hits

Blogg

310 millioner til aviser mange ikke liker

Hvert r bidrar vi skattebetalere med 310 millioner kroner for holde liv i noen papiraviser stadig frre leser. Samtidig er flere av disse sterkt koblet til politiske ideologier og religion, noe mange ikke liker.

Skal vi tro p de holdninger som preger nordmenn i sosiale medier handler de om en dyp mistillit til norsk presse generelt, og enkelte aviser spesielt. Dette har p nytt kommet til overflaten gjennom pressen ndelse angrep p Sylvi Listhaug. Fr jul var det Trond Giske som fikk gjennomg.
Hvordan de rde redaktrene herjer i norsk politikk har jeg tidligere skrevet om her: http://sissener.blogg.no/1494850683_rde_redaktrer_dreper_pressens_troverdighet.html

Enorme belp
I 2017 ble norske aviser gitt totalt 310 millioner kroner i pressesttte, eller produksjonssttte fra Medietilsynet for vre presis. Av de 156 avisene som fikk sttte i fjor, ble de fleste tilgodesett med noen hundretusen kroner. Knapt nok til lnne en person, kanskje i deltidsstilling.

Seks andre aviser fikk derimot et stort milliondryss over redaksjonene og sine opplag:

Klassekampen - 40,2 millioner
Vrt Land - 39,3 millioner
Dagsavisen - 35,1 millioner
Bergensavisen - 27,7 millioner
Nationen - 22,3 millioner
Dagen - 15,6 millioner

Til sammen fikk alts disse seks avisene over 180 millioner kroner i produksjonssttte i 2017. De vrige 150 avisene delte p 130 millioner. I snitt 870 000 kroner hver.

Hvilke meninger stttes
Hvorfor er det er akkurat disse seks avisene som tilgodeses med s store belp? Bergensavisen og Dagsavisen het tidligere Bergen Arbeiderblad og Arbeiderbladet. Alts, avisene var en aktiv deltager i arbeiderbevegelsen. De formelle bndene til Arbeiderpartiet og LO er borte, men i begge avisers formlsparagrafer heter det at avisene skal bedrive journalistikk "forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd".
Om LO og Ap fler det trengs, s er det verdt minne om at LO har svrt dype lommer. I flge regnskapstallene hadde LO ved utgangen av 2016 en egenkapital p nesten 4,3 milliarder kroner og kassebeholdning p nesten 2,3 milliarder. LO kunne ha sponset dette selv.

Den blodrde
Klassekampen er en ren kommunistavis. Opphavet var som talerr for revolusjonre AKP-ML p 1970-tallet. Dette reflekteres fortsatt i avisens innhold. Det redaksjonelle innholdet her omfavner alt som er offentlig, og spyr ut edder og galle mot alt som er privat. Med 40 millioner fra oss skattebetalere, stttes en avis som iflge formlsparagrafen skal inspirere til politisk kamp gjennom et revolusjonrt, sosialistisk grunnsyn.

Luthers grunn
Dagen og Vrt Land er kristenaviser. Alts nok en srinteresse som vil spre sine meninger ved hjelp av skattebetalernes penger. Hvorfor kristen-Norge p denne mten skal tilgodeses med rundt 55 millioner kroner for fremholde et avleggs samfunnssyn, er ikke lett forst. Er en bevegelse som har kjempet i mot likestilling, abort og homofili mer aktverdig sttte enn publikasjoner med en mer liberal innstilling? Uansett, Vrt Land erklrer at avisens journalistikk skal drives p evangelisk-luthersk grunn. 

S til slutt har vi Nationen. Dette er landbrukets talerr og den stikker av med over 22 millioner i sttte. rlig betaler norske skattebetalere og forbrukere allerede over 20 milliarder kroner i sttte til landbruket gjennom subsidier og skjermingssttte. P toppen av det m alts vi skattebetalere ut med nye millioner for at Nationen skal "ivareta bygdefolkets konomiske, sosiale og kulturelle interesser", som det heter i formlsparagrafen. Med en egenkapital p 203 millioner kroner og kassebeholdning p 85 millioner kroner kunne Norges Bondelag ha sponset dette selv.

Mye penger til lavt opplag
Men leses disse avisene s mye egentlig. La oss se p opplagstallene for 2017:

 

Opplag 2017

Pressesttte pr avis pr r

BERGENSAVISEN

10.769

2572

VRT LAND

6907

2258

DAGSAVISEN

16.582

2116

KLASSEKAMPEN

23.559

1706

NATIONEN

11.948

1866

DAGEN

16.515

2379

 

I sum er dette et opplag p 86.280. Dette betales det alts 180 millioner kroner i pressesttte for, eller nesten 2 000 kroner pr. avis pr. r. Som vi ser var det Bergensavisen som var den tyngst stttede i forhold til opplaget i 2017 med hele 2572 kroner per avis for ret.

Br stanses
Papiropplaget er synkende for norske aviser og faller med 10 til 20 prosent i ret. Vi leser mer og mer p nett, og mindre og mindre p papir. Likevel utbetales alts over 300 millioner i pressesttte for opprettholde dette.
I dag fremstr det som nrmest idiotisk gi stor sttte til dende papiraviser. Med fallende opplag blir kostnadene til trykking og distribusjon stadig hyere for hvert eneste papireksemplar som distribueres. Hogging av trr, produksjon av avispapir og utkjring av aviser er ikke srlig miljvennlig heller.
Produksjonssttten til papiraviser kommer alts p toppen av momsfritak, som gjr at pressesttten er i strrelsesorden 2 milliarder kroner. I tillegg kommer NRK-lisensen som betyr 5,5 nye milliarder. Har vi ftt bedre medier ved betale alle disse pengene? Neppe, men vi opprettholder "de bestemte meninger" p papir.

 

 

Blir dette Stres frste regjering?

Tirsdag kan Jonas Gahr Stre i teorien bli landets nye statsminister. Men hvem utpeker han som sine statsrder? Svaret kommer lenger ned.

Jeg skal vedde mye p at flere nordmenn gr n allerede rundt med sommerfugler i magen. Kommer Jonas til ringe meg?  Er det min tur til mye makt og bil med privatsjfr?

Ingen vet
Stre m nr han legger sin kabal ta hensyn til den politiske tyngdekraften og risikere trolig mtte fordele statsrdpostene mellom hele seks partier. N vet selvflgelig ikke jeg hvordan Stres egen statsrdskabal kommer til se ut, men kanskje dette innspillet kan gi Stre noen klarere tanker enn det han har demonstrert i det siste.

S med disse ord presenteres Stres ni kvinner og ni menn, der distriktshensyn er ivaretatt:

Kulturminister Bjrnar Moxsnes (Rdt).
Kommunisten og Oslo-gutten med en mor som var hjelpepleier og en far som jobbet i barnehage. Han ble politisk aktiv etter at nynazister begynte markere seg i hans nabolag p 90-tallet. Senere ble han en del av det radikale miljet p Oslo katedralskole og ble medlem av Rd Ungdom. N er han partiformann. Som kommunist-kulturminister fr Moxsnes ogs ansvaret for opphavsrett, medier, idrett, frivillig virksomhet, tros- og livssynssamfunn og pengespill og lotteri.

Klima- og miljminister Lan Marie Nguyen Berg (MDG).
Kjent fra bloggkollektivet Grnne Jenter, og at aldri kom inn p Stortinget. Etter kommunevalget 2016 har den grnne kommunisten vrt byrd for milj og samferdsel. Hun mener sykkelen er s viktig at hun stenger deler av Oslo for biltrafikk og lager verdens strste bilfrie sentrum.

Samferdselsminister Audun Lysbakken (Sv).
Partileder og tidligere skandalisert statsrd for SV. Han var partiets nestleder fra 2006 til 2012, og var tidligere nestleder i Sosialistisk Ungdom 2000-2002. Lysbakken har sittet p Stortinget for Hordaland 2001-2005 og fra 2009. 

Utviklingsminister Kari Elisabeth Kaski  (SV).
Hun har sine ftter godt plantet i miljsaken og representerer SV p Stortinget. Kaski er opprinnelig fra Kirkenes i Finnmark, men har bodd i Oslo siden 2005. Hun meldte seg inn i SV etter terrorangrepene i Norge 2011.Foto: Marius Nyheim Kristoffersen

Barne- og likestillingsminister Knut Aril Hareide (Krf).
Her fr partilederen siden 2012 sitt drmmedepartement og kan sette Krfs familiepolitikk ut i livet. Hareide var Norges miljvernminister 2004-2005 og har ledet Stortingets transport- og kommunikasjonskomit og 22. juli-komiteen.

Utenriksminister Hilde Frafjord Johnsen (Krf).
Kjent fra diplomatiet og frivilligheten, men ogs som utviklingsminister i Kjell Magne Bondeviks frste og andre regjering. Johnson var fra juni 2011 til juli 2014 FNs spesialutsending til Sr-Sudan med ansvar for alle FNs operasjoner i det nye landet. 15. mars 2016 ble hun generalsekretr i Kristelig Folkeparti.

Kunnskaps- og integreringsminister Geir Jrgen Bekkevold (Krf).
Lang karriere som bde kommune og fylkespolitiker i Telemark. Med bakgrunn som sogneprest vil han sikkert trygge dialogen internt i regjeringen. Har sittet p Stortinget siden 2009. 

Finansminister Marit Arnstad (Sp).
Utdannet advokat og tidligere oljeminister. Hun har vrt  Senterpartiets parlamentariske leder fra april 2014. Som finansminister vil hun f en betydelig posisjon i den nye regjeringen.

Kommunalminister Ola Borten Moe (Sp)
Det er vanskelig komme utenom denne svrt kjente, og til dels omdiskuterte Senterparti-politikeren. Grdbrukeren som n er blitt oljeinvestor. er Moe var stortingsrepresentant for Senterpartiet fra 2005 til 2013 og olje- og energiminister fra 2011 til 2013. 

Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp)
Ikke den mest kjente profilen i Sp, men han representerer Rogaland p Stortinget. Han har ogs vrt statssekretr i Samferdselsdepartementet og i Olje- og energidepartementet.

Fiskeriminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Den joviale og alltid blide partilederen. Han burde kanskje f en tyngre post, men samtidig gir fisken en god posisjon for fortsette det evige frieriet han bedriver mot grasrota i Norge. Han har vrt leder i Senterpartiet siden vren 2014 med stor suksess og innvalgt p Stortinget fra Hedmark siden hsten 2005. Han hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen p landsplan 2002-2004. I stortingsvalget 2017 var han Senterpartiets frstekandidat i Hedmark.

Olje- og energiminister Rigmor Aasrud (Ap)
Lang fartstid og er den som ofte fronter Arbeiderpartiet i tunge stunder. Hun var statsrd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i Jens Stoltenbergs andre regjering fra oktober 2009 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013. Hun var ogs nordisk samarbeidsminister.

Forsvarsminister Anniken Huitfeldt (Ap).
Som leder av den utvidede utenrikskomite har hun god nok tyngde for en slik post.  I Jens Stoltenbergs andre regjering var hun barne- og likestillingsminister 2008-2009, kulturminister 2009-2012 og arbeidsminister 2012-2013. Huitfeldt har sittet p Stortinget for Akershus siden 2005. Hun er utdannet historiker, og har vrt forsker ved Fafo.

Helse og omsorgsminister Marianne Marthinsen (Ap).
Kanskje ikke det mest opplagte valget, men dog spennende.  Hun ble innvalgt p Stortinget fra Oslo i 2005 og gjenvalgt i 2009, 2013 og 2017. Hun er medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomit. Fra 2014 til 2017 var hun Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson.

Nringsminister Dag Terje Andersen (Ap).
En av partiets tyngste kandidater og var stortingspresident fra 2009 til 2013. Andersen har vrt nringsminister, fiskeriminister, arbeidsminister og kom inn p stortinget i 1997.

Forskning- og hyre utdanningsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Sentral stortingspolitiker siden 2005, men har ingen statsrdserfaring. Representerer Hedmark og var ved forrige valg partiets frstekandidat. Sitter i Aps sentralstyre.

Justis- og innvandringsminister Espen Barth Eide (Ap).
Enda en tungvekter i Ap. Han var statssekretr i Utenriksdepartementet 2000?2001, Forsvarsdepartementet 2005?2010 og igjen i Utenriksdepartementet 2010-2011, og har vrt betegnet som "en av de mektigste politikerne" i det norske regjeringsapparatet. Eide var forsvarsminister fra 11. november 2011, og var utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 21. september 2012 til regjeringen gikk av 16. oktober 2013.

Arbeids- og sosialminister Hadja Tajik (Ap).
Populr og omdiskutert. Var kulturminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. Hun ble med dette den da yngste statsrden i Norge, og den frste muslimen. Nestleder i Arbeiderpartiet og sett p som en slags politisk stjerne.

Dette persongalleriet fremstr som en noks brokete forsamling. Det de alle kanskje likevel har til felles er at de ikke liker Sylvi Listhaug. Om det er fordi hun kaller en spade for en spade og sier ting som de er vites ikke. Men i forhold til den tenkte nye regjering er hun ett friskt pust i hverdagen. Lykke til Norge. 

(Fotos hentet fra Wikipedia).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

STRE: Kynisk og slem?

Er det slemt av en skandalisert Ap-leder ikke klare tilgi en kvinnelig politiker som tte ganger har bedt om unnskyldning i Stortingssalen?

Ved piske opp stemningen for skape et politisk kaos prver Jonas Gahr Stre gjenreise et parti som har ligget med brukket rygg siden valgkatastrofen i fjor hst, og ikke minst bli statsminister.

Angrepet
Alle vet at Jonas Gahr Stre sliter. Han veksler mellom saker som handler om seksuell trakassering og personlige konomiske skandaler. Han har ansvaret for at Ap har havnet i grfta. Men, s skjedde det noe p Facebook og Stre som ei stygg gjedde i sivet gikk til angrep.

- Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet, ytrer Listhaug etter at Stre stemte mot et forslag om sikre Norge mot terror.

Hevneren
Ved spinne denne setningen til det ugjenkjennelige maktet Stre gjre det til en gigantisk politisk skandale. Og fr vi viste ordet av skapte Stre et alvorlig politisk kaos.

Selvflgelig kunne Stre lagt denne saken bort. Han kunne ignorert hele saken og definert den som "slikt skjer p Facebook". Han kunne ringt Listhaug og forklart henne at posten kunne virke sttende og anbefalt henne slette den, og han kunne akseptert Listhaugs tte unnskyldninger og lagt saken dd. Men nei da. Stre valgte full krig da han sa:

- Jeg mener vi skal ta imot en unnskyldning, men en unnskyldning kan ikke sies unnskyld'a, snn som ungene gjr i skolegrden, og beviste en grusom politisk kynisme.

Stres iskalde retorikk har ogs pnet for en massiv grov hetsing av Sylvi Listhaug i sosiale medier, s grov at den gjentas ikke her.

se seg i speilet
Jonas Gahr Stre er vel kjent for sine egne skandaler i norsk politikk, men det ser ikke ut til at han ser seg i speilet i krigen mot Listhaug. Trolig har han heller ikke et speil, kun en ramme, fordi speilet sprakk nok som trollet en eller annen gang p Stres skandaliserte vei.

I juni i fjor skrev jeg bloggen "Kan vi leve med Stre som statsminister?" og den startet med historien om en teppetyv:

I 2006 og 2008 var utenriksminister Stre p Norges vegne i Afghanistan for ha samtaler med president president Hamid Karzai og andre regimetopper. Som sedvanen tilsier fikk Stre med seg fem persiske tepper hjem, noe som ble en stor skandale da VG i 2010 avslrte at Stre beholdt statens tepper i sitt private eie. Ikke bare tok han teppene med seg hjem, han holdt ogs gavene skjult for skattemyndighetene. Og nr pressen innstendig ba om f se teppene blnektet "teppetyven", fordi han penbart hadde noe skjule.

Men skandalen stoppet ikke der, fordi Stre viklet seg enn kraftigere inn i alvorlige omdmmeproblemer da han via en takstmann mente at de fem teppene ikke var verdt mer enn noen tusenlapper fordi teppene var "hndknyttede og masseproduserte". Det er fortsatt vanskelig forst at en afghansk president gir en norsk utenriksminister et persisk teppe til 2000-3000 kroner.
S etter ha blitt tatt for teppefusk, en mulig skatteunndragelse og en hyst tvilsom takst beordret statsminister Jens Stoltenberg at Stre skulle levere de fem persiske teppene tilbake til Det norske utenriksdepartement og det norske folk.
NTB kunne s rapportere:

"Fredag morgen sa Stre at saken var blitt ubehagelig for ham, men at han hadde fulgt reglene som gjelder for politikere.
- Nr jeg har mottatt disse gavene, str jeg inne for det. Jeg har ikke tenkt si at jeg angrer, men jeg er jo lei meg for at det blir reist sprsml om motivene, sa Stre".

Bloggen fortsatte med historien om en lgnhals:
Jonas Gahr Stre, godt kjent som tkefyrsten, kan langt mer enn snakke unnvikende og utydelig. Han kan ogs lyve s det synger rett inn i TV2s kamera. ret etter teppeskandalen ble det virvlet opp en mistanke om at Stre pleiet intim kontakt med terrororganisasjonen Hamas og Khaled Meshaal.  
TV2 stilte derfor utenriksministeren et konkret sprsml:

- Har du selv hatt samtaler med Meshaal?
- Nei, svarte Stre klart og tydelig.
- I et intervju med TV2 i Damaskus sier Khaled Meshaal p tape at han har snakket med deg p telefon flere ganger, spr TV2 videre.
- Du ikke vi ta.. ..opptaket p dette p ny, responderte Stre da han skjnte at han hadde blitt tatt for ha lyet for det norske folk.

Deretter skulle bloggen handle om grdighet og dobbeltmoral:
I 2015 avslrte Fagbladet maleren at Stre gikk for et hyst tvilsomt polsk firma da hans villa p Oslos vestkant skulle pusses opp, men ikke bare det. Stre skrt uhemmet av malerfirmaet innehaver Tomasz Kospin p firmaets egen hjemmeside med flgende postulat:

"Jeg gir Kospin min anbefaling og hper andre vil ha samme glede av hans samvittighetsfulle arbeid som vi hadde."

Fagbladet kunne videre fortelle at "Problemet er at firmaet Stre brukte markedsfrer seg som mesterbedrift uten vre det. I tillegg viser firmaets nettside mange bilder av maling av husvegger fra stige i stedet for fra heis eller lift. Det reagerer Arbeidstilsynet p. 
- Arbeid i hyden, som vist p bildene, burde vrt tilrettelagt med stillas eller lift. Det gjelder alle, sier Anne Srum i Arbeidstilsynet til fagbladet Maleren."

Man skulle tro at denne avslringen var ille nok, men Stre ser ut til ha en srlig evne til alltid trkke s langt over streken som det gr an. Nettavisen kunne nemlig fortelle at Stre fikk malt sin villa for 62.500 kroner, noe som ikke kunne vre noe annet enn sosial dumping.

- Det er ikke mulig for et norsk firma tilby denne prisen. Vi skulle hatt rundt 100.000 pluss moms for denne jobben. Han har betalt bortimot halv pris, raste malermester Bjrn S. Nielsen i Nettavisens spalter. 

Les flere Stre-skandaler her: http://sissener.blogg.no/1497601571_kan_vi_leve_med_stre_som_statsminister.html

Siste forsk?
Selvflgelig kunne ikke Norge leve med Stre som statsminister. Det viser valgresultatet. Men, gjedda i sivet ligger fortsatt der og jakter p statsministerposten. Denne gangen kan han bli landets verste leder uten et stortingsvalg. Ved utnytte en utidig setning p Facebook spiller han egentlig sjakk matt med landets innbygger som ikke ville ha han som statsminister.

Stre trenger n kun at en sjakkbrikke flyttes til hans fordel for gjennomfre sitt politiske kupp. Tilgivelsens parti Krf har ftt "all makt i denne sal" og kan frstkommende mandag enten vende det andre kinnet til, eller gi Sylvi Listhaug en knock out.
Velger Knut Aril Hareide forsoningen og ndens vidunderlige velsignelse blir Stre ydmyket. Velger Hareide hevnens linje blir Stre statsminister med en regjering med statsrder fra Rdt, MDG og Sp?

Uansett, i flere dager har Johans Gahr Stre kynisk utnyttet Sylvi Listhaug i et kanskje siste desperate forsk p bli landets statsminister.

Update 17. mars klokken 21.35:

- Ap har ikke tillit til justis- og beredskapsministeren etter Listhaugs usanne og grove anklager og hennes oppfrsel i Stortinget der en uforbeholden unnskyldning frst kom etter kraftige reaksjoner fra hele opposisjonen, skriver Ap-lederen i en SMS til Nettavisen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den rekrenkende rde Moxnes

Rdts partiformann har ftt et stygt hakk i plata.  Hans evige gjentagelse av begrepet "velferdsprofitrer" er et sjikanerende angrep p hardt arbeidende bedrifter og ansatte som bygger Norge.
Foto: Jrgen Berge/Mediehuset Nettavisen

Nok engang str Bjrnar Moxnes p barrikadene for profittfrie barnehager. I Politisk kvarter tirsdag morgen gikk han ogs hyt p den ondsinnede retoriske banen ved nrmest spytte ut ordet velferdsprofitrer.
Hva innebrer det vre en profitr? Jo, det er noen som tjener sine penger p de verst tenkelige umoralske mter.  

- Nedrig
Iflge Store Norske leksikon er en profitr en som skaffer seg uberettiget profitt for eksempel en krigsprofitr.
NHO utdyper dette slik:
- Profitr er et uttrykk som forbindes med dem som samarbeidet med tyskerne under andre verdenskrig og tjente p det. Det har en veldig negativ assosiasjon i det norske sprk. Jeg syns det er nedrig bruke det. Jeg blir skikkelig provosert, sa NHOs administrerende direktr Kristin Skogen Lund til NTB i fjor.

Krenkende
Jeg er enig med NHO, og jeg opplever det som krenkende bli dratt inn i samme terreng som krigsprofitrene. Som medeier i en barnehage og som skrer best p brukerunderskelser har jeg derfor mest lyst til bruke enda sterkere adjektiver enn det Lund gjr. Jeg opplever det som oppsiktsvekkende at en leder for et politisk parti ikke kan diskutere velferdsstaten uten dypt rekrenke de som jobber med velferd.
Papegye
Partiformann Bjrnar Moxnes (36) er dessverre ikke den eneste p venstresiden som slenger rundt seg med velferdsprofitrer, men han m vre den som bruker det mest. Siste tre r har pressen, som regel uten et kritisk sprsml, latt kommunisten slippe til i spaltene flere hundre ganger med sin sjikane.
For venstresiden, og srlig Moxnes, handler dette om misbruke sprket for skaffe seg noen nye velgere og ikke minst holde p de gamle kommunistene. Et tarvelig triks. Det er en form for rendyrket populisme der Moxnes lukker ynene for bde nyanser og balanse.
Hans kamerat i SV, Snorre Valen, mener at velferdsprofitrer er et presist uttrykk, men han presiserer at han ikke tror de private aktrene har onde hensikter og han angriper ikke de som jobber der. Men det er jo nettopp det han gjr. Hvem fr en god smak i bunnen p vei til jobben for en velferdsprofitr?

Folk liker det private
Seks av ti spurte i en underskelse som TNS utfrte for NHO i fjor , mener at velferdstjenestene blir best nr offentlige og private konkurrerer p pris og kvalitet. Samtidig mente 55 prosent at det m vre lov for private selskaper tjene penger p utfre velferdstjenester for det offentlige.
Ikke offentlig-eide sykehus, gamlehjem, barnehager  og skoler er og vil alltid vre en viktig motor i velferdssamfunnet. Selv Rdt og SV vet staten aldri hadde skaffet nordmenn full barnehagedekningen uten at privat sektor brettet opp ermene.
Det venstresiden ikke liker diskutere, noe de burde, er det faktum at statlig velferd har gang p gang vist seg vre et stort slseri med folks skattepenger der resultatet er forstemmende lav kvalitet p tjenestene.

Ondsinnet
I bunn og grunn handler derfor dette egentlig bare om idelogi. Det klassiske som skiller hyre og venstre i norsk politikk. penbart tler jeg en skarp debatt om hvordan vr velferd skal organiseres, men debatten br vre kjemisk fri for ondsinnet stigmatiserende rekrenkende begreper som rammer person og hele bransjer. S Moksnes, hadde du likt at vi kalte Rdt for et hallik-parti den dagen en eldre politiker er ufin mot et medlem i Rd Ungdom p landsmte?

En sjanse
Har man krenket noen er det god folkeskikk si unnskyld og vise vilje til lre av sine feil. Siden Moxnes offentlig har krenket eiere av barnehager, pleiehjem og eldresentre oppfordres han til beklage bruken av velferdsprofitrer p offentlig plass i nr fremtid. S fr vi hpe at hans beklagelse ikke blir en ny fornrmelse.


 

Dette kan Norge lre av Trump

I USA har presidenten ftt igjennom en skattereform som skaper nye vekst for amerikansk konomi. Har finansminister Siv Jensen noe lre?

Skjermdump fra www.whitehouse.gov

USA har inntil Trumps skattereform hatt en skattesats for nringslivet p hele 35 prosent, hyest i den vestlige verden. Den hye skattesatsen har gjort det lite lnnsomt for amerikansk nringsliv investere i USA.
Det har ogs medfrt omfattende skatteplanlegging for unng at overskuddene beskattes i USA noe Google, Facebook og andre storspillere for lengst har demonstrert. Overskuddene har hopet seg opp i skatteparadiser mens selskapene har betalt minimalt med skatt til USA.

Til stor skade
Konsekvensene av dette er skadelige. Nr forskjellene i skattebelastning blir for stor, vil nringslivet selvsagt tilpasse seg det. Bde inntekter, arbeidsplasser og velferd gr tapt p den mten. Det er ikke mulig for myndighetene motvirke dette med pbud og tvang. Bedrifter bestemmer selv hvor de vil lokalisere seg.

Apple flytter hjem
Verdens mest verdifulle selskap, Apple, er blant dem som har tilpasset seg skattemessig de senere rene. Apple har latt hele 252 milliarder dollar, alts rundt 2 000 milliarder kroner, samle seg opp i skatteparadiser. sende disse pengene hjem til USA ville ha kostet Apple 88 milliarder dollar med en skattesats p 35 prosent.

http://www.cbc.ca/news/business/apple-tax-cut-1.4492807

I forbindelse med skattereformen fr selskaper mulighet til ta overskudd fra utlandet hjem til USA mot betale 15,5 prosent skatt. Det har Apple n sagt at selskapet vil gjre med nesten hele denne kontantbeholdningen. bringe 245 milliarder dollar hjem til USA vil koste Apple 38 milliarder dollar. Apple sparer alts nesten 50 milliarder dollar p denne skattereformen. Det er selvsagt bra for Apple, men det er ikke derfor Trumps skattereform er bra.

20.000 nye jobber
Nr penger flyttes hjem, vil det ogs skape ny aktivitet. S ogs for Apple. En del av pengene som Apple flytter til USA skal brukes til bygge nye lokaler og ansette hele 20.000 mennesker. Det vil igjen gi mange positive virkninger.

De 20.000 menneskene vil bde bruke sine inntekter i USA og betale skatt. Det gir ytterligere inntekter til det amerikanske samfunnet som gir grunnlag for enda flere arbeidsplasser. Slike ringvirkninger er betydelige. Gjerne 2-3 ganger s store som den direkte effekten av 20.000 nye arbeidsplasser. Dette kan vre vanskelig mle og det kan ta litt tid fr vi ser det, men det er alts ingen tvil om at det positive effektene av f i gang ny aktivitet er store.

Alt dette skyldes alts Trumps skattereform som lokker Apple og andre selskaper til bde hente penger hjem og investere i USA. Det hadde ikke vrt mulig oppn dette med andre metoder. Hadde ikke skattereformen blitt vedtatt, ville pengene forblitt i skatteparadiser og arbeidsplassene uteblitt.

Kan ikke ha for store skatteforskjeller
I en global verden der bde varer og kapital flyter over landegrensene i stadig strre grad, nytter det ikke vre noe annerledesland. Land som strammer til overfor nringslivet vil bare oppleve at nringslivet forsvinner. Andre vil stikke av bde med arbeidsplassene og inntektene.

Det har de siste rene blitt veldig populrt forbanne all verdens skatteparadiser. Det er forstelig, men ikke lsningen p problemene med internasjonal skattekonkurranse. Alle land m ta ansvar for eget skattesystem.

Skatt er viktig
Skattesystemet tjener flere forml. Det viktigste er finansiere staten. Derfor m det selvsagt vre skatter. Det er alle enige om. Det som er vanskeligere er hvordan skattesystemet skal utformes. Det er der de tydeligste forskjellen mellom hyre og venstre oppstr. Jonas Gahr Stre gikk faktisk til valg i 2017 p kte skatter.

Nr andre forml slik som omfordeling tillegges for stor vekt, kan det bre galt av sted. Det ser vi klare tendenser til i Norge med formuesskatten. Dette er en symbolskatt med liten betydning for omfordeling, men som samtidig har store negative konsekvenser for verdiskaping og arbeidsplasser. Formueskatten har frt til at mange rike mennesker har flyttet fra Norge og tatt pengene sine med seg. Samtidig kvier grndere seg fra etablere seg i Norge. Slikt blir det hverken skatteinntekter eller arbeidsplasser av.

Skatt for omstilling
Selv om oljeprisen n har steget og noe av optimismen har kommet tilbake, er det ingen tvil om at Norge str foran store omstillinger i rene fremover. I Norge har arbeidsdeltagelsen vrt fallende over mange r samtidig som en tredel av alle ansatte jobber i offentlig sektor. Enorme belp skal betales i pensjon til en aldrende befolkning.

Denne tabellen fra SSB viser hvor mye sysselsettingen i Norge har falt de siste 10 rene.

Men det er nedgang i oljesektoren, selv om det er litt optimisme spore akkurat n. P lengre sikt truer omstilling til nye energikilder og nye teknologiske lsninger hele oljebransjen. Den som bare later som alt kommer til g bra slik det er, vil st igjen p perrongen nr toget gr.

Utfordringen er derfor skape nye lnnsomme arbeidsplasser i Norge. Det m skje i privat sektor og det er driftige grndere som m gjre det.

For at det skal skje m forholdene ligge til rette. Det skjer ikke av seg selv. Da m vi ha et skattesystem som er bra for norske grndere. Det har vi ikke. Grndere kan bli rike p papiret og m betale betydelig med skatt lenge fr det blir klart om bedriftene lykkes. Da vil mange vegre seg fra prve.

Lr av Trump og f formuene hjem
Mye norsk kapital har alts flyktet landet p grunn av skatt. Det er p tide lokke den tilbake, dersom Norge skal klare utfordringene. Vi m srge for at pengene blir tatt i bruk her for skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Her kan Norge virkelig lre noe av Trumps skattereform. Gjr det attraktivt for norske formuer i utlandet komme hjem. F formuene satt i arbeid her sammen med driftige norske grndere. Grepet for gjre det er mlrettede skattelettelser.

La norske formuer som flytter hjem og settes i arbeid her f skattefrihet over en lengre periode. S lenge pengene og eierne deres er i utlandet, fr ikke Norge noen skatteinntekter fra dem overhodet. Ikke arbeidsplasser heller. lage en god ordning for f formuene hjem kan derfor bli svrt lnnsomt for Norge. Det er slikt som gir nye arbeidsplasser og sikrer velferden.

 

 

 

 

Gende taper stort p byrdets sykkelveier

Raymond Johansen og Lan Marie Berg skal i r bruke 29 millioner kroner p mke, salte og feie tte mil med sykkelfelt i Oslo. Imens snr fortauene ned og blir speilblanke.

Oslo byrd har utviklet en helt egen standard som kalles A for sykkelfeltene. A innebrer en kraftig forbedring av vedlikeholdet. Sykkelfeltene skal feies hver uke hele ret, og ikke seks ganger som tidligere standard C innebar. En egen lappebil skal daglig inspisere sykkelveiene for hull og all merking som er slitt skal fikses fr 15. juni rlig.

Nr det gjelder sn skal sykkelveiene brytes umiddelbart ved to centimeter snfall og ved fem centimeter skal snen kjres bort. Standard C innebar fem centimeter og bortkjring av sn skjedde i forbindelse med vanlig vedlikehold.

I notatet "Erfaringer med kt vinterdriftstandard av sykkelveinettet i Oslo" begrunnes byrdets massive satsing p sykkel-mking slik:

- Om vinteren er det srskilt behov for f flere til sykle, da det er p vinteren det er mest problemer med trengsel p kollektivtransport, og personbiltrafikken bidrar i stor grad til at det er drlig luftkvalitet.
All statistikk viser at Oslo-lufta ligger godt under grenseverdiene helsemyndighetene har satt, s "drlig luftkvalitet" i Oslo er en myte. Link til statistikk: http://www.luftkvalitet.info/Libraries/Rapporter/oslo_historisk.sflb.ashx

Svindyrt
At dette koster skattebetalerne dyrt er det liten tvil om. I notatet str det:
"Et svrt grovt anslag tilsier at det koster om lag en million per dag med snfall over 2 cm".
Med andre ord, grove anslag kan ingen stole p og siden ingen vet hvor mange dager i ret det faller 2 centimeter sn blir dette " tenke p et tall" nr byrdet for 2018 har satt av 29 millioner kroner til vedlikehold av sykkelfeltene i hovedstaden.

Men det skal ikke bare feies og mkes. Miljfiendtlig salting er ogs et grep miljbyrden har plagt sin etat bedrive i stor utstrekning. Dette til tross for at bystyret i 2012 vedtok fase ut salting av hensyn til miljet.
I fjorrets sykkelsesong ble det dumpet 625 tonn med salt p sykkelfeltene, noe som utgjr hele syv prosent av saltforbruket i Oslo. Samtidig kunne NRK fortelle i fjor at sykkelsalting senere hadde kt til 20 prosent av det totale saltforbruket. Se egen sak her.
Selv om kommunen innrmmer at dette er et stort problem, mener den at fremkommelighet for syklister er viktigere enn redusere saltingen.


http://akersposten.no/nyheter/strokne-bil-og-sykkelveier-isglatte-fortau/19.1832


Hva s med fortauene? I sosiale medier og i pressen har den denne vinteren vrt rapportert om nedsndde eller speilblanke fortau der man setter helsen p spill hvis man vger seg ut.

Akersposten har i en serie artikler og debattinnlegg satt et srskilt skelys p kommunens neglisjering av de gende. Veldokumentert har avisen skildret fakta og folks forbannelse over at sykkelen har blitt byrdets Store Gud.

En leser som virkelig har engasjert seg er Bjrg Duve:

- I dag, onsdag, fulgte jeg oppfordringen om la bilen st og tok bena fatt da jeg skulle ut. Med livet som innsats beveget jeg meg som Bambi p isen p fortauene, skrev hun i et innlegg og var krystallklar p at ta seg fram p beina ble direkte motarbeidet av miljbyrd Lan Marie Nguyen Berg.

Vil ha flere til g
Miljbyrden valgte for en sjelden gang skyld svare p kritikken ved flgende uttalelse i et leserbrev 12. januar:
- Det er viktig for meg f flere til g, og derfor har jeg remerket 8,5 millioner kroner i rets budsjett.
Bjrg Djuve formulerte det slik i sitt tilsvar til byrd Berg:

- Det er dessverre intet i svaret fra Lan Marie Berg, som gjr at jeg har endret mitt syn. Det er for drlige forhold for gende. Mitt sprsml var; Skal alle sykle eller kjre bil?.

Kort tid til valget
Det er ingen tvil om at det sittende byrdet er det minst populre hovedstaden har hatt. Nr det n ikke klarer hndtere sn og fortau p en betryggende mte for folk flest, stuper selvflgelig populariteten ytterligere. Srlig fra de som ikke vger g ut, eller ender p legevakten med lrhalsbrudd og det som verre er.

Heldigvis er det flere og flere som spr at Raymond Johansen & Co kommer til tape valget i 2019.


 

SSB sensurerer egen forskning

Vi kan aldri stole p Statistisk Sentralbyr s lenge det etiske regelverk forbyr utarbeide eller formidle resultater slik at grupper eller enkeltpersoner  kan bli skadelidende. Styret i SSB, eller Siv Jensen har enda mer rydde opp i.

Det var bare en tilfeldighet som gjorde at jeg ramlet over et hyst tvilsomt styringsdokument i SSBs arkiver fra 2007. Dokument "Etikk og statistikk" er bekreftet fra SSBs side som fortsatt gyldig og frende for alle SSBs ansatte.

Hva slags produkter skal vi lage?
Hensikten med dokumentet er at "De etiske retningslinjene skal benyttes i arbeidet for oppfylle SSBs oppgaver og ml slik de er formulert i statistikkloven og i SSBs strategier", som det heter.

