hits

310 millioner til aviser mange ikke liker

kommentarer 15 kommentarer

Hvert år bidrar vi skattebetalere med 310 millioner kroner for å holde liv i noen papiraviser stadig færre leser. Samtidig er flere av disse sterkt koblet til politiske ideologier og religion, noe mange ikke liker.

Skal vi tro på de holdninger som preger nordmenn i sosiale medier handler de om en dyp mistillit til norsk presse generelt, og enkelte aviser spesielt. Dette har på nytt kommet til overflaten gjennom pressen nådeløse angrep på Sylvi Listhaug. Før jul var det Trond Giske som fikk gjennomgå.
Hvordan de røde redaktørene herjer i norsk politikk har jeg tidligere skrevet om her: http://sissener.blogg.no/1494850683_rde_redaktrer_dreper_pressens_troverdighet.html

Enorme beløp
I 2017 ble norske aviser gitt totalt 310 millioner kroner i pressestøtte, eller produksjonsstøtte fra Medietilsynet for å være presis. Av de 156 avisene som fikk støtte i fjor, ble de fleste tilgodesett med noen hundretusen kroner. Knapt nok til å lønne en person, kanskje i deltidsstilling.

Seks andre aviser fikk derimot et stort milliondryss over redaksjonene og sine opplag:

Klassekampen - 40,2 millioner
Vårt Land - 39,3 millioner
Dagsavisen - 35,1 millioner
Bergensavisen - 27,7 millioner
Nationen - 22,3 millioner
Dagen - 15,6 millioner

Til sammen fikk altså disse seks avisene over 180 millioner kroner i produksjonsstøtte i 2017. De øvrige 150 avisene delte på 130 millioner. I snitt 870 000 kroner hver.

Hvilke meninger støttes
Hvorfor er det er akkurat disse seks avisene som tilgodeses med så store beløp? Bergensavisen og Dagsavisen het tidligere Bergen Arbeiderblad og Arbeiderbladet. Altså, avisene var en aktiv deltager i arbeiderbevegelsen. De formelle båndene til Arbeiderpartiet og LO er borte, men i begge avisers formålsparagrafer heter det at avisene skal bedrive journalistikk "forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd".
Om LO og Ap føler det trengs, så er det verdt å minne om at LO har svært dype lommer. I følge regnskapstallene hadde LO ved utgangen av 2016 en egenkapital på nesten 4,3 milliarder kroner og kassebeholdning på nesten 2,3 milliarder. LO kunne ha sponset dette selv.

Den blodrøde
Klassekampen er en ren kommunistavis. Opphavet var som talerør for revolusjonære AKP-ML på 1970-tallet. Dette reflekteres fortsatt i avisens innhold. Det redaksjonelle innholdet her omfavner alt som er offentlig, og spyr ut edder og galle mot alt som er privat. Med 40 millioner fra oss skattebetalere, støttes en avis som ifølge formålsparagrafen skal inspirere til politisk kamp gjennom et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.

Luthers grunn
Dagen og Vårt Land er kristenaviser. Altså nok en særinteresse som vil spre sine meninger ved hjelp av skattebetalernes penger. Hvorfor kristen-Norge på denne måten skal tilgodeses med rundt 55 millioner kroner for å fremholde et avleggs samfunnssyn, er ikke lett å forstå. Er en bevegelse som har kjempet i mot likestilling, abort og homofili mer aktverdig å støtte enn publikasjoner med en mer liberal innstilling? Uansett, Vårt Land erklærer at avisens journalistikk skal drives på evangelisk-luthersk grunn. 

Så til slutt har vi Nationen. Dette er landbrukets talerør og den stikker av med over 22 millioner i støtte. Årlig betaler norske skattebetalere og forbrukere allerede over 20 milliarder kroner i støtte til landbruket gjennom subsidier og skjermingsstøtte. På toppen av det må altså vi skattebetalere ut med nye millioner for at Nationen skal "ivareta bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser", som det heter i formålsparagrafen. Med en egenkapital på 203 millioner kroner og kassebeholdning på 85 millioner kroner kunne Norges Bondelag ha sponset dette selv.

Mye penger til lavt opplag
Men leses disse avisene så mye egentlig. La oss se på opplagstallene for 2017:

 

Opplag 2017

Pressestøtte pr avis pr år

BERGENSAVISEN

10.769

2572

VÅRT LAND

6907

2258

DAGSAVISEN

16.582

2116

KLASSEKAMPEN

23.559

1706

NATIONEN

11.948

1866

DAGEN

16.515

2379

 

I sum er dette et opplag på 86.280. Dette betales det altså 180 millioner kroner i pressestøtte for, eller nesten 2 000 kroner pr. avis pr. år. Som vi ser var det Bergensavisen som var den tyngst støttede i forhold til opplaget i 2017 med hele 2572 kroner per avis for året.

Bør stanses
Papiropplaget er synkende for norske aviser og faller med 10 til 20 prosent i året. Vi leser mer og mer på nett, og mindre og mindre på papir. Likevel utbetales altså over 300 millioner i pressestøtte for å opprettholde dette.
I dag fremstår det som nærmest idiotisk å gi stor støtte til døende papiraviser. Med fallende opplag blir kostnadene til trykking og distribusjon stadig høyere for hvert eneste papireksemplar som distribueres. Hogging av trær, produksjon av avispapir og utkjøring av aviser er ikke særlig miljøvennlig heller.
Produksjonsstøtten til papiraviser kommer altså på toppen av momsfritak, som gjør at pressestøtten er i størrelsesorden 2 milliarder kroner. I tillegg kommer NRK-lisensen som betyr 5,5 nye milliarder. Har vi fått bedre medier ved å betale alle disse pengene? Neppe, men vi opprettholder "de bestemte meninger" på papir.

