gir Norge et konkurransefortrinn. (Biler importeres, og vi kan vel desverre ikke eksportere dyre boliger.)

Er det noen fordeler med formuesskatten jeg ikke ser??

rune

05.05.2016 kl.10:33

Veldig enig. Økt skatt / avgifter gir mindre kapital til investeringer som igjen skaper arbeidsplasser. Ved å redusere en del av disse vil staten få tilbake skatt i form av personlig inntektsbeskatning. i tillegg vil dette spare det offentlige kostnader siden arbeidsledigheten vil gå ned

Skriv en ny kommentar