Som et hovedprinsipp innenfor etikken plegger SSBs ledelse sine ansatte flge verdier som "penhet, lojalitet, rettferdighet, plitelighet, at en br behandle andre mennesker slik en selv nsker bli behandlet og at en flger gjeldende lover og regler", str det videre og som er ganske vanlig for de fleste bedrifter. Men, SSB tar det hele et skritt lenger:

"I tillegg til slike allmenne, rettslige og etiske standarder vil medarbeidere i SSB mte spesielle etiske problemstillinger knyttet til det faglige arbeidet med statistikk eller analyser. Det kan gjelde hva slags produkter vi skal lage eller hvordan oppgavene skal utfres. Etiske problemstillinger dreier seg ofte om dilemmaer hvor ulike hensyn m veies mot hverandre. Da er det viktig at bde den enkelte og institusjonen har utviklet gode tradisjoner for diskusjon og avklaring", heter det i Etikk og statistikk.

Det sjokkerende
S kommer selve rosinen i plsen, som fr stillheten til senke seg for de aller fleste.

"Medarbeidere i SSB skal: Unng utarbeide underskelser eller formidle resultater slik at enkeltpersoner eller grupper blir skadelidende."

Hvilke grupper er det etikk-heftet her tenker p? Finnes det en liste over grupper ansatte i SSB ikke skal forske p som et vedlegg? Eller er dette noe "noen" skal avgjre fra gang til gang og etter eget forgodtbefinnende?

Forskere i tken
I Norge finnes det enormt mange grupper. Vi har gruppen alenemdre, bilister, grnne kommunister, muslimer, nynazister, birktere, forskere, hrselshemmede, musikere, voldtektsforbryter, samer, journalister, promillekjrere, homofile, hyrevelgere, uteliggere og fluefiskere for nevne noen.
For komme til bunns i hvilke grupper SSB ser for seg det ikke kan forskes p ble SSBs kommunikasjonsdirektr Herborg Bryn oppfordret til konkretisere:

- Det heter i dokumentet at medarbeidere i SSB skal unng utarbeide underskelser slik at grupper blir skadelidende. nsker f oversendt konkret hvilke grupper det her snakkes om. 

Etter ha sjekket en del timer svarte Bryn slik:

- Som du ser er det en kort brosjyre, og derfor svrt overordnet. Det er derfor ingen konkretisering p grupper.

Hva er skade?
Selvflgelig er det helt uvirkelig at SSB svrt overordnet ekskluderer sine ansatte forske p grupper som kan ta skade av det. Enda verre blir det nr SSB ikke aner hvilke grupper dette er snakk om. Ei heller er det utesket hva "skade" betyr og innebrer.
At SSB-ansatte trenger et nytt og tillitsfullt etisk regelverk er s opplagt at det er en gte at ikke Chrisine Meyer skjnte det og ryddet opp da hun hadde muligheten. Det m tydeligvis en Siv Jensen til for skape orden i SSBs hus.

Ble brukt p tinget
At Meyer kjente til etikk-heftet ble slende dokumentert under pen hring i Stortinget nylig. Meyer brukte faktisk SSBs etikk-hefte for forsvare seg mot mistanken om at hun ikke nsket forskning eller underskelser rundt vre nye landsmenn. Men hun gjorde langt mer enn dette, og mtte tle den ene refiken etter den andre.

Hevnens time
Utgangspunktet for en hring i kontrollkomiteen er som alltid avdekke om statsrden kan ha gjort noe kritikkverdig. Meyer ser ut til mene at Siv Jensen har gitt henne sparken uten saklig grunn. Hun hadde derfor antakelig gledet seg til kunne ta sin hevn over finansministeren i komitehringen.

Men slik gikk det alts ikke. Som ventet fikk Meyer ingen sttte for sin versjon av saken fra Siv Jensen og Finansdepartementet. Mer oppsiktsvekkende var det at hun heller ikke fikk noen sttte fra styret i SSB.

Sjefkonomene
Den sterkeste kritikken av Christine Meyer kom fra sjefskonomhold. Hverken sjefskonom Roger Bjrnstad i LO eller sjefskonom ystein Drum i NHO gav henne sttte. Skarpest var ystein Drum:
- Det er bedre tro at hun ikke har forsttt enn at hun har forsttt, sa Drum om Meyer i Stortinget onsdag.

Dette viser at NHO, en organisasjon man i utgangspunktet skulle tro var positiv til en tidligere Hyre-politiker i sjefsstolen til SSB, er svrt misfornyd med Meyers innsats. Stridens eple er som kjent at Meyer nrmest ville utradere SSBs forskningsavdeling. LO og NHO er blant SSBs viktigste kunder ved at forskningsavdelingen leverer svrt viktig tallgrunnlag som ligger til grunn for lnnsforhandlingene i Norge. Det er p denne bakgrunn Drums uttalelse m forsts.

Nr Meyer med hastverk ville presse gjennom en slik reduksjon i forskningsavdelingen, har NHO selvsagt god grunn til sprre om Meyer i det hele tatt har forsttt konsekvensene. Og ja: Det er bedre anta at Meyer ikke har forsttt konsekvensene enn at hun gjr endringene med vond vilje. At Drum sier kraftig i fra p NHOs vegne er bare p sin plass.

Drar feministkortet
Det mest frapperende er likevel hvordan Meyer reagerer p kritikken hun har ftt. Til Dagens Nringsliv 12.1. uttaler hun:
- Jeg hoppet i stolen da jeg hrte ystein Drum si dette. Det er r og ubegrunnet personkarakteristikk. Jeg synes det er forferdelig ille. Det er en beskyldning jeg ikke kan forst at NHO som arbeidsgiverorganisasjon kan st inne for.

Tro det eller ei, men Meyer hadde enda mer p lager:
- Jeg synes uttalelsen til Drum var mannssjvinistisk. Han snakker meg ned i offentligheten. Det er en hersketeknikk.

Er det virkelig mulig?
ystein Drum har da ikke sagt ett eneste ord om kjnn her. Er det noen som virkelig prver seg p hersketeknikk s er det Christine Meyer. Ved dra feministkortet. Dette viser bare en ting. Christine Meyer har gravd sitt eget hull enda strre.
Kontrasten er enorm fra november da hun skjv den brautende Bergens-advokaten Dag Steinfeldt foran seg som skjelte ut kvinnelige journalister p sin pressekonferanse.
Se videoklipp her.

P tide med ro n
Av respekt for kvinner som faktisk har blitt utsatt for trakassering burde Meyer se seg for god for dette. Det er vel ikke akkurat politisk korrekt si at hun skal ta nederlaget som en mann. Like fullt br hun innse at hun har tapt og br roe seg ned. Det vil vre best bde for SSB, norsk statistikkproduksjon og ikke minst for henne selv.
 

PS: Les Etikk og statistikk her.

 

Strekk hendene i vret og g Stre

Giske-saken har nok engang vist at Arbeiderpartiet har en partileder som ikke fungerer. Han burde trukket seg allerede p valgnatten.
Siden 13. desember har Aps storsjarmr Trond Giske preget nyhetsbildet. At hans rolle som partiets svar p den russiske kvinnebedrer Grigorij Rasputin fr eller siden kom til  bli en offentlig sak burde ikke overraske noen, srlig ikke partiledelsene i Arbeiderpartiet.

Et lett bytte
I 20 r har Giske vrt rikspolitiker og i nr halvparten statsrd under ledelse av Jens Stoltenberg. I like mange r har ledelsen i Ap vrt vitne til et politisk talent og kvinnebedrer av rang.
At han ikke selv s at unge piker for lett og kanskje motvillig kan bli et lett bytte for en mann med sort bil og privatsjfr, fr s vre. Giske er ferdig uansett, og han burde av hensyn til seg selv, partiet og sin familie trukket seg for 20 dager siden.

Partikultur?
En som ikke bare hadde hrt ryktene, men som var sterkt involvert i Giskes pike-historier er dagens byrdsleder i Oslo. Som partisekretr fikk han en "varsler-sak" p bordet allerede i 2011. Giske var p det tidspunkt en nringsminister godt opp i 40-rene og hadde via sms jaktet p en 19-ring.

Man skulle kanskje tro at dette skulle f dombjellene til klingre p partisekretrens kontor. penbart mtte Johansen ha visst at denne sms-affrene neppe kunne vre den eneste som l bortgjemt i kriker og kroker, og han burde kanskje vrt mer opptatt av granske Giskes sprell enn gjre seg til forsvarer for noe som n fremstr som en viktig del av partiets kultur. Den kulturen om at godt voksne mannfolk kan tillate seg "hugge litt i den yngre almenninga" og at det kanskje ogs var greit skryte av det hele dagen etter?

At Raymond Johansen ikke har blitt tatt langt hardere for sin unnfallenhet for seks r siden og at mektige spillere i parti og fagbevegelse n peker p rrleggeren som en messias for det nye Arbeiderpartiet er en gte.

Fra skansen til katastrofen
Uansett, til syvende og sist er det alltid partiets leder som brer ansvar for det gode og det onde innen politikk og organisasjonsliv. Har Stre levert en like drlig takling av Giske-saken som han gjorde rundt sitt ekstremt drlige valg i fjor hst?
Stres frste reaksjon den 15. desember p SMS-avslringer rundt Giske var et underlig og ansvarsfraskrivende grep. Istedenfor granske pressens oppslag, forskte partilederen feie hele saken under teppet ved erklre at Giske ikke hadde opptrdt upassende.

- Etter det jeg har lest i avisene, vil jeg avvise det. La meg understreke det, at om man skal behandle saker, s m det vre en sak, noen som str fram. De m vre trygge p at de kan gjre det, og det er ikke tilfelle i de sakene avisene her har omtalt, s det kjenner jeg meg ikke igjen i, sa Stre.

Pynte-kongen
Bare denne ene tabben frarvet Stre mye av den tillit en partileder er helt avhengig av, men flere skulle komme. I dagene etter Stres frste-respons p oppslag i DN og VG ble partilederen kontaktet av fire nye kvinner som hadde heftige historier fortelle om nestlederen i Arbeiderpartiet, og Stre ble p grunn av disse tvunget til kalle Giske inn p teppet.

Stre forskte nok engang den 22. desember pynte litt p virkelighet ved i egen pressemelding kalle Giskes oppfrsel for "kritikkverdig", mens han pflgende dag etter flere kritiske sprsml uttalte at Giske hadde ftt en "klar advarsel" og at n hadde "Trond lite g p".

Vi lo alle sammen
Denne korte gjennomgangen av Stres Giske-sak kunne vrt gjort bde lenger og mer detaljert og hans famse pressekonferanse i Stortingets vandrehall byr p stor underholdning. Men, poenget er at Stre er en leder som nesten alltid lar seg drive fra skanse til skanse. I valget ble dette s tydelig demonstrert at folk valgte le, istedenfor la seg provosere, nr Stre fossrodde blant hedgefond, brygger og eierskap sammen med Stein Erik Hagen.

Always late
Jonas Gahr Stre har helt siden saken om hans persiske tepper valgt unnskylde, bortforklare og til og med lyve for slippe unna istedenfor vre en sterk og tydelig leder for Arbeiderpartiet. Stre kommer aldri til vinne et valg p vegne av parti og bevegelse og selv om de fleste mumler "vi har ingen annen" er hvem som helst bedre enn Jonas Gahr Stre.
Han burde p vegne av seg selv, sin familie og partiet trukket seg valgnatten, slik gode tapere gjr, istedenfor skylde p alle andre. Det er aldri for seint for en svak leder ta sin hatt g, og oppnevne et utvalg eller to vil aldri redde Stre ut av sin egen svakhet. Ei heller det Arbeiderpartiet vi alle ser i sin egen elendighet.

Siv Jensen br slippe opp boligbremsen

Boliglnsforskriften har endret  eiendomsmarkedet alt for hardt. N br Siv Jensen starte det nye ret med en kraftig justering.

Da regjeringen for et r siden varslet at den ville stramme inn boliglnkravene fra 1. januar 2017, var det rimelig konsensus i markedet om at dette var et ndvendig grep. Sjefkonom Jan Ludvig Andreassen Eika Gruppen var raskt ute og karakteriserte innstramningen som bde kreativ og mlrettet. 

Gjeldsskrekk
Siv Jensens hovedbegrunnelse for innskjerpe reglene forklarte hun slik:
- Veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld utgjr en risiko for norsk konomi, og det er derfor behov for enkelte tiltak. Den nye forskriften setter klare krav til bankenes utlnspraksis, samtidig som vi gir bankene fleksibilitet til fortsatt utve godt bankhndverk.

Tre grep
Et av de mest dramatiske tiltakene Jensen innfrte var en kraftig struping av folks lnemuligheter til bolig.
- Ln skal ikke innvilges om kundens samlede gjeld overstiger fem ganger brutto rsinntekt, het det i forskriften fra finansdepartementet.
Denne begrensingen frte raskt til at banker som Nordea, DnB og Storebrand mtte si nei til stadig flere kunder som gjerne kunne lne mer enn fem ganger brutto inntekt for n sin boligdrm.

- Det er faktisk dem med god betjeningsevne som er gruppen vi gir mest nye avslag til. Disse nr grensen p fem ganger brutto rsinntekt fr betjeningsevne kommer inn som begrensning, kunne kredittsjef Rune Brekke i Storebrand Bank fortelle til Dagens Nringsliv allerede i mars.
Det er n p hy tid overlate kredittvurderingen av landets lnekunder til bankene igjen. Det er ingen tvil om at kunder som i dag fr nei, mer enn gjerne hadde ftt et ja enten p grunn av egen formue eller fremtidig inntjening.

Joker Lippestad
Siv Jensen forskte ogs stanse de mest elleville boligspekulantene ved at de som skulle kjpe en sekundrbolig mtte stille med 40 prosent av kjpesummen av egen lomme. Oslos verste spekulant som srlig drev prisene til nye hyder gjennom uetisk og prisdrivende atferd i markedet skulle vise seg vre Ap-byrd Geir Lippestad og hans eiendomsselskap Boligbygg.Robert Steen (Ap) blir byrd for finans. Geir Lippestad (Ap) blir byrd for nring og eierskap. Tone Tellevik Dahl (Ap) blir byrd for kunnskap og oppvekst. Inga Marte Thorkildsen (SV) blir byrd for eldre og helse. Hanna E. Marcussen (MDG) blir byrd for byutvikling. Rina Mariann Hansen (Ap) blir byrd for kultur, idrett og frivillighet. Lan Marie Ngyuen Berg (MDG) blir byrd for milj og samferdsel. Byrdsleder blir Raymond Johansen (Ap).

Andre steder
Selv om begrunnelsen sikkert var god, fikk dette tiltaket ogs en negativ effekt. Foreldre som nsket kjpe en leilighet som barna kunne disponere,  mistet denne mulighet. En ting er stille som kausjonist, en helt annen ting er bla opp 40 prosent i egenkapital.
Administrerende direktr Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund spdde at spekulantene bare ville flytte sine interesser til andre byer enn Oslo, og han kalte det hele symbolpolitikk som lammer utleiemarkedet og skrur leieprisene i vret.
- Det er nok en god del der ute som n ikke kommer til kjpe bolig nummer to eller tre for utleie, fordi de m lne mye for f det til. Dette vil kanskje pvirke enkelte boligprosjekter, men vi tviler p om det fr stor, praktisk betydning. Det er mer symbolikk, mente Geving.

Avdragsfesten
Jensen ba ogs bankene om endre sin praksis vesentlig nr det gjaldt hvordan et boligln skulle betjenes. Fr var det fritt frem lne penger og kun betale renter. Dette ga boligkjperne en langt romsligere hverdagskonomi, siden det man normalt skulle betale i avdrag kunne brukes til helt andre ting. I 2017 ble det satt et krav om at  nye ln som oversteg 60 prosent av boligens verdi skulle ha en rlig nedbetaling p minst 2,5 prosent av lnebelpet, og avdragsfrihet gjaldt kun fem r av gangen.

Fritt fall?
Eiendomsprisene i Norge har falt betydelig gjennom 2017, og fallet ser bare ut til fortsette i 2018. I Oslo er prisnedgangen hittil i r drye ti prosent og fordeler seg slik p bydelene i flge en oversikt fra Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn:Siv Jensen kan derfor lene seg tilbake vre godt fornyd med at boliglnsforskriften har vrt med p ikke bare bremse, men snu markedet i negativ retning. Dette er en trend administrerende direktr i Eiendom Norge Christian Vammervold Dreyer forventer vil vedvare og kanskje forsterke seg i 2018. At Norges Bank nylig endret rentebanen vil trolig ogs vre med skape strre negativitet i eiendomsmarkedet.

Nok er nok
Siv Jensen flger sikkert svrt godt med p hva som skjer i det norske boligmarkedet. Hun kan bakgrunn i fakta og mloppnelse n konkludere med at boliglnsforskriften har vrt en suksess, men n har den virket lenge nok. Tiden er moden for slippe opp bremsen. Det viktigste i Norsk konomi er stabile eller svakt stigende boligpriser - alt annet rammer forbruket med alle de negative ringvirkninger det innebrer. Det fles vondt vkne hver morgen og fle seg litt fattigere.

Skivebom fra Norges Bank

Det er ikke Norges Bank som br selge sine oljeinvesteringer. Det er Staten som br kvitte seg med Statoil og direkteinvesteringene innen olje og gass.

Norges Bank foreslr n selge seg ut av oljeaksjer av risikohensyn. Dette er et drlig forslag, og det er det flere grunner til. Prinsipielt br ikke hjemlige samfunnskonomiske hensyn telle ved investeringsbeslutninger - om s skulle vre ett kriteria m forvaltningen endres vesentlig, enten for hele eller for deler av belpet.

Dernest har Oljefondet allerede i dag en rekke begrensninger p hva det kan investeres i. Mange selskaper og hele bransjer er utelukket p etisk grunnlag. Det kan det i noen tilfeller vre gode grunner til, men dette medfrer ogs store kostnader. Dette fremgr av Oljefondets egen avkastningsrapport. P side 19 i denne rapporten fremgr det at Oljefondet har tapt hele 1,11% p aksjeportefljen siden 2006 som flge av at selskaper er utelukket. Dette medfrer at Norge p denne mten har gtt glipp av flere titalls milliarder kroner. Skal ogs oljesektoren utelukkes, er det all grunn til tro at dette tapet blir vesentlig strre.

Oljefondet er et av verdens strste fond der 70 prosent av investeringene gjres i aksjemarkedet. Dette innebrer at med dagens fondsverdi p rundt 8300 milliarder kroner, skal 5800 milliarder vre investert i aksjer. Med s store tall sier det seg selv at det er utfordrende nok som det er for Oljefondet finne attraktive investeringsmuligheter, om man ikke stadig skal motta begrensninger utfra andre kriterier enn konomiske.

Oljefondet sine investeringer innen oljesektoren er spredt p selskaper som er globale, svrt godt drevet og med spredt risiko i sine portefljer. Her finner vi kjente navn som Exxon, Shell, Total og BP - for nevne noen. Dette er s godt som det kan bli dersom man skal vre investert i oljesektoren, og faktisk vesentlig bedre enn Statoil enten man mler siste fem eller ti r.

Det er alts mange grunner til at det ikke henger p greip selge ut Oljefondets investeringer innen oljesektoren. Oljefondets oljeinvesteringer er alts en fin miks - bde nr det gjelder avkastningsmuligheter og risikospredning.

Dette str i sterk kontrast til statens direkte investeringer i oljesektoren. Denne eksponeringen p et tusentall milliarder kroner er fordelt p statens eierandel i Statoil og statens direkte konomiske engasjement (SDE). I tillegg mottar staten skatteinntekter fra selskaper som driver med olje- og gassvirksomhet i Norge. Med unntak av Statoils investeringer i utlandet, er hele denne eksponeringen knyttet til norsk sokkel.

Mens de store globale oljeselskapene jevnt over er svrt godt drevet, er ikke dette ndvendigvis tilfellet med Statoil. Statoljeselskapet har en elendig historie nr det gjelder kjp og salg. Bare siden 2014 har Statoil tapt hele 121 milliarder kroner i utlandet kan vi lese her:  Statoil er alts ikke et godt drevet selskap og staten er sansynlig vis ingen god eier for Statoil (som for de aller fleste andre selskaper). Eieroppflgingen kan aldri bli bra s lenge den skjer fra et lite kontor i Olje- og energidepartementet. Det er dmt til bli svakt og uprofesjonelt.

Dette blir ikke bedre av at statens direkte eierandeler i olje- og gassfelt ivaretas av helstatlige Petoro AS, en liten organisasjon som p ingen mte har de samme ressurser til flge godt med p sine investeringer slik de store oljegigantene kan. Petoro kommer derfor raskt til kort nr det skal gjres store transaksjoner og investeringer, der det ofte er interessemotsetninger overfor andre aktrer. Petoro kan lett bli lurt. Nr staten er eier, blir det ofte en blanding av butikk og politikk. Det blir sjelden bra. Ulike interessegrupper kan presse seg til en del av kaken, for eksempel ved pvirke hvor baser og anlegg skal bygges. Da kan det lett bli dyre lsninger landet taper p.

Om man nsker redusere oljeavhengigheten for AS Norge er det  eneste som henger p greip at staten selger seg ned i den norske oljevirksomheten. Dette kan staten lett gjre ved selge seg ned i Statoil i frste omgang. Kanskje kan hele eierposten selges til en strategisk aktr til hyere pris enn der kursen er i dag. Om kontrollen over Statoil er viktig, kan man jo beholde en "gullaksje" med de nskede rettigheter. 

selge oljefelt vil ta lengre tid, men det er all grunn til tro at private oljeselskaper kan forvalte dem minst like bra som statlige Petoro. Skal Norge redusere risikoen og trygge landets fremtid br Stortinget vedta selge bde Statoil og de direkte investeringene, eventuelt etter at de er overdratt Statoil.

I tillegg burde denne type diskusjoner foreg bak lukkede drer. Det er svrt dumt av Oljefondet annonsere at fondet skal g ut av en sektor p denne mten. Det skal selges og kjpes aksjer for svrt store belp for tilpasse fondets porteflje. Dette vil i seg selv skape store kursbevegelser i Oljefondets disfavr. Ved annonsere hva fondet skal gjre, vil andre aktrer i markedet i tillegg lpe i forveien og gjennom det oppn gevinster p Oljefondets bekostning. Vet du at Oljefondet skal selge for svre belp, selger du dine egne aksjer i forveien og kjper dem heller tilbake etter at Oljefondet har presset kursen ned. Av denne grunn er det ingen profesjonelle investorer som p forhnd annonserer hvilke handler de skal gjre.

Flelser er ingen god veileder for gjre gode konomiske valg. Det er hpe at bde finansdepartementet og Stortinget klarer holde hodet kaldt.

 

 

 

MDG vil ha butikkdd i Oslo

Miljpartiet de Grnnes Eivind Trdal mener Oslo sentrum ikke trenger butikker. Folk kan heller handle p nett. Dessuten er det slitsomt vre butikkansatt.

Byrdets prosjekt om lage verdens strste bilfrie sentrum i en av verdens minste hovedsteder har for lengst passert kvalitetskravene til en profesjonell revy. Mens tusenvis av parkeringsplasser stenges ned, fortsetter politikerne parkere sine biler gratis i rdhusgarasjen og byrdsleder Raymond Johansen blir kjrt fra dr til dr i sin sorte luksus-Audi.


(Raymond Johansen foran Oslo rdhus. Foto: Cato M. Lien)

Overgrep
For lykkes med sin strategi om skape et Nord-Koreansk infrastruktur-samfunn uten biler benyttes diktatoriske grep. Kostnadene for et beboerparkeringskort er kt fra 300 til 3000, 53 nye bomstasjoner skal bygges og snart koster det sikkert 200 kroner i bomavgift for ta en svipptur i Oslo.  Dette er selvflgelig noe folk flest ikke vil ha og mange heller ikke har rd til, derfor bedriver Raymond Johansen og byrdet et rtt maktovergrep mot egen befolkning. Sterke ord, tenker du. P sin plass, mener jeg.

Duracellkaninen
Miljbyrd Lan Bergs samboer, MDGs PR-mann og bystyrerepresentanten Eivind Trdal er en viktig nkkelspiller i byrdets prosjekt "Krigen mot bilen". Han er etter hvert ogs blitt godt kjent for drive ekstremsport p bde Twitter og Facebook og han nler ikke med forsvare bde seg selv og sitt parti gjennom ndelse personangrep. Som en Duracellkanin raser han rundt "i spaltene" og sprer sin eder og galle med det strste selvflgelige smil rundt munnen.

(Faksimile fra rosabloggen Grnne Jenter)

I got mail
Normalt sett er tvedestrandingen p 32 r en person jeg for lengst har valgt ignorere i de sosiale medier, fordi han blir bare for mye og noen ganger for slem mot mennesker som har langt mindre makt enn han selv. Men, nr det dukker opp en FB-skjermdump signert Trdal i min mailboks har sikkert den tidligere redaksjonssekretren fra Klassekampen skrevet noe viktig. Og det har han nr Trdal innleder slik:

- Med fare for banne i handlegata: Er det egentlig noe worst case-senario dersom byhandelen ogs gr ned? Shopping er ikke blant mine favorittaktiviteter, og det er masse spennende man kan gjre i en by som ikke handler om kjpe ting.

Er det s nye?
Fr jeg lar Trdal fortsette s trenger vi litt fakta. Innenfor Ring 1 finnes det cirka 1000 butikker som omsetter for 11 milliarder kroner i ret. Dette betyr igjen tusenvis av arbeidsplasser.
- P kort sikt betyr dette tap av arbeidsplasser. Men "tap av arbeidsplasser" er jo ogs et ord for effektivisering. Samfunnet tjener p sikt p at vi ikke trenger bemanne utallige butikklokaler med mennesker, skriver Trdal og avdekker et menneskesyn og en politisk legning som tilhrer det mest blodrde verden kan komme opp med.

Tunge dager for Trdal
- Jeg har sttt en del i kassa selv, og er i grunn glad for kunne jobbe med andre ting. Det er slitsomt arbeid. Nr behovet for arbeidsplasser gr ned, br vi jo dessuten komme i gang med en skikkelig debatt om redusert arbeidstid, skattereform og borgerlnn.

Litt mer fakta: Handelsnringen i Oslo produserer varer og tjenester for omtrent 150 milliarder kroner i ret med 120 000 rsverk. Nringens kjp av varer og tjenester sikrer ytterligere 50.000 rsverk hos underleverandrer. Med andre ord bidrar handelsnringen med betydelige skatteinntekter til Oslo kommune, penger byrdet dsler bort p gatekunst, utebord og svindyre leilighetskjp p Frogner.

Vi har jo internett​
- Kjpesentere kommer jeg ikke til grte mye for, men jeg blir heller ikke s lei meg om byen i framtida er fylt mer av kultur, restauranter og ikke-kommersielle aktiviteter, og det er frre butikker der det selges ting som vi heller kan kjpe p nett, avslutter Trdal sin "samfunnsanalyse" av Oslo.

God helg.

(Fra parkeringsplasser til kunstprosjekt i Kongensgate i Oslo. Foto: Cato M. Lien)


(Fra parkeringsplasser til kommunalt utekontor i Rosenkrantzgate i Oslo. Foto: Cato M. Lien)

 

Lpende dekning av byrdets krig mot bilen finner du i nyhet- og debattgruppen "Ja til bilen i Oslo" p Facebook. Trykk medlem s holdes du oppdatert.




 

 

 

 

 

 

 

 

 

Geir Lippestad m fratre og boligkjpere br sakske

Oslo Byrd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrdets eiendomsselskap blffet et helt marked.
(Byrd Geir Lippestad - foto Espen Sturlasson)

Tall som Norges Eiendomsmeglerforbund har oversendt meg viser at byrdet, gjennom eiendomsselskapet Boligbygg, kjpte ca. en prosent av leilighetene i Oslo i 2016, mens i utsatte omrder som p Frogner var andelen oppe i hele ti prosent. En aktr som kjper en av ti leiligheter innenfor et begrenset geografisk omrde har en enorm makt til pvirke prisdannelsen. Dette bekreftes av Norges Eiendomsmeglerforbund.

Overpris
- Som kjent steg sm sentrumsnre leiligheter mest i pris i 2016. I ettertid ser det ut til at Oslo kommune ikke bare har presset markedsprisen, men betalt en betydelig overpris for mange av leilighetene p vestkanten. Etter vrt skjnn er det utvilsomt at kommunenes praksis har bidratt til prispresset i Oslo, selv om det er vanskelig estimere graden av innvirkning, skriver forbundets administrerende direktr Carl O. Geving i en epost til undertegnede.
(Carl O. Geving - foto C. F. Wesenberg)

Ingen suksess
Byrd for nring og eierskap, Geir Lippestad, er hovedpersonen i denne skandalen. Han er fra fr kjent som forsvarer for Anders Behring Breivik og eier ved siden av byrdsjobben advokatfirmaet Lippestad som har erstatningsrett og kontraktsrett som spesiale. Fjorret var ingen suksess for Lippestads advokater, fordi en omsetning p 5,5 millioner kroner er ikke mye skryte av. Og nr firmaet gikk p et dundrende underskudd med 2,5 millioner kroner viser det at den konomiske kontrollen var noe mangelfull.

Gruppesksml
Lippestad burde alts vre fullstendig klar over at det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, p godt norsk, at svrt mange unge boligkjpere har blitt lurt trill rundt. Det de unge trodde var en riktig pris p sin frste leilighet viser seg n vre et falsum.
Mitt klare rd til alle boligkjpere som trolig betalte for mye for sine leiligheter er kontakte en annen advokat som p vegne av mange gr til gruppesksml mot Boligbygg, Lippestad og byrdet. 

(Fersk boligannonse 18 kvadrat p Frogner til 2,3 millioner kroner)

Hoder m rulle
Et annet element er alle de med begrenset egenkapital som har blitt presset ut av markedet p grunn av kommunens prispress. Hvorfor et parti som alltid har hatt sosial boligpolitikk som sin fanesak har nsket blffe hovedstadens boligmarked er sjokkerende og forferdelig. Skal Arbeiderpartiet noen gang i fremtiden kunne tas p alvor m hoder snarest begynne rulle. At Geir Lippestad br fratre, eller sparkes, er det mest opplagte. Han har opptrdd som en udugelig politiker, og han har ikke hatt et snev av kontroll over Boligbygg, et selskap han plikter forvalte p vegne av fellesskapet. Det finnes ikke en leder i privat sektor som hadde overlevd denne boligskandalen.

Brann under rumpa
Nettavisen avslrte boligskandalen 20. september og har siden da gjennom en lang rekke artikler belyst hvilket ansvar byrdet og Lippestad har. At byrdet n gjr alt i sin makt for distansere seg fra saken og finne syndebukker for sin egen udugelighet er gjengs praksis nr det brenner under rumpa p norske politikere. Men dette er en s uryddig affre at denne gangen br ingen slippe unna.

(Regnskapstall for advokatfirmaet til byrd Geir Lippestad)

 

 

Har Statoil ftt den beste styreleder?

Uten kritisk blikk fra norsk presse ble Jon Erik Reinhardsen i juni ny styreleder i Statoil. Hans kjennetegn er delegge aksjonrenes verdier, mens han selv hentet ut 127 millioner kroner i gasje.

Det var sikkert en stor dag for valgkomiteens leder Tone Lune Bakker da hun tidligere i r kunne ved bruk av adjektiver og fyndord annonsere at Jon Erik Reinhardsen burde ta over Statoil, et selskap som har en brsverdi p rundt 500 milliarder kroner, 18.000 ansatte og der staten eier 67 prosent. 

- Nr valget falt p Jon Erik Reinhardsen, er det knyttet til hans tunge industrielle og internasjonale erfaring kombinert med bred bakgrunn fra ledelse av store organisasjoner, inklusiv som konsernsjef i et stort globalt selskap, uttalte Bakker.

I trbbel siden 2008
Det hun ikke sa noe om var hvordan Reinhardsens lederegenskaper, eller kanskje mangel p nettopp dette, har skapt det strste trbbel for det ene globale selskapet han ledet fra 2008 til 2017.
Selskapet heter Petroleum Geo-Services ASA (PGS) og er eksperter p kartlegge hvor det er mulig finne olje fr selskaper som Statoil, Shell og BP starter sin leteboring p havets bunn. Seismikk-bransjen har i mange r vrt dominert av to selskaper, PGS og TGS, og konkurransen dem imellom har vrt beinhard.

Den grove bommert
Da Jon Erik Reinhardsen ble administrerende direktr i PGS i april 2008, overtok han et selskap som ble beskrevet "som p topp". Men allerede etter et halvt r i sjefsstolen kunne Dagens Nringsliv melde at aksjekursen hadde falt med 50 kroner og i forhold til rsbeste var verdien mer enn halvert.

Da PGS var p topp hadde selskapets strategi om eie egne skip vrt en god formel, men etter hvert som verden forandret seg s de aller fleste at dette ville kunne bli deleggende. eie skip som ikke har oppdrag og m legges i opplag har aldri vrt lnnsomt.
- At Reinhardsen ikke evnet se endrede markedstrender var vanskelig forst bde da og n. En konsernsjef som ikke tilpasser selskapets strategi til omgivelsene er en drlig sjef. Her br aksjonrene i Statoil flge godt med p den nye styrelederen, sier en som kjenner PGS fra innsiden.

Katastrofen
Reinhardsen strategiske bommert har vrt deleggende for aksjonrverdiene i PGS. Den som puttet 100 kroner inn i PGS for ni r siden sitter n igjen med 28 kroner. For de som heller satset p TGS som driver sin virksomhet basert p leieskip er hundrelappen blitt til 470 kroner.
De to grafer under viser ogs tydelig forskjellen p et godt drevet selskap og et vanskjttet nr det kommer til netto fortjeneste:


Ble selv mangemillionr
Sett utenfra skulle man kanskje tro at med slike elendige resultater ville styret og sjefen sjl operere med moderate lnninger. Men nei, Reinhardsens lnnskonto ble fylt opp med fastlnn og bonuser i millionklassen hvert eneste r. Samlet har dagens styreleder i Statoil  ftt utbetalt 105 millioner kroner fra 2009 til 2016 som konsernsjef i PGS.


I r fylte Reinhardsen 60 r og han valgte pensjonere seg. En pensjonsavtale sikret dagens Statoil-styreleder 22 millioner kroner frem til fylte 67 r. Dette vil nok for de aller fleste oppfattes som en svrt lukrativ pensjonsavtale.

S, om ikke annet besitter Reinhardsen tung kompetanse om det globale lnnsnivet i oljebransjen og mulige pensjoner, noe som sikkert vil virke positivt inn p lnnsdannelsen og arbeidsmiljet blant topplederne i Statoil. 
N skal det heller ikke stikkes under en stol at Reinhardsen er i brede lag omtalt som en hyggelig, blid og omgjengelig person, men han blir i samme ndedrag nevnt som en grdig mann i lnningsposen

Rett mann?
Et sprsml som penbart henger i luften er hvorfor bedriftsforsamlingen i Statoil s seg tjent med velge en styreleder som ruinerte sine aksjonrer og selv ble mangemillionr?
Jeg har aldri hatt noen tro p Gutteklubben grei, men det hviskes litt for hyt i krokene om at det innenfor den norske oljebransje eksisterer et skjult laug som gjerne vil ha en finger med i spillet nr mektige stillinger og verv skal besettes. En slik spekulasjon eller hypotese kunne kanskje bli tatt et skritt videre av redaksjoner som Finansavisen eller Dagens Nringsliv hvis den en dag skulle dukke opp p reportasjelistene?

 

 



 

 

Dette partiet skal jeg gi min stemme

Hstens valg har vrt en eneste lang hodepine. De politiske sakene har druknet i norske verdier, Stres skandaler og Ingebrigt Steen Jensen.

 

Jeg m innrmme at foran dette stortingsvalget har jeg aldri vinglet mer. Dette er ingen god opplevelse, fordi det fratar en den klokkeklare troen p demokratiets viktighet. Det st for noe, og slss for noe gjennom et valg. Det vite at bare vi vinner, s nytter det.

Norsk politikk er blitt s ille at troen p " bygge Norge" er i ferd med forsvinne. I de svakeste yeblikk fosser resignasjonen inn som en tsunami der det skapes tanker om at Norge kan for fanden i meg seile sin egen sj, mens jeg pakker flyttelasset og finner meg en retorikkfri plass i solen. 

Nr Ingebrigt Steen Jensen forsker mobilisere kjendiser for heise Jonas Gahr Stre opp av sin hengemyr, ved gjre rets valg til en drlig revy, skapes det en indre trang til trykke p den store av-knappen.

- Stem med hjertet. Det handler om nasjonens sjel, tordnet Ap-Jensen i et stort oppslag i Dagbladet. Det er vel bare ansatte i reklamebransjen og medlemmer av obskure religise sekter som klarer komme opp med den slags vs?

Politikk handler ikke om noe annet enn bruke hodet, men nr det politiske landskapet fylles opp med lettkrenkede sosialister som mener at Sylvi Listhaug br fratas yttringsfriheten, blir dette en krevende velse. Men n er det bare timer igjen til valglokalene stenger, og under den sterkeste tvil noen gang s skal jeg nok en gang gjre min borgerplikt. S hva skal jeg stemme? Og burde det vrt enda en stemmeseddel i valglokalene?

Partiet Rdt er og forbli en umulighet. At det fortsatt finnes mennesker som tror p  Marx, Lenin og Stalins perverse politiske metode er forunderlig.  Partiet drmmer om tidenes selvmotsigelse "Den demokratisk revolusjon" som betyr at Staten skal eie alt og vi nordmenn blir medlem i et stort samvirkelag, hvis vi oppfrer oss slik partiet Rdt vil da.


 

Miljpartiet de grnne er Rdt pakket inn i grnt. De grnne kommunistene er regne som en religis bevegelse der oljen er Satan og sykkelen er Jesus. MDG har i denne valgkampen reist landet rundt som emissrer fra Indremisjonen og prediket jordas undergang. Partiets konomiske politikk er like livsfjernt som starte vannfabrikk i Sahara.
nske en grnn fremtid deles nok av alle nordmenn, men MDGs virkemiddelapparat minner om en politisk retning som alltid vil vre farlig for ett hvert demokrati. Og nr MDG krever at vi ikke skal jobbe mer enn 30 timer i uken, fordi partiet mener at vi skal leve mer, da ramler det meste sammen. For hva skal vi da leve av?

Sosialistisk Venstreparti har denne hsten gjort de skalte velferdsprofitrene til sine hovedfiender. Partiet spiller p den norske misunnelsen og at det burde vre straffbart tjene mer enn 400.000 kroner. Et privat helsevesen er for oss brukere ikke bare en god ide, men en ndvendighet. Det skyldes det enkle faktum at en kommunal virksomhet aldri kan g konkurs uansett hvordan det drives, mens et aksjeselskap gjerne gjr det nr kundene ikke vil ha de varene som tilbys. SVs kamp mot de beste tjenestene er et symbol p at partiet verken kan regne eller se sammenhengene innenfor konomiomrdet.

Arbeiderpartiet valgte seg en leder i 2014 som har totalt floppet og dratt partiet ned fra 40 til 25 prosent p grunn av drlig politisk hndverk og fravr av sammenheng mellom liv og lre p det private plan. Det er dessverre for Ap alt for mange velgere som til tross for enighet med partiets politikk holder seg for nesa og stemmer blankt eller velger en annen sti i det rdgrnne terrenget.

Det er all grunn til ha dyp respekt for Ap og alt det gode partiet har betydd for Norge siden 1945, men i dette valget hjelper det s lite. Etter valget str det en blodrd elefant i Stres forhandlingsrom, og uansett hvordan det gr blir resultatet drlig for Norge. I tillegg br det vel nevnes at Ap hindrer nringslivets muligheter for vekst og nye arbeidsplasser p grunn av formueskatten og gr helt undvendig til valg p et lfte om ke skattene med minimum 15 milliarder kroner.

Dessuten liker jeg ikke at Ap henger ut den sittende regjering med falske pstander og misbruk av fakta. Arbeidsledigheten er rekordlav og regjeringen trekker ikke p oljefondet. 

Hvor ble det av det Arbeiderpartiet jeg var s glad i? Slagordet "Gjr din plikt, krev din rett!" har forvitret, og rets slagord "Alle skal med" burde vrt omformulert til "Alle m bidra".

Bndenes gamle bastion, Senterpartiet, burde vel vrt forbigtt i stillhet, likevel er det interessant se at stadig flere velgere mister troen p ulven og kommunesammenslinger. By versus land har virkelig ftt sin oppblomstring anfrt av han som vil ta i bruk hele Norge.

Den samme stillhet gjelder for Kristelig Folkeparti. I min verden har partiets valgkampstrategi skapt en alt for stor usikkerhet inntil helt nylig om hvem det vil leke med. Jeg klarer ikke forholde meg til politikere som mangler ryggrad. Jeg mener det ikke gr an den ene dagen nske samarbeid med sosialister, og den andre dagen med liberalister. Og nr dette sauses inn i et verdigrunnlag hentet fra Bibelen er en stemme til Hareide en umulighet.

For Venstre pner det seg for frste gang en refleksjon om at her kan det kanskje stemmes. Norges eldste parti har jo ikke blitt det for ingenting. Men s er det denne partilederen som har tatt nok kuvendinger og vist frem en side ved partiets politikk som fr meg til tenke "kan jeg stole p den gjengen der"? Mitt svar er nei, fordi for Trine handler rets valg mer om politisk spill for overleve, enn slss for en politikk landet trenger.

Da gjenstr det to partier, Frp og Hyre. Egentlig har jeg ikke lyst til stemme p noen av de. Frp havnet helt p brtur da Siv Jensen fredet den deleggende formueskatten og varslet krig mot eiendomsskatten. Dette er populisme av verste sort, fordi partiet vet s "meget bedre". Jeg hadde forventet at Frp heller hadde lovt Norge en rettferdig nasjonal eiendomsskatt og fjernet formueskatten.

sitte hjemme p valgdagen er det kun pyser som gjr, s selv om Hyre heller ikke fr politikken til bruse i rene, s str jeg da her igjen med det eneste alternativet. Min stemme gr derfor til det partiet jeg denne hsten har strst tro p, selv om troen ikke er srlig stor.

Say no more - godt valg. 

 

 

 

Kan han Snsamannen hjelpe Stre?

Nr ingenting virker og valgkampen er nrmest knust, kanskje Jonas Gahr Stre burde ringe sin partikamerat Joralf Gjerstad?
Nei, dette er ikke en spk, fordi det er en god tradisjon i Arbeiderpartiet ta kontakt med det overnaturlige nr alt annet er prvd. Han som skulle bli Arbeiderpartiets helseminister, alts sjefen for alle leger og sykehus i Norge, var i 1997 minst like desperat som Jonas Gahr Stre er n.
Som helsestatsrd i 2009 gikk Bjarne Hkon Hanssen tungt ut i VG kunne fortelle at etter hans snn hadde hatt sammenhengende kolikkgrt i to mneder, s han ingen annen utvei enn ringe Snsamannen. Etter en halvtime var gutten frisk, kunne VG rapportere p forsiden.

slippe luften
Til VG utbroderte helseministeren kolikk-mirakelet og samtalen med Gjerstad:
- Jeg var forberedt p ikke f svar, men han svarte p frste forsk. Vi snakket lenge om politikk og det forestende valget. Jeg begynte bli bekymret for at samtalen skulle avslutte snn, men tok sats og fortalte ham om hvorfor jeg ringte. Gjerstad sa bare: Det e' greit, jeg skal se hva jeg kan gjre. S la vi p og jeg tenkte at dette neppe vil hjelpe, sa Hanssen som etter kun ti minutter kunne se med egne yne at det startet en prosess i snnens lille kropp.
- Hkon l i en vippestol, og s begynte han fise, eller slippe luft som det heter her. I ti-femten minutter kom det snne mengder at bde jeg og Rigmor (hustru) syntes det var totalt usannsynlig at det var mulig, kunne Hanssen fortelle.
Ogs Arbeiderpartiets tidligere nestleder og statsrd Helga Pedersen var i 2009 krystallklar i troen p Snsamannen. P twitter skrev hun: - Jeg heier p Snsamannen.

Personens kraft
Jonas Gahr Stre er selvflgelig ikke plaget av kolikk. Hans pine handler om en valgkamp som ikke fungerer. Fra 40 til 27 prosent velgeroppslutning svir mer enn verdens verste hudsykdom. Dette handler om hans vre eller ikke vre, fordi fr han ikke dampen opp er han ferdig som partileder. Han har demonstrert ved en valgfiasko at han ikke duger.
N viser all valgforskning at vi velgere normalt ikke stemmer p person, men p parti. Valgekspertene har skrevet side opp og side ned om hva forklaringen p Stres katastrofe kan vre. Det er to temaer som stikker seg frem, flrten med Krf og den feilaktige virkelighetsbeskrivelse om at Norge er p vei ned i konomisk krise og arbeidsledighet.

Nye regneark
Jeg tror hstens valg kan fre til at valgforskere og kommentatorer kan bli tvunget til justere sine regneark og vekte hva en enkeltperson, alts hva en partileder, betyr for valgresultatet. Det er vel kjent at en toppleder i en norsk bedrift utgjr opp mot 40 prosent av omdmmet til selskapet. Norwegian-sjefen Bjrn Kjos er et levende eksempel p hva det betyr ha en godt likt sjef.
Jonas Gahr Stre et det motsatte eksempelet. Han er kun godt likt hos de f. Stre har virvlet seg inn i den ene personlige skandalen etter det andre, og nylig fikk han delagt flere dager av sin valgkamp fordi han og hans vaktmester penbart har drevet med noe muffens p millionhytta i Arendal. Stadig flere spr det hyst legitime sprsmlet "Kan vi leve med Stre som statsminister?" (lest av 111.000 og delt 35.000 ganger p Favebook).
Den ene etter den andre, uansett politisk ststed, svarer nei.

Skatte-kongen
Jonas Gahr Stre har heller ikke vist de store evner som leder for Arbeiderpartiets valgkamp. Han har bommet p fakta og han satset nesten alt p en forestilling om at velgerne store drm er betale mer skatt. At vi nordmenn liksom bare venter p at sheriffen av Nottingham overtar statsministerkontoret for fl bde de fattige og rike?
15 milliarder kroner skal skattekongen Stre dra inn fra velgernes bankkonti, fordi han pstr at det m til for redde velferden. Nr det viser seg at hans regjeringsprosjekt ,sammen med den blodrde venstrefly, kommer til koste de samme milliardene for f til et venstrestyrt Norge, da skurrer det s kraftig at Stres personlige negative omdmme dobles.


Snuoperasjonen
De siste dagene har pressen gjentatte ganger spurt Stre om han skal endre sin valgkampstrategi. Dette har han og andre Ap-topper kraftig og tydelig sagt et rungende nei til. Men s, jommen i meg dukker Stre opp p Dagbladets forside og anklager Erna Solberg for skape et kaldere Norge. N er det plutselig ikke lenger svartmalingen over regjeringens konomiske politikk som er Stres valgstrategi. N vil han at valgkampen skal handle om luftige verdivalg og varme hender.

Ettermle
Det er her Snsamannen kan bli den store lsningen p Stres enorme omdmmeproblem. Partikamerat Joralf Gjerstad er, som en av f nordmenn, landskjent for sine varme hender, og det er nettopp de Stre trenger for ikke ende opp like skandalisert som sin 36,9-kollega Thorbjrn Jagland.

DEL GJERNE BLOGGEN P FACEBOOK

 

"Vre tanker gr til" hjelper ikke de som skal d

De innvde medynks fraser og tyngre blomsterkasser kommer aldri til hindre et terrorangrep i Norge.  Br vi kreve at vre folkevalgte iverksetter nye terror-tiltak som tar jvelskapen enda hardere ved roten?

Stortingets ansvar
Stortingspolitikernes aller viktigste oppgave er ivareta vr sikkerhet  srge for et fritt Norge. Det er derfor de folkevalgte bevilger milliarder av kroner til forsvar og politi, som igjen skal skape trygghet for deg og dine.
Hvis et 17. mai tog blir lemlestet av terrorister eller en sinnssyk gjerningsmann gr berserk med vpen mot et offentlig arrangement, er det til syvende og sist de folkevalgtes terrorpolitikk som har skylden for at det grusomme kunne skje. Det er kanskje urettferdig skrive det, men Storting og regjering brer alltid et direkte ansvar for slike hendelser, selv om makten har en tendens til ville forklare seg bort.

Noen ganger sier tall mer enn tusen ord:

1) I Europa har terrorister siden 2001 snart tatt livet av 1000 personer og mer enn 5000 mennesker er skadet.

2) Et sk i en database som inneholder alt det norsk presse har skrevet de ti siste rene viser at pressen har omtalt "tiltak mot terror" 675 ganger. Mesteparten de frste rene etter ABB-saken.

3) I samme database fremgr det at pressen de ti siste rene har publisert uttrykket "vre tanker gr til" 12.315 ganger og "mine tanker gr til" 5617 ganger.

Disse tallene er selvflgelig heftet med all verdens usikkerhet, men de gir en grunn til sprre om dagens Norge med alle sine regler er tilpasset et Europa som har tusenvis av indre fiender.

Blomsterkasser i Bergen
I Bergen skal snart hundretusenvis av mennesker flge det store arrangementet sykkel-VM. Folkefesten er for lengst definert som et terrorml, og bde byrd og politi er smertelig klar over at Bergen ikke kan verne seg mot potensielle terrorister.
I flge Klassekampen er det satt inn flere hundre ekstra polititjenestepersoner, og p Bergen lufthavn blir det ekstra kontroller. Det blir ogs kt kameraovervking i Bergen sentrum, med bilder som gr rett inn til politiet, ekstraordinre restriksjoner i luftrommet og det settes ut tunge blomsterkasser for hindre et bil-angrep.

- Er det vurdert stenge Torgallmenningen for bil generelt? spr Klassekampen Morten rn som er leder for de operative tjenester.

- Nr det er store arrangement, stenger vi av, men det er s mange butikker og virksomheter som er avhengig av varetransport. Det handler om balansere dagliglivets krav til fri bevegelse med sikkerhet. Vi kan ikke stenge en heil by. Vi kan ikke garantere for at noe ikke kan skje i en by. Da blir det utlelige forhold, da vil en ikke kunne bevege seg i byen. Da vil terroristene lykkes, sier rn.

penhet
Jeg vet det er hyst ukorrekt ta opp noe jeg vet stadig flere snakker om p sosiale medier og rundt kjkkenbordene. Men, et hvert tema som surrer i det offentlige rom fortjener bli snakket hyt om, for om ikke annet lre og for forst.
Den britiske statsminister Theresa May offentliggjorde nylig en liste over personer og organisasjoner som hun mener utgjr en stor terrorfare. Begrunnelsen for dette tiltaket var at offentliggjringen ville beskytte verden mot terrorangrep. Erna Solberg har sikkert en tilsvarende liste, men hvem og hva som str p den er ikke kjent. Kanskje Solberg snarest flge opp sin engelske kollega?

Udemokratisk tanke
For flere og flere oppleves det som en motsetning at personer som myndighetene selv har frt opp p en terrorliste fr bevege seg fritt i samfunnet. Selvflgelig blir disse personene overvket av politiet, men politiet kan ikke drive overvking 24 timer i dgnet. Og nr det for en terrorist kun handler om skaffe seg et kjrety, trenger neppe terroraksjonen lang og innviklet planlegging.
Erfaringer fra de siste terrorangrepene i Europa viser at gjerningsmenn var kjent for myndighetene fra fr, men de klarte likevel bringe dd og fordervelse mot uskyldige barn og voksne. For mange tror jeg dette er vanskelig forst, derfor observerer jeg at stadig flere lufter den udemokratiske tanke om at definerte personer p en terrorliste kanskje br tas ut av det norske samfunn for virkelig komme til bunns i personenes potensielle terrorvilje.

Tungt leve med
Uansett, dagens myndigheter br etablere tiltak som virker bedre og som effektivt tar det onde hardere ved roten. Det er som nevnt regjeringen og Stortingets viktigste ansvar definere hvilke tiltak dette skal vre.
Det er opplagt at Erna Solberg twittermelding "Mine tanker gr til alle de som er rammet" etter at dden beskte Barcelona ikke hjelper mot terror. Og jeg er neppe den eneste som synes det blir vanskeligere og vanskeligere leve med tanken p at vi risikerer bli meiet ned, nr som helst og hvor som helst.

Om noen uker er det valg. Jeg tror det hadde gjort godt for velgerne om partiene inntok en aktiv posisjon og satte anti-terror tydelig p dagsorden. Og da tenker jeg ikke p medflelsens kunst, jeg etterlyser partienes terrorpolitikk presenter i praksis fr jeg legger min stemmeseddel i valgurnen.


PSTs vurdering av hvem vi m frykte mest
Sikrer vi hovedgatene, ker muligheten for at terroristene gjr feil
Norsk politi setter liv i fare nr polititjenestemenn ikke brer vpen​
Hareide (KrF) p glid om bevpning av politiet

DEL GJERNE P FB

 

Skal forby Microsoft, Excel og Word: Stres kommunistiske kamerat


Det kommunistiske partiet Rdt seiler opp som en mulig valgvinner. Partiets revolusjonre politikk fr sterke fring p en eventuell Arbeiderpartiregjering. Vet du hva Rdt vil gjre?

Jeg har ofte latt meg forundre over at det finnes norske velgere som tydeligvis stemmer uten ane rekkevidden av hva deres stemmeseddel betyr i praktisk politikk. Siste eksempel er MDGs brakvalg i Oslo hvor tydeligvis alt for mange angrer bitter p at de ga partiet sin sttte nr Raymond Johansen (Ap) og Lan Berg (MDG) har snudd hovedstaden trill rundt med gateteater, kte skatter og kafebord p Rdhusplassen. Dette skrev jeg om hsten 2005 i bloggen Den grnne kommunist.

Kan bli mektige med Stre
TV2 kunne nylig presentere en politisk meningsmling der partiformann Bjrnar Moxnes og hans kadere fikk en oppslutning p over de magiske fire prosentene. Et slikt valgresultat ville innebre at Stortinget ville f besk av passe stor gjeng med marxist-leninister som alts Jonas Gahr Stre er tvunget til samarbeide med p grunn av Rdts vippeposisjon.
Siden Moxnes i utgangspunktet anser Stre som sin store fiende, skulle jeg gjerne vrt flue p veggen under forhandlingene om en ny regjeringsplattform. Du visste det kanskje ikke, men i Rdts program str det at kapitalismen m utryddes og Aps ledere m avskiltes:
- Rdts ml er et klasselst samfunn. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme. Lederne i Arbeiderpartiet og SV arbeider i kraft av sin posisjon for f kapitalismen til best.
Staten tar storeslem
Rdt vil gjennom noe de kaller en fredelig revolusjon (hva n det skulle vre) overta all samfunnsmakt og styring. Til tross for historiske fakta som viser det motsatte tror Moxnes p at det er smart omskape vrt konomiske og politiske system til sosialisme. I klar tekst betyr det at staten (Moxnes) skal eie alt og det du i dag eier kan du benytte gjennom melde deg inn i det kommunistiske borettslag eller marxistiske samvirkelag.
Selv om prinsipprogrammet legger opp til fred og fordragelighet, skjules ikke Rdts bolsjevistiske legning nr det understrekes at "Slike bevegelser i folket vil selvsagt komme til uttrykk i politiske aksjoner og kamper, i valg og p̊ annen mte fr en slik omveltning, og vil endre den politiske sammensetninga av folkevalgte organer. Denne prosessen kan ogs̊ fre til opprettelsen av nye demokratiske styringsorganer."
Og om ikke dette skulle vre nok heter det ogs at:

"Arbeiderklassen kan ikke styre innenfor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten og med utgangspunkt i det borgerlige statsapparatet (Les Arbeiderpartiet)."

Den rde liste
Hva innebrer s Rdts sosialistiske drmmerier for Norge i praktisk politikk. Det er her det er nyttig lese partiets handlingsprogram. For ikke trtte leserne serveres med dette en smrdbrdliste over hva Rdt vil gjre med Norge:

1) Skrote ES-avtalen gjennom en folkeavstemning.

2) Innfre forbud mot bruk av dataprogrammer som Microsoft Word, Excel og Photoshop for ansatte i kommune og stat.

3) Etablere "Bank Moxnes". Dette er en skalt samfunnsbank som ikke fr lov til eie brsnoterte aksjer eller andre verdipapirer. Samfunnsbanken skal tilby ln til personer p forsvarlige vilkr.

4)  gjre staten til storeier av norske selskaper, fordi som det heter s skal dette "stoppe lnnskarusellen til topplederne og sikre at selskapene har norsk hovedkontor".

5) Formueskatten skal kraftig opp.

6) Arveavgiften innfres igjen.

7) Alle finanstransaksjoner, som aksjehandel, skal skattlegges.

8) Selskapsskatten skal kes til minimum 27 prosent.

9) Kommunal eiendomsskatt over hele Norge.

10) Private selskaper innenfor velferd skal nasjonaliseres eller miste sine oppdrag.

11) Urdu, polsk og somali skal inn i den norske skole, fordi Rdt lover sprkundervisning til alle minoriteter. Nynorsk skal ogs f en langt sterke stilling i den rde skolen.

12) Obligatorisk slutteksamen p ungdomsskolen og videregende skole erstattes med en mappevurdering.

13) Vekk med fravrsgrensen.

14) Stenge ned Plantasjen p sndager og ikke pne for sndagspne butikker.

15) Skape et helt nytt boligmarked i Norge der boligprisen er skjermet for markedssvingninger. Rdt forklarer nyvinning slik: Boligbyggelaget har gjenkjpsplikt i denne sektoren, og alle skal fritt kunne selge tilbake nr man mtte nske. Gjenkjpsprisen vil vre kjpsprisen pluss prisutvikling (etter konsumprisindeksen) Om en bolig ikke er solgt innen ett r i den ikke-kommersielle boligsektoren, skal den leies ut, leien kan ikke vre hyere en kostnadene til drifte boligen. Beboeren skal ha plikt til vedlikeholde boligen, samtidig som det vil gjres fratrekk ved forsmmelse av boligen ifra kjpspris. Har man oppgradert boligen, gis det pslag i trd med kt takstvurdering for oppussingen.
Plegg om at 50 prosent av boligene skal vre ikke-kommersielle ved boligbygging i attraktive strk; eksempel Oslo Vest og Brum st.

16) Privatleger skal forbys.

17) Norge skal ta i mot minst 20 000 kvoteflyktninger hvert r.

18) Amnesti for alle lengevrende personer som er statslse, ureturnerbare eller papirlse.

19) Arbeidstillatelse for alle asylskere fra frste dag, og fullverdig norskopplring.

20) Sette ned sperregrensa til 2 prosent ved stortingsvalg.

21) Stenge ned kongehuset.

22) ke refill av flytende varer, framfor handel av single-use varer som kommer med ny plast- eller pappemballasje hver gang (f.eks. oppvaskmiddel, spe, andre vaskemidler).

23) Redusere individuell pakking av mat i plast og andre materialer der dette er mulig. Det er f.eks. undvendig pakke hver grnnsak i egen plastemballasje.

24) Innen 13 r skal olje- og gassproduksjonen reduseres med 90 prosent.

25) Oljefondet skal etablere 100 000 grnne arbeidsplasser.

26) Kurse nordmenn i enkle reparasjoner og vedlikehold for f forbruket ned.

27) Droppe de aller fleste nye veiplaner. Rdt gr i stedet inn for omgjring av bil-kjrefelt p eksisterende flerfeltsveger til bussfelt og eventuelt felt remerket godstransport. Rdt mener dessuten at parkeringsarealet i byene m reduseres - en stor del av det br omgjres til grntomrder og byggetomter.

28) Det skal vre forbudt bruke ville dyr p sirkus.

29) Norske kommuner skal bygge og eie dagligvarebutikker.

30) Norge skal ut av Nato. Rdt vil heller bygge et forsvar som tar sikte p bekjempe en okkupasjon gjennom en vernepliktshr, og opplegg for mobilisere befolkninga til ulike former for motstandskamp.
 

Say no more, og godt valg.

(Deler du bloggen, s blir den mer lest)

Siv Jensen er p villspor

Nr Fremskrittspartiets mektige leder nrmest freder formueskatten, gjr hun Norge en bjrnetjeneste.

For de av oss som str utenfor det norske politiske spillet, som bretter seg ut i all sin vidunderlighet i disse dager, er det underlig vre vitne til Siv Jensens nye partilinje. Frste helgen i mai, p Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, klappet samtlige av Frps landsmtedelegater gjennom Handlingsprogram 2017 til 2021. Programmet er en rimelig detaljert gjennomgang av Frps politikk, alts en slags smrbrdliste som velgerne kan takke ja eller nei til.

Skal bort
I dette programmet er det nrmest meislet i stein at "Fremskrittspartiet vil avvikle formueskatten", fordi "En stor andel av formuesskatten betales av pensjonister og vanlige lnnsmottakere. Midlene er som oftest beskattet flere ganger, og formuesskatten diskriminerer norsk eierskap ettersom f andre land i verden har en slik skatt. Det betyr for eksempel at utenlandske eiere slipper formuesskatt, mens nordmenn m betale formuesskatt av aksjer i samme bedrift."
Hvis Fremskrittspartiets begrunnelse for sitt politiske skattevedtak er ment p ramme alvor skulle man tror det ikke var noen vei tilbake, og at Siv Jensen overhodet ikke kunne gjre som Gudbrand i Lia som byttet sauen sin mot ei gs. Men i politikken, som i folkeeventyrene, er tydeligvis alt bde lov og mulig.

Syvmilsteg
Formueskatten er den siste uken igjen blitt satt kraftig p dagsorden og debatten gr langs de velkjente linjene.  De rde skriker opp om at de rike skal tas, mens de bl er opptatt av formueskattens evige urettferdighet og de mange verdideleggende effekter. Men s skjer det noe, plutselig dukker Siv Jensen opp som troll av eske og tar et syvmilsteg over i den rde leieren.
P en talerstol 6. august i Kristiansand ser det nrmet ut som om at Jensen opphever handlingsprogrammets klare ordre. I en penbar populistisk manver for tekkes de mange, gjr hun formueskatten til en ikke-sak. Samtidig gir hun et skattelfte om at eiendomsskatten skal skrotes innen fire r, noe som ogs str i handlingsprogrammet. Innad i partiet jubles det, fordi velgermassen til Frp er penbart mer opptatt av skatt p privat eiendom, enn den mer fjerne formueskatten.

Tant og fjas
Som sikkert de fleste vet er det en vesentlig forskjell p eiendomsskatt og formueskatt. Skatt p bolig er noe enhver kan velge bort, fordi plassere sine penger i et hus er noe man gjr helt frivillig. Det finnes faktisk et velfungerende utleiemarked i Norge, og den store iver etter eie er et srnorsk fenomen. I tillegg gis det rabatt p formue plassert i eiendom som ytterligere incentiver eiendom som investering fremfor aktiva-klasser som gagner samfunnet.
Formueskatten derimot er det ingen som slipper unna, s fremt man ikke flytter utenlands og blir skatteflyktning. Av den grunn er Siv Jensens nye skattelinje en alvorlig affre og alt hun og hennes partikolleger har sagt om den farlige formueskatten viser seg alts vre tant og fjas. Alts helt verdilst. 
P grunn av formueskattens negative sider er den en bremsekloss for de som nsker vre med p bygge det nye Norge. Hvorfor? Fordi, formueskatten hindrer nye selskapsetableringer i Norge og den skaper en farlig og urettferdig konkurransesituasjon mellom norsk-eide og utenlandsk-eide selskaper. Den skaper ikke arbeidsplasser og vekst, den frer til at norske eiere selger seg ut til utlendinger og tapper Norge for konomiske initiativ.

At Siv Jensen har gitt opp kampen mot formueskatten for tekkes flere velgere er gjre landet vrt en bjrnetjeneste.

Say no more, og godt valg.

 

Jonas Gahr Stre prvde lure oss

Arbeiderpartiets skattelfte viser seg vre et klassisk bedrag. VG kunne i helgen avslre at pstanden om at Stre kun vil ke skatten hos de rikeste er fake news. Jonas Gahr Stre hilser sitt landsmte med hevet hnd da han ble valgt som leder i 2014. (NTB Scanpix)

I valgkamper er lfter sjelden verdt mer en ei sur sild. At pressen avslrer lftelureriet fr valgdagen er en journalistikk leserne liker. VGs artikkel bare underbygger min pstand om at Jonas er en hyst tvilsom statsministerkandidat. Dette ble dokumenterer i bloggen -Kan vi leve med Stre som statsminister?. Den er s langt fanget opp av 110.000 unike lesere.

Jonas-skatten
Stre gikk tungt ut i det offentlige rom tidligere i sommer lovte velgerne 15 milliarder kroner i kt skatt, men dette skulle selvflgelig kun ramme med de over en million kroner i rsinntekt. N viser det seg alts at s fort vi snur ryggen til Aps skattegaranti kommer han raskt etter oss prver ta oss bakfra med en saftig skatteregning. Hvis du lurer p hvordan Stres skattepolitikk rammer deg kan du sjekke det selv her. http://www.vg.no/spesial/2017/din-jonas-skatt/

delegger demokratiet
Avslrte lftebrudd fr valget er relativt sjelden kost i norsk politikk, og nr det skjer bare ker mistilliten til lftebryteren spesielt og politikerforakten ker generelt. Det er rimelig trist for vrt demokrati at vi har en ledene politiker som ikke forstr en slik sammenheng, og gr i bresjen for svekke vrt demokrati.
Stres siste manver br fre til en kraftig korreksjon p meningsmlingene, fordi vi nordmenn er genuint opptatt av stemme inn politikere med rake rygger p Stortinget som er til stole p.

Fossror med lange rer
Man skulle tro at en Arbeiderpartileder ville en smule skamme seg over ha blitt tatt s grundig med buksene nede som i denne saken, men ikke overraskende velger Ap bortforklaringens hplse kunst nr VG konfronterer partiet med sitt lftebrudd. Jeg gir like godt ordet til finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen og VGs journalist Lars Joakim Skary:

- Hvis du kommer over 900.000 kroner i inntekt, s er du oppe i 1500 kroner i kt skatt i ret.

- Men 900.000 er ikke det samme som n million kroner?

- Nr du kommer over 965.000 kroner i inntekt, s er vi over 3000 kroner i skatt. Det er en skattekning som begynner bli merkbar.

- Men dette er tre ganger s mye som det du lovet i januar, nemlig maks 100 kroner i mneden?

- Det er i snitt for de inntektsgruppene 600.000 til 1.000.000 kroner.

- I snitt er noe annet enn hvordan dette slr ut for hver enkelt velger. Blir ikke dette villedende?

- Nei, jeg mener dette ikke er villedende. Det er i trd med det vi har sagt hele veien, sier Marthinsen.

Say no more, og godt valg.

 

 

Disse hersens finansfolkene

Hvorfor nrmest hater SV alt som har med penger og finans gjre? Vi br ta en alvorsprat Kristin Halvorsen.

I en avisspalte her forleden i Dagens Nringsliv avslrer den tidligere SV-dronningen Kristin Halvorsen et menneskesyn som har skapt rre i finansbransjen i Norge. For nr en ex kunnskaps- og finansminister pner munnen lytter vi, selv om hun i dag har satt virke i Cicero Sentrer for klimaforskning.

Mest produktiv
Ute nle slakter hun en bransje med 50.000 ansatte som bidrar med seks prosent av all verdiskapning i Norge. Det blir nemlig ikke feil kalle finansbransjen for navet i norsk konomi, siden banker, meglerhus og forsikringsselskaper er Norges mest produktive nring.
- Et moderne samfunn kan ikke overleve uten en finansnring som flytter pengene dit de gjr strst nytte for seg, konkluderte konom og programleder for Luksusfellen Christian Vennerd da BI publiserte en strre rapport om finansbransjen i 2015. http://tinyurl.com/yca5y5jb

Halvorsens tirade
Vi som jobber i finans vet fra fr at SV helst hadde stengt ned Oslo Brs, skattlagt nringen til dde og nasjonalisert. Det nye n er at vi som er med p skape milliardverdier for Norge, er noen hersens mennesker. For bare hr hva Halvorsen i det dypeste alvor klarer si om ansatte i DnB, Storebrand og Sundal Collier:

- Finansbransjen er dominert av for mange med svrt snevre interesser.

Googler du "snevre interesser" fr du fulltreff p asperger, autisme og nerd. Selvflgelig er de ansatte i finansnringen like mangfoldige som resten av samfunnet, og det gr r mellom hver gang jeg mter en med snevre interesser. S Halvorsen utsagn er s gjennomsyret av fordommer og fravr av kunnskap at man skulle tro at hun var feilsitert. Men Halvorsen gir seg ikke med denne ufine personomtale.

Sosial boble
I hennes verden befinner de 50.000 seg i "en trang sosial kontekst".  Alts, Halvorsen mener at 50.000 mennesker over hele Norge lever i sin egen sosiale boble, en slags finansmenighet der alle er like og digger hverandre. Hvor Halvorsen har denne vrangforestillingen fra vites ikke, men det er et svrt s intolerant menneskesyn hun presenterer.

Evneveike
Og n trodde du kanskje Halvorsen tirade over finansbransjens medarbeide var over? Nei da, hun kaster seg enn lenger ut p det dypeste vann:

- Det er for langt mellom dem det gr an diskutere bker, surrogati og klimaendringer med.

Er det en ting ansatte i finansbransjen gjerne gjr s er det lese bker og diskutere alle temaer s busta gjerne fyker. Bransjen er kjennetegnet med de beste i klassen og hy utdannelse, noe som bringer samfunnsbevissthet og bde vilje og evne til lese bker til bordet. Det er rett og slett forstemmende forholde seg til Halvorsens ordgyteri, og hennes ufine uttalelse skaper en smule sinne og aggresjon hos mange.

En runde med hytrykkspyleren
Men, sl tilbake er neppe det mest formlstjenlige man kan gjre hvis man nsker bidra til redusere fordommene hos en tidligere finansminister. Det er sikkert mye bedre invitere henne p en kaffe og en lang alvorsprat. Eller kanskje spandere en bedre hytrykksspyler som hun snakker s varmt om?
- Hvilken vane tror du dine nrmeste irriterer seg mest over ved deg?
- At mobilen aldri er langt unna. Og at jeg styrer og organiserer omgivelsene mine i overkant ofte. Men tar jeg noen runder med hytrykksspyleren roer jeg meg ned igjen.
Les hele intervjuet her: 

http:// https://www.dn.no/nyheter/2017/08/04/1318/Klima/kristin-underwood

 

Gr Miljpartiet de Grnne snart konkurs?

Siden norske velgere allerede har snudd ryggen til partiformann Rasmus Hansson, sykler MDG sttt mot konomisk ruin.

Her alt om MDGs hrreisende sykkelplaner i Oslo: http://sissener.blogg.no/1488357180_de_grnne_kommunistenes_ville_sykkelplaner.html

Det er ingen frkensport drive et politisk parti, selv om vi skattebetalere er rundhndet med akseptere store statlige overfringer. 

Hovedinntekten til de politiske partiene er den skalte statlig grunn- og stemmesttte. Den er 9/10 bestemt av antall stemmer og 1/10 grunnsttte blir gitt dersom partiet klarer mer en 2,5 prosent oppslutning ved stortingsvalg. Denne sttte gis da gjennom hele stortingsvalgperiode. 

I 2016 mottok MDG 11 millioner kroner i statssttte, noe som utgjr det vesentligste av partiets inntekter.

Medlemsflukt
Neste post som monner noe er medlemskontingentene. Partimedlemmer betaler gjerne 300 kroner som fullverdig medlem eller 150 kroner som stttemedlem. For MDG viser partiets regnskap at denne inntekten utgjorde i fjor 1,3 millioner kroner.

Samtidig viser det seg at MDG opplever en betydelig medlemsflukt. Siden 2015 har nr 1000 medlemmer takket for seg, og iflge MDGs kommunikasjonssjef Sindre Buchanan er dagens medlemstall 7500.

Ddelige inntekter
Den tredje inntektsposten partiene lever av er milde gaver. For MDG er denne posten den nest strste i 2016, men har falt fra 3,9 millioner i 2015 til 1,8 millioner i 2016. Bak disse tallene skjuler det seg to bidragsytere, nemlig to arveoppgjr. At dette er en hyst usikker inntekt sier seg selv.  Og et arveoppgjr er uansett en engangsinntekt som ikke egner seg godt i budsjettsammenheng.

Det strste arveoppgjret kommer fra avdde John Hille. Formlskapitalen (boet til John Hille) skal brukes til samarbeidstiltak med grnne parti i andre land. I 2016 ble 400.000 donert for at grnne partier fra ikke vestlige og srlige land skal kunne reise p en Global Greens-kongressen i Liverpool I 2017. Det kan neppe vre i trd med MDGs miljvennlig fly inn folk fra Afrika og Europa til Liverpool?

Grnn maling
Det fjerde hjrnet i MDGs konomiske reisverk er skalte "inntekter fra forretningsvirksomhet".  Dette handler om salg av merchandise som kologisk kaffe, sykkelpumper og grnn maling. I fjor handlet MDG-sympatisrene varer for 36.628 kroner, neppe nok til dekke partiledelsens julebord engang.
Kan det skje?
Kan virkelig et politisk parti g konkurs? Selvflgelig, den konomiske tyngdekraften gjelder heldigvis ogs for politikere.

Men er det en fare for at MDG gr konkurs? Siden MDGs hovedinntektskilde er partisttte som er koblet til antall stemmer og stemmeresultat viser alle kjennetegn p konomi i praksis at Rasmus Hansson styrer mot en konomisk katastrofe.
Skal han redde partiet fra undergangen m han gjre et bedre valgresultat enn meningsmlingene viser og hpe p at flere som dr har nevnt MDG i sine testamenter.

4,2 millioner leve av
Sagt p en  annen mte, nr inntektene svikter, m enhver leve av det man har fra fr s lenge det gr, og for de grnne kommunistene gr det lynrask ned til bunnskrapt kasse.

MDG har 5,8 millioner i kontanter, 3,1 millioner i kortsiktig gjeld og 1,6 millioner i fordringer et varelager p 62 000 kroner. Betaler partiet sin gjeld, krever inn fordringer og selger varelageret vil det sitte igjen med 4,2 millioner i cash. Dersom offentlig sttte faller 50 prosent etter et drlig valg i 2017 og de ikke finner andre inntekter eller greier kutte kostnader superraskt, gr de konkurs innen et r.

MDG har neppe et normalt forhold til pengebruk og konomi. Det viser deres radikale politikk svrt tydelig. Enda tydeligere kan dette symboliseres ved vise frem et regnskap til ungdomsorganisasjonen Grnn Ungdom, der srlig spalten til hyre br studeres nrmere. (Del gjerne p FB)."Skulle bli arkivskap. Ble istedet litt ymse"

Les forvrig om de ville sykkelplanene til MDG her:http://sissener.blogg.no/1488357180_de_grnne_kommunistenes_ville_sykkelplaner.html 

Her er fasit for partisttten etter valget 2017. 

 

 

N skal Lan Berg fl mopedistene

Milj- og samferdselsbyrd Lan Marie Berg viser ingen nde. Kjrer du moped i Oslo s m du betale full beboerparkering nr du parkerer hjemme. Og i sentrum like svindyrt som for en bil.
Det er knapt til tro, men encelle-politikken til MDG tar ingen ende. Siden 2014 har partiet angrepet bilistene gang p gang. Kun kortidsparkering som koster flesk, massiv fjerning av parkeringsplasser, utallige enveiskjrte gater og forbud over hele linja. Bilen skal bort, fordi MDG ikke liker biler. At de stadig prver seg med blffe oss med det grnne skiftet er det knapt noen som tror p lenger.

Surt som mulig
I dag ble det kjent at n er det mopedistenes tur til f Lan Berg, sterkt stttet av Raymond Johansen, etter seg. Nylig fjernet hun samtlige mc-plasser innenfor ring 1. Det var ikke snakk om flere enn dryt hundre, men en mopedparkering er tydeligvis en for mye i MGDs kretser. Det skal ogs gjres s surt som mulig eie en moped. Alts en liten tohjuling som gr i maks 45 kilometer.

Glem miljet
Oslo har en ordning i flere byomrder der fastboende betaler en rlig avgift p 3000 kroner for parkere gratis langs regulerte fortauskanter. Hensikten med den skalte beboerparkeringen var gjre det mulig bo i Oslo med bil for de som ikke hadde private parkeringsplasser. Miljargumentet har aldri vrt brukt i s mte. N skal alts hovedstadens mopedister tvinges til kjpe beboerkort til 3000 kroner for parkere sin moped i nrheten av sin bopel.

Mot bedre viten
Hvor "hl i hue" er dette egentlig? Hvor bra er det for miljet og hovedstaden hvis mange, mange flere byttet bil med tohjuling? En som kan mye om dette p grunn av sin rolle i Motorsykkelimportrenes Forening, tidligere Frp-politiker og n advokat, Arve Lnnum. Han har laget et notat som viser at MDGs mopedpolitikk er et stort hull i hodet, og som Lan Berg selvflgelig har lest for lenge siden:

En moped bruker ca. 0,15-0,2 liter bensin per mil. Da snakker vi om reelle tall, ikke simulatorpyntede velser. Ingen andre fossilt brenselsdrevne kjretyer har s lavt forbruk per mil, ikke engang de beste bussene. Det sier seg selv at det koster mindre energi flytte 100-250 kg enn 1-2,2 tonn som de vanlige bilene veier. Veislitasje er ogs ikke-eksisterende med slike kjrety.

Tall fra Ruter viser at gjennomsnittlig CO2 per passasjer p buss er 85 g/km. En moped vil ut fra de forbrukstall jeg har, faktisk forbruk og kjente formler gi 35 g/km for de beste, 60 g/km for de aller drligste.

Aller viktigst er kanskje likevel plassen p veiene og i byrommet. Moped og mc trenger 1-2 kvadratmeter per stykk og kan dessuten utnytte luker, kriker og kroker som ellers ikke brukes. Plassen og energien det krever bygge veier, stasjoner, P-plasser osv. utgjr store deler av miljregnskapet for veitransport, bde mht utslipp totalt og virkningene p arealbruk og byrom.


For en 16-ring er en saktegende scooter et nyttig og miljvennlig transportmiddel.

Svada og vrangvilje
Fakta har vist seg prelle av p Lan Berg som vann p gsa. Hun sa dette til Dagsavisen da hun ble spurt om ikke taksten for mopeder burde vre langt lavere enn 3000 kroner:
Differensiering av pris p permanente beboerparkeringskort for ulike kjretytyper er mulig gjennomfre, men vil forsinke innfringen av beboerparkering, p grunn av systemtekniske utfordringer ved tilrettelegge for ulik prising. I tillegg m det en forskriftsendring til, ettersom gjeldende forskrift fastslr av at 'Bestemmelsene for bil gjelder ogs for motorsykkel, skuter og moped, skriver miljbyrden.

http://www.dagsavisen.no/oslo/svinedyr-mc-parkering-1.984552

Opprr
Siste sprell fra MDG har skapt enorme reaksjoner i sosiale medier. fatte slike vedtak uten et miljregnskap, uten normal klokskap og i strid med folkevettet irriterer stadig flere og flere. Det betyr at byrdet befinner seg i en enda verre omdmmekrise enn fr. Det skal ikke utelukkes at det kommer et alvorlig, massivt og organisert opprr mot byrdet i Oslo. Jeg blir gjerne med.

(Denne bloggen er lest av 180.000 unike per 12. august 2017)

Update 6. august: Lan Berg har snudd og avkrever n 1500 kroner per r for beboerparkering for en moped. 
 

 

 

Kan vi leve med Stre som statsminister?

Mangemillionr Jonas Gahr Stre "stjeler", lyver, eier ikke samvittighet og er en grdig dobbeltmoralist. N kan han bli Norges nye statsminister. 
Karikatur: Thomas Knarvik

Denne bloggen handler ikke om partipolitikk. Den handler heller ikke om hva jeg vil anbefale deg stemme i september. Den handler derimot om hvilke personlige egenskaper en statsministerkandidat har, og om disse egenskapene br vektlegges ved valg. Siden de fleste nok vil vre enige i at Donald Trumps personlige egenskaper pvirker amerikansk politikk, er det grunn til tro at Stres kommer til gjre det samme.

Den lykkelige
Jonas Gahr Stre har en imponerende karriere bak seg nr han n nrmer seg 57 r. Oppvokst p Oslos vestkant med en skipsmegler-far feide han gjennom Slemdal skole, Ris ungdomsskole, Berg videregende skole, Befalskolen, Sjkrigsskolen og Institut d'tudes politiques de Paris. Etter noen runder i utlandet tok han sete ved statsministerens kontor i 1989 og har senere vrt utenriksminister, helseminister og partileder.

N gjenstr bare statsminister-krakken fr han kan ta nye runder i utlandet, da i toppstillinger.
Den mektige
Nr toppledere ansettes i norsk nringsliv gjennomfres som regel en nye granskning av kandidatenes profesjonelle og private liv for sikre et trygt valg av leder. Det er grunn til tro at dette er lite vektlagt i de politiske partiene. Der er det helt andre forhold som avgjr hvem som blir valgt som partileder.

For politikere er det leve som de vil at velgerne skal leve en svrt viktig forutsetning for lykkes. bli tatt for gjre det motsatte har revet mang en politisk karriere i fillebiter, samtidig s er det ogs slik at alltid er det noen som slipper unna. Makta rr, ogs innenfor dette omrdet.

Jonas Gahr Stre tilhrer sjiktet "makta rr" og han er ligne p et spestykke som sklir unna det meste. Av den grunn er det mye finne i hans fortid ved g gjennom det pressen har avslrt, bare de siste syv rene. I tillegg kommer alt det vi ikke vet.

"Teppetyven"
Det syvende bud "Du skal ikke stjele" er s grunnleggende i den globale moralkodeks at hvem skulle tro at en tidligere norsk utenriksminister ikke hadde ftt med seg det?

I 2006 og 2008 var utenriksminister Stre p Norges vegne i Afghanistan for ha samtaler med president president Hamid Karzai og andre regimetopper. Som sedvanen tilsier fikk Stre med seg fem persiske tepper hjem, noe som ble en stor skandale da VG i 2010 avslrte at Stre beholdt statens tepper i sitt private eie. Ikke bare tok han teppene med seg hjem, han holdt ogs gavene skjult for skattemyndighetene. Og nr pressen innstendig ba om f se teppene blnektet "teppetyven", fordi han penbart hadde noe skjule.

Presidentens billigtepper
Men skandalen stoppet ikke der, fordi Stre viklet seg enn kraftigere inn i alvorlige omdmmeproblemer da han via en takstmann mente at de fem teppene ikke var verdt mer enn noen tusenlapper fordi teppene var "hndknyttede og masseproduserte". Det er fortsatt vanskelig forst at en afghansk president gir en norsk utenriksminister et persisk teppe til 2000-3000 kroner.

S etter ha blitt tatt for teppefusk, en mulig skatteunndragelse og en hyst tvilsom takst beordret statsminister Jens Stoltenberg at Stre skulle levere de fem persiske teppene tilbake til Det norske utenriksdepartement og det norske folk.
NTB kunne s rapportere:

"Fredag morgen sa Stre at saken var blitt ubehagelig for ham, men at han hadde fulgt reglene som gjelder for politikere.
- Nr jeg har mottatt disse gavene, str jeg inne for det. Jeg har ikke tenkt si at jeg angrer, men jeg er jo lei meg for at det blir reist sprsml om motivene, sa Stre".

For VG ble Stres persiske tepper en stor avslring og ga grunnlag for en omfattende metoderapport som starter slik:

- En sak om hvordan regjeringen srget for gi seg selv det de nektet alle andre, og hvordan gaveregelverket sprakk i offentlighetens lys. Om statsrder som opptrer som teppetakserere, om kreativ skattefring, statsrdenes regelbrudd, og hemmelighold. Om masing som metode.
Les VGs metoderapport her: http://tinyurl.com/y9w7s7tf

Lgnhalsen
Jonas Gahr Stre, godt kjent som tkefyrsten, kan langt mer enn snakke unnvikende og utydelig. Han kan ogs lyve s det synger rett inn i TV2s kamera. ret etter teppeskandalen ble det virvlet opp en mistanke om at Stre pleiet intim kontakt med terrororganisasjonen Hamas og Khaled Meshaal.  
TV2 stilte derfor utenriksministeren et konkret sprsml:

- Har du selv hatt samtaler med Meshaal?
- Nei, svarte Stre klart og tydelig.
- I et intervju med TV2 i Damaskus sier Khaled Meshaal p tape at han har snakket med deg p telefon flere ganger, spr TV2 videre.
- Du ikke vi ta.. ..opptaket p dette p ny, responderte Stre da han skjnte at han hadde blitt tatt for ha lyet for det norske folk.


Hvordan en lgner vrir seg foran kamera kan du se her: https://www.youtube.com/watch?v=gzdA0VWVHHY​

Er det mulig?
At en samlet opposisjon p Stortinget reagerte med vantro kom ikke som noen overraskelse for noen og TV2 kunne fortelle:
"Fremskrittspartiets leder Siv Jensen, sier dette betyr at Stre har lyet og frt Stortinget bak lyset. 

- Det synes jeg er veldig nedslende hre. Jonas Gahr Stre pleier ihvertfall like fremst som en etterrettelig mann. Hvis dette er riktig, s er det veldig alvorlig. Da har regjeringen, med Jonas Gahr Stre i spissen, frt Stortinget bak lyset. Vi har reist dette sprsmlet flere ganger, sier Jensen."


Den samvittighetslse
En fanesak for Stre og Arbeiderpartiet er bekjempe sosial dumping, skape trygge arbeidsplasser og hindre utnyttelse av srlig fremmed arbeidskraft. Det skal svi i folks samvittighet nr de lar polakker jobbe for en slikk og ingenting. Den moralske forpliktelsene en samlet norsk fagbevegelse har sluttet seg til betyr ingenting for Aps statsministerkandidat nr det gjelder egen lommebok.

I 2015 avslrte Fagbladet maleren at Stre gikk for et hyst tvilsomt polsk firma da hans villa p Oslos vestkant skulle pusses opp, men ikke bare det. Stre skrt uhemmet av malerfirmaet innehaver Tomasz Kospin p firmaets egen hjemmeside med flgende postulat:

"Jeg gir Kospin min anbefaling og hper andre vil ha samme glede av hans samvittighetsfulle arbeid som vi hadde."

Fagbladet kunne videre fortelle at "Problemet er at firmaet Stre brukte markedsfrer seg som mesterbedrift uten vre det. I tillegg viser firmaets nettside mange bilder av maling av husvegger fra stige i stedet for fra heis eller lift. Det reagerer Arbeidstilsynet p. 
- Arbeid i hyden, som vist p bildene, burde vrt tilrettelagt med stillas eller lift. Det gjelder alle, sier Anne Srum i Arbeidstilsynet til fagbladet Maleren."

Man skulle tro at denne avslringen var ille nok, men Stre ser ut til ha en srlig evne til alltid trkke s langt over streken som det gr an. Nettavisen kunne nemlig fortelle at Stre fikk malt sin villa for 62.500 kroner, noe som ikke kunne vre noe annet enn sosial dumping.

- Det er ikke mulig for et norsk firma tilby denne prisen. Vi skulle hatt rundt 100.000 pluss moms for denne jobben. Han har betalt bortimot halv pris, raste malermester Bjrn S. Nielsen i Nettavisens spalter. Les artikkel her: http://www.nettavisen.no/nyheter/--stre-malte-huset-til-halv-pris/3422773667.html

Les Gunnar Stavrums analyse her.

Dobbeltmoralisten
For venstresiden i norsk politikk er privatskoler og private helsetilbud svrt problematisk. Det er bde umoralsk og et svik mot felleskapet benytte seg av slike tilbud, fordi Arbeiderpartiet mener at det vil svekke det offentlige tilbudet s dramatisk at det vil ramme folk flest. Staten skal styre, eie og kontrollere skoler, sykehus og aldershjem til det beste for alle.

I praksis gjelder ikke dette for partileder Stre. Etter en runde med pressen i 2013 mtte statsminister-kandidaten innrmme at han og hans familie var storforbruker av private tilbud som skole, legevakt og aldershjem.

Et s penbart brudd p liv og lre avviste Stre med et fnys ved skylde p sine foreldre:
- For det frste er faren og moren min ansvarlige for sine valg. Det er ikke jeg. Det er ikke feil g p en privat legevakt hvis du anser at det er det riktige. 
At Stres valg av privatskoler til sine barn senere skulle skape han til en trippelmoralist da det ble kjent at kongehuset sendte sine minste til privatskole i Brum, virket som en ubetydelighet for Ap-lederen. Les mer om dette her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/historiens-stoerste-politiske-selvmaal/a/23233611/
Den grdige
Det er vel kjent at rikdom kan skape grdighet, og en slik egenskap har en tendens til la individets oppdragelse og prinsipper fordufte som dugg for solen. Den ene krone tjent er langt viktigere, enn beholde et langt vennskap.
Siste egenskap fra Stres palett ble nylig avslrt av Dagbladet. salte millioner ned i eiendom er et velkjent grep fra formuende som Stre og hans familie.

At Stre puttet sine "bygge nye leiligheter"-millioner i arbeiderklasse-arven Nitedals Tndstikfabrik, og at han att p til gjorde det sammen med Arbeiderpartiets mangerige hovedfiende Stein Erik Hagen viser hvor blind den griske og grdige blir nr nye millioner venter rett rundt hjrnet. 

Som alltid mtte pressen slepe Stre gjennom en offentlig skandale i dagevis fr han fikk igjen et slags gangsyn og solgte seg ut.

- Ap-Jonas innrmmer manglende kontroll med boligprosjekter: http://www.dagbladet.no/nyheter/selger-seg-ut-etter-dagbladet-avsloring/67624604

Den evnelse
kunne regne snn nogenlunde er en viktig egenskap for de av oss som skal passe p andres penger. En statsminister befinner seg i den unike situasjonen at den er satt til forvalte og disponere folkets skattepenger. Det er vanskelig glemme Stres manglende evner som regnemester da han ville at 10.000 syriske flyktinger skulle komme til Norge. Stre hadde selvflgelig regnet p dette, og konkluderte raskt med at dette ikke ville koste Norge mer enn enn et par milliard kroner.

Regnefeilen ble etterhvert rettet opp av Barne- og likestillingsdepartementet som kunne fortelle at 10.000 flyktninger betyr ti milliarder kroner i kte kostnader for Norge, og Stre mtte svrt motvillig innse at hans regneferdigheter hadde sviktet. Les mer her: http://www.dagbladet.no/nyheter/stores-syria-flyktninger-vil-koste-10-milliarder/60767561

Fortjener vi bedre?
Siste mlinger viser at Stres popularitet kan vre stor nok til vinne et valg for Arbeiderpartiet, siden flere vil ha Stre enn Solberg. Stre br derfor glede seg stort over det faktum at velgere har svrt kort hukommelse og lett lar seg rive med av Arbeiderpartiets propaganda-apparat.

Samtidig viser siste partimling i Klassekampen fra 12. juni at noe dramatisk er i emning, siden Ap raser fem prosent. Det hadde nok vrt til det beste for Norge og arbeiderbevegelsen om partiet feide Stre ut av partiledelsen, istedenfor at partiet til stadighet feier Stres skandaler under teppet.

(Denne bloggen er lest av 110.000 unike per 17. mars)

 

MDG vil gjre 200.000 oljearbeidere til matroser og fiskere

Sist lrdag slapp de grnne kommunistene endelig katta ut av sekken i NRK Ukeslutt. 200.000 arbeidsledige oljearbeidere skal tilbys jobb som matroser med filippinske lnninger og utstyres med sydvest for fisketur.
Etter at jeg publiserte bloggen som stilte det mest vesentlige sprsmlet som kan stilles til MDG som vil stenge ned norsk oljeproduksjon om 12 r (Hva skal vi leve av da?) ble MDGs nestleder Une Aina Bastholm og undertegnede invitert av NRK Ukeslutt til debatt.

Les bloggen her:http://sissener.blogg.no/1495356313_politisk_selvmord_mdg_har_tapt_valget_allerede.html

No oil
I NRK la Bastholm frem en oppskrift p hva vi skal gjre med 200.000 arbeidslse oljearbeidere, etter at hun understreket at siden Sverige og Danmark klarte seg uten oljeinntekter s var det en smal sak for Norge klare det samme. Fordi, som hun sa:

- Her kommer sektorene hvor Norge br ha veldige gode forutsetninger for f til flere arbeidsplasser, nemlig alt av maritimt, nemlig fisk og skipsfart.

Hva i huleste?
Jeg ble ikke bare paff. Jeg ble s sjokkert over Bastholms fravr av almen konomisk forstelse at jeg ble helt mlbundet. Av den grunn nsker jeg svrt gjerne ta tak i MDGs matros- og fiskerlsning nr de vil fjerne 135 milliarder kroner i skatteinntekter og setter 200.000 mennesker i NAV-k.

120.000 i ret
I dag bestr norsk skipsfart av to omrder, den internasjonale og den som gr i lokale farvann. Den lokale sysselsetter 18.000 personer p norske skip. Halvparten av skipsfarten er for vrig knyttet til norsk sokkel, s halvparten av skipsfarten vr forsvinner nr MDG stenger kranen om 12 r.
I den internasjonale skipsfarten er lnningene iflge Norsk Sjmannsforbund ikke til leve av hvis matrosen bor i Norge. En timelnn p helt ned i 35 kroner er ikke uvanlig. En normal mnedslnn ligger p 10.000 kroner, alts 120.000 kroner i ret. Snittlnn for en oljearbeider er nesten 900.000 kroner, mens p landsbasis er den 520.000 kroner. Med andre ord, Bastholms hp om gjre nordmenn til matroser er og forblir en umulighet.

Bare grnn luft
MDG vil s sikkert fremheve at det er den lokale skipsfarten som skal lse massearbeidsledigheten i Norge. Skal dette virkeliggjres etter at de frst har lagt den ned, m MDG skape en enorm virksomhet i vre farvann. MDG har pekt p at vindmller, blgekraft og mineralutvinning skal overta arbeidsplassene p norsk sokkel, men erstatte et velsmurt oljemaskineri p 12 r med luftige forretningsideer er hplst.

At partileder Rasmus Hansson rett fr jul stemte imot et forslag i Stortinget om at regjeringen skulle utrede hvilket handlingsrom Norge hadde for srge for norske lnns- og arbeidsvilkr for sjfolk i norske farvann viser bare at Hansson bruker sjumilsstvler mellom liv og lre.
100.000 sjarker
Hva s med sydvest-politikken til MDG? penbart har de grnne kommunistene ftt med seg at havet har begrensede ressurser av den ville fisken, og skulle 100.000 oljearbeidere kjpe seg en sjark hver ville det neppe blitt nok fisk til alle. Derimot mener MDG at oppdrettsfisken skal redde partiet ut av de voldsomme samfunnskonsekvensene deres maniske politikk kommer til skape. Her er det ogs noe som ikke stemmer.

Norsk oppdrettsnring utgjr et stort miljproblem, og uansett hvor lenge og hvor mye bransjen arbeider for lse disse har den ikke kommet srlig langt de siste 10 rene. Norsk Naturvernforbund har motsetning til MDG heldigvis oversikt over dette her:

https://naturvernforbundet.no/fiske-og-oppdrett/fishy-oppdrettsnaring-med-store-miljoproblemer-article34408-2755.html

Jeg nevnte Norsk Sjmannsforbund som har studert MDGs oljepolitikk svrt nye:

- Dette er fullstendig meningslst, sier direktr med ansvar for politikk og myndighetskontakt Stian Grthe.

(Denne bloggen er lest av 29.000 unike per 29. juni)
 

 

 

 

 

Politisk selvmord: MDG har tapt valget allerede

Normale velgere kommer ikke til stemme p Rasmus Hansson og Une Bastholm til hsten. Fordi, det er kun noen f grnne fanatikere som kan stemme p et parti som skal stenge hele norsk oljevirksomhet om 15 r, og halvparten allerede innen tre r.
Jeg tipper partiledelsen i Miljpartiet de Grnne opplever helgens landsmte p Lillehammer som en grusom velse i hvordan et parti kan vedta seg selv til et katastrofevalg. Ledelsen kjempet med nebb og klr mot forslaget om at vre oljekraner skal skrus igjen om 15 r, men den tapte s det suste.

Miljprinsessa 
Anfrt av Oslos miljbyrd Lan Marie Berg som fra talerstolen sa at klimaet tler ikke mer norsk olje ble forslaget vedtatt med stormende jubel. Tror hun verden vil produsere mindre olje om Norge slutter? Forskere mener at prisen p olje vil g opp, og andre felt som er mer forurensende, som oljesand etc, plutselig vil bli lnnsomme. Berg som for lengst har bevist at hun vil bringe Oslo tilbake til tidsalderen fr bilen kom til Norge, det vil si 1910, str alts i spissen for et nasjonalt vedtak som vil ruinere landet vrt. Ingen velgere med normalt gangsyn kommer til omkranse en sykelig ide som vil rasere velferdsstaten, skape massearbeidsledighet og enorm sosial uro.
Vedtaket er faktisk s virkelighetsfjernt at det lett kan fre til at dagens 2 prosents oppslutning blir mer enn halvert, hvis MDG-velgerne tar inn over seg de svrt dystre konsekvensene av de grnnes politikk.
Bygger Norge
Oljen vr er selve fundamentet i norsk konomi. Inntektene svinger selvflgelig i takt med oljeprisen, men i fjor tikket det inn 128 milliarder kroner til helse, velferd, veier og skoler. ker oljeprisen, noe den kommer til gjre, strmmer det nye milliarder inn i statskassen. I 2017 finansieres om lag hver syvende krone som brukes i stat og kommuner av midler fra oljefondet. Samtidig er oljenringen en gigantisk arbeidsplass for 200.000 nordmenn. Dette vil MDG alts delegge. En tommelfingerregel sier at en industriarbeidsplass skaper 1-2 stttearbeidsplasser.

Grnn fantasi
S hva skal vi leve av hvis MDG fr skrudd igjen kranene? Dette sprsmlet kommer pressen og velgerne til stille partileder Rasmus Hansson gang p gang helt frem til valgdagen 14. september.
Det fine er at MDGs ledelse allerede har svart p dette p sin egen hjemmeside. En nrmere kikk p svaret er skremmende i sitt fravr av brekraftige lsninger. Svaret starter med flgende setning som avslrer den konomiske galskap:
- Vi har ikke alle svarene.
Dette fremstr som det ypperste innen uansvarlig konomisk politikk. Det er nesten ikke til tro at det kan vre mulig fjerne Norges viktigste nring, uten kunne gi samtlige svar p hva vi da skal leve av. Men i MDGs verden gr dette alts an.

Kloke hoder?
Neste hydepunkt fra MDG:
- Vi mener det viktigste er at vi fr til en myk landing for oljenringa slik at vi kan frigjre kloke hoder og konomiske ressurser til bygge opp et brekraftig nringsliv.
Alts, MDG mener at  oljenringen beslaglegger flinke folk og kapital som gjr det vanskelig for andre nringer etablere seg i Norge. Nesten fristene skrive at dette blir det samme som skjre av seg et friskt bein, fordi friske bein hindrer stor vekst innenfor protese-industrien.

Strr om seg med skattepenger
Skulle MDG mot alle solemerker f makt i hstens valg og oppn drmmen om bli Norges viktigste vippeparti skal Hansson srge for f gjennomfrt det tredje elementet i dette skal vi leve av uten olje:
- Samtidig m politikerne ta kraftige grep for gjre det lettere starte nye bedrifter, og samtidig srge for at grnne og brekraftige bedrifter fr et fortrinn.

S oppsummert, vi skal alle om 15 r leve av kloke, arbeidsledige oljearbeidere og grnne bedrifter som enn ikke finnes. Jeg nekter tro at vi nordmenn blir med p en slik fanatisk politisk fantasi.

Godt valg.

(Denne bloggen er lest av 85.000 unike per 29. juni)

Les mer om konsekvensene av MDGs oljepolitikk i Teknisk Ukeblad fra 2015:
https://www.tu.no/artikler/slik-kan-olje-norge-bli-hvis-de-gronne-far-bestemme/275676

Paul Chaffeys blogg om olje fra 2015:
https://paulchaffey.blogspot.no/2015/10/hva-koster-det-stenge-oljekranen.html

 

 

Rde redaktrer dreper pressens troverdighet

Hvert r avdekkes det at vi ikke kan stole p norsk presse. En rsak er svrt venstrevridde redaksjoner. Hvorfor skal skattebetalerne bruke seks milliarder i ret kroner p dette?
Styreleder Harald Stanghelle i Norsk redaktrforening, som har 700 medlemmer, sammen med Jens Stoltenberg.

 

Alle vet at journalistene ved stortingsvalget til hsten kommer til stemme massivt p Ap, MDG, Rdt, SV og Senterpartiet.  Denne blodrde sannhet svekker pressen troverdighet med stor styrke, men det bryr ikke pressen seg noe om. Der er det business as usual.

70 prosent rdt
Siste meningsmling viser at pressens nasjonalforsamling ville gitt venstresiden 126 representanter, mens Hyre, Venstre og Krf 43 representanter. Fremskrittspartiet er ikke engang p salkartet i stortingssalen.  Nesten 70 prosent av journalistene kommer til stemme blodrdt og rdgrnt til hsten.
Det er ingen andre enn pressen selv som mener at dette er med p styrke og verne det som en grunnmuren i pressens samfunnsoppdrag, nemlig at "en fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn", som det heter i Vr-varsom plakaten.

De rde vinkler
En redaksjon som nesten utelukkende bestr av kommunister og sosialister vil aldri bli oppfattet som fri av sine lesere. For uansett hvor grundig den journalistiske prosessen er, vil valget av hvilke saker journalistene skriver om, og ikke skriver om, alltid vre heftet med en mistanke om politisk slagside. Og nr sakene publiseres vil leseren alltid kunne tillegge mediet en mistanke om at vinklingen av artiklene er rde.

Satt litt p spissen s er det stor forskjell p presentere Erna Solberg halvt nedsunket i et tjern i stmarka og Ap-ledelsen i skidress utenfor ei tmmerhytte i Nordmarka.
Selvdeleggende
Til syvende og sist er de rde norske redaksjonene sterkt med p undergrave den troverdighet og tillit den fjerde statsmakt er helt avhengig av for oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Pressen selv har i revis servert oss den ene bortforklaringen etter den andre i et forsk p feie det hele under et teppe, men hvem har egentlig ansvaret for at det str s drlig til med pressens troverdighet?
Jo, det er redaktrene som ansetter de rde journalistene og hva tror du redaktrene kommer til stemme ved hstens valg? Nesten 60 prosent befinner seg p den rde aksen i norsk politikk.

- Forskningsteoretisk, sa han.
Forsker ved Universitetet i Oslo,  Kjersti Thorbjrnsrud, forskte i vinter reise en debatt rundt de rde redaksjonene i journalistenes eget fagblad. Hun var overbevist om at redaktrer med normal utvelse av sitt arbeidsgiveransvar enkelt kunne styrke pressens troverdighet.

- Journalister, som alle oss andre, forsterkes av hverandres mte tenke p. Derfor er det viktig ansette folk som er forskjellige. Ikke det at den som ansetter ndvendigvis skal sprre kandidaten om hva den stemmer ved stortingsvalg, men srge for at de kommer fra forskjellige steder og samfunnslag, sa hun og fikk raskt dren midt i fleisen.

"Redaktr Tor Strand i ABC Nyheter skriver p chat til Journalisten at han synes det er vanskelig hente inn folk fra forskjellige samfunnslag, og at det er en idealistisk tilnrming til hvordan drive en redaksjon. Strand mener at sprsml om politisk holdning ikke er relevant."

"Ansvarlig redaktr Sigmund Kydland i Tnsbergs Blad skriver at det alltid har vrt viktig med folk som har forskjellig bakgrunn og forskjellig kompetanse, men han tror nok dette blir forskningsteoretisk."

Nr det gjelder fagbladet Journalisten er det for vrig verdt merke seg at da den skulle fortelle sine lesere om rets kartlegging av journalistenes politiske ststed, s satt ikke redaktren en eneste journalist p saken. Leserne fikk nye seg med en tannls artikkel fra NTB der Amedia (tidligere Norsk Arbeiderpresse) er en dominerende eier.


Redaktr Sigmund Kydland i Tnsberg Blad

Holdningslse
Det er ingenting som er verre enn se mennesker som er tatt grundig med buksene ned, og som fortsatt tror at de har klrne p. Redaktrholdningene som Journalisten satte p trykk betyr egentlig: - Det driter vi i.
Hadde norsk presse ikke hatt et sugerr inn i statskassa gjennom direkte produksjonssttte, momsfritak og lisens p rundt seks milliarder kroner kunne redaktrene kanskje inntatt sin sterkt avvisende holdning. Men siden det er vre penger de forvalter m de bde tle og takle kritikk p en langt mer profesjonell mte. Og om ikke annet burde de for lengst begynt sjekke nyansattes bakgrunn slik at de kunne bygge redaksjoner vi lesere kunne stole mer p.

Frem med pisken?
En nylig underskelse viser at fortsatt str skattebetalerens milde milliardgaver til pressen sttt i folket. 70 prosent er positive til pressesttten, mens 14 prosent sier at de er negative.
Selv er jeg faktisk ikke lenger villig til sponse den ansettelsespolitikken redaktrene frer. Det ville vrt hjertelig velkomment om Stortinget la noen fringer bak de seks milliardene, slik at vi kunne f den pressen vi faktisk fortjener. Det er tydeligvis ikke noe annet sprk enn pengepisken pressens redaktrer vil lytte til.

 

Medieunderskelsen 2017 finner du her >>

 

Ap br fjerne kristne helligdager

Vinner Arbeiderpartiets valget skrotes dagens kristendomsundervisning. Hvis Jonas Gahr Stre ikke fjerner alle kristne helligdager med det samme grenser det hele til rendyrket populisme.

Arbeiderpartipolitiker Kristoffer Joner som gikk i spissen for f Aps landsmte til vedta fjerne dagens kristendomspensum (K) fra undervisningskartet, ga flgende begrunnelse for sitt engasjement i Dagbladet 21. april:

- Den K-en m vekk, er dere heilt sinnssyke! Det er 2017!  

Alts, de som mener kristendommen er en del av den norske kulturarven som skal g videre gjennom slekters gang i skolen, er rett og slett ikke helt vel bevarte. Mulig vi m ta Joners uttalese med en klype salt, men stemple millioner av nordmenn som sinnssyke er dryt. Mange vil nok oppleve at bakteppet for denne friske uttalelsen er nrmest en forakt mot det Norge er bygget p. Bare hr Kongesangens verselinjer som snart synges p 17. mai s ser du fort dybden i det Joner mener er sinnssykdom:

Gud sign vr konge god!

Sign ham med kraft og mot

sign hjem og slott!

Lys for ham ved din nd.

Tekkes noen
Symbolpolitikk og populisme er en yndede sportgrener hos politiske partier. Idretten brukes srlig for tekkes enkelte velgergrupper som er svrt viktige. For eksempel Fremskrittspartiets alle lfter til norske bilister. Partiet og Carl I. Hagen har vrt s symboltunge at de faktisk veltet en borgerlig regjering p grunn av noen rer (ikke kroner) p bensinprisen i sin tid.

Ap og populisme
Arbeiderpartiet har tydeligvis latt seg inspirere av Carl I. Hagens vinnerpolitikk. slenge ut et velgeragn som blinker godt nok og som velgerne biter p. Stres fantastiske "vi vil ha 10.000 syriske flyktninger til Norge" var penbart en grep for tekkes AUF-leder Mani Hussainis sympatisrer, innvandrere og det Listhaug kaller hylekoret.  At det var medvirkende til tidenes flyktningestrm mot Norge var neppe tilsiktet i Stres korte tanker.

Krenk de mange
Hva er s hensikten med g ls p kristendomsfaget? Hvor populistisk og korttenkt er egentlig et slikt grep, og hvorfor slipper Aps landsmtet et slikt forslag igjennom?

I flge forslagsstillerne  Anniken Huitfeldt og Mani Hussaini handler det om gjre religionsundervisningen "til et mer inkluderende fag". Alts ved ekskludere Norges nasjonalarv, s blir flere inkludert.

- Denne saken skal vi bare vinne. Om Ap nsker fremme mangfold og toleranse, m̊ K-en ut, sa den syriske flyktningen Hussaini til Klassekampen fr landsmtet.



Liv og lre
Hvis vi skal ta dette p alvor, og ikke mistenke at dette kun er et populistisk friere til landets 250.000 muslimer og en hndfull ateister, br Jonas Gahr Stre snarest gjre mer for fremme mangfold og toleranse. Og det han da kan gjre vil ha en enormt mye strre mangfolds-effekt, enn hva barna vre lrer p skolen. Her en listen over hva Stre br f vedtatt fjernet hvis det skal vre noen sammenheng mellom liv og mangfolds-lren:

1) Kristi himmelfartsdag, en kristen bevegelig hytidsdag som feires 39 dager etter frste pskedag. Fridagen feires til minne om at Jesus Kristus reiste til sin far i himmelen etter oppstandelsen.

2) Pinsen, en kristen hytid 50 dager etter at Jesus stod opp fra de dde p pskedagen. P denne dagen viste Den hellige nd seg for apostlene i form av ildtunger p deres hoder og de talte i tunger.

3) Psken, den viktigste og eldste kristnehytiden. Den feires til minne om Jesu dd og oppstandelse, med oppstandelsesfesten som selve hydepunktet.

4) Julen, den kristne hytiden og festen til minne om Jesu Kristi fdsel. 

Ut i elendigheten
Totalt handler dette om ni helligdager som er tuftet p vr kristne kulturarv og som i flge Arbeiderpartiet fremmer mindre inkludering og toleranse. S n venter vi bare p at Stre tar Aps politikk helt ut. Hvis ikke gr det troll i ordene til Dagbladets John Olav Egeland som nylig skrev dette om Aps landsmtevedtak:

- drive symbolpolitikk er en velse som stimulerer flelsene og lammer forstanden. Arbeiderpartiet har vasset rett ut i elendigheten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvorfor betaler ikke alle formueskatt?

Millioner av nordmenn slipper unna betale formueskatt. Dette burde Erna Solberg f gjort noe med fr hun taper hstens stortingsvalg.



Jeg er for et skattesystem hvor alle bidrar etter evne. Det betyr at de som har mest, ogs skal bidra mest. Men vrt skattesystem m vre s rettferdig som mulig, slik at "alle betaler sin skatt med glede". Nr det gjelder formueskatten s er skattesystemet vrt svrt urettferdig. Denne ene srskatten er kanskje den mest urettferdige vi har og blir derfor en farlig skatt.

Kunst, vin og hester
I praksis er det n slik at vi blir pfrt en skatt avhengig av hvor vi har plassert formuen og ikke p grunn av hvor rike vi er. Nordmenn eier hytter og hus for flere tusen milliarder kroner. Denne gedigne formuen blir ikke beskattet til reell verdi og de som tjener soleklart mest p dette, er de formuende og rike. 

Jeg mener at skal vi frst ha en formuesskatt, skal absolutt all formue beskattes likt og til fulle verdier. Kunst, vin, pensjon, eiendom, biler, bter, vin, frimerker, hester, aksjer, hva enn som har en verdi, skal beskattes, og det likt.

Ta hensyn
Man m selvflgelig ha et bunnfradrag slik at skatten ikke rammer de som har minst rutte med. Hadde eiendommer blitt skattlagt til full verdi, hadde man kunne kt bunnfradraget til 10-25 millioner, og det er vel f som mener at dersom noen m, s er det de med formue i den strrelsesorden eller mer som br betale skatt. P steder hvor boligprisene er betydelige lavere enn i storbyene, kan bunnfradraget legges lavere.

I samme diskusjon br ogs selve satsen vre et tema, og den br relateres til rentenivet. Aldri tidligere, har formuesskatten vrt hyere i prosent av risikofri rente. Beskattes all formue til full verdi, kan satsene reduseres kraftig og allikevel vil det bli like store skatteinntekter.

Dobbeltbeskatning
Erna og Hyre gikk til valg p fjerne formuesskatten. Hva har de klart? Bortsett fra litt finpussing p toppen, absolutt ingenting. I stedet har Hyre sammen med Arbeiderparti klart det kunststykket innfre eiendomsskatt i mange kommuner, slik at mange flere fr dobbeltbeskatning.

Mens inntektene fra formuesskatten i perioden 2013 til 2015 falt med i overkant av 1,1 milliarder kroner til 12,9 milliarder kroner i 2015, s har eiendomsskatten steget med nesten 2,3 milliarder i samme periode, til 11,2 milliarder kroner. Glem heller ikke at det var frst i 2016 at Oslo innfrte eiendomsskatten.

Arbeidsplass-fiendtlig
Politikerne har i alle r straffet personer som nsker investere i noe som skaper arbeidsplasser og konomisk vekst for samfunnet. En person som har skapt 40 arbeidsplasser og som fr sin bedrift verdsatt til 45 millioner kroner, m tjene en million kroner, bare for betale formuesskatten. Samtidig har lite verdiskapende investeringer som pensjon og eiendom, blitt kraftig subsidiert. For meg er dette helt ubegripelig. Det burde jo vrt motsatt.

Det Norge trenger er alternative nringer til oljen. Da m investeringer i verdiskapende selskaper stimuleres, ikke motarbeides.

vre grnder i Norge i dag, er risikosport. Mislykkes du, har du trolig opparbeidet deg betydelig gjeld. Og lykkes du med skaffe kapital, s blir du trolig skattet ihjel, fr du rekker tjene penger. Uansett er sannsynligheten stor for at du ender opp som gjeldsslave.

Hvorfor pensjonene vre
Nr jeg diskuterer skattepolitikk, blir jeg ofte mtt med undring, nr jeg nevner at pensjonen br likestilles alle andre formuesobjekter. For meg er det en selvflge. Man kan spare til pensjon, enten med spare penger i banken, investere i ulike objekter som aksjer og eiendom, eller bli del i en eller annen pensjonsordning. Hva er s spesielt med det siste at det ikke skal tas med i skattegrunnlaget?

Spr du enhver skillsmisseadvokat om pensjonen er en del av et skillsmisseoppgjr, svarer 100 prosent bekreftende p det. Selvflgelig, for det er en formue.

Bruk bokfrt egenkapital
Selskaper notert p Oslo Brs, verdsettes til 90 prosent av markedsverdi (80% fra 2018) i forbindelse ved beregningen av formuesskatten. I utgangspunktet hres jo det logisk ut. Men mange selskaper i en tidlig fase, eller som er inne i en kraftig vekstperiode kan se langt etter store overskudd, selv om forventingene er store. Da har eierne to muligheter til betjene formuesskatten. Enten belne aksjene sine, noe som medfrer en ekstrem risiko, eller selge, noe som medfrer lavere eierskapsandel og i ytterste konsekvens, kan medfre at utenlandske eierinteresser overtar kontrollen. For utlendingene rammes ikke av formuesskatten.

Lett lse
Bruk bokfrt egenkapital som grunnlag for beregningen av formuesskatten. Modne selskaper som Statoil, Telenor og Norsk Hydro verdsettes alle for det meste i intervallet 1 til 1,8. Det er selskaper som tjener penger og som kan gi utbytte. Bare for betjene formuesskatten m utbyttet vre minimum 1,3 prosent av verdsettelsesgrunnlaget. Da kan de unge, verdiskapende selskapene, bruke kapitalen sin p bygge nye nringer som kommer hele samfunnet til gode.

S, skattlegg alle formuesobjekter likt. Da vil de som har mest i strre grad bidra mest, og man vil f et investeringsklima basert p verdiskapning, ikke skatteplanlegging.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MDGs grusomme politiske metoder

Partiformann Rasmus Hansson og miljbyrd Lan Marie Nguyen Berg har utviklet en rekke metoder i sitt politiske spill med Norge og Oslo. Her er MDGs 10 bud.


Den semiotiske fremstillingen br leses som en isokefali (Thomas Knarvik). Illustrasjon kan lastes ned til fri bruk.

Bud1: Dra mobbekortet
Det finnes mange kort dra for norske politikere, men de aller fleste er varsomme med den type virksomhet. tle kritikk og bli diskutert tilhrer politikkens hverdag. MDG derimot drar slike kort i hytt og vr, og srlig mobbekortet ses stadig brukt i sosiale medier. Hensikten er penbar, fordi mobbekortet kveler den frie samfunnsdebatten og hever sympatien fra MDG-menigheten.

Siste kortspiller kom p banen 15. mars for forsvare miljbyrden i Oslo. En avslring i Dagbladet om hennes taxibruk avstedkom en munter kommentar fra statsrd Sylvi Listhaug p hennes egen FB-vegg:
- S var det dette med liv og lre da....(leende smilefjes).
Istedenfor ta debatten dro bystyrerepresentant for MDG, Shoaib Sultan, mobbekortet. Han kvitterte med flgende:
- Jeg ser at statsrden legger opp til mobbing og hets av byrden.
Da Nettavisen ber MDG-Sultan utdype svarer han:
- En del kritikk er grei, mens en del virker det som tipper over i direkte mobbing. Og det er spesielt ikke bra nr det kommer fra andre politikere.

Om MDG har en bevisst strategi som skal omgjre sine politiske ledere til mobbeofre er hyst uklart. Det er ogs hyst uklart om MDG har satt seg inn i hva mobbing egentlig er.

Bud2: Skyld alltid p andre
Sppelkaoset i Oslo er et godt eksempel p politiske ledere som flytter fokus fra seg selv ved skylde p andre. Det de egentlig gjr er ta p seg en offerrolle for slippe unna personlig kritikk. Som kjent var det forrige byrd som inngikk sppel-kontrakten, men den ble frst igangsatt etter at dagens byrd hadde satt seg godt til rette i rdhustrnet. At kontrakten raskt ble en stor skandale frte til steile fronter i Oslo-politikken:

- Jeg blir forbanna og oppgitt nr erfarne politikere ikke str for sine egne tabber, men dytter all skyld over p det sittende byrdet. De er altfor tffe i trynet. Alt har en forhistorie og det forrige byrdet har sluppet altfor billig unna, tordent MDGs gruppeleder Harald Nissen, mens sppelet flt i Oslos gater.

Venstres Guri Melby kontret med si at MDG ikke forstr hva det vil si ta ansvar.
- Styrer du en by har du ansvaret for det som skjer p ditt skift. Som byrd mles du p hvordan du hndterer vanskelige situasjoner. Vi har frst og fremst kritisert hndteringen og informasjonen til bystyret. Jeg har ikke vrt opptatt av fordele skyld, sa Melby.

Som kjent gikk ogs davrende toppleder for renovasjonsetaten med i dragsuget ved bruk av metoden " skylde p andre".
Les mer om skylde p andre: http://www.itromso.no/meninger/article10419322.ece

Bud3: Ta aldri ansvar
Noen f parkeringsskilt ved Oslo Rdhus skapte i fjor mye sty for MDG. En rverdig Hyre-representant ba miljbyrden om skilte den nye MC-parkeringen bedre, fordi folk parkerte i god tro, samtidig som kommunen hvet inn bter i millionklassen. Skiltingen ble kalt for "Bondefangeri p Fr. Nansens Plass".
Byrdens svar gikk fort inn vr politiske historie:
- Nr det gjelder sprsml om oppmerking, viser jeg til at alle trafikanter plikter gjre seg kjent med skiltreguleringen p stedet.

Etter ni dager med ansvarsfraskrivelse snudde byrden og dermed innrmmet at skiltingen hadde vrt for drlig, uten at de btelagte fikk en krone igjen. Men det er vel ikke MDGs ansvar?
http://www.aftenposten.no/osloby/Skrev-17-parkeringsboter-daglig-pa-disse-plassene-582852b.html

Bud4: Smil bredt, uansett
Det var den legendariske SAS-sjefen Jan Carlzon som for alvor satte smilet p dagsorden i Norge p 90-tallet. sende de ansatte p smilekurs var et av flere tiltak for snu underskudd til overskudd for det statseide flyselskapet. Senere har en rekke yrkesgrupper hatt sine smilekurs, deriblant sikkerhetskontrollene p selve flyplassene noe som gjorde innsjekkingen langt raskere.

N er det neppe trolig at politiske partier sender sine tillitsvalgte p slike kurs, fordi det stort sett er gravalvoret som preger den politiske debatten. Like fullt kan det ikke vre noen tvil om at " smile" er en viktig politisk metode for MDG`ere. Den mest fremtredene smiler, uansett om det skal forsvares politiske tabber eller fortelles gode nyheter, er selvflgelig miljbyrden i Oslo.

smile er en avvpnede metode og som har som forml bli bedre likt. Men forskere har ogs funnet ut at et ekte eller instruert smil frer til lavere hjertefrekvens etter stressende aktiviteter. 
Bud5: Glem liv og lre
MDGs kongstanke er bytte ut bil med sykkel over hele Norge, og at alle helst kun skal bruke kollektiv transport. I Oslo har de allerede gjennomfrt en rekke tiltak som skal gjre det enten for dyrt (bompenger) eller umulig (fjerne parkeringsplasser, stenge gater) bruke bilen for levere i barnehage, hente ungene p fritidsaktiviteter, handle eller dra p jobb.

At MDGs miljbyrd i Oslo flere ganger er fersket i ta dieseldrosje istedenfor sykle er et klassisk eksempel p en politiker som ikke har sammenheng mellom liv og lre. Senest i mars avslrte Dagbladet at samme kveld som Lan Bergs skulle forklare et dieselforbud i Oslo for NRKs seere brukte miljbyrden en dieselbil fra rdhuset til Marienlyst.

En slik taxitur tar omlag 15 minutter, mens med bruk av t-bane er det 18 minutter mellom rdhus og kringkastingen.

Bergs forklaring p skandalen var frst pst at taxi-parken i Oslo ikke er miljvennlig, noe nringen selv dokumenterte var direkte feil. Deretter tok hennes sekretr Anja Bakken Riise over rollen som talskvinne. Hun forklarte at Lan Berg hadde drlig tid.

Det var neppe "drlig tid"-argumentet som gjaldt 19. oktober i fjor da Lan Berg landet p Gardermoen og kommunen spanderte 959 kroner p en diesel-taxi til hennes privatadresse.

Partileder Rasmus Hansson har for lengst blitt landskjent for fyre med ved, kjre SUV og ta drosje hjem fra Stortinget. 
http://www.dagbladet.no/nyheter/lan-tok-diesel-taxi-til-nrk-for-a-advare-mot-diesel-forurensing/67380523 
http://www.dagbladet.no/nyheter/carl-i-hagen-sjokkert-over-oslo-toppenes-taxi-turer---skandalost-ubegripelig/67403822

Bud6: Sannheten er ikke viktig
MDGs hovedargument for nekte Oslos innbyggere bruke dieselmotorer tidligere i r var at 185 mennesker dde hvert r p grunn av dieselbilen. En faktasjekk utfrt av journalist Magnus Blaker avslrte at dette var i beste fall en ren blff. 

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kommenterte denne skandalen slik:
 - Det er litt oppsiktsvekkende og trist at MDG og byrdet som helhet misbruker rapporter p denne mten, og bruker det som argumenter for masse restriktive tiltak som rapporten ikke kan forsvare. Det er lure folk henvise til rapporter som ikke har sammenheng med problemet.
http://www.side3.no/motor/da-oslo-skulle-forsvare-dieselforbudet-brukte-de-en-rapport-som-handlet-om-noe-helt-annet/3423311176.html

Bud7: Spre dritt i sosiale medier
Twitter og Facebook blir fort fylt opp av et stort engasjement fra MDG etter presseoppslag eller blogger. I spissen for aktiviteten str gjerne partiets PR-sjef, bystyrerepresentant og Lan Bergs samboer Eivind Trdal. Istedenfor ta debatten hagler det med nedlatenhet og det dras inn forhold som ikke har noe med saken gjre. En annen favoritt er finne en "kommafeil" for s antyde at alt var helt feil.

Bud8: Regn aldri p konsekvensene
MDGs konomiske filosofi er enkel. Det handler om " ta penger fra noen andre". Men den er faktisk enda enklere enn som s, fordi politikken gjennomfres gjerne uten at de konomiske konsekvensene er utredet. To ganger er MDG blitt oppfordret til svare p hva et bilfritt Oslo kommer til koste og hvilke konsekvenser en slik politikk gir samfunnet. Partiet har fortsatt ikke svart, og kommer sikkert aldri til se behovet for ogs bruke kalkulator nr ideer klekkes ut p partiets work shops.
http://sissener.blogg.no/1471600724_lan_berg_lan_berg__hv.html

Bud9: Bruk personangrep
ta mannen og ikke ballen er blitt en yndet sport for MDG. Dette skjer srlig i de sosiale mediene. Hensikten er trolig svekke kritiske ytringer, skremme andre fra delta i debatten og ikke minst flytte fokus. Eksemplene er s mange at de er lett finne for enhver.
Metoden brukes ogs i kronikker mot navngitte personer. Eivind Trdal som kan mer enn forsvare MDG, begikk nok et hydepunkt da han p trykk i Dagbladet kalte Christian Tybring-Gjedde, Hege Storhaug og Ole Jrgen Anfindsen for sppelmennesker. For en sjelden gangs skyld rykket Trdal ut og beklaget denne nedverdigende omtalen av de tre personene.  
http://www.dagbladet.no/kultur/soppelmennesker/63434083 

Bud10: Gjr som de tre aper
Nr ingen av de ni politiske metodene fungerer og alt gr i svart da gr partiets ledelse under jorda og later som at hverken MDG eller Norge eksiterer lenger. Hva de gjr under jorda blir selvflgelig de reneste spekulasjoner, men grnt er det uansett.

SISTE NYTT: MDG vil fjerne asfalt i Oslo sentrum for lage en ker. Les mer om dette og nye flytebrygger her: http://www.nettavisen.no/nyheter/mdg-foreslar-aker-i-oslo-sentrum/3423323928.html

Update 23. mars 2017:

Av Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljpartiet De Grnne

Tegneserieskaper, blogger, investor. Jan Petter Sissener er en mann av minst tre talenter!  At finansmann Sissener misliker De grnne er nok det strste slaget som har rammet oss siden Donald Trump fortalte at grnn politikk er hans verste fiende. Selv mtte jeg ha meg en ekstra kaffe latte for komme meg over sjokket.

Sissener har til og med ftt med seg Thomas Knarvik p laget. Det er refullt at Knarvik har tatt seg fri fra sitt daglige virke med tegne norske politikere som blir voldtatt av muslimer, eller minoriteter gjengitt som apekatter, for tegne en tegneserie om meg. Dette stjernelaget gleder vi oss til se mer av framover.

Noen hrer p Sissener fordi han utvilsomt er flink til sine saker. Han jobber i bransje der det er stas flytte p andre folks penger. Liksompenger raser rundt i cyberspace og truer stabiliteten til hele nasjoner og livsgrunnlaget for hundrevis av millioner av mennesker. Vi har alle vre talenter.

Men dette skulle handle om en annen Sissener: tegneserieskaperen og retorikkeksperten. Sissener reagerer kraftig p at MDG-politikere bde smiler og kjrer taxi, av og til samtidig , og mener for vrig at vi har utarbeidet en forferdelig kynisk kommunikasjonsform. Det eneste redelige er naturligvis svare i samme format. Noe annet ville vre bortkastede piksler og tankevirksomhet.

Derfor har jeg grovt plagiert den Thomas Knarvik, og laget en tegneserie om Sissener. Den er helt maken til Sisseners egen. Dette er nemlig en genial form for politisk argumentasjon. Den kan brukes til hva som helst; til latterliggjre MDG, Hyre, Kvinnefronten, Statoil, Coca Cola Company, Putin, Kate Moss eller Husfliden, og naturligvis Sissener selv. I stedet for kaste bort tid og krefter p argumentasjon, er det bare lime inn en liten, lsrevet sak for hvert bilde; et smil, en taxi, en pstand, et pfunn, og vips s har man laget en vanntett politisk analyse. S vr s god: Sisseners grusomme metode oppsummert i ti bud!



 

 

Nr pressen brnnpisser p Sylvi Listhaug

En tidligere respektert redaktr har bevisst eller ubevisst lyet om en statsrd med trampeklapp fra mange pressekolleger. For folk flest fremstr dette som avskyelig brnnpissing.
Sven Egil Omdal har du kanskje hrt om? Hvis ikke s kan det vre kjekt vite at han har arbeidet i Kirken, Vrt Land, Norsk Journalistlag, Stavanger Aftenblad og han var kjent for ha  "klare og til dels ndelse meninger", iflge Riksmlsforbundet. Han har til alt overml ogs vrt leder for pressens egen etikkdomstol - Pressens Faglige Utvalg.

Sagt p en annen mte s er Omdal en yppersteprest for den Politisk Korrekte Menigheten i Norge.

Farmors smykke
Hva Sven Egil Omdal hadde drukket fr han skrev sin famse FB-post vet han kun selv, men for nye lesere er det viktig ha dette med seg. Omdal gikk til tidenes angrep da han trkket en kjrlighetsgave Listhaug hadde ftt etter sin farmor i r 2000 langt ned i slen:

"Sylvi Listhaug har nesten alltid korset p seg n, og hun snakker ofte om hvor viktig det er for henne. Men jeg har gtt gjennom samtlige bilder i databasen til Scanpix fra 2001 og til 15. desember 2015, da hun ble innvandrings- og ekskluderingsminister. Hun brer ikke kors-smykket p et eneste av dem."

"Pstr jeg at hun bruker korset som en politisk rekvisitt for fri til den underlige gruppen som tror at fremmedfrykt er en kristelig dyd? Ja ...".

Lgneren i Stavanger
De fleste har nok allerede ftt med seg at Omdal i denne teksten lyver, fordi det samme sket som Omdal bygger hele sin skitne analyse p viser at "pent sk i Scanpix" inneholder 52 (femtito) bilder der Listhaug har farmors smykke rundt halsen.  Og flere av disse er fra den perioden Omdal ikke fant ett eneste bilde.

I dagens mediebilde der "fake news" er blitt et nyord, klarer alts han som engang var en respektert pressemann  plassere begge beina i falske nyheter. Siden Omdal ogs blnekter beklage sine faktafeil og sin FB-analyse har han faktisk klart delegge sin fremtidige karriere som kommentator. Han burde ftt sparken, men det er jo noe pressen ikke driver med. Sjelden har det vrt mer treffende trekke frem et sitat fra 300 r fr Kristi fdsel:

"Hva vinner lgneren med lgnen? At menneskene ikke lenger tror at de kan tale sant." (Aristoteles).

Handler om re
At Listhaug valgte reagere svrt kraftig skulle bare mangle. Hadde en slik FB-post blitt servert p en bygdefest menn i mellom hadde veien vrt kort til en slsskamp utenfor. Fordi, dette handler frst og fremst om angripe en statsrds re p falske premisser. Det handler om et nedrig utspill, som har til hensikt gjre seg selv populr gjennom trakassere et annet menneske. Begrepet brnnpisser blir i denne sammenhengen dessverre for mildt.

P ville veier
Jeg har tidligere skrevet at jeg frykter valgkampen 2017 p grunn av pressens grenselse politiske slagside. http://tinyurl.com/gpla38s 

Hvis Omdal fr fortsette ytre seg i Stavanger Aftenblad bekrefter dagens redaktr, Lars Helle, min og mange andres bekymring for norsk presse og dens samfunnsoppdrag. Og ikke minst at den Politiske Korrekte Menigheten beskytter hverandre.
Les ogs: 

1) Det ser ikke pent ut nr den gode gjr seg bde blind, halt og dv i kampen mot det vonde. At pompse Sven Egil Omdal heller ikke klarer erkjenne feil, gjr arrogansen komplett. https://www.medier24.no/artikler/tankeleser-omdals-metode-med-falske-nyheter-pa-solvfat-til-sylvi-listhaug/377570

2) ABC Nyheter har gtt gjennom arkivet til NTB scanpix og bilder fra andre medier. Arkivet viser at Sylvi Listhaug (Frp) har bret korset flere ganger offentlig fr hun ble innvandrings- og integreringsminister. http://www.abcnyheter.no/nyheter/2017/03/06/195283112/dette-er-saken-som-viser-listhaug-har-rett

3) Mandag kveld utdyper Omdal sin kritikk av Listhaug. Han mener at hun misbruker korset og at han har intet beklage:

"Nr det n er kunngjort for all verden at jeg er en elendig researcher, og det ser ut til vre bred enighet, om at jeg ikke kan telle kors som andre folk, vil jeg gjerne forklare hva som skjedde sndag.
Jeg var provosert av Sylvi Listhaugs tale til Oslo Symposium. Det var jeg for s vidt ikke alene om. Prost i Oslo, Trond Bakkevig, sier at symposiet er ?en annen religion?, og at arrangrene har gjort kristendom ?til et verkty for politisk mtevirksomhet? (sitert etter Vrt Land). Leder i Kirkerdet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sier til Vrt Land: ?Oslo Symposiums kobling mellom kristentro og enkelte politiske partiet er meget problematisk.?
Knut Arild Hareide ble s provosert at han la om sin tale til denne underlige forsamlingen av Trump-tilhengere, motstandere av likeverd for homofile og frenetiske bekjempere av Arbeiderpartiet og alt dets vesen. Han burde holdt seg borte, men det var befriende at han i det minste brukte innlegget sitt til g skarpt i rette med Sylvi Listhaug, symposiets store stjerne, introdusert med fanfaren: ?Her er vi alle Listhaugianere?.
Den homofile bloggeren og tv-artisten Erlend Elias var provosert, og fler seg sveket av Listhaug. Mandag skrev han: ?Kjre Sylvi. Var du falsk og snakket med 2 tunger, under vre fine samtaler? Eller prver du n bare vinne valget p en helt usmakelig mte? ... hadde du vrt min mor og jeg hadde sittet i salen der du holdt den mest usmakelige, kalde, og krenkende talen jeg noen gang har hrt, s hadde du vrt den siste p denne jord jeg hadde kommet ut til...Med dine skalte kristne verdier s kan ikke jeg fatte og begripe hvordan du kan vre s kald.? 
I tillegg til disse, hrte alts ogs jeg til de provosertes flokk. Det opprrte meg da hun sa at ?det aldri har vrt noe for oss? leve side om side med andre mennesker, samtidig som hun bar korset om halsen. Jeg har ogs et forhold til det kristne kors.
Jeg hadde ikke lagt merke til at hun gikk med dette korset fr hun ble innvandringsminister, og syntes det var pfallende at hun har ftt slik trang til bre det i denne perioden hvor s mange opplever henne som en fiende av den kristne nestekjrlighet. For kontrollere min egen hukommelse, gikk jeg til scanpix.com, den strste norske bildedatabasen for nyhetsbilder. Jeg abonnerer ikke p tjenesten og kunne derfor ikke logge meg inn. Jeg skte p ?Sylvi Listhaug? i tidsrommet 1. januar 2001 til 15. januar 2015 og fikk 631 treff. Jeg s raskt gjennom bildene og fant ingen hvor hun brukte korset. Ganske raskt etter at jeg hadde publisert posten, fikk jeg melding om at andre fant flere bilder. Jeg gikk gjennom sket n gang til og oppdaget at jeg hadde oversett n anledning i 2008 hvor hun brukte korset. Jeg skrev derfor inn en rettelse verst i posten, og avsluttet med: ?I stand corrected?.
Dette var ikke ment som gravejournalistikk. Ikke som journalistikk i det hele tatt. Sket skulle bare fungere som en illustrasjon p det som var mitt poeng ? og som jeg ikke ser noen grunn til beklage: Sylvi Listhaug bruker korset som en rekvisitt for oppn en bestemt politisk virkning. Dessuten skaper korset et inntrykk av at den menneskefiendtlige retorikken hennes kan begrunnes i kristen tenkning. Det kan den, etter min mening, ikke.
N, mandag kveld oppdager jeg at jeg kunne spart meg hele velsen. I februar i fjor gjorde nemlig TV2 det samme. De gikk gjennom Scanpix-basen for den perioden hvor Sylvi Listhaug var landbruksminister. Der fant de n anledning hvor hun brukte korset, under en appell utenfor Stortinget 20. mai 2014.
I lpet av de frste mnedene som innvandrings- og integreringsminister ?har hun blant annet brukt korset i to Dagsrevyen-opptredener, en gang i Debatten p NRK, en gang i direkteintervju p TV 2 Nyhetene og i flere andre offentlige opptredener?, i flge TV2.
Listhaug bekreftet at det forholdt seg slik, og begrunnet den ferske korsbruken med at ?(D)et er fordi det er tffe tider, og det er godt ha noe sttte seg p og ha med seg.? (?penhjertig Listhaug: - Derfor brer jeg korset?, tv2.no, 6. februar 2016).
I denne reportasjen sier den humanetiske nestor i Norge, Levi Fragell: ?Jeg tror hun har begynt bruke korset for appellere til KrF-velgere og for styrke sympatien blant den store, kristne delen av vestlandsnorge?. 
Professor emeritus Berit von der Lippe sier at korset til Listhaug m ses i lys av Frps innvandringspolitikk: ?Da tenker jeg det kan oppfattes som ekskluderende?.
Stipendidat Magnus Hoem Iversen ved Universitetet i Bergen sier: ?Listhaug er blant politikerne som er flinkest i mtet med offentligheten. ? Jeg tipper hun er en politiker som er klar over hvilke signaler hun sender ut?.
Jeg er enig i alt dette, og forskte ikke si noe annet enn det Bakkevig, Gunnleiksrud Raaum, Hareide, Elias, Fragell, von der Lippe og Hoem Iversen sa. Men for bruke mine egne ord: Hennes politikk er ekskluderende og hard, og korset er et politisk signal ?in your face!? 
Jeg eier ikke kristendommen, og Gud skal vite at det finnes mange rare dyr i hans hage. Men jeg har tilhrt Den norske kirke siden dpen, jeg har arbeidet i kirken og i Vrt Land, jeg har samarbeidet med noen av landets beste teologer og kirkeledere, jeg har sett kirkens oppofrende diakoni blant de aller elendigste i Latin-Amerikas slum. Aldri har jeg mtt de holdninger som Sylvi Listhaug har gitt uttrykk for siden hun fikk ansvaret for Norges politikk overfor de som sker ly og beskyttelse hos oss. 
Jeg forbeholder meg derfor retten, som en kristen, til si at hun misbruker korset.
Dette standpunktet drukner n i alle artiklene som er skrevet av de som har tilgang til hele Scanpix-basen, og som har funnet flere bilder enn jeg fant i mitt sk. De har helt sikkert rett i at det finnes flere bilder fra tidligere hvor hun bruker korset, men faktum er alts at den systematiske bruken stammer fra tiden etter at hun ble innvandringsminister.
Etter 46 r i dette yrket burde jeg ikke lenger la meg overraske over hvordan en sak kan f sitt eget liv. Som en som forsker forklare den nye medievirkeligheten for andre, burde jeg vrt klar over hvilken glimrende distribusjon den sinte hyresiden har. Men at min lille Facebook-frustrasjon en sndag formiddag skulle ende som toppoppslag p Donald Trumps foretrukne informasjonskilde, Breitbart.com, et dgn senere, og prege nyhetsbildet i Norge et helt dgn, det hadde jeg ikke fantasi til forestille meg.
Da Espen Teigen, som skriver Sylvi Listhaugs tekster p Facebook, mobiliserte hele hennes flokk mot meg sndag ettermiddag, eksploderte bde kommentarfeltet, mailboksen og messenger av rasende karakteristikker. Jeg mtte stenge ned, skru av telefonen, og holde kollegene p avstand til jeg fikk summet meg. Jeg har blokkert de mest aggressive, gjemt p noen konkrete trusler, blant annet fra en som ellers mener at Anders Behring Breivik ikke fikk fullfrt jobben, og slettet mye av det andre. Kommentarfeltet under den opprinnelige facebookposten har jeg latt st, det kan vre greit ha hvis noen vil studere hvordan en digital mobb raskt kan settes inn som angrepsstyrke for en kritisert statsrd. Det har vrt skummelt, men ogs en nyttig erfaring. 
S: Jeg gjorde en slv jobb i bildetellingen og offentliggjorde feil fakta. Det er jeg lei for. Jeg skulle selvsagt inderlig nske at jeg hadde droppet hele bildesket, og bare sagt det jeg ville si ? og som fremdeles er korrekt: Etter at hun fikk en jobb der korset kan ha en politisk effekt, bruker Sylvi Listhaug det langt oftere og etter min oppfatning langt mer bevisst enn fr.
Og det provoserer fortsatt."

 

 

De grnne kommunistenes ville sykkelplaner

En titt ned i miljbyrd Lan Bergs sykkelfantasier avdekker en politiker som uten nle skal bruke milliarder av skattebetalernes penger p sykler.  De to hjul er tydeligvis svaret p alt det vonde her i verden, og bilen er en mrkemann i MDGs sykkelparadis. 
(Del gjerne p FB)

Det er s man m klype seg i armen og gni seg i ynene. Har du hrt om Kongsveien i Oslo, den som gr forbi den gamle sjmannsskolen p vei mot Ekeberg og Nordstrand?
Kongsveien er en bratt bakke som ogs bestr av trikkeskinner. Her presser n kommunes sykkelfantaster p for fjerne trikken fra Kongsveien for gi plass til nye sykkelveier p begge sider av bilveien. Hva skjer med trikken? Jo, den skal f en 600 meter lang tunnel gjennom Ekebergsen. Hres sikkert fint ut det for de f som sykler, men hold dere fast. Dette kommer til bli verdens dyreste sykkelsti-utbygging. Et mulig anslag er at den ene kilometer lange veien det er snakk om, vil koste oss skattebetalere rundt 250 millioner kroner. Det er nesten halvparten av hva byrdet drar inn i eiendomsskatt i 2017 som skulle gtt til eldreomsorg.
Les mer om verdens dyreste sykkelveier her: 
https://www.minervanett.no/verdens-dyreste-sykkelveier/
Blir sikkert vedtatt
N er ikke saken lagt frem for byrdet enn, men Sporveien og Bymiljetaten presser p og har startet sine PR-kampanjer for prosjektet. For vrig et prosjekt som etaten har lagt frem for tidligere byrder, men blitt kontant avvist.

Det som derimot er vedtatt er rets budsjett, der 181 millioner kroner skal brukes p bygge en dry mil nye sykkelstier. MDGs ml er at 25 prosent innen tte r skal sykle, og da kan man tydeligvis forsyne seg grovt av kommunekassa. Men la oss tenke tanken at det ikke finnes 25 prosent av de reisende som vil bruke sykkel, er ikke da pengebruken et enormt slseri? Og en annen ting, hvor mange kommer egentlig til sykle i perioden desember til pske? 
Milliarder og 30 km
For skjnne hvilke enorme summer dagens byrd ser ut til ville bruke, er det vesentlig studere sykkelstrategien frem til 2025. Oppsummert er mlet gjre sykkelen til byens viktigste private fremkomstmiddel, sommer som vinter. For f dette til skal flgende skje:

- Egne hoteller for sykler

- Nye T-bane og trikkevogner for sykler

- Hele byen skal skiltes om med spesialtilpassede veiskilt for syklistene

- 30 kilometer fartsgrense som standard

- Fjerne lyskryss for f opp sykkelfarten

- Flere fartsdumper

- Flere enveiskjrte gater for bilistene

- Forkjrsrett for syklister i kryss

- 50.000 kommunesanstatte skal bli "mtt med rd lper" hvis de velger sykkel til jobb

- Sertifikat for sykkelgodkjente arbeidsplasser

- Sykkelstativ foran alle butikker

- Spesialskapte sykkelreiseplaner for Oslo-skolene

- Srlige sykkelplaner for 90.000 studenter

Men det er mer, og ta deg gjerne tid til se nrmere p disse to utklippene fra kommunens sykkelstrategi fr du leser bloggen videre:


Nytte versus kost er et sentralt begrep for alle som bruker andres penger, srlig vre. Siden verken Lan Berg eller hennes sjef Raymond Johansen kan ha blitt presentert for dette i en forelesningssal, her et lite grunnkurs:

"Nytte-kostnadsanalyse klargjr og synliggjr konsekvensene av offentlige tiltak fr beslutninger fattes. Kunnskap om konsekvensene forhindrer misbruk av offentlige midler som lett oppstr nr fornuft erstattes med tro."

Etter krigen
Og her er vi ved kjernen av de grnne kommunistene og Arbeiderpartiets dsling med vre skattepenger. Troen p en sykkel er s viktig og altoverskyggende at all fornuft forvitrer. MDG med Ap-Johansens velsignelse vil skape sitt paradis i hovedstaden. Ingen biler av noe slag, E18 gjennom byen skal bli en miljgate med sykkelstier s klart, gater stenges, parkeringsplasser blir borte og vi er alle tilbake til etterkrigstidens langsomme samfunn der heldigvis mobilitet, effektivitet og infrastruktur bygde hovedstaden sakte med sikker opp igjen. 

Et varslet helvete
MDG drmmer alts om et paradis som kommer til oppleves som et helvete for folk flest. Men i troen p en sykkel jubler de seg frem i hy hastighet. Siste nytt fra de grnne kommunistene er at de nsker fjerne alle parkeringsplasser rett ved hoved-politistasjonen i Oslo. Politiets hringssvar river MDG-erne brutalt ned fra deres sykkel-seter:

Oslo politi-distrikt er fremdeles bekymret over konsekvensene ved fjerne nr 70 parkeringsplasser i nr-omrdet. Bakgrunnen for dette er at Politiet arbeider 24/7, 365 dager i ret. Selv om det er korrekt at omrdet har god kollektivdekning, er det en kjensgjerning at denne ikke automatisk korresponderer med arbeidstider, samt planlagte og ikke planlagte aksjoner. Ved store hendelser vil det vre ndvendig innkalle et strre antall tjenestemenn. Det bes derfor om at forslagsstiller finner alternative mter plassere private kjrety slik at politiets evne til hurtig respons ikke blir pvirket.

Jeg nevnte nytte versus kost?

(Denne bloggen er lest av 89.000 unike per 29. juni)

---

To foiler fra Oslo kommunes sykkelstrategi:




 

Denne mannen br du sky som pesten

sle bort nr 30 milliarder kroner i India er det vel bare Telenor som slipper unna med. Hadde Sigve Brekke & co investerte pengene p brsen i oktober 2008, hadde verdien nesten tredoblet seg.
Konsernsjef Sigve Brekke

Hvor mye tler egentlig det sittende styret og toppledelsen i det som er et av Norges viktigste selskaper? Jeg har lenge hatt en grunnleggende mistillit til dagens lederskap i Telenor og derfor holder jeg meg langt unna denne aksjen som investor. Det ser det ut til at Telenor-ledelsen ogs gjr, siden det er besnrende se hvor svrt begrenset de har handlet aksjer i eget selskap.

Det er ogs verdt legge merke til at aksjonrstrukturen bestr stort sett av staten + "dumme penger", alts indeksfond og indekstrackere. Det innebrer at ledelsen kan gjre nesten som den vil og sjelden blir stilt til ansvar for noe srlig mer en penbare ulovligheter som korrupsjon.

Konsernsjef Sigve Brekke uttrykte da ogs noen hyst bevingende adminstrasjons-ord da han i egen pressemelding skulle forklare India-fiaskoen:
- Dagens avtale er til det beste for vre kunder, ansatte og for Telenor-konsernet.

Tygg gjerne litt p den setningen, s finner du raskt ut at her mangler det noe vesentlig, nemlig aksjonrene. Det er nesten rimelig beskylde Brekke for ikke ofre sine eiere enn eneste tanke, nettopp fordi han ikke bryr seg om dem. I s mte har han fulgt godt opp metoden til gamle Orkla-sjef Jens P. Heyerdahl, som ledet kanskje det mest administrasjonsstyrte selskapet p Oslo Brs frem til 2001. Enden p Heyerdahl-visa ble at nye sterke aksjonrer fjernet han og resten av toppledelsen p en mye omtalt generalforsamling i Sarpsborg.

Da Telenor startet i Asia under Tormod Hermansens ledelse var dette en fornuftig strategi. Selskapet hadde early moover advantage, og kom fra teknologiens vugge med blant annet Ericsson og Nokia ?i ryggen?.

I dag er telefoni en handelsvare p linje med el-forsyning hvor strrelse, innkjpsmakt, effektivitet, finansiering og ekstrem kostkontroll er de viktigste parameterene. "Alle" har tilgang p samme teknologi, de store har tilgang p den samme finansieringen - s Telenors fortrinn er spist opp i en moden bransje.

Telenor sitter dessverre p flere bomber i Asia, spesielt i Thailand hvor Brekke ikke har deltatt i 4G lisensauksjoner. Det vi ser kan likegodt vre begynnelsen p slutten. penbart har dette for lengst sunket godt inn hos Telenors ledelse, fordi i fjor begikk de nrmest en desperat handling. For delta i morgendagens konomi kjpte Telenor like godt selskapet Tapad for tre milliarder kroner, men mtte skrive ned kjpesummen med en tredjedel ved frste rsregnskap. Nok en morsom investering, men et undvendig pengeslseri.

Telenor str p kanten av stupet. Ledelsen har gjentatte ganger bevist at den ikke er skikket til handle strategisk og klokt p vegne av sine eiere. Hvorfor nringsminister Monica Mland ikke vger rydde opp, kommer til stemple henne som like udugelig som den ledelsen hun har ansvaret for passe p.

 

 

 

 

 

Lenge leve kongen uansett hva han heter

Norge uten en konge er hyrisiko for hele landet. For hvem vil ha en politiker som president?
"Det norske kongehus har alle kvaliteter et demokrati trenger".

Denne setningen er selvflgelig en selvmotsigelse, men etter at jeg skrev denne setningen mener jeg enda sterke enn fr at en konge er en forutsetning for at vrt litt rare og lille demokrati skal fungere.

Vi vet vel alle sammen at det egentlig var vre konger som bygde landet og ikke Arbeiderpartiet.  Nr vi tenker p vre konger og dronninger, da blekner Martin Tranml, Einar Gerhardsen, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg for de aller fleste av oss. De blir rett og slett lite verdt i nasjonens historie sett i det lange perspektiv.

Norges frste konge, Harald Hrfagre, besteg tronen i 872.  Uten han hadde Norge aldri blitt et Norge. S kom de p rekke og rad. Eirik Blodks, Olav Tryggvason, Olav den hellige, Magnus den gode, Harald Hardrde, Magnus Berrftt, Sigurd Jorsalfare, Magnus Lagabte, Haakon VII, Olav V og dagens bursdagsbarn Harald V.
Heldigvis finnes det ikke et menneske som er feilfritt. Det viser ogs vr kongehistorie. Skandalene, forbrytelsene, umoralen og pengeslseriet har hatt sin faste plass under kongekronen, men kongehuset har alltid klart samle rekkene rundt vr konge og tidvis ryddet opp. Derfor ruller kongetoget videre med st og stabil fart.

VG mener i dag at "Ja, vi elsker kong Harald". Dette er selvflgelig s feil som det kan bli, s vi fr anta at VG snakker p egne vegne. Jeg elsker ikke kongen, men ja, jeg trenger kong Harald.  Frst og fremst for holde politikere som Rasmus Hansson, Erna Solberg, Siv Jensen, Jonas Gahr Stre, Trine Skei Grande og han med det mest kongelige navnet av dem alle, Trygve Magnus Slagsvold Vedum, s langt unna Det kongelige slott som mulig.

Bare tenk hva som hadde skjedd nasjonalt og internasjonalt hvis Per Sandberg eller Abid Q. Raja overtok kongemakten som president. I et visst svakt yeblikk kunne faktisk Sophie Elise blitt president av Norge, spass rart er vrt rare demokrati.

S derfor "Lenge leve kongen" uansett, og til dagens monark sendes de beste hilsener p 80 rs dagen.


 

 

 

Valgkampen lover ikke godt for NRK

Nr Hadia Tajik fr breie seg i NRK med de villeste pstander uten et eneste kritisk sprsml, er det grunn til grue seg til rets valgkamp.

Er det noe rart at det over hele Norge brer seg en enda sterke mistillit til norsk presse? Allerede i 2014 svarte kun en tredel av den norske befolkningen at de har tillit til at journalistene handler til samfunnets beste i en underskelse, iflge Edelman Trust Barometer.

Egen skyld
Ansvaret for et stadig strre tap av troverdighet er kun pressens. For hvor er det blitt av nytralitet til stoffet, og hvor er det blitt av de relevante kritiske sprsmlene? Mens det sikkert for noen redaksjoner er legitimt, men uforsvarlig, skylde p ressurser, s gjelder ikke dette for NRK. Nylig ble det avslrt at NRKs 1000 ansatte i distriktene nr bare 65.000 seere under 50 r p TV, s NRK har bde folk nok og tid nok til flge opp Vr Varsom-plakaten.

PR-Hadia
I gr sviktet NRK fullstendig sitt samfunnsoppdrag. Utgangspunktet for bde nettsak og innslag i Dagsrevyen var en statistikk fra SSB som Arbeiderpartiets nesteleder Tajik og hennes PR-apparat grep begjrlig. N skulle "Alle skal med"-partiet vise verden at det var best p arbeidsledighet og ny sysselsetting. Og hvem vr drligst? Jo, Erna Solberg og Siv Jensen.

Drittpakke
- De har mislyktes fullstendig, sa Hadia Tajik helt uimotsagt. mislykkes fullstendig er et s sterkt begrep at det faller heldigvis p sin egen urimelighet. At NRK ikke tok seg bryet med konfrontere Hajik med denne beskrivelsen skyldes nok at pressen lever av sterke one-linere.
S hvorfor delegge en god sak og skape trbbel for en god kilde? NRK er selvflgelig avhengig av at partiene serverer sine drittpakker og formidler derfor disse pakkene villig vekk. Hadde NRK brukt normale journalistiske metoder og snudd drittpakken mot avsenderen ville nyhetstilfanget skrumpet inn.

Sammenligningen
Statistikk er verdens beste hjelpemiddel for folk som vil ha offentlig oppmerksomhet, og som kjent at de brukes og misbrukes. Tajik misbrukte SBB-statistikken p det groveste, fordi hun hyllet sitt eget parti for ha skapt langt flere arbeidsplasser da de hadde regjeringsmakten, enn n som Erna styrer landet. I utgangspunktet ser dette kanskje greit ut, men det er det s absolutt ikke. sammenligne tall fr og etter oljeprisens fall er selvflgelig en ubrukelig metode, dessuten vet alle at innenfor konomien er det noe som heter sykluser, og disse kan politikerne gjr fint lite med. I bestefall kan de sette noen plaster p sret.

Burde vrt snudd
Finansminister Siv Jensen fikk heldigvis anledning til komme til ordet, men uten at hennes utsagn ble fulgt opp med det mest vanligste journalistiske sprsmlet, hvorfor.
- Man prver sammenligne epler og prer. De (Ap) styrte i en helt annen tid.
Her har alts Siv Jensen helt rett, men hennes budskap ble plassert i bunn av NRKs nettartikkel. Ikke mange leste den. Hadde NRK gjort jobben sin som presseorgan hadde det vrt en mye mer treffsikker tittel bruke nettopp "Hajik misbruker statistikk for ramme regjeringen", istedenfor den NRK valgte: "Her er tallene Ap mener beviser at Erna og Siv har mislyktes totalt".

Godt valg!





 

 

Blir valgkampen grisete med Stre?

Jonas Gahr Stre pnet valgkampen 2017 med en selvmotsigelse i NRK. S blste han tyggegummibobler i VG. Er det Stre som skal bringe The Trump-style til Norge?
 

Med det nye ret har det plutselig bredt seg en bekymring blant politiske kommentatorer. Frithjof Jacobsen i VG uttrykker det slik:
- Det er grunn til frykte at 2017 blir det mest hrsre og patetiske ret i norsk politikk. Etter at Donald Trump viste verden at man kan vinne et valg ved oppfre seg som en hrsr, selvopptatt tufs er det all grunn til frykte at vinneroppskriften vil bli forskt kopiert her hjemme.

PR-klovnen
At Jonas Gahr Stre er selvopptatt viser han hver dag p jobb. Han elsker sole seg i pressens blitzlamper og han logrer alltid som en ivrig puddel hver gang han er p TV. Synlighet er en viktig verdi for alle som skal vinne valg, men han har tydeligvis begynt nrme seg noe av stilen til Donald Trump ved vre noe begrenset i omgang med politiske sannheter. Og han nler ikke med ta i bruk barnslige og klovneaktige PR-stunt.

Lot seg lure
I gr prydet mangemillionrens ansikt med en rosa tyggegummiboble i munnen hele forsiden p den gode gammelmodige VG Papir. I et skalt stort intervju kunne han fortelle hele verden at n var han klar til bli Norges neste statsminister.
Selv om VG kunne berette at hele Stre-familien holder pappa nede p jorda, og at i vinter dyppet alle seg i ishullet ved hytta, m det likevel ha gtt litt varmt i Stretoppen da VGs fotograf Annemor Larsen lurte statsministerkandidaten med en rosa Hubba Bubba.

En liten fjert
VG skriver nemlig at det var bare med et ndskrik at Stre klarte blse en liten boble etter gjentatte oppfordringer fra fotografen. Neppe taktisk, for hvem vil ha en statsminister som nr han frst tar p seg barneskoene ikke fr jobben gjort? Lille-Stre klarer alts ikke blse boblen s stor at nr den tilslutt sprekker dekker den hele ansiktet. Det var det vi holdt p med da vi var sm.

Donald & Jonas
Stres tyggegummilek pner ogs dren p vid gap for kommende avistitler som "nr sprekker boblen?", og bildet vil fort kunne bli stende igjen som et symbol p valgkamp-uforstand. I s mte deler ikke Trump og Stre kun rikdommens gleder men ogs det vre to selvopptatt tufser, for sitere Jacobsen.

Mer skulle det bli
Mens avispapiret knapt var trt entret Stre NRK mandag 2. januar 07.45 for duellere med Erna Solberg. I Politisk Kvarter diskuterte de folks legitime rett til ikke vre enige i politiske vedtak og politiske strukturerer. Langt p vei mente Stre at dette ogs gjaldt statsrder i en regjering, men ikke alltid. Kun innenfor det han selv kunne godta. Da han ble spurt om det var greit bekle sin eventuelle kommende regjeringen med ES-motstandere svarte han ja. Samtidig angrep han gang p gang Solberg for ha uenighet i sin regjering.

- Jeg vil heller ha en debatt internt i en regjering om ES, enn ha som Erna Solberg har, en regjering, en finansminister som sier at det er ikke politikkens jobb bekjempe forskjeller eller en justisminister som str og sier at han tror ikke p menneskeskapte klimaendringer. Fordi det teller nr du gr inn for gjre jobben p et fundamentalt omrde, sa Stre.

Joda
For Erna Solberg var det bare smashe det hele inn, fordi Norge er neppe ikke klar for en Donald Trump-type i norsk politikk.
- S det betyr at det ikke teller hvis du er ES-motstander eller Nato-motstander, men det teller hvis du mener noe annet p klima? Jonas, dette henger ikke p greip for vre helt rlig!
- Joda, det gjr det, svarte Stre og viklet seg enn dypere inn i noe vi ble vel vant med fra Trumps valgkamp. Selvmotsigelser og skivebommer. 

Kan lres
Fortsetter Stre i samme dur gjennom valgkampen vil Hyres beste taktikk vre sitte helt musestille og bare flge med p Stres valgfiasko, og kanskje dele ut boblevennlige bl tyggegummier fra valgbodene. For det skolevennlige Hyre vil det sikkert ogs falle seg naturlig legge ved et lite grunnkurs i blse tyggegummibobler utarbeidet av Delmar Wiggins p nettstedet Odier:  http://wki.beriger.com/hvordan-a-blase-en-boble-med-tyggis
Del gjerne bloggen med dine venner p Facebook.

PS:





 


 

 

 

 

 

 

Det m ryddes opp i Telenor

Ingen jeg kjenner tror et sptt p at julefreden har senket seg i Telenor. Selskapet er vanskjttet og det rammer bde kunder, ansatte og aksjonrer. 
Finnes det en kvinne?
For snart et r siden ble Gunn Wrsted valgt til Telenors nye styreleder. Den gangen skrev jeg at Bedriftforsamlingens valg var tuftet p kvinnekvotering, og ikke bare kompetanse. Viktige kvaliteter som internasjonal erfaring, teknologikunnskap, strategisk tenkning og kontrollevner, mente jeg forsvant litt i higen etter en kvinnelig styreleder. http://sissener.blogg.no/1451982584_kvinnekvotering_i_tel.html

Omdmme-lft
Telenors styreleder var raskt ute med en tydelig 2. punkts programerklring, og selv om den var en syltynn suppe for aksjonrene, s var den kanskje bedre enn ingenting. Hun lovte at hun skulle skape et bedre omdmme for Telenor, og hun sa hun ville satse p f ansatt flere kvinner i ledelsen.

Status
Nr det gjelder det siste sitter det per n 15 menn og fem kvinner p toppen i Telenor. Om Gunn Wrsted er fornyd med sin innsats p dette satsingsomrde, m hun neste svare p selv, men nr det kommer til skape et bedre omdmme for Telenor, har hun allerede svart.

33.000 ansatte
Hun har ikke bedret selskapets omdmme, hun har pfrt det stor skade. Hun har som styreleder srget for at Telenor generelt, og henne selv spesielt, har etterlatt inntrykk som fr investorer over hele verden til kl seg i hodet, og ikke minst trekke p smilebndet. Hvordan er det mulig fremvise en slik kompetanse? Kan aksjonrene leve med en styreleder som er spass svak, og som samtidig har ansvaret for 33.000 ansatte og 200 millioner kunder?

Den drepende tillit
Svaret er selvflgelig nei. Aksjonrene kan dessverre ikke ha tillit til den sittende styreleder som har snublet spass, bde i det offentlige rom og p styrerommet hos Telenor. Selskapet trenger en ny styreleder, fordi Wrsteds laden og gjren trolig har for lang tid fremover fratatt henne den forndne tillit i finans-verdenen. Nr en styreleder mister tillitt der, er det svrt skadelig for selskapet, eiere og ansatte. Og som kjent er tillit ogs en grunnleggende forutsetning for godt lederskap. Wrsted har i hndteringen av Brekke og resten av styret mistet den tillit og kraft som er en absolutt forutsetning for en styreleder.

Tjener mer p
Hva s med konsernsjef Sigve Brekke som ikke ville danse rumba med Gunn? Han hefter det s mye ved allerede, at bare hans tilstedevrelse i lokalene er skadelig for Telenors omdmme. Ville pstander om politisk spill sammen med sin forrige arbeidsgiver Det norske Arbeiderparti, onde rykter om korrupsjon og ikke minst hans hndtering av styreleder-saken, tyder p at Telenor har mye tjene p bytte ut Brekke. https://no.wikipedia.org/wiki/Sigve_Brekke

Maktens tinde
Det ulidelige spennende n, rett fr jul, er flge med p Telenors bedriftsforsamling som arbeider for aksjonrene. Den bestr av 15 personer og har to hovedoppgaver. vre et organ som frer tilsyn med styrets administrasjon av selskapets drift, og det organ som velger Telenors styre. Mye makt med andre ord. Les mer her https://www.telenor.com/no/om-oss/styring-og-selskapsledelse/bedriftsforsamlingen/

M aksjonere
Bedriftsforsamlings leder heter Anders Skjvestad. Han er en DnB-mann med bakgrunn fra Arthur Andersen & Co og Price Waterhouse. Onsdag skal Skjvestad vre med p vedta om bedriftsforsamlingen skal rydde opp i styret, og hvem som eventuelt skal sparkes p dr. Skal bedriftsforsamlingen vre med p bygge tillit, br den g tungt inn og sette alle skap p plass. Det betyr ny styreleder med mandat til terminere Sigve Brekke. Telenor er viktig nok for en slik operasjon. Sitter bedriftsforsamlingen stille ker bare mistilliten mot Telenor.


Anders Skjvestad.

 

Gi oss et budsjett for fanden!

rets viktigste hendelse for Norge avdekker et politisk lederskap som er ubegavet. At Knut Arild foretrekker sin skjnnhetssvn fremfor lage et solid konomisk opplegg for landet, vil bli stende igjen som et symbol p det flaue.

For helt nye lesere som det heter; vrt statsbudsjett er det aller viktigste vre politikere driver med. De har alle ftt et oppdrag fra oss velgere om finne ut hvordan Norge skal bruke sine mange milliarder fra r til r.

Kladdefre
Normalt sett s gr politikernes budsjettarbeid ganske s bra, og selv om ingen er helt fornyd s klappes det gjennom Stortinget. Men i r har alts budsjettsjef Erna ftt usedvanlig mye is i rubben sin.

Pussig
Hun startet det hele med sjokkere to av sine politiske venner. Hun stilte et ultimatum, trolig kraftig blendet av Siv. Hvis ikke Venstre og Kristelig Folkeparti godtok den skalte bilpakka, var det over og ut. Plutselig luktet det skilsmisseoppgjr og ikke forhandlinger.
- Jeg skal ha den sofaen!

Lommerusk
Ingen med forstanden i behold gjr noe slikt i nskede forhandlinger. Og hva er "s viktig" med denne bilpakka Jo, den handler om rer, noe ingen av oss lenger har i lommen sammen med annet rusk.  Og den handler om symboler. Hadde Erna stilt et ultimatum om ei pakke mot arbeidsledighet, s hadde vi kanskje kunne forsttt det.

Misbruk
Venstre-Trine nlte som kjent ikke lenge.  P bde p innpust og utpust, nrmest som en ekstatisk pinsepastor, forkynte hun med tordentale Det Grnne Skiftes (DGS) budskap. (For vrig et meningslst uttrykk som minner om en sliten undertysstrikk som kan strekkes i det uendelige.)

Det Trine egentlig driver med er misbruke statsbudsjettet for egen politisk vinning. Hun vet s inderlig godt at i det yeblikket hun ikke oppfattes som mor Grnn, s fosser MDG og SV inn p hennes banehalvdel. For Trine handler nok rets budsjett ogs om overleve. Tror likevel at 96 prosent av velgerne bryr seg fint lite om Trine akkurat n, bortsett fra de negative flelsene hun skaper gjennom sin retorikk.

Prinsessen p erten
Det kjente eventyret fra H.C. Andersen har ftt nytt liv p grunn av en prins fra Bmlo. En mann som er fdt 23. november 1972 og som aldri har vrt oppe en hel natt. Heller ikke den natten da alt stod p spill, som det heter i nasjonalsangen. Som en Gollum fra Ringenes Herre ble Knut Arild fraktet hjem til sin seng.

- Vrt Norge kan da fare, tenkte han sikkert i det han let seg inn under sin dyne i en god flanellpysj og med gode replugger. Natta.

Symbolhelvete
Jeg tr vedde 1000 kroner p at hadde det ikke vrt valg neste hst, ville landets viktigste politiske hendelse vrt i boks for lenge siden. Mikropartiene ser dessverre ut til bruke denne scenen for bake sine egne politiske kaker, istedenfor bygge landet. Det vi n har vrt vitne til er symbolpolitikk av verste sort. Helt p linje med Oslo MDGs  sykkel- og bilpolitikk.

Mrs. Arrogant
Erna som statsminister har fungert. Erna som budsjettsjef fungerer dessverre ikke, og det er ikke frste gangen hennes arroganse delegger. Bare tenk flgende tanke:
- Prinsen fra Bmlo str i verdens skelys og han fler budsjettmakten, s reiser alts Erna, av alle steder i verden, til Nord-Norge for drikke kaffe og beske sine velgere.
Lett fle seg enda mindre da.

Klar hensikt
Nr det gjelder "De fire flaue" som for lengst burde blitt enige, kan det ha seg slik at de har begrenset kunnskap i faget forhandle? Hvis jeg ble bedt av min arbeidsgiver (velgerne) passe p de tusenvis av milliarder kroner og jeg visste at dette dreide seg mest om forhandlinger til syvende og sist, da ville jeg nok ha brukt mye tid p lre meg  forhandle. Fordi, hele hensikten med en forhandling mellom fire bestevenner er vel komme i ml fortest mulig?

S for fanden
Ikke et land p kloden har godt av bli utsatt for budsjett-usikkerhet og regjeringskriser. Vi stopper litt opp alle mann, og vi utsetter beslutninger. Ingenting er viktigere for Norge enn f vedtatt et budsjett av Stortinget.
rets forhandlinger har vrt et selsomt skue i s mte, og vi fortjener bedre fra landets politiske elite. Hvor har de langsiktige perspektivene blitt av og hvordan styrer man mot mlene. Dette er et stort savn i norsk politikk i disse dager.

Update
Lrdag 3. desember ble "De fire flaue" enige. Det kostet oss syv milliarder kroner ekstra.

 

 

Listhaug spiser dumme bananer lett til frokost

Sylvi Listhaug har denne uken vrt som et politisk bananskall der den ene etter den andre har sklidd p rumpa. Hva skal man med gode stttespillere nr man har s hjelpsomme fiender?

Selv p reise p andre siden av jordkloden er det umulig unng nyhetsstormene fra Norge. Midt i vindkastene har innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug sttt overraskende sttt i den flengende kritikken den ene etter den andre har forskt fremfre. Det er kanskje ikke s rart, nr det skalte hylekorets fremste talspersoner legger ubevisst vekt p yte Listhaug en stor tjeneste.

NOAS-blffen
Skuespiller Kristoffer Joner gjr det godt ikke bare i norske tv-serier, men ogs i sosiale medier. Via en Facebook-melding p egen vegg satte han fyr p hele Norge i sin forakt mot Sylvi Listhaugs psttte fryd over at politiet lykkes i sende illegale innvandrere ut av landet.
Joner ba folket gi 100 kroner i Sylvi Listhaugs navn til en organisasjon som hjelper asylskere med f lovlig opphold, og dryt 30.000 beit p.

Da det ble avslrt at det hele dreide seg om et rigg planlagt av NOAS og deres reklamebyr, og at Joner lot seg bruke som et ansikt for innsamlingsaksjonen, gikk sosiale medier og kommentarfeltene i svart.

S ydmyket
Ord som svindel, lureri og det som verre er haglet. Folk flte seg rett og slett lurt. Folk mente at det var direkte ufint misbruke Sylvi Listhaug for egen vinning og noen trodde de ga penger til en hjelpeorganisasjon, og ikke et juridisk rdgivningskontor som gikk med et overskudd p to millioner kroner i 2015.
NOAS-leder Ann-Margrit Austen ble s ydmyket at hun lovte sende de mange 100-lappene tilbake til alle som ba om det.

For Austen, som tidligere var leder i Norsk Journalistlag og mangerig reporter i Dagbladet og Vrt Land, m dette ha vrt et grusomt yeblikk. Selv om hun forskte holde maska s hjalp det lite for hennes skadeskutte omdmme der hun for pen scene falt for eget grep.
Generalsekretr Ann-Margrit Austen

En stukken gris
I et lite mellomspill mellom hydepunktene i de siste dagers nyhetsdrama rundt Listhaug dukket det opp rundt 100 personer med pressen p slep foran Listhaugs kontor. Hvis jeg ikke hadde visst bedre, s kunne man trodd at her var det snakk om en sinnsforvirret gjeng som var ute p en luftetur. 
Uansett forml, det virker noe sprtt og underlig at det finnes folk som tror at Listhaug eller andre bryr seg nevneverdig om folk som hyler som stukne griser. Og det virker enda mer bisarr at noe tror at grisehyl endrer dagens asylpolitikk.

Nazi-Jensen
S skulle ukens grande finale komme. En blle fra Brum lsnet sin digitale hndgranat hjemme i sofaen og kastet den inn p sin FB-vegg i et forsk p treffe Sylvi Listhaug. Det sa pang, men granaten ndde ikke sitt ml.
Det er nesten ikke til tro at reklamemaker Ingebrigt Steen Jensen ikke har ftt med seg at den som drar nazist-kortet taper alltid. Jensen har lenge vrt en forkjemper for at Norge skal ha en snill og imtekommende asylpolitikk. Det er et rlig standpunkt og som mange mener det er godt at noen jobber aktivt for. Men da Jensen ble vitne til et nyhetsinnslag p TV2 der Sylvi Listhaug var med politiet for spore opp illegale innvandrere m det ha klikket litt for Stabks store snn. Klokken 22:31 ytret han:

- Her i huset satt vi vantro i sofaen og s p iscenesettelsen som penbart vakte grufulle minner for veldig mange av oss. Selv klarte jeg ikke la vre tenke p Warszawa-ghtettoen.

Jder og gass
sammenligne norsk asylpolitikk med nazistene massedrap p jdene m sies vre en rimelig spesiell retorikk.  S spesiell at redaktren i Nettavisen raskt forlangte at Jensen mtte beklage og be om unnskyldning - http://tinyurl.com/hbc29wk
Warszawa-ghtettoen var en tre r sammenhengende sult- og sykdomskatastrofe og nrmere en halv million mennesker ble utslettet p de mest bestialske vis. Men Jensen ga seg ikke med det. Han skrev at TV2 ogs fikk han til tenkte p den delen av politiet i Norge som hjalp tyskerne finne jder under krigen.

- Bank-bank midt p natta! Vis oss papirene! Heraus! Til en leir langt borte, der det er natt og tke. Er dette greit, eller krysset Listhaug i gr en grense vi ikke har vrt i nrheten her i landet p over sytti r? Adolf Hitler

Veldig dumt
Selvflgelig er det interessant diskutere norske politikeres opptreden i mediene nr de besker gamlehjem, barneskoler og er med politiet p jobb. Det er ogs nyttig diskutere hvordan pressen vinkler sine saker, men dra nazist-kortet er trolig det dummeste Jensen noen gang har gjort? 

Den viktige debatt
For Sylvi Listhaug m denne uken ha fortonet seg som en stor PR-fest. Uten lfte en finger har hun nrmest eid det offentlige rom og hennes motstanderes feilskjr har trolig styrket hennes rolle som statsrd. Videre kan det jo hende at n som de mest ihuga Listhaug-motstandene har mistet mye av sin troverdighet, s kan vi kanskje starte en bedre debatt om hva er det vi vil?

Blle-debatten
Skal vi bruke politiet og deres metoder for finne de mange tusen illegale innvandrere? Skal vi bruke reklamestunt alla Joner slik at de reiser frivillig?  Eller skal vi, som kanskje Jensen mener, gi samtlige permanent oppholdstillatelse?
Jeg hper virkelig at neste ukes debatt kan heves noen hakk fra Blla fra Brum-nivet der personangrep og trakassering er godt synlig kjennetegn, til en debatt med saklige argumenter og konstruktive forslag. Hylekoret ser ut til bare jakte ned spilleren, og ikke endre en demokratisk vedtatt innvandrings politikk.
Uansett, det er bare glede seg til se nestemann som sklir p et av bananskallene som ligger strdd rundt i norsk asylpolitikk.

Update: Mandag 28.12 mttes Nettavisens redaktr Gunnar Stavrum og reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen i Politisk Kvarter til debatt: https://radio.nrk.no/direkte/p2#


 

Trump er ingen katastrofe

Nr usikkerheten har lagt seg er verden snart den samme igjen. At den politiske elite har ftt seg en nesestyver er bare sunt.
Med Donald Trumps valgseier gikk det selvflgelig en rystelse gjennom finansmarkedene. Brsene falt, ikke s mye som kanskje enkelte fryktet, og den norske krone svekket seg. Det er ingen tvil om at alt dette kommer til roe seg etter hvert som folk fr summet seg. Oljeprisen skal opp, og dermed vil den norske kronen styrke seg igjen. Rentenivet vil etter all sannsynlighet ligge i ro i lang tid fremover, og det hele ender med "business as usual" selv med Donald Trump som verdens mektigste mann.

Nr alle bommer
Det vil snart nok bli bevist at Trump som valgkampmaskin er noe ganske annet en Trump som valgt president. Hvis Trump ikke hadde vrt en profesjonell bajas og spilt p de mest primitive flelser, ville ha aldri fjernet Clinton fra det politiske kartet. Hadde han fulgt de mer tradisjonelle tiltak og grep som presidentkandidat ville aldri "den nye folkebevegelsen" gitt han en slik bred tilslutning.

Med uttrykket "den nye folkebevegelsen" mener jeg det makteliten for andre gang p kort tid ikke har klart fange opp, nemlig at folk flest er luta lei politikere som ikke fr gjort noe viktig. Politikere som er s redde for miste makt at de kun flger minste multiplumsregelen nr de store saker skal lses. I England kastet folket makteliten ut av EU. I USA kastet Trump Clinton-sfren ut av Det Hvite Hus.

Bak gardinene
Valgkampen i USA sies vre den mest mkkete p 100 r. Det snakkes ogs om at eliten i all sin politiske korrekthet forskte flau-gjre velgerne ved gjre det nrmest til en skam sttte Trump. Men s skulle det alts vise seg at nr gardinene i stemmeboksene ble trukket for, der ingen kunne se velgerne, s slapp flauheten grepet og Trump sklei ned i valgurnene. Meningsmlingsinstitutter, pressen og den politiske elite har nok ftt mye tenke p i rene som kommer, hvis de skal klare speile det som skjer i samfunn etter samfunn over hele verden.

Ut og lytt
Som kjent er Norge et lite land og der det skal mye til for skape en revolusjon alla Trumps valgseier. Like fullt er "den nye verdenssituasjonen" et kraftig varsko ogs inn i den norske valgkampen. Skal Erna, Jonas og de andre politiske lederne klare skape engasjement og srge for en stor valgdeltagelse neste hst, br de komme seg ut p veien for lytte til folk flest. Og s m de presentere lsninger som viser at Norge har politikere som kan ta tak, som kan mte velgernes frustrasjoner og forbannelse mot det de mener norske politikere s langt bare s vidt har turt snakke om.

Donald Trump er n president i USA. Han kommer til pvirke en hel verden og han har skapt et folkelig politisk engasjement det er lenge siden vi har sett maken til. I s mte er Trump ingen katastrofe, han er mer den mannen som for alvor rsket opp i The Establishment.

 

 

Rde Kors er skkrike

Hvorfor skal vi gi penger til Rde Kors, nr de har saltet ned tre milliarder kroner p bok?

Rde Kors-president og styreleder Sven Mollekleiv.

Til helgen bankes det p hundretusenvis av drer for tigge penger til president Sven Mollekleiv og hans medarbeidere i Rde Kors. NRKs TV-aksjonen som ble stiftet i 1974 hper p at vi nordmenn blar opp minst 250 millioner kroner og fyller bssene med den strste giverglede. Staten kommer til gi minst 35 millioner kroner, mens kommunene samlet vil st bak kanskje 30 millioner kroner.

Den store pengedugnaden
Kjendiser som Therese Johaug donerer private samleobjekter som skidrakter til auksjoner og nringslivsaktrer kappes om vise den strste raushet. TV-aksjonen liker fremstille seg som en nasjonal pengedugnad for hjelpe de som intet har. Det er NRK som bestemmer hvilken organisasjon som skal bli begunstiget med den nasjonale rlige velsen. Tre ganger har Rde Kors blitt utpekt til nyte godt av millionene.

Det store hakeslipp
Onsdag denne uken fikk rets TV-aksjonen et skarpt skudd for baugen. Finansavisen kunne fortelle gjennom genial lay-out p sin forside flgende:
"Pengeinnsamling til PENGEBINGE. Har allerede 3000 millioner p bok"
Avisen hadde gransket fjorrets Rde Kors-regnskap og kunne fortelle at i 2015 hadde Rde Kors omlpsmidler p vel tre milliarder kroner. Nesten 2,7 milliarder kroner av disse var plassert i verdipapirer. I tillegg kommer en kassabeholdning p 297 millioner kroner, pluss ulike fordringer. Omlpsmidlene kte i fjor med nesten 220 millioner kroner.

Gikk viralt
Artikkelen i Finansavisen ble fort et stort tema i sosiale medier og p morgenmtet til Dagsnytt 18-redaksjonen og Anders Magnus. Selv NRK som alts eier TV-aksjonen, s det journalistisk korrekt lfte Rde Kors sin pengebinge inn i studio. Rde Kors stilte ikke med sin toppleder Sven Mollkleiv, nei det var en ansatt p den interne PR-avdelingen som fikk den "sure jobben" med forsvare seg mot en krystallklar og tydelige sjokkert og irritert stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet.


istein Mjrum

Ikke fem re
- Krisen i Syria og Irak er faktisk den verste krisen siden andre verdenskrig. Men dere sitter med tre milliarder kroner p bok. Og p sndag skal dere ut og be om 250 millioner kroner til. Dette provoserer meg s voldsomt, at mens folk dr, s bruker dere ikke av formuen. Dette er helt urimelig. Dere fr ikke 5 re av meg s lenge dere ikke bruker av pengene som er saltet ned i Norge! tordnet Christian Tybring-Gjedde.

Med buksen nede
PR-mannen fra Rde Kors istein Mjrum ble til stadighet svar skyldig og mtte vike fra skanse til skanse inntil programleder Anders Magnus satte inn sitt ndestt. Han viste til at FN har bedt om 70 milliarder kroner til Syria og nromrdene:
- Kunne dere ikke brukt litt mer penger der nr dere har s mye, spurte Magnus.
- Ja, uten tvil og derfor bruker vi penger i Syria. Vi bruker hvert r 90 millioner av avkastningen av fondet. Fondet gir oss fleksibilitet s vi kan respondere raskt i fremtidige krisesituasjoner, sa Mjrum.
- S dere venter p en enda strre krise?
- Vi har et ansvar for kunne vre beredt til hjelpe, ogs i fremtiden, sa Mjrum.

Det store sprsmlet
S jeg gjentar mitt sprsml. Er det noe mening i gi mer penger til Rde Kors som har tre milliarder kroner p bok? En gigantisk pengebinge som Rde Kors selv omtaler som "vrt oljefond", mens folk sulter og lider.

Revolusjoner norsk bilpolitikk

En bedre miljpolitikk krever at Norge m snu dagens bilpolitikk trill rundt. k veiavgiften, fjern engangsavgiften i fem r og dropp alle uvirksomme avgifter.OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hvis vre politiske partier inkludert Venstre (kommer tilbake til Trine Skei Grande senere) mener det minste alvor med dagens allsang "Det grnne skiftet", m det gjres mer enn bare synge. (Siden begrepet dukket opp for frste gang har norsk presse brukt "Det grnne skiftet" 10.710 ganger p trykk).

Feil fokus
Det m derimot vises mot. Et mot som handler om skape rettferdige endringer og som vi tler. Hvis politikerne skal lykkes med noe, br de begynne " straffe" bruk av bil og ikke det eie en bil.
S langt har de grnne kommunistene ftt herje fritt med en politikk og retorikk som handler om plage folk mest mulig, stenge ned norsk oljeproduksjon og parkere bilen for godt. Den slags er selvflgelig bare spryt og ideene synes vre klekket ut over en lunken latte i en bilfri bakgrd p Grnerlkka. P tide og heller parkere MDG for godt.

Tilbake til steinalderen
Bil er viktig, og det er ingen tvil om at bilen har kommet for bli i Norge. Et Norge uten fire hjul vil bringe landet vrt tilbake til 1920-tallet. At bilen har hatt mye si for Norges vekst og fremgang skjnner de aller fleste, og mobilitet er viktig for bde barnefamilier og mbelprodusentene p Vestlandet. Derfor br "de grnne skiftet" innebre en politikk som gjr at enda flere kan eie en bil for lse sine daglige utfordringer innenfor konkrete behov. Skal vi lykkes med det m bilen omskapes til en positiv miljfaktor  og derfor m dagens bilpolitikk snus p hodet.
Kort sagt, vri dagens hplse bilpolitikk uvirksomme avgifter til kostnader knyttet kun til bruk.OLYMPUS DIGITAL CAMERA
rsavgiften: I dag avkrever Stortinget alle som eier en bil mellom 3135 og 3655 kroner bare for ha en bil stende i garasjen ret rundt. Denne avgiften er trolig langt eldre enn bilen, fordi vre konger i de gode gamledager trengte jo ekteskapspenger til sine prinsesser og da fant man ut at kjerrer og karjoler var det perfekte skatteobjekt. Det burde vre enkelt for miljbevisste politikere innse at denne avgiften har ingen nytte utover skaffe staten lukrative stabile inntekter p rundt tte-ti milliarder i ret.