 

 

15 kommentarer

KjetilT

19.03.2018 kl.17:43

Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa, at Dagen og Vårt Land får desse midla må me vær glade for, dei komme godt med i arbeidet for å spre kristenkonservative verdiar te heile landet. Indremisjonen har godt av å få litt hjelp på vegen, og sjøl om dei har Herren med seg gjere det godt for dei ôg å få midlar te dei avisene så preike det same livssynet og dei same verdiane, det e sikkert ôg det. Eg må ôg få gjere oppmerksam på at me treng mediar så kan skapa dårlegt samvit og medfølgande helvetesfrykt når så mongen vende ryggen te kyrkja og dei kristenkonservative verdiane så desse to avisane står for, så stønaden kan inkje verte teke frå dessa uten at Herrens straffedôm vil råka heile landet.

Bønna Roffe

19.03.2018 kl.17:47

Sjælsagt ska Klassekampa få dem offentlige støtteordningene som dem fortjener. Åssen ellers ska vi noen gang få gjennomført den væpna kommunnistiske revvolusjona som vårs har venta på i årtier? Men jeg skjønner ikke åffer ikke andre kommunistiske avviser som f.eks. Friheten ska få dem samme og like store midler, ska vi få no'n revvolusjon så trenger dem det alle samma. Ska'rru værra, vi'rru værra kommunist!?

Ex papir- avisoman

19.03.2018 kl.19:03

Så er det det med sosiale media som tar over og etterhvert gjør det unødig med så mange journalister. Det er bedre å sysselsette disse istedenfor å bekoste NAV, eller det beste ville være opplæringstilbud som bidrar til annet enn floskler og kopiering. som nå Noen bør muligens takke pressestøtten for sin sysselsetning.

M

19.03.2018 kl.19:31

Flott at du tar opp flere dagsaktuelle problemstillinger i bloggen Jan Petter.

At avisenes journalister har en slik ekstrem dreining mot ytterste venstre og mot kommunistiske partier, er et enorm problem for å skape ett balansert mediebilde.

Det burde selvfølgelig heller ikke vært noen mediestøtte til noen, slik som det bør være i et fritt kapitalistisk marked.

Dette hadde nok en funksjon tidligere, men i 2018 så er det blitt så enkelt å oppdrive informasjon at mediestøtten bør skrotes. Sporenstreks.

Thor Langfeldt

20.03.2018 kl.07:49

Ser at Sissener ikke har lest Klassekampen siden 70 tallet, igjen en artikkel som snakker om gamledager og viser Sisseners litt utdaterte oppfatning av hvilket samfunn han egentlig lever i.

Ole Østlund

20.03.2018 kl.11:07

Sier mye om styringen av Norge bak folket og de folkevalgtes rygg at AKP-ml Sigurd Allern ble første professor i journalistikk. Sier også mye, at der ikke forlengst er dannet til en privat journalisthøyskole i landet.

Arne Hofoss

20.03.2018 kl.11:16

Herlig da at Sissener kan gjøre alt helt gratis! Og ikke minst uten å drive propaganda for noe eller noen!

Arne

20.03.2018 kl.15:55

En pressestøtte som arbeider for ensretting i landet er uheldig. Meninger og religion må kunne stå for det det er . Det er ikke statens oppgave å subsidiere gode og dårlige meninger, ut fra hvilket ståsted hver enkelt har. Jeg mener at min politiske platform og mitt livsyn betaler jeg gladelig for selv. Pressens ensrettning er et bevis på at statsstøtte til presse og media er en fare for demokratiet.

BOB KÅRE

20.03.2018 kl.20:21

Er for fri presse og de tingene der. Det jeg ikke støtter er en presse som til de grader har en særlig politisk vinkling. Det er forkastelig å pøse på med penger til en presse som ikke er levedyktig. Kan sammenlignes med kunstnere som ikke produserer noe men som vil ha statsstøtte

Eirik

21.03.2018 kl.03:51

Betaler heller skatt til aviser enn til Olemics garasje...

Morten

21.03.2018 kl.13:39

Klassekampen er vel antagelig den beste avisen vi har i dag.

Klassekampen og DN er vel blant de som driver mest research og som har de viktigste avsløringene.

På hver sin side fungerer de utmerket som samfunnets vaktbikjer akkurat slik aviser skal. Det er jo alt mølet i melom vi bør bli kvitt, eller trenger du enda en Kardasian sladre-artikkel?

spritzcash

21.03.2018 kl.14:14

Besøk bloggen min <3

Olav

21.03.2018 kl.21:30

Det jeg synes er litt rart er at de både skal ha støtte fra staten, pluss de skal ha reklame på nettsidene og de låser de beste artiklene sine bak betalingsvegg.

Det er jo som å selge skinnet flere ganger?

Guro

21.03.2018 kl.23:57

Statsstøtte til aviser uten rike onkler er med på å sikre en viss bredde og nyansering i det offentlige ordskiftet. Når journalister, hver med ulike ideologier eller religiøse overbevisninger, skal rapportere nyhetssaker vil ingen av artiklene alene vise en objektiv sannhet, men samlet sett vil bildet de tegner forhåpentligvis nærme seg.

Rolf

02.04.2018 kl.19:01

Kanskje det er mykje feil med pressestøtta, men kvifor så mange dårlige argument? Det berre ødelegg for dei argumenta som er fornuftige.

-Om pressestøtta gikk til nett og ikkje til papir, så er det plutselig greitt?

-Fokus på eigenkapital til fagforeninger, altså organisasjonar som har som formål å ha spart opp pengar til eventuell streik, i staden for å sjå på omsetninga? Lavmål av ein finansmann.

Skriv en ny kommentar