hits

310 millioner til aviser mange ikke liker

Hvert r bidrar vi skattebetalere med 310 millioner kroner for holde liv i noen papiraviser stadig frre leser. Samtidig er flere av disse sterkt koblet til politiske ideologier og religion, noe mange ikke liker.

Skal vi tro p de holdninger som preger nordmenn i sosiale medier handler de om en dyp mistillit til norsk presse generelt, og enkelte aviser spesielt. Dette har p nytt kommet til overflaten gjennom pressen ndelse angrep p Sylvi Listhaug. Fr jul var det Trond Giske som fikk gjennomg.
Hvordan de rde redaktrene herjer i norsk politikk har jeg tidligere skrevet om her: http://sissener.blogg.no/1494850683_rde_redaktrer_dreper_pressens_troverdighet.html

Enorme belp
I 2017 ble norske aviser gitt totalt 310 millioner kroner i pressesttte, eller produksjonssttte fra Medietilsynet for vre presis. Av de 156 avisene som fikk sttte i fjor, ble de fleste tilgodesett med noen hundretusen kroner. Knapt nok til lnne en person, kanskje i deltidsstilling.

Seks andre aviser fikk derimot et stort milliondryss over redaksjonene og sine opplag:

Klassekampen - 40,2 millioner
Vrt Land - 39,3 millioner
Dagsavisen - 35,1 millioner
Bergensavisen - 27,7 millioner
Nationen - 22,3 millioner
Dagen - 15,6 millioner

Til sammen fikk alts disse seks avisene over 180 millioner kroner i produksjonssttte i 2017. De vrige 150 avisene delte p 130 millioner. I snitt 870 000 kroner hver.

Hvilke meninger stttes
Hvorfor er det er akkurat disse seks avisene som tilgodeses med s store belp? Bergensavisen og Dagsavisen het tidligere Bergen Arbeiderblad og Arbeiderbladet. Alts, avisene var en aktiv deltager i arbeiderbevegelsen. De formelle bndene til Arbeiderpartiet og LO er borte, men i begge avisers formlsparagrafer heter det at avisene skal bedrive journalistikk "forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd".
Om LO og Ap fler det trengs, s er det verdt minne om at LO har svrt dype lommer. I flge regnskapstallene hadde LO ved utgangen av 2016 en egenkapital p nesten 4,3 milliarder kroner og kassebeholdning p nesten 2,3 milliarder. LO kunne ha sponset dette selv.

Den blodrde
Klassekampen er en ren kommunistavis. Opphavet var som talerr for revolusjonre AKP-ML p 1970-tallet. Dette reflekteres fortsatt i avisens innhold. Det redaksjonelle innholdet her omfavner alt som er offentlig, og spyr ut edder og galle mot alt som er privat. Med 40 millioner fra oss skattebetalere, stttes en avis som iflge formlsparagrafen skal inspirere til politisk kamp gjennom et revolusjonrt, sosialistisk grunnsyn.

Luthers grunn
Dagen og Vrt Land er kristenaviser. Alts nok en srinteresse som vil spre sine meninger ved hjelp av skattebetalernes penger. Hvorfor kristen-Norge p denne mten skal tilgodeses med rundt 55 millioner kroner for fremholde et avleggs samfunnssyn, er ikke lett forst. Er en bevegelse som har kjempet i mot likestilling, abort og homofili mer aktverdig sttte enn publikasjoner med en mer liberal innstilling? Uansett, Vrt Land erklrer at avisens journalistikk skal drives p evangelisk-luthersk grunn. 

S til slutt har vi Nationen. Dette er landbrukets talerr og den stikker av med over 22 millioner i sttte. rlig betaler norske skattebetalere og forbrukere allerede over 20 milliarder kroner i sttte til landbruket gjennom subsidier og skjermingssttte. P toppen av det m alts vi skattebetalere ut med nye millioner for at Nationen skal "ivareta bygdefolkets konomiske, sosiale og kulturelle interesser", som det heter i formlsparagrafen. Med en egenkapital p 203 millioner kroner og kassebeholdning p 85 millioner kroner kunne Norges Bondelag ha sponset dette selv.

Mye penger til lavt opplag
Men leses disse avisene s mye egentlig. La oss se p opplagstallene for 2017:

 

Opplag 2017

Pressesttte pr avis pr r

BERGENSAVISEN

10.769

2572

VRT LAND

6907

2258

DAGSAVISEN

16.582

2116

KLASSEKAMPEN

23.559

1706

NATIONEN

11.948

1866

DAGEN

16.515

2379

 

I sum er dette et opplag p 86.280. Dette betales det alts 180 millioner kroner i pressesttte for, eller nesten 2 000 kroner pr. avis pr. r. Som vi ser var det Bergensavisen som var den tyngst stttede i forhold til opplaget i 2017 med hele 2572 kroner per avis for ret.

Br stanses
Papiropplaget er synkende for norske aviser og faller med 10 til 20 prosent i ret. Vi leser mer og mer p nett, og mindre og mindre p papir. Likevel utbetales alts over 300 millioner i pressesttte for opprettholde dette.
I dag fremstr det som nrmest idiotisk gi stor sttte til dende papiraviser. Med fallende opplag blir kostnadene til trykking og distribusjon stadig hyere for hvert eneste papireksemplar som distribueres. Hogging av trr, produksjon av avispapir og utkjring av aviser er ikke srlig miljvennlig heller.
Produksjonssttten til papiraviser kommer alts p toppen av momsfritak, som gjr at pressesttten er i strrelsesorden 2 milliarder kroner. I tillegg kommer NRK-lisensen som betyr 5,5 nye milliarder. Har vi ftt bedre medier ved betale alle disse pengene? Neppe, men vi opprettholder "de bestemte meninger" p papir.