Engangsavgiften: Dette er intet annet en straffeskatt for nybilkjp. Avgiften er s hinsides hy at bare rett over Svinesundbroen kan vre naboer kjpe samme bil til omtrent halv pris. Staten drar inn rundt 20 milliarder kroner i ret p ndvendigheten kjpe seg en bil. P en annen side gjr denne ekstraregningen for bilkjpere at mange kjrer den samme bilen s lenge det gr, noe som har frt til at vi har en bilpark som ligner p et gamlehjem der gammel bilteknologi fyller vre gater med en forurensing som kunne vrt undvendig. En god lsningen vil vre fjerne engangsavgiften i for eksempel fem r slik at flere kunne kjpe seg nye biler og bli med p "det grnne skiftet".OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bompenger: Nok en avgift som ikke handler om milj, kun en stat som nsker skattlegge befolkningen i alle kriker og kroker. Hvis du m reise fra Oslo til Trondheim avkrever staten deg 325 kroner. Tallene for Kristiansand er 284 kroner og Bergen hele 640 kroner. 

Kostnadsnytralt
Det finnes sikkert flere rariteter innenfor norsk bilpolitikk som med et pennestrk kan fjernes uten at det pvirker miljet et dyt, men skal ting bort s m ogs noe p plass. Det viktigste vil uansett vre at omleggingen av norsk bilpolitikk er s noenlunde kostnadsnytral, men at det alts er bruk av bil som skal koste.OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Drivstoff: Helt siden Frp veltet en Willoch-regjering i 1986 p grunn av et forslag om ke bensinavgiften med 42 re literen, har dette vrt en av norsk de varmeste poteter i norsk politikk. I dag betaler bilistene to avgifter per liter drivstoff avhengig av om det fylles diesel eller bensin.
Nettopp her kan modige politikere gjre et grep som handler om at nordmenn vil oppleve det som rettferdig at skattleggingen knyttes til antall kjrte kilometer. At veiavgiften kes med en krone per liter, og eventuelt en gradvis kning videre vil kunne gjre mye godt for miljpolitikken. I 2016 regner staten med at drye 16 milliarder kroner kommer fra drivstoffavgiftene.
betale ut fra faktisk bruk av bil er lettere forst for folk flest sett i lys av argumentene som handler om milj. Samtidig er det en enkel sak bedre pendlefradraget for de som er avhengig av reise med bil for skaffe seg inntekter.

Drivstoffavgiftene i 2016 er som flger:

Drivstoffavgift per liter

 

 

Bensin:

2015

2016

Veiavgift

4,87

4,99

CO2-avgift

0,93

0,97

Diesel:

 

 

Veiavgift

3,36

3,44

CO2-avgift

1,09

1,12

Vingle-Venstre
Jeg tviler ikke p at dette m vre tanker Erna Solbergs regjering har hatt oppe p bordet, men s var det denne Trine Skei Grande da. Selv om hun er forlovet med vr sittende regjering som aktiv jobber for et renere Norge, vil hun og Venstre tydeligvis i sin srinteresse bruke ethvert forslag for alt det er verdt for skaffe seg oppmerksomhet der partiet befinner seg p randen av sperregrensen.
Jeg mistenker sterkt at Venstre kommer til opponere fra sitt bittelille politiske hjrne i norsk politikk mot alt regjeringen legger frem helt til valgkampen er over for skaffe seg kortsiktig oppmerksomhet og synlighet. Og i min verden blir det hele en patetisk parodi, srlig nr jeg leser flgende fra Grandes politiske manifest:
- Miljutfordringene kan lses p demokratisk vis. Kortsiktighet og srinteresser m vike der det er ndvendig, og fre var-prinsippet m ligge til grunn for alle beslutninger.OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

 

Norges strste fiende

Partiformann Rasmus Hansson leder partiet som har vilje til delegge Norge. Det kommer tydelig frem i MDGs kommende partiprogram.

Det er bare pugge navnene Une Aina Bastholm, Lars Gaupset, Andrew Kroglund, Barbara Vgele, Ola Lund Renolen, Marie Loe Halvorsen, yvind Strmmen, Kristin Antun Harald Nissen og Rasmus Hansson.
Disse navnene er Sentralstyret for et parti som kommer til skade Norge, hvis mange nok stemmer p MDG om 13 mneder.
Det nye Norge
MDGs ledelse og landsmte vedtar i mai neste r den nye politikken. Den betyr dramatiske konomiske konsekvenser og radikale nasjonale samfunnsendringer.
I Oslo har 618.000 innbyggere i snart ett r opplevd p nrt hold hva som skjuler seg bak de smilende MDG-byrdene Lan Marie Nguyen Berg og Hanna Elise Marcussen. Pressen har lpende avslrt den ene skandalen etter den andre, og avdekket alvorlige brudd p reglen om at det er klokt ha "sammenheng mellom liv og lre".
Omdmmekrisen er spass alvorlig at de rdgrnne Ap, SV og MDG trolig hadde mistet byrdsmakten, hvis det var valg denne hsten. Samtidig har MDGs politiske prosjekt mtte tle sterk kritikk fra alle kanter. En kritikk som bare har kt og kt i styrke og tydelighet.

N sker alts Rasmus Hansson og MDG den samme nasjonale innflytelse, noe et godt valg vil sikre partiet. I Oslo fikk MDG 8,1 prosent. Siste meningsmling p landsbasis viser at MDG har en oppslutning p 3,5 prosent, men likevel kan Hansson bestemme om landet skal styres av Arbeiderpartiet eller Hyre siden blokkene er like store. 
Nei til milliarder
I det tettpakkede og til dels sterkt konkrete politiske manifest fra MDG er det mye stusse over, smile av og vre enig i. Det er ogs mye annet som skaper frykt for fremtiden, fordi mange sterke tiltak vil bli iverksatt.

Et ml for MDG  er stenge den norske oljekranen for alltid, og pfre Norge enorme inntektstap. Siden oljeeventyret startet p 70-tallet har Norge hvet inn over 12 000 milliarder kroner i mlt i dagens kroneverdi. I tillegg kommer verdiskaping fra petroleumsrelaterte varer og tjenester. Statens samlede netto kontantstrm fra petroleumsvirksomheten, inkludert skatt, netto kontantstrm fra SDE, avgifter og utbytte fra Statoil, endte p 342 milliarder kroner i fjor. Dette er nesten 1,33x s mye som statens samlede inntekter p skatt p formue og inntekt. Hvordan har MDG tenkt erstatte disse inntektene?

I tillegg kommer de store milliardverdiene som skapes gjennom ringvirkningene av oljeproduksjonen,

Dette er ikke milliarder vi har til overs. Dette er ikke lekepenger som vi bare slser bort. Dette er milliarder Norge benytter 24 timer i dgnet p veldig viktige ting.
MDGs politikk kommer til svi for de som trenger velferd, skole, utdanning, forskning, politi, eldreomsorg, filmsttte, pensjon, dagpenger, tuneller og alt det andre. 

Det blir ogs mye lediggang for de 330.000 menneskene som i dag arbeider i oljeindustrien, og verden er vel ikke skrudd sammen slik at den forbruker mindre fosilt brennstoff selv om Norge stenger ned oljeproduksjonen? Nei, oljen blir bare produsert andre steder.
 


S stenger vi ned
I 2036, alts senest om tyve r, skal Norge ikke tjene en eneste krone p norsk olje. I mellomtiden blir det ingen leting etter mer olje og gass, det skal heller brukes ledige ressurser til plugge alle oljebrnner og ikke minst legge ned utdanning for petroliumsstudier.
MDG mener at det viktigste de kan gjre for Norge er redde miljet ved stanse biler/fly og stenge oljekranene. Dette er noe som igjen sikrer velferden og arbeidsplassene, iflge dokumentet "Arbeidsprogram 2017-2021 frste utkast". 

(Hvordan skal vi eksportere laksen vr? Sykle den til Europa, USA og Tokyo? Eller er disse inntektene ogs lett erstattelige for staten?)

Angrer bittert
Programutkastet starter riktignok besnrende og innbydende ved proklamere at "Norge skal bli mer enn verdens beste land leve i". Men ikke bare det, fordi Norge skal bli "det beste landet for verden - i solidaritet med medmennesker, dyr, natur og fremtidige generasjoner". Det hres kanskje fint ut , men det hele er ogs frikoblet verden og virkeligheten. 
Det farlige for stortingsvalget 2017 er at det kan bli en kopi av valget i Oslo. Der stemte som kjent et stort flertall av MDG-velgerne i blinde og angrer bittert.

Grnn luft
N m slike dokumenter dessverre tas med en viss klype salt, for politikere ser ut til like bryte sine lfter. Likevel br det leses, om ikke annet for forlyste seg over fravret av forholdet mellom rsak og virkning. Det er fullt av luftige ideer og friske mlsetninger og det er all grunn til sprre om hvordan dette skal g i hop.
MDGs programkomite ledet av Ingrid Liland har enn ikke har tatt stilling til partiets fanesaker "ja til prostitusjon", "legalisering av cannabis" og "straffefrihet for bruk og besittelse av narkotiske stoffer",  men det er mer enn nok annet lfte frem.

 

Her flger et uprioritert ordrett utdrag av MDGs politikk:

- Grunnlovsfeste retten til ske asyl.
- Ta imot 5000 kvoteflyktninger rlig.
- Arbeide for lovlige veier til Europa for ske beskyttelse.
- Senke sperregrensen for f utjevningsmandater ved stortingsvalg til 2 %.
- At sidemlsopplringen starter allerede i barneskolen.
- Redusere den generelle hastigheten i tettbygde strk fra dagens 50 km/t til 40 km/t, og til 30 km/t i byomrder med blandet trafikk og rundt skoler.
- Stille krav til 50 % kologisk eller lokalprodusert mat i alle statlige matinnkjp.
- Sette et ml om at kystflten skal bli fossilfri innen 2030.
- Arbeide for styrke forholdet til Russland.
- Redusere antallet nye kampfly.
- Gi beskyttelse til mennesker som flykter p grunn av miljkatastrofer og naturdeleggelser og vre en pdriver for internasjonale lsninger p dette
omrdet.
- Gi oppholdstillatelse til papirlse voksne som har bodd i Norge i sju r og barn som har vrt her i fire r.
- Redusere bruk av fengselsstraff og ke bruk av samfunnstjeneste og andre soningsformer.
- Motarbeide tiggerforbud.
- Redusere trafikken p norske flyplasser med 30 % innen 2030.
- ke flyseteavgiften kraftig, og arbeide i ES-systemet for at denne skal kunne differensieres ut fra distriktspolitiske hensyn.
- Motarbeide kapasitetsutvidelse p norske flyplasser.
- Avvikle ordningen med taxfreesalg p flyplasser.
- Stille krav om grnne avganger og landinger.
- Endre kjernetiden for statlige ansatte i storbyomrder for bedre utnytte kapasiteten i kollektivnettet.
- Prioritere vedlikehold og trafikksikkerhetstiltak p riks- og fylkesveinettet, som midtdelere.
- Motarbeide bygging av kapasitetskende motorveier i storbyomrdene.
- Redusere biltrafikken i storbyomrdene med minst 20 % innen 2021 og en tredel innen 2030, og med 10 % utenfor storbyomrdene innen 2030.
- Omdisponere veiareal til kollektivfelt og miljfelt p viktige innfartsrer til storbyene.
- Fase ut nysalg av fossile personbiler innen 2020, og fossile varebiler og busser innen 2025.
- Trappe opp avgiftene p fossilt drivstoff.
- ke sykkelandelen til 10 % innen 2030.
- Innfre momsfritak p el-sykler.
- Legge til rette for at planlagte kirurgiske inngrep flyttes til sm akuttsykehus for styrke den kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene.
- Hindre at samme eiere kan kontrollere bde forlag, distribusjon og bokhandel.
- Innfre fastpris p bker det frste publikasjonsret.
- Likestille rettighetene for artister og kulturutvere som er selvstendig nringsdrivende med arbeidstakernes.
- Styrke kravene til kvalitet og boforhold i offentlige og private flyktningmottak.
- Innfre en nasjonal forslagsrett der vanlige borgere kan f en sak behandlet p Stortinget med et tilstrekkelig antall underskrifter.
- Gjennomfre flere folkeavstemninger.
- Opprette et pent tilgjengelig lobbyregister for Stortinget.
- Senke stemmerettsalderen til 16 r.

For deg som vil lese mer om MDGs politikk finner du hele dokumentet her:
https://www.mdg.no/program
Fra venstre: Lars Gaupset, Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson. Foto MDG.

 

 

Lan Berg, Lan Berg - hvor har du gjort av deg?

Jeg regner med at byrd Berg n har kommet hjem fra ferie og kan ta seg bryet med svare p hva Norge, Oslo og miljet tjener p, og hva det koster samfunnet for et bilfritt Oslo.Samferdselsministeren mter Oslopakke3-partene

Lan Marie Nguyen Berg er penbart en travel kvinne der hun turer frem med kte parkeringspriser, radering av parkeringsplasser og stengte gater. Hennes engasjement for MDGs politikk skal ingen klage p. Men, gr hun ikke for fort frem uten tenke p hvilken konsekvens hennes handlinger pfrer landets hovedstad nr hun snur byen vr p hodet?

Oslo trenger regnskap
I begynnelsen av juni stilte jeg noen relevante og pne sprsml til Oslos miljbyrd i en egen blogg:
1) Bedriver Berg bevisst en propaganda mot bilen basert p blff og svake fakta?
2) Kan Berg engasjere eksterne og uavhengige eksperter slik at det kan lages et milj- og samfunnsregnskap over MDGs samferdselspolitikk I Oslo?

(Les hele bloggen her: http://tinyurl.com/zkbjvvh)

S lukket og stengt
At enhver br forvente saklige svar fra miljbyrden ligger godt innenfor en god demokratisk kvalitet. Samtidig har hennes sjef, Raymond Johansen, vrt svrt opptatt av at dagens byrd skal ha en pen linje overfor Oslo innbyggere. Dette ser ikke ut til gjelde for byrd Berg, fordi hun har veket unna denne debatten siden 7. juni.
Hun har faktisk gjort seg helt usynlig og latt vre svare p disse to sprsmlene. Jeg synes ikke en byrd i Oslo skal slippe unna med dette. Folkevalgte, alts personer som inntar tillitsverv p vegne av 618.000 oslobeboere, br kunne ha spass folkeskikk at de svarte p relevante sprsml.

komme p spor
Lan Bergs penhetslinje bringer i sommervarmen tankene over mot en kinosuksess fra 1941. Leif Juster i storslag der han med et hvit klede rundt hode og kropp synger:

Plsemaker, plsemaker
Si hvor du er da, mann
Hvis du det si`er
Da vet du det blir mye lettere komme deg p spor

(Se hele sangen her https://www.youtube.com/watch?v=HfKkI60c3gk)

P egne bein
Hvis Berg n skulle ta seg bryet med svare, hper jeg hun faktisk svarer p det hun blir spurt om og ikke lar seg inspirere av sin byrdskollega i Trondheim Hilde Opoku som nylig uttalte dette til NRK om bilens vederstyggeligheter:
- Dette handler ikke bare om CO₂-utslipp, men ogs om arealbruk.

(Les det oppsiktsvekkende intervjuet her http://tinyurl.com/jrge7xo)

Jeg hper ogs at hun denne gangen ikke sender ut sin samboer og bystyrerepresentant Eivind Trdal for forklare og forsvare sin egen politikk som byrd. Hvis s skulle skje fr jeg nok lyst til designe henne en t-skjorte med en passende pskrift :-)
 

 

MDG trenger et "demokratisk skifte"

I en blogg nylig spurte jeg miljbyrd Lan Berg om hun kunne fremskaffe et milj- og samfunnsregnskap for vise konsekvensen av MDGs bilpolitikk i Oslo. Svaret fikk jeg fra hennes samboer Eivind Trdal.

Eivind Trdal er bystyrerepresentant. Hans kjreste Lan Berg er byrd. Begge representerer Miljpartiet de Grnne i Oslo.

Hvordan skal vi egentlig ha det her i vr lille andedam? Hvor betryggende rent demokratisk er det at politikeres kjrester svarer p deres vegne? 
Svaret p disse to sprsmlene er jo opplagt. Nr man stiller sprsml til et byrd eller regjering, s er det forvente at svaret kommer fra byrd eller regjering, og ikke bystyre eller storting. Og det grenser til den rene politiske revy, hvis en statsrds ektefelle eller en byrds samboer rykker ut for forsvare sin kjreste.

Regnskap
Min blogg hadde et hovedpoeng, nemlig at lufta i Oslo (satt p spissen) er nrmest ren som gull, selv om byrdet skriver det motsatte i sin politiske propaganda. For finne ut hvor mye propaganda byrdet legger bak sin svrt omdiskuterte og kanskje helt unyttige bilpolitikk, etterlyste alts jeg et regnskap som avdekket alle konsekvenser av MDGs bilpolitikk. Dette begrunnet med at man lettere aksepterer endringer hvis man forstr og respekterer hva de innebrer og konsekvensene derav.

Svarer ikke
Eivind Trdal er kjent for forsvare sin elskede med nebb og klr p Twitter og Facebook. Enhver som retter legitim kritikk mot samboer Berg, risikerer bde personangrep og ufine finter. Akkurat dette bryr jeg meg fint lite om, men nr to offentlige stilte sprsml til byrden besvares av en samboer som har programfestet p egen blogg at Oslo skal bli like bilfri som Sandya utenfor Tvedestrand, m jeg som et utgangspunkt ta hans tilsvar som et offisielt svar fra byrdet.
Da oppstr neste problem. "Byrdsrepresentant" og kjreste Eivind Trdal svarer ikke p mine sprsml i det hele tatt, selv om han bruker 784 ord.

Et skifte
Sett utenfra ser ikke MDGs demokratiforstelse srlig pen ut. Tvang, pisk, unnaluring og totalitre tanker er tydelige avtrykk i Oslo-politikkens landskap. Det er kanskje flere enn meg som mener det er p tide med en demokratisk oppgradering i det lille Miljpartiet de Grnne.

Blogg: http://tinyurl.com/zkbjvvh
Trdals svar: http://tinyurl.com/jurfm5t

 

 

Blffer Lan Berg om Oslo-lufta?

Hper ikke det, men miljdirektoratets luftmlinger viser at Oslo er en svrt lite plaget by med svevestv og eksos. Likevel vil miljbyrden gjre hovedstaden til kanskje verdens mest bilfiendtlig by.
Forleden bladde jeg gjennom et svrt viktig dokument for alle som bor i Oslo. Den skalte "Planstrategi for Oslo 2016-2019" er nettopp vedtatt av Oslo Byrd og er som en bibel regne nr det gjelder videreutvikling av Norges hovedstad.

Jeg bet meg merke i denne setningen:

- Mye trafikk og byens topografi gjr at Oslo er spesielt utsatt for lokal luftforurensing p vinteren. Hovedkilden til lokal luftforurensing er veitrafikk med eksos og veistv.

Miljbyrd Lan Berg har utdypet dette temaet tidligere i et intervju med TV2:
- Det viktigste er gjre luften ren i byen vr. Jeg tror folk flest er positive til dette. Det handler om folks helse. Det er en menneskerett med god luft. Det er ingen menneskerett kjre bil. http://www.tv2.no/a/8010240/ 

M tle
Oslo skal alts vre spesielt utsatt for bilforurensing, og derfor mener Berg at det er helt legitimt bruke ks og tvang for fjerne bilen fra Oslo. S langt har byrdet innfrt dieselforbud, datokjring, stengte gater, parkeringsforbud, lavere fartsgrenser og kte avgifter p parkering, piggdekk og bompenger. Snart blir det bilforbud innenfor ring 1 og tusenvis av parkeringsplasser skal bort. Samtidig er det innfrt 2 timer maksgrense for parkering, noe som tvinger folk ut hver annen time som om det ikke forurenser sirkulere rundt og rundt i jakten p en ny parkeringsplass?
P toppen av det hele krever byrdet i god totalitr stil at vi som bor i Oslo m tle det de kaller for "en betydelig grad av adferdsendring".

Fiendebilde
P godt norsk betyr vel det snu vr hverdag trill rundt uten verken vurdere eller tenke p hvilke konsekvenser dette har for folk flest. I praktisk forstand innebrer denne tvangsendringene i vre hverdagsrutiner at bilen er blitt en hovedfiende (Satan) og frelseren (Jesus) heter sykkel-t-bane-buss. 

Langt under
Hvem kan kaste et korrekt lys over Ap og MDGs pstand om at Oslo er spesielt utsatt for eksos og veistv? Miljdirektoratet besitter en enorm kunnskap om bil og milj, ogs i hovedstaden. I flge direktoratet m ikke grenseverdien for svevestv (50ug/m3) brytes mer enn 35 dager i ret. S hvordan er s luftkvaliteten ved mlestasjonen p Hjortnes som iflge myndighetene er det mest forurensede omrdet i Oslo?

I en mail fra direktorates rdgiver Sigmund Guttu var antall dager med for hy grenseverdi kun 21 i 2014, mens i fjor var antall dager 26. Fortsetter trenden fra Hjortnes s er svevestv et marginalt problem for Oslo. Dessuten finnes det en langt bedre lsning enn parkere bilen. Hvis Lan Berg nsker redusere svevestv p veiene i Oslo s finnes det noe som heter vaskebiler som tar det onde ved roten.

Hva med eksos og NO2?
Guttu skriver i sin mail at ogs her er Hjortnes-omrdet verst blant mlestasjonen. Grenseverdien (200ug/m3) er satt slik at den ikke m overskrides mer enn 18 timer per r for sikre en god luftkvalitet.
I 2014 viste mlestasjonen at ikke en time av rets 8760 timer var brutt, alts 0. I fjor var tallet 23 timer. P Manglerud var tallene 0 og 1, mens p Alnabru viste mlingene 5 og 8 timer.
Nr vi i tillegg vet at fremtidens NO2 utslipp fra bilparken i Oslo vil bli kraftig redusert p grunn av nyere biler med bedre renseteknologi er det rimelig tro at Berg og byrdet i denne saken bruker "atombomber mot spurv".

To sprsml
Med forbehold om alle mulige feilkilder har jeg har veldig lyst til sprre Berg om hun bevisst bedriver en propaganda mot bilen basert p blff og svake fakta? Og jeg har lyst til kreve at Berg belyser dette ved engasjere eksterne og uavhengige eksperter slik at det kan lages et milj- og samfunnsregnskap som dokumenterer konsekvensene av bringe Oslo tilbake til 50-tallet.

Politiske bevegelser som med de knappeste valgmarginer bestemmer seg for omgjre Oslo til Pyongyang gjr meg svrt urolig. Et hvert demokratisk menneske forventer i det minste at politikk bygger p fakta, og at konsekvensene kartlegges fr det hele er for seint.

Bilde: Syklist i utkanten av Pyongyang i Nord-Korea.

Fra MDGs Osloprogram 2015 til 2019:



 

Vi m boikotte Martin Kolberg

Noen m stanse kontrollkomiteens leder Martin Kolberg. I mellomtiden br en hver nringslivsleder boikotte hans komite.Martin Kolberg vid Nordiska Rdets session i Reykjavik. 2010-11-03. Foto: Magnus Frderberg/norden.org

Martin Kolberg er en Arbeiderpartipolitiker med mange ansikter. Fra 2002 til 2009 var han den mektige partisekretren p Youngstorget, og gjennom sin rffe lederstil holdt han et godt grep om troppene gjennom en fast ideologi og hadde de tetteste bnd til LO. I Stortingets korridorer har Kolberg gtt med sine fast skritt i 15 r, og i 2009 ble han medlem av den viktige kontroll- og konstitusjonskomiteen. Han er ogs kjent for vre den som hndterer "drittsakene" i Ap.

Hvem er udemokratisk?
Fra sin posisjon, frst som nestleder og s som leder av kontrollkomiteen, har Kolberg hatt en refsende og smarrogant stil mot nesten alt og alle. For de av oss som har fulgt ekstra godt med har vi flere ganger latt oss forbause av hans retorikk, der han gjerne omtaler seg selv i tredjeperson og er snar til dra kortet ?udemokratisk?.

At han kanskje selv er en utmerket representant for manglende demokratiforstelse kom tydelig frem i 2012 da han truet en rdmann p vegne av sin stedatter som var anmeldt for bedrageri med de bevingede ord om at han  "ikke var til skubbe seg p."

Ukens retorikk
Senest denne uken viste han klare signaler p at han oppfatter seg selv som en blanding av keiser og pave da han i debatt med Finans Norges Idar Kreutzer begikk flgende svulstige uttalelser:

- Du (Kreutzer) har rett og slett ikke poeng og ikke autoritet i situasjonen.

- Det siste n orker jeg ikke forholde meg til n (eierskapsmeldingen), for n skal jeg forholde meg til Kreutzer.

- Men det fr vre grenser for hva jeg skal vre utsatt for. 

(Kilde NRK Politisk Kvarter: http://tinyurl.com/j86h6ml)


Idar Kreutzer, administrerende direktr i Finans Norge

Kjp dine egne aksjer!
Denne ukens debatt om kontrollkomiteen viser med all tydelighet at Martin Kolberg bryter sitt eget mandat grovt og misbruker sitt tillitsverv. Kolberg har ingenting med verken Telenor, Statoil eller andre brsnoterte selskaper gjre.
Hvis han likevel nsker legge seg opp i selskapenes virksomhet fr han kjpe sine egne aksjer og mte p generalforsamlingene , som alle oss andre.  Dette smerter sikkert en maktpolitikers hjerte, men Kolberg har n trkket s voldsomt over maktfordelingsprinsippets strek at han m stoppes, og aller helst avskiltes.

Hvem kontrollerer Kolberg?
At Kolberg ikke ser dette selv er egentlig ikke s vanskelig forst. Hans opptreden kan lett tolkes som at nr det gjelder All makt skal samles i denne sal, er dette et uttrykk som spesielt handler om han personlig og han lar seg forblinde av sin egen posisjon. Kolberg er en ls kanon p Stortinget og burde vrt tjoret fast p dekk. Om ikke noen formelt kan kontrollere Kolberg, burde noen snarest "snakke sammen".

Vi boikotter!
Inntil det skjer har nringslivet neppe noe annet valg enn overse de 12 medlemmene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Et hvert innkallingsbrev br heretter finne veien til nrmeste sppelbtte. P en slik mte kan politikere som ikke flger demokratiets spilleregler frarves sin misbruk av makt og utidige innblanding i noe de ikke har noe med.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomites mandat: http://tinyurl.com/jk2mdda

 

 

 

 

 

Formueskatten er n all time high

P tross av at politikerne har kuttet formueskatten bittelitt de siste rene, er den hyere enn noen sinne mlt i prosent av risikofri rente.. I praksis betyr dette at norske bedrifter har strre vansker enn tidligere nr de skal hente inn kapital og satse p nye arbeidsplasser. 


Ettersom sm og mellomstore bedrifter, som utgjr vel 95 prosent av alle private arbeidsplasser i dette landet, bare kan glemme g i banken, m de hente penger i det private markedet. Nr de gjr dette blir de offer for hvordan verden til enhver tid ser ut, ikke slik enkelte politikere gir inntrykk av at den er.
Formueskatten er i realiteten for de fleste bedriftseiere skatt p arbeidende kapital, den kapitalen som holder bedriftene i gang, kapitalen som forhpentlig bidrar til konomisk vekst og nye arbeidsplasser.

Annen skatt
Jeg er ikke imot skatt, jeg er imidlertid sterk motstander av skatt p arbeidende kapital. Som jeg har blogget om tidligere, burde man heller innfre en nasjonal eiendomsskatt, som rammer de rike, og som rammer passiv kapital, kapital som bidrar svrt lite til konomisk vekst og nye arbeidsplasser.
For illustrere at formueskatten aldri har vrt hyere, har jeg tatt for meg den skalte risikofrie renten og justert den for inflasjon og formueskatt, i rene siden skatten ble innfrt. Den risikofrie renten er satt til norske statspapirer med 10 rs lpetid og investeringsbelpet til en million kroner. Resultatet er nedslende. 

All time high
I 2000, da formueskatten ble innfrt, satt du igjen med 20.000 kroner, mens man i dag gr over 27.000 kroner i minus, hvorav formueskatten utgjr 8.500 kroner. Dette er som kjent en skatt man som nordmann m betale uansett, om man tjener penger eller ei.  I fjor ville en tilsvarende investering gitt et tap p 13.800 kroner, ogs da utgjorde formueskatten 8.500 kroner. De to foregende rene ville ogs gitt tap, utelukkende p grunn av formueskatten. Se graf i bunnen.

Tar ikke de rike
Selv om ikke formueskatten har skylden i det lave rentenivet, s er det hverdagen for norske bedrifter. Den er tff, og politikerne gjr den mye verre, ved opprettholde formueskatten og skatten p arbeidende kapital. At man har en s skadelig skatt som ikke tilpasser seg verden er mildest talt helt utrolig. Dette er ikke en skatt som tar de rike, dette er en skatt som hindrer utvikling, arbeidsplasser og landets fremtid. 

Der er mange som n hper at politikerne som i disse dager forhandler om et skatteforlik p Stortinget, ser hvor farlig formueskatten er.
Derfor, legg retorikken til side, la fakta bestemme.


 

Alle vil ha fart p Norge - men vilje er ikke nok

Det er en enkel velse for finansminister Siv Jensen etterlyse flere arbeidsplasser i Norge. Men, uten tilgjengelig kapital blir hennes nske umulig innfri for privat sektor.

Virkeligheten har kommet og landets strste utfordring fremover er:
- Hvem skal komme med pengene som fr fart p Norge?

Det er bare innrmme for oss selvgode nordmenn at vi n srt trenger hjelp fra utlandet. Uten at den skalte fremmedkapitalen finner veien til Oslo Brs og norske ideer, vil vi aldri lykkes. Men for at det skal skje sitter Stortinget og regjeringen p et formidabelt ansvar, nemlig srge for at forutsigbarhet og de beste rammebetingelser skapes umiddelbart.

Ikke overraskende
For nesten et r siden meldte Finanstilsynet at oljekollapsen hadde liten pvirkning p vekst og arbeidsmarkedet. Men samtidig ble det advart om at vedvarende lav oljepris ville ha store negative ringvirkninger.
http://www.finanstilsynet.no/en/Document-repository/Reports/2015/Risk-Outlook-2015-The-Financial-Market-in-Norway/

For vel et halvt r siden skrev jeg flgende. - Etter alle solemerker er norsk konomi p full fart inn i en ubehagelig tilvrelse. Statens inntekter stuper, titusener mister jobbene sine og nringslivet lider under skyhyt kostnadsniv.
Dette ser vi n for fullt. N gr det knapt en uke uten at en av landets strste arbeidsgivere varsler om nye, betydelige kutt.

Vi trenger friske penger
Grep m tas, bde for sikre arbeidsplasser og inntekter. For eksempel har politikerne hatt strre interesse i beholde formueskatt for sl politisk mynt, skatten som rammer folk flest og arbeidsplasser mye hardere enn rikinger, enn legge forholdene til rette for nringsutvikling og nysatsing.

De store oljeinntektene har i revis gitt enorme overfringer til fastlandskonomien, noe som har gjort at folk flest har ftt hyere lnn enn de egentlig burde hatt nr man ser p utviklingen hos vre viktigste handelspartnere. Dette har igjen fyrt opp forbruket og medfrt en unik kostnadskning i Norge.
Nr bankene p toppen av dette kaster penger etter boligkjpere, da boligln blant annet er bankenes beste kort p hnden nr de selv skal hente mer kapital, s har vi ftt usunn allokering av penger i samfunnet. Alt for meget av befolkningens verdier er bundet opp i bolig/eiendom og alt for lite i produktiv kapitalallokering.

P oljeputen
Oljeinntektene har ogs gitt politikerne en sovepute av dimensjoner. De siste 15 rene har politikerne i Norge sluppet gjre jobben sin, som er ta fra noe og gi til annet gjennom tffe beslutninger. I stedet har de gitt til alle mulige forml og utsatt alle politisk upopulre valg. I slike perioder kan alle vre politikere uten at det fr konsekvenser. Jeg skulle likt se overskriftene dersom greske politikere hadde brukt milliarder p kjpe inn ting som ikke virker, eller ingen trenger eller budsjettere investeringer hvor kostnadsoverskridelser er regelen heller enn unntaket.
Vel slik er det i Norge.
Ingen steder i verden har det vrt lettere vre politikere enn i Norge. N er imidlertid den tiden sannsynligvis over, og det er n det m handles.

Foto: Harald Pettersen

Alt i utlandet

P toppen av dette har staten gjennom formueskatten klart skremme mange store investorer til utlandet, noe som gjr ubotelig skade. Ikke bare forbruker de pengene sine i utlandet - de invester der ogs.

For faktum er at nordmenn begynner med negativ forventet kontantstrm p 1,7 prosent, fr krav til avkastning p investert kapital.
Sagt p en annen mte. For at utlendinger, uten noe som helst forhold til Norge, skal allokere penger til Norge m bedriftene vre p billigsalg. Den delen av kapitalen vil alltid ske dit hvor forventet risikojustert avkastning er hyest.

Og blir det for attraktivt vil etablerte bedrifter bli kjpt opp. De siste rene har en rekke hovedkontor blitt flagget ut, og flere vil det selvflgelig bli om noe ikke gjres. Samtidig eier utlendingene 37 prosent av brsens selskaper. Hvorfor skal de fortsette investere i Norge? Til sammenligning har land som England og Irland bevisst brukt skattesystemet til tiltrekke seg kapital, med stor suksess.
Hvorfor gjr ikke vi det samme?

En annen skatt som kommer til f negative konsekvenser er den skalte eierskatten. Den innebrer at staten forsyner seg av utdelte aksjeutbytter og realiserte aksjegevinster. Alle skjnner at staten trenger midler til drive Norge, men stadig flere begynner bli opptatt av hvordan det offentlige Norge forvalter sine milliarder. Et stupetrn p Hamar er vel et av de tydeligste symbolene p hvordan misbruk av felleskapets midler virker i praksis. Privat sektor har forlengst kuttet i sine budsjetter. Det er p hy tid at offentlig sektor begynner med det samme.

Kjepper i hjulene
For tydeliggjre s kan denne listen legges p bordet for illustrere "det norske problemet":

  • Et skattesystem som stikker en rekke kjepper i hjulene. Regjeringen legger opp til ke skattebelastningen for eierkapital. Dette skjer i en periode hvor vi desperat trenger tilgang p kapital.
  • Norge bruker for lite p forskning og utvikling. Mye mindre enn sammenlignbare land i OECD.
  • Vi har en rigid arbeidsmiljlov, som gir undige begrensninger.
  • Staten har sttt for nesten all pensjonssparing og den skaper ikke institusjonelt nasjonalt eierskap.
  • Den samme staten eier drye 35 prosent av selskapene p brsen i de store virksomhetene.
  • Flere av de beste ideene flagges ut av Norge og startes i andre land grunnet skattesystemet.
  • Industrien har i flere r kun holdt hodet s vidt over vannet grunnet rekordhy valuta.
  • Gjeldsnivet i Norge er hyt mot BNP, og har aldri vrt hyere. Spesielt husholdningsgjelden har est ut siden bankkrisen p 90-tallet.
  • Bolig- og eiendomsinvesteringer har blitt forfordelt i rtier av politikerne.
  • Norge har en stor og oppblst offentlig sektor.

Politikerne m omstille seg
Mitt sprsml til politikerne er alts: hvor skal pengene komme fra?
Svaret de har gitt s langt er omstilling. Overalt sier de at norske selskaper m omstille seg for nye tider og klimaproblemer. Det de aldri sier er at det offentlige m omstille seg, gjre livet lettere for de som skaper statlige inntekter og begynne tilpasse seg verden slik den er. Fjern formueskatten og beskatt eiendom og luksuskonsum. Bidra til en omallokering av kapital. Insentiver nyinvesteringer.
Det private nringslivet omstiller seg kontinuerlig, og har gjort det hvert eneste r siden oljen ble funnet. Det har nemlig ikke noe valg.

Nr ble arbeid mot korrupsjon en kvinnesak?

Telenor-kunde Elisabeth Hegstad mener det m en kvinne til for rydde opp i det korrupsjonsbefengte Telenor og hun hevder at jeg ikke er fornyd med Gunn Wrsted. Jeg anbefaler Hegstad lese min blogg en gang til.