 

 

15 kommentarer

Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa, at Dagen og Vrt Land fr desse midla m me vr glade for, dei komme godt med i arbeidet for spre kristenkonservative verdiar te heile landet. Indremisjonen har godt av f litt hjelp p vegen, og sjl om dei har Herren med seg gjere det godt for dei g f midlar te dei avisene s preike det same livssynet og dei same verdiane, det e sikkert g det. Eg m g f gjere oppmerksam p at me treng mediar s kan skapa drlegt samvit og medflgande helvetesfrykt nr s mongen vende ryggen te kyrkja og dei kristenkonservative verdiane s desse to avisane str for, s stnaden kan inkje verte teke fr dessa uten at Herrens straffedm vil rka heile landet.

Sjlsagt ska Klassekampa f dem offentlige sttteordningene som dem fortjener. ssen ellers ska vi noen gang f gjennomfrt den vpna kommunnistiske revvolusjona som vrs har venta p i rtier? Men jeg skjnner ikke ffer ikke andre kommunistiske avviser som f.eks. Friheten ska f dem samme og like store midler, ska vi f no'n revvolusjon s trenger dem det alle samma. Ska'rru vrra, vi'rru vrra kommunist!?

Ex papir- avisoman

Ex papir- avisoman

S er det det med sosiale media som tar over og etterhvert gjr det undig med s mange journalister. Det er bedre sysselsette disse istedenfor bekoste NAV, eller det beste ville vre opplringstilbud som bidrar til annet enn floskler og kopiering. som n Noen br muligens takke pressesttten for sin sysselsetning.

Flott at du tar opp flere dagsaktuelle problemstillinger i bloggen Jan Petter.

At avisenes journalister har en slik ekstrem dreining mot ytterste venstre og mot kommunistiske partier, er et enorm problem for skape ett balansert mediebilde.

Det burde selvflgelig heller ikke vrt noen mediesttte til noen, slik som det br vre i et fritt kapitalistisk marked.

Dette hadde nok en funksjon tidligere, men i 2018 s er det blitt s enkelt oppdrive informasjon at mediesttten br skrotes. Sporenstreks.

Thor Langfeldt

Thor Langfeldt

Ser at Sissener ikke har lest Klassekampen siden 70 tallet, igjen en artikkel som snakker om gamledager og viser Sisseners litt utdaterte oppfatning av hvilket samfunn han egentlig lever i.

Sier mye om styringen av Norge bak folket og de folkevalgtes rygg at AKP-ml Sigurd Allern ble frste professor i journalistikk. Sier ogs mye, at der ikke forlengst er dannet til en privat journalisthyskole i landet.

Herlig da at Sissener kan gjre alt helt gratis! Og ikke minst uten drive propaganda for noe eller noen!

En pressesttte som arbeider for ensretting i landet er uheldig. Meninger og religion m kunne st for det det er . Det er ikke statens oppgave subsidiere gode og drlige meninger, ut fra hvilket ststed hver enkelt har. Jeg mener at min politiske platform og mitt livsyn betaler jeg gladelig for selv. Pressens ensrettning er et bevis p at statssttte til presse og media er en fare for demokratiet.

Er for fri presse og de tingene der. Det jeg ikke sttter er en presse som til de grader har en srlig politisk vinkling. Det er forkastelig pse p med penger til en presse som ikke er levedyktig. Kan sammenlignes med kunstnere som ikke produserer noe men som vil ha statssttte

Betaler heller skatt til aviser enn til Olemics garasje...

Klassekampen er vel antagelig den beste avisen vi har i dag.

Klassekampen og DN er vel blant de som driver mest research og som har de viktigste avslringene.

P hver sin side fungerer de utmerket som samfunnets vaktbikjer akkurat slik aviser skal. Det er jo alt mlet i melom vi br bli kvitt, eller trenger du enda en Kardasian sladre-artikkel?

Det jeg synes er litt rart er at de bde skal ha sttte fra staten, pluss de skal ha reklame p nettsidene og de lser de beste artiklene sine bak betalingsvegg.

Det er jo som selge skinnet flere ganger?

Statssttte til aviser uten rike onkler er med p sikre en viss bredde og nyansering i det offentlige ordskiftet. Nr journalister, hver med ulike ideologier eller religise overbevisninger, skal rapportere nyhetssaker vil ingen av artiklene alene vise en objektiv sannhet, men samlet sett vil bildet de tegner forhpentligvis nrme seg.

Kanskje det er mykje feil med pressesttta, men kvifor s mange drlige argument? Det berre delegg for dei argumenta som er fornuftige.

-Om pressesttta gikk til nett og ikkje til papir, s er det plutselig greitt?

-Fokus p eigenkapital til fagforeninger, alts organisasjonar som har som forml ha spart opp pengar til eventuell streik, i staden for sj p omsetninga? Lavml av ein finansmann.

Skriv en ny kommentar

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!