5. januar publiserte jeg en blogg om kvinnekvotering i Telenor som heldigvis har skapt en nsket debatt. 8. januar svarte lege og Telenor-kunde Elisabeth Hegstad i en gjesteblogg hos Nettavisen med tittelen "Sissener liker penger uberrt av kvinnehender".
Selv om det er et artig grep bruke begreper som uberrt og kvinnehender, er Hegstads tilsvar dessverre basert p flere misforstelser.

For det frste er tillit til at den beste lederen alltid blir valgt til de viktigste posisjonene svrt sentralt for alle som investerer i aksjer. Valg av styreleder er kurssensitivt og sender aksjekurser enten opp eller ned. Feil leder kan med andre ord skape store tap for aksjonrene og det kan fre til at inntjening og arbeidsplasser blir usikre. For tydeliggjre ytterligere, valg av kjnn har aldri vrt en faktor for kursfastsettelsen i et brsnotert selskap og godt er det.

For det andre var bedriftsforsamlingen i Telenor utsatt for en voldsomt offentlig press fra en hrskare av synsere da den skulle peke ut ny styreleder. Det er ingen tvil om at Telenor p dd og liv skulle bruke kjnnskvotering denne gangen, og det hadde nrmest vrt et "politisk selvmord" velge annerledes enn det forsamlingen gjorde. Et slikt press frte neppe til at Telenor har ftt den aller beste styreleder, siden samtlige mulige mannlige kandidater ikke stod p blokka engang p grunn av hylekorets gjennomslagskraft.

For det tredje er ikke min kritikk av kvinnekvoteringen rettet mot Gunn Wrsted. Hun ble tilbudt et verv og takket ja. At hun alltid med tle en mistanke om at det var hennes kjnn som var avgjrende for toppvervet tror jeg hun kommer til leve godt med, men det er trist for kvinner som sdan.

For der fjerde er det godt grunnlag for reise sprsmlet om bedriftsforsamlingens valg, ogs ut fra styrelederens bakgrunn og kompetanse. Wrsted har lang fartstid fra finans- og bankindustien, men Telenor er verken bank eller finans. At bedriftsforsamlingen velger en styreleder uten telecomerfaring og kunnskap om internasjonale prosesser er i min verden noe oppsiktsvekkende. Om det hefter en prosent eller 99 prosent mistanke om at Telenor ikke har ftt den beste styrelederen vil alltid ligge som en svpe over selskapet og kan skade verdiskapningen.

Det er flere enn meg som er overrasket over Elisabeth Hegstads retorikk om at en kvinne er lsningen p Telenors korrupsjonsproblemer. At korrupsjon er en mannsgreie er like malplassert som at kvinnekvotering blir brukt nr brsnoterte selskaper velger sine ledere.
Kvinnekvotering er uansett gtt ut p dato.


http://sissener.blogg.no/1451982584_kvinnekvotering_i_tel.html
http://gjest.blogg.no/1452258027_sissener_liker_penger.html


Hvorfor er det kvinnekvotering i Telenor?

Ingen blir hyllet for si slikt hyt, men kan vi ikke bare vre rlige? Gunn Wrsted ble styreleder i Telenor sannsynligvis fordi hun er kvinne.


Styreleder i Telenor Gunn Wrsted. Foto: Wikipedia.

I Norge er det en gruppe mennesker som hyler opp hver gang synlige posisjoner skal besettes. Fra hyre og venstre skriker de i sine tvangstryer stemplet p ryggen "likestilling uansett pris" om at kjnn er det viktigste i hele verden. En kvinne skal p dd og liv trumfe et hver menneske med hr p brystet.
Da Telenors bedriftsforsamling skulle identifisere ny styreleder var hylekoret massivt. Siden selskapet nettopp hadde ansatt en mann som administrerende direktr, skulle selskapets nye styreleder bruke neglelakk og leppestift. Viktige kvaliteter som internasjonal erfaring, telecom og/eller teknologikunnskap, strategisk tenkning og kontrollevner druknet helt i kvinnekravet.

Hyggelig I
I ettertid er det grunn til flire litt av bevegelsens retorikk, fordi i det yeblikket Gunn Wrsted ble valgt, var det selvflgelig ikke p grunn av hennes kjnn likevel. Da var kravet om at det bare mtte velges en kvinne omformulert til dette:
- Telenors valgkomit har gjort en strlende jobb med finne rett kandidat til jobben. Det er selvsagt hyggelig at det er en kvinne, men det er ikke hovedgrunnen, konkluderte det faste medlemmet i hylekoret Benja Stig Fagerland.


Kvinneblogger Benja Stig-Fagerland.

Hyggelig II
Telenor er i tillegg til vre Norges ledende teknologibedrift et av verdens ledende selskaper innenfor telekommunikasjonstjenester med 33.000 ansatte, snart 200 millioner kunder og det norske folk eier 54 prosent av selskapets aksjer. Det er den sregne norske forordning "bedriftforsamlingen" som fatter vedtak om Telenors styre. Da bedriftforsamlingens leder pekte p Wrsted hadde han budskapsnotatet klart:
- Vi er opptatt av finne den best mulige styrelederen for Telenor, uavhengig av kjnn. Men med den debatten som har vrt i det siste, er det hyggelig at den beste kandidaten er en kvinne, sa Anders Skjvestad som kunne bekrefte at den nye styrelederen var totalt blank p telecom og det er vel kjent at Wrsted har svrt begrenset erfaring om det asiatiske markedet der Telenor nsker vre en storspiller.
Da Gunn Wrsted tok mikrofonen uttalte hun:
- Det har i denne prosessen sikkert ikke vrt en ulempe vre kvinne, men jeg opplever ikke at jeg er kvotert inn.

Programerklring

Wrsted presentere i samme slengen sine to absolutt viktigste satsingsomrder for Telenors eiere og det norske samfunn:

  1. skaffe Telenor et bedre omdmme.
  2. Srge for flere kvinner i konsernledelsen.

Det var flere enn oss som syntes denne planen var en spass tynn suppe at den ikke kte appetitten p flere Telenor-aksjer. Hvor ble det av industrielle grep og strategier for skaffe selskapet flere kunder og kt verdiskapning var det flere som etterspurte, uten at dette ble speilet i pressens spalter.

Bondefanget
penhet og rlighet er noe alle omtaler som viktige egenskaper, ogs i brsnoterte selskaper. Den som fusker i dette faget pfrer seg selv og selskapet umiddelbart et omdmmetap. Det kan ikke vre tvil om at det hadde vrt viktig for Telenors etterlatte inntrykk og bedriftsforsamlingens forndne tillit bare sagt det som det var. At det var en umulige velse uansett kompetanse, erfaring og lederegenskaper velge noe annet enn en kvinne som styreleder i Telenor.

Ikke frste gang

Hylekorets kvinnepolitikk har penbare negative konsekvenser, srlig for kvinner. Da administrerende direktr i Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter,Anne-Kari Bratten, tidlig i sin karriere ble tilbudt vervet i det prestisjefylte "Teknisk beregningsutvalg for lnnsoppgjrene" ble hun raskt opplyst om at Spekter slet medfylle opp kvinnekvoten og derfor mtte finne noen damer som ikke egentlig var kvalifisert.
- Den umiddelbare stoltheten jeg flte ble raskt satt til side, kunne Bratten fortelle i et senere intervju om saken.


Anne-Kari Bratten portrett 2011
Administrerende direktr Anne-Kari Bratten. Foto: Spekter.

Lite hyggelig
Hva skal vi s gjre med hylekoret som nrmest lammer enhver samfunnsdebatt og skaper et rekrutteringsklima som neppe er sunt for noen? Et utgangspunkt kan vre kalle en spade for en spade. Da hadde likestillingsdebatten rundt brsnoterte giganter ftt et riktigere utgangspunkt og frt diskusjonene om kvinner i styre og ledelse i riktig retning. Og kanskje vi kunne kommet dit hen at det ble etablert en ny og fremtidsrettet konsensus om at kjnn ikke br vre et kriterium i det hele tatt for valg av styreleder i noen virksomhet?
Det kan heller ikke vre verken spesielt hyggelig eller nyttig for Gunn Wrsted at det for alltid vil hviskes fra krokene:
- Hun fikk jobben fordi hun er kvinne.

PS: Samtidig minner jeg om at en av styrets viktigste oppgave er ansette administrerende direktr - fortrinnsvis en med tillit og papirene i orden.


Bilde: Minileder i VG, 06.01.2016


Telenorsjefen br legge p rret n

bli tatt med buksa nede med en ppyntet CV er aldri et vakkert syn. "Dokumentfalskneriet" betyr at det for alltid vil hefte noe ved Brekke, derfor br han g av.
Bilde: Sigve Brekke spiller tromme i India

Det korrupsjonsbefengte Telenor styres n av en juksemaker. Til hele verden skrt Brekke om en bachelorgrad fra Hyskolen i Telemark, men ble svrt s pinlig avslrt av Trygve Hegnars journalister i tidsskriftet Kapital. Han forsk p fossro via en pstand om at dette skyldtes drlige engelskkunnskaper, skapte bare mye humor rundt lunsjbordene og enda mer brakkvann i Brekkes robt.

Skryte p seg dame
Sigve Brekke har en lang karriere i Telenor, og har sikkert deltatt p utallige etikk-kurs. Han har sikkert ogs lrt helt fra sine barnsbein av, via sin stilling som statsekretr for Ap,at "juksemakerpipelort" ikke er et fyndord for oss nordmenn. Vi liker rett og slett ikke juksepaver som skryter p seg damer eller fiktive utdannelselser.

Toppsjef i korrupte land
Fr Brekke fikk en av Norges mektigste stillinger, var han hyt og lavt i Telenors asiatiske system. Som Asiasjef fra 2008 hadde han ansvaret for land som Mayamar, Pakistan, India, Bangladesh, Thailand og Malaysia. Man skal ikke lese mange linjer i landrapportene fra Amnesty Internasjonal fr ordet korrupsjon lyser i alle retninger. Da korrupsjonssaken l og ulmet i Telenors hovedkontor p Fornebu bestemte styret seg for at nettopp Brekke var mannen som skulle hoppe etter Baksaas. I flge styreleder Svein Aaser hadde Brekke knekt Asia-koden og skaffet Telenor 100 millioner kunder, samtidig som han iflge Aaser hadde srlig hye kunnskaper om det norske samfunnet. Brekkes CV-juks beviser vel det stikk motsatte nr det gjelder kjenne Norge.

Shar me juksa litt
Men, er det s farlig da jukse litt p CVen? Dette sprsmlet ble stilt av Dagens Nringsliv til landets toppjurister for tre r siden. Slik svarte advokat Cecilie Wille Svik i Arntzen de Besche:
- Jeg tror ikke folk i stor nok grad har vrt klar over at de kan bli tatt for CV-juks, og at mange juksere tenker: Ja ja, en liten lgn her og en liten lgn der kan vel ikke ha s mye si. Men du kan f bedrageridom, faktisk komme i fengsel, og f krav om inndragning av lnnen du ikke skulle hatt.
http://www.dn.no/talent/2012/12/02/slik-blir-du-straffet-for-a-pynte-cven

Trenger hel ved
Brekke har i denne saken frst demonstrert en fabelaktig bortforklaringsevne, for s legge seg flat innrmme sitt jukseri. Intet av dette skaper tillit, og det beste for Telenors ansatte og eiere er at Brekke legger p rret og pner for at "vrt Telenor" fr en konsersjef som er hel ved. Tom Vidar Rygh er en soleklar kandidat i s mte.
Samtidig br nringsminister Monica Meland granske svrt nye hele ansettelsesprosessen rundt Brekke. Et styre som ikke makter avslre CV-juks via sin hrskare av rdgivere og headhuntere str ikke til troende. Hver for seg bestr styret av utmerkede personer, men sammen rundt et bord virker det hele som en blyd forsamling.

Nok rttenskap
Telenor trenger alltid den hyeste tillit, og som kjent er det noe som ikke kan kjpes for penger. Skal Telenor gjenvinne den ndvendige tilliten m det skje via konkrete handlinger. Sagt p en annen mte, Telenor m snarest finne og kaste samtlige rtne epler ut av selskapet. Jeg er stygt redd for at det ogs innebrer dagens Telenor-ledelse og styre. Nringsministeren og eierene har uansett veldig drlig tid.

Hvor maktsyk er du Raymond?

Norge har sjelden sett en politiker svelge mer kamelkjtt enn den nye byrdsleder Raymond Johansen. Selv ettringer blir n utsatt for Johansens maktbegjr.

Dere hyklere!
Hvis du lurer p hva det betyr " sluke kameler" s er den presise definisjonen:
- Den som svelger en kamel aksepterer en situasjon som blir mer kostbar enn opprinnelig antatt.

Lurer du p hvor utrykket kommer fra s kan du sl opp din bibel i Matteus kapittel 23:
- Ve dere, skriftlrde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsmmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Blinde veiledere, som siler bort myggen, men sluker kamelen!


Korthuset raser
At kamelkjtt stod p menyen da Ap, MDG og SV forhandlet om sin byrdsplattform er det ingen tvil om. stanse en modernisering av E18 og gjre Oslo til en bilfiendtlig by har allerede kostet Raymond Johansen mer enn han kunne ane. P sosiale medier blir han latterliggjort, og nr det blir avslrt at hans grnne partner Lan Marie Nguyen Berg velger ta drosje fra NRK til drikkestedet Asylet rett ved T-banestasjonen p Grnland, begynner korthuset rase sammen.

bli fersket for manglende sammenheng mellom liv og lre er noe av det mest alvorlige en politiker utsetter seg for. Troverdigheten forsvinner like raskt som dugg for solen for bde Ap, MDG og SV.

smile pent
Det som allerede n har blitt et buemerke for Oslos nye byrd er at det fatter radikale vedtak uten ha tanke for konsekvens. At Arbeiderpartiet som i mange r har hatt "st kurs" som sitt primre politiske budskap n pner favnen for dagdrmmeriene til MDG svekker Raymond Johansens politiske kapital. Har Johansen latt seg blende av den kritthvite tanngarden til MDG og svelget ukritisk unna for sikre seg byrdsleder-taburetten? Selvflgelig er svaret ja.

De aller minste
Politikere som fremstr uten klokskap og som ikke evner se rekkevidden av sine egne politiske vedtak er Oslo lite tjent med. Bilfritt sentrum viser seg allerede n er et utopisk forslag og Vegdirektoratet med flere har sagt at byrdet kan bare glemme sine bakstreverske planer om E-18. Neste debatt som n tar av er Johansens planer for de aller minste.

Byrdet skal nemlig innfre nattpne barnehager. Heller ikke her har de rdgrnne utredet hva dette innebrer. Nattpent er i utgangspunktet en stor seier for Aleneforeldreforeningen som i lang tid har jobbet aktivt overfor Ap, SV og MDG. Organisasjonen har alltid vrt mlbrer for de som bor alene, srlig skilte kvinner. I desember i fjor fremmet de tre partiene, med bakgrunn i et krav fra Aleneforeldrerforeningen, et privat forslag i bystyresalen om nattpne barnehager og som n skal bli en realitet.http://gulay-kutal.blogspot.no/2014_09_01_archive.html


Ikke svar f
Det hres jo fint ut at aleneforeldre ikke mister jobbmuligheter, fordi kommunen snart tilbyr sovesaler for aldersgruppen ett til fem r. jobbe nattevakt er tydeligvis i den rdgrnne verden en menneskerett, men hvordan kommer dette til se ut i detalj?Se det er det ingen som vet. MDG har ingen id, Arbeiderpartiet videresender sprsml om dette til SV, og SV har ikke svart enn:

1) Er det vanlige barnehager som skal utvide med nattpent, eller er det srskilte nattpne barnehager det blir snakk om?

2) Hva blir pningstiden for nattpen barnehage?

3) Er det etablert en makstid for hvor langt et opphold i barnehage kan vre?

Siden svarene uteblir blir derfor det meste spekulasjoner, men noen fakta kan legges til grunn:

1) Et barn br trolig leveres til den nattpne barnehagen minst en time fr leggetid, derfor er klokken 18.00 et naturlig tidspunkt for de fleste.

2) En nattarbeider starter gjerne rundt 21.00 og runder av vakten klokken 06.00 og sover iallfall frem til 13.00-tiden.


20 timer p sovesal
Tankesmien Skaperkraft forskte i sommer reise en debatt om at de aller minste risikerer opphold p 20 timer hos andre enn mor eller far. I et leserbrev i Bergensavisen skrev tidligere byrd Fillip Rygg flgende:
- Noen vil kanskje si at vken tid sammen med foreldrene her vil bli tilnrmet likt for barn som gr i en ordinr barnehage. Men skal vi bare telle vken tid? Hva med tryggheten foreldrene kan og skal gi til sine barn nr de skal sove, p natten og nr de vkner? Er barna bare noe vi plasserer vekk slik vi kan gjre med dyr, biler og andre gjenstander? Hvem skal vre de viktigste voksenpersonene i livet til vre barn, vikarene som bytter p legge minsten?http://skaperkraft.no/publikasjoner/artikler/artikkel/article/1317151

Den sveiseblinde
Politiske forslag som ikke er konsekvensutredet og drftet i pne debatter vil alltid utgjre en demokratisk fare. Men for en sveiseblind Raymond Johansen som kun higer etter makt, er tydeligvis ikke et godt politisk hndverk frsteprioritet. Derimot er appetitten p kameler tydeligvis ubegrenset.

-----

PS: Etter at dette gikk i trykken sendte SVs Lena Jensen dette svaret p de tre sprsmlene:

- Nattpen barnehage er et tilbud som skal gi foreldre trygghet for at barna blir godt tatt vare mens de m jobbe nattevakter.Vi kommer n til jobbe med utvikle et godt tilbud. Det er mange gode erfaringer hente fra Sverige. Vi tror det er lurt ha barnehager som barna har et fast forhold til og kjenner de ansatte. Det er ogs naturlig at barna er der i foreldrenes arbeidstid, akkurat som i en vanlig barnehage. Vi kommer ikke til lage rigide regler, men er opptatt av lage gode barnehager som er til det beste bde for barn og voksne. I en moderne by fortjener barna at kommunen legger til rette for dem.

Skal Kongen f Oslo sentrum for seg selv?

Mange gleder seg n til f se byrdets komplette navneliste for kjretillatelser i Oslo sentrum og f vite miljgevinstene av et bilfritt Oslo.


De som vant makten i Oslo skal vedta en privatbilfri sone innenfor ring 1 i Oslo. Der bor det drye 1000 personer som fem ganger i uken fr besk av 90.000 personer som skal p jobb. Kongen, stortingspresidenten, hyesterettdommere, stortingsrepresentanter, statsrder, LO-sjefen, forsvarssjefen, biskopen, Norges Bank, bystyret og alle andre skal n bli fratatt retten til kjre i sentrum, uansett om det s er for kjre en 84 r gammel bestemor med tung bagasje til Trondheimstoget p Oslo S.

Tmme sentrum
Veinettet i Oslo sentrum eies av Oslo kommune og forvaltes derfor nesten helt suverent av det sittende flertallet i bystyresalen. Dagens maktregime er n som kjent ferdig med hestehandlingen bak lukkede drer der srlig et miniparti traff blinken.
Det er nykommerne i norsk politikk, Miljpartiet De Grnne (MDG), som er adressat for ideen om tmme Oslo sentrum for biler. I partiprogrammene er det fint lite lese om hvordan bilfritt Oslo skal gjennomfres, men det er viktig f med seg det som er av bilpolitikk.

Bilkrigen
MDG vil at s mange kommuner som mulig stenger sentrum for biler. Tvedestrand, Tnsberg, Trondheim og Troms har med andre ord mye glede seg til hvis "partiformann" Rasmus Hanssen ker sine maktbaser. For MDG i Oslo er bilfritt sentrum bare et virkemiddel i en strre tiltaksplan for redusere biltrafikken i hovedstaden med 33 prosent.


Stenger ned innenfor riksvei 162 (Ring 1).

Tjenestereiser
De grnne kommunistene drmmer om innfre lavutslippsone innenfor Ring 3 fra og med neste r, og trappe dette gradvis opp til et forbud mot fossilbiler innen 2022. Dieselbiler forbys i Oslo p alle dager hvor det er varslet luftforurensing.
Videre er det verdt ta med at partiet vil tilby alle kommuneansatte el-sykkel framfor bil p tjenestereiser, redusere antall fossilbiler og -busser i Oslo med 90% innen 15 r og ke prisen p de kommunale parkeringsplassene i hele Oslo til 70 kroner per time.


Rasmus Hansson p tjenestereise-sykkel.

Ord med i laget?
Men tilbake til bilfritt Oslo. Skal dette konsekvens-utredes? Hvor stor og betydningsfull er miljeffekten? Skal bilfritt ut p nasjonal og lokal hring? De fleste vil nok kunne sttte tanken om at s mange som mulig br ha et ord med i laget fr et spass omfattende tiltak iverksettes i Norge, og at tunge fagfolk br benyttes for alt de er verdt.

Veldig brtt
I MDGs partiprogram str det under tittelen "Et levende demokrati" at "For fremme politisk forpliktelse m de politiske prosessene vre 1) demokratiske,2) inkluderende, 3) gjennomsiktige og 4) tilgjengelige for folk flest." Det er mulig at mange opplever at bilfritt kommer noe brtt p for et raskt vedtak i bystyresalen og de ubesvarte sprsmlene er alt for mange.

For de f?
N er ikke bilfrie soner noe nytt i verdenssammenheng. Paris, Graz og Dubrovnik er bare tre av svrt mange byer som av historiske, miljmessige eller andre hensyn har bilfrie soner, men det br ikke bety at stenge ned en strre del av Oslo for biltrafikk ndvendigvis er en god ide. Dette kan fort bli en god ide for de f og den vil kunne endre livet negativt for de mange.
En slik samfunnsendring br vre begrunnet i store gevinster, i dette tilfellet, miljgevinster. Hva som kommer til skje med svevestv og nitrogendioksidkonsentrasjon innenfor Ring 1 vet jeg ikke, dessuten vet vi ikke hvordan forurensingen er i dag, fordi dette mles ikke i sentrum. Uansett, byrdet br kanskje snart gjre kjent et samfunns- og klimaregnskap for prosjekt bilfritt Oslo sentrum?


Alle biler blir forbudt.

Hvilkens rett?
Hvem skal s f kjre? 100 prosent bilfritt er jo en utopi. Skal kun Kongen f gleden av ha et kfritt sentrum rett utenfor garasjeporten sin p Slottsplassen? Skal fastboende, taxi, varetransport, trafikkgodkjente funksjonshemmede, ikke-godkjente funksjonshemmede, LO-sjefen og biskopen f kjretillatelse? Av de 90.000 som reiser innenfor Ring 1 for jobbe, bruker syv prosent privatbil. Og mange av disse igjen bruker elbil eller hybrid. Hvor stor andel av disse fr fortsette kjre til arbeidet? Mange gleder seg nok til se den komplette listen over hvem som opprettholder sin rett til ferdes i byen med bil.

Les mer om bilfritt her:http://www.osloby.no/politikk/8-sporsmal-og-svar-om-hva-det-betyr-at-Oslo-sentrum-skal-bli-bilfritt-8182497.html

Den grnne kommunist

Jeg hper "partiformann" Rasmus Hansson aldri fr flertall i Norge. Hans konomiske politikk er helt hinsides det kloke, umulig gjennomfre og langt unna det som er et demokrati verdig.


Foto: Nord-Korea 2012 og 2015.

Under parolen "Vi skal redde verden fra klimakrisen" marsjerer de grnne i fastere og raskere takt mot stor innflytelse i kommuner og Storting. Sammen med Hansson har de religise sjeler siden 1988 rendyrket sitt fiendebilde, og str klare for bruke ett hvert virkemiddel for n mlet om fjerne alle klimautslipp fra Norges overflate.

Unntakstilstand
De Grnne tror like hardt p at jorden snart skal g under som fundamentalistiske kristne og Jehovas Vitner. I dette katastrofebildet der verden str p randen av sammenbrudd, har ikke Hansson tid til vente p normale demokratiske prosesser. I hans verden befinner vi oss alle i en unntakstilstand. Som en buddhistisk grnnsaksmunk messer og maner partiformannen "Tenk nytt - stem grnt". Men han er ogs som en tysk tiger-tank som gjerne meier ned det meste vi er vant til for den grnnes sak.

N eller aldri
All historie viser at politikere som klarer skape stor oppslutning om en ytre fiende, lett blir udemokratiske i den forstand at ingen sier de imot. Og det er ikke unormalt at et demokrati tolererer politisk unntakstilstand bare mange nok sier at "n gjelder det st sammen mot fienden".

Skrnens sti
Hadde Rasmus Hansson vrt en businessmann ville hele hans forretningside vrt et eneste langt brudd p markedsfringsloven, men dette er alts en politikk basert p totalitr tankegang og en hy grad av uredelighet.
At Hansson har vilje og evne til luske rundt p skrnens sti kom tydelig frem da en tidligere journalist i en blogg identifiserte 30 konkrete effekter av de grnnes politikk. Alt fra gjre det forbudt sy pelskper til importforbud av biler med diesel eller bensinmotor om to r. Det ble et lite rabalder, og med begrenset rot i virkeligheten erklrte partiformannen hele listen for forbannet lgn og dikt.

Revolusjonen
Den store og viktige konsekvensen ved grnn politikk er likevel at den gjr alle nordmenn og nasjonen Norge fattigere. Veldig mye fattigere. Og i et fattigere land er Hansson villig til ofre vrt velferdssamfunn p sitt alter. Det som gir oss arbeidsledighetstrygd og helsetjenester.
Partiprogrammet er riktignok s grnnvasket at det ved frste yekast virker besnrende og appellerende, men samtidig er det langt p vei urlig. rsaken til det er at programmet ikke er i nrheten av kommunisere hva deres konomiske politikk faktisk vil innebre. Samtidig pakkes den usedvanlige reaksjonre politikken inn i en tkete retorikk for skjule hva det egentlig handler om.

Nasjonsrasering
Dersom noen lurer. Hvis De Grnne fr det som det vil, kan vi bare glemme dagens velferd. Vi kan ogs se bort fra all form for velstandsvekst som vi nordmenn har vrt velsignet med de siste 40 rene. Lnningene skal ned og skattene opp.Nr De Grnne stenger ned norsk oljevirksomhet pfrer de Norge en konomisk depresjon uten sidestykke, fordi det er ingenting i Hanssons politikk som kan erstatte flgende:

* Olje og gass utgjr mer enn halvparten av Norges totale eksport.
* Blant de 20 strste arbeidsgiverne er over en fjerdedel oljeselskaper.
* Ringvirkningene til fastlandskonomien er enorm.
* Norge har under n promille av verdens befolkning, men eier via Petroleumsfondet n prosent av verdien av de selskaper som er notert p verdens brser
* I Nasjonalbudsjettet for i r planlegger regjeringen bruke 164 milliarder kroner fra oljefondet, tilsvarende 31.700 per innbygger.
* Hver niende krone som brukes i offentlige budsjetter hentes fra oljefondet
* Staten har budsjettert med nominelle kte kostnader p 5,3 prosent i r. Det er mer enn veksten i Fastlandskonomien.
* I 2013 var Norges prisnivjusterte BNP per innbygger 86 prosent over gjennomsnittet i de 28 EU-landene.

Til sammenligning ventes de underliggende skattene og avgiftene ke med 18 milliarder fra i fjor til i r. For det frste er det en drpe i havet, sammenlignet med verdiene Norge fr fra oljeinntektene. For det andre er det langt fra gitt at skatteinntektene vil ke s mye, da lavere oljepris og tusenvis av oppsigelser grunnet fallende priser pvirker skatteinngangen.

Hvor er den grnne nringen?
For kompensere for dette enorme inntektsbortfallet mener Rasmus Hansson i det fulle alvor at folk skal begynne jobbe i grnne nringer. I den virkelige verden er ikke dette mulig. Man kan ikke bare fatte et politisk vindmlle-vedtak om gjre Norge til et grnt prosjekt, uten at det er forankret i verden rundt oss.
Norge har i utgangspunktet relativt sm naturressurser, kaldt klima, drlige jordbruksvilkr og hye produksjonskostnader. Dette kan ikke Rasmus Hansson endre p. Et eneste fat olje generer like mye energi som 10.000 manuelle arbeidstimer. I tillegg er det vesentlig bedre for klimaet enn kull, som grunnet kt ettersprsel og lands energisikkerhet har ftt en ny vr.

Ut vinduet
Som en digresjon. Fr finanskrisen var klima virkelig i vinden og det ble satset enorme summer p solcelleselskapet REC. Selskapet var kun sltt av Statoil over de mest verdifulle p brsen og fremtiden s lys ut. Subsidier til utplassering av solceller i mrke tyske daler er i ettertid et godt eksempel p hvordan politikk kan feilplassere skattemidler. N er det total solformrkelse og REC er ute av landet. Ingen investorer blir med p noe slikt igjen.
Media har ogs redusert sin dekning av klima betydelig, siden den gang. Rasmus Hansson sin iver etter konservere alt p Norgesglass ser heldigvis ut til vre i utakt med trenden i samfunnsdebatten.
Olje og gass er det eneste segmentet hvor norske bedrifter har ftt lett tilgang p kapital. Hvor skal pengene til Hanssons miljprosjekt komme fra? Skal han finansiere sitt grnne skifte med lokal valuta og forsyne seg grovt av vrt pensjonsfond.

Kommunisme
diskutere partienes politikk kun ut fra partienes handlingsprogrammer er ofte en svrt nyttig velse, og det er da man har sjansen til se nrmere p et partis idelogi. De Grnne er uten tvil svrt langt ute p venstresiden i det norske tradisjonelle politiske landskap. Venstresiden er som kjent ogs forbundet med en fanatisk lyst til endre samfunnet.
Rasmus Hansson er selvflgelig ndt til avvise en hver som mener han er en grnn kommunist. Dette gjr han ved gripe til trylleordet blokkuavhengighet, noe som heller ikke eksisterer i virkeligheten.

Linker:

Intervju med Rasmus Hansson om konomisk politikk:
http://www.nettavisen.no/na24/vil-innfre-40-milliarder-i-nye-skatter-og-avgifter/3423132569.html

Intervju med Rasmus Hansson om partiprogrammet:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Jeg-er-enig-i-at-partiprogrammet-ikke-er-uten-overbud-Vi-er-et-ungt-parti_-og-har-mye-a-lare-8159501.html

Debatt NRK Dagsnytt 18 om De Grnnes ideologi:
https://www.youtube.com/watch?v=8U0siYGKBRc

Blogg 30 sannheter om MDG:
http://jarleaabo.blogg.no/1440833412_30_grunner_til_at_mdg.html

Blogg De Grnne er ubrukelige p konomi::
http://stavrum.blogg.no/1440484592_helt_grnn_p_konomi.html

Blogg om blokkuavhengighet:
http://www.minervanett.no/mdg-pa-venstresiden/

Tilsvar fra Rasmus Hansson:
http://gjest.blogg.no/1442154790_sissener_sler_bort_sk.html

Blogg om MDGs narreblekk:
http://stavrum.blogg.no/1442556602_politikk_med_narreble.html

Dagens Nringsliv-intervju med Sissener:
http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/09/17/2141/Kommunevalg/sissener-om-mdg--de-er-en-gjeng-suppehuer

Professor mener MDG driver en tragikomisk politikk:
http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/09/15/0953/Politikk/professor-om-miljpartiet-de-grnnes-politikk-tragikomisk

Norge rtner p rot

Det er n landet m bygges opp igjen, men hvor skal pengene komme fra?

Etter alle solemerker er norsk konomi p full fart inn i en ubehagelig tilvrelse. Statens inntekter stuper, titusener mister jobbene sine og nringslivet lider under skyhyt kostnadsniv.

NAV har utarbeidet tall som anslr at over 36.000 oljejobber kuttes. Jeg frykter det vil bli mange flere, og enda verre - at det ikke er det verste.

Det verste er at dette ikke er noe man kan omstille seg ut av. Myndighetene motarbeider nemlig bevisst nringslivet og det man trenger for skape nye arbeidsplasser. Nemlig risikokapital, eller de pengene man trenger for starte bedrifter, ansette mennesker og investere i bedre maskiner.

Penger er en global rvare, som like gjerne kan brukes i Shanghai som i Oslo.

Hadde du hatt 100 kroner investere. Ville du da brukt de i et land med flgende?

  • Et skattesystem som stikker en rekke kjepper i hjulene
  • Bruker alt for lite p forskning og utvikling. Mye mindre enn sammenlignbare land i OECD
  • En rigid arbeidsmiljlov, som gir undige begrensninger
  • Der staten har sttt for nesten all pensjonssparing
  • Der den samme staten eier 35 prosent av selskapene p brsen
  • Hvor industrien har i flere r holdt hodet s vidt over vannet grunnet rekordhy valuta

Alt i utlandet

Norge er antakelig det eneste landet i verden hvor man kun har sett p gedigne ekstrainntekter med finansielle yne.

Samtidig med at oljemilliardene har rent inn i statskassa har det ikke blitt gjort noe som helst for styrke norsk nringsliv utenom olje og fisk. Alt har blitt investert i utlandet, samtidig som norske bedrifter har blitt tvunget til tilpasse seg skyhy lnnsvekst i oljebransjen.

Men n str Norge ved et veiskille.

Oljeprisen har dundret i bakken - samtidig som mye i dette landet er tilnrmet uinteressant for mange investorer, da kostnadene har blitt s hye. For ikke snakke om kostnadene ved starte noe nytt.

P toppen av dette har staten gjennom formueskatten klart skremme alle de store investorene til utlandet, noe som gjr ubotelig skade.

For faktum er at nordmenn begynner med negativ forventet kontantstrm p 1,7 prosent, fr krav til avkastning p kapitalen og investeringsbehov?

Sagt p en annen mte. N kan utlendinger, uten noe som helst forhold til Norge, kjpe de beste og mest interessante bedriftene p billigsalg. De siste rene har en rekke hovedkontor blitt flagget ut, og flere vil det selvflgelig bli om noe ikke gjres.

Samtidig eier utlendingene hele 37 prosent av brsens selskaper. Hvorfor skal de fortsette investere i Norge?

Til sammenligning har land som England og Irland bevisst brukt skattesystemet til tiltrekke seg kapital, med stor suksess.

Hvorfor gjr ikke vi dette?



Dobbel beskatning
I stedet for vre konstruktive har tilhengerne av formueskatten prestert f hele debatten vinklet inn p at det er skattelette for de rike. Men det er helt feil, og dersom de faktisk mener det, s vet de virkelig ikke selv en gang hva formueskatt er for noe.

Les mer her: Noen br stoppe ut Hareide

Jeg er ikke mot skatter, men jeg vil alltid bekjempe urettferdighet. Og konomisk sett er det lite som er verre enn diskriminering av penger som gir samfunnsnytte, som skaping av arbeidsplasser, fremfor dd kapital, i form av investering i bolig - der ingenting skjer.

Derfor har jeg selv foresltt en nasjonal eiendomskatt, som vil vre et atskillig bedre alternativ.

Les mer: Eiendomskatt for alle

For det m da vre slik at det er bedre skatte av penger man tjener, enn av verdier man har betalt skatt av allerede?

Jeg tror at dagens politikere vil se p styggedommen, som formueskatten faktisk er, som en skamplett i ettertid.

Taper i fremtiden


Samtidig som landet har blitt tmt for private penger, som er villig til investere i norske bedrifter, har staten tross rekordinntekter slurvet med sine investeringer.

En ting er skandals infrastruktur. Noe annet er satsning p mlrettet hykunnskap og sttte til ny teknologi.

Tross oljemilliardene har staten i revis ligget langt under sammenlignbare land sine investeringer i mlrettet forskning og utvikling.

FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalproduktet er lavere i Norge enn de fleste OECD-land, med vel 1,6 prosent rlig. Dette er ikke mten skape fremtidens kunnskapsbedrifter p.

Svar p sprsmlet

Jeg gjentar til det kjedsommelige:

Hvor skal pengene komme fra?
Dette er det alle velgere og journalister br utfordre politikerne p.

Dette er kanskje det viktigste og mest presserende sprsmlet, som de folkevalgte m svare p fr valget. For gjr de ikke det, gjr de ikke sin fordmte plikt.
De skal tross alt mele folkets kake.
Ikke sin egen.

Noen br stoppe ut Knut-Arild Hareide

Knut Arild Hareide er aktuell for riksantikvarens gule liste. Igjen viser han at det ikke bare er hans spirituelle, men ogs konomiske tankegods, som er antikvarisk.

Han avviste nylig i VG at han vil kutte formuesskatten, og han advarte sine gode regjeringsvenner mot det samme. Det overrasker dessverre ikke.



Hver gang KrF-lederen kommer ned fra toppen av sitt tre, blir det meste bare kaos. Innenfor konomisk politikk, er KrF nesten mer sosialistiske enn SV, noe jeg har skrevet om tidligere.Les: Sett Krf i fryseboksen http://sissener.blogg.no/1381164470_sett_krf_i_frysebokse.html
N er det imidlertid viktigere enn noen gang at mange tar til motmle mot Hareides hopp og sprett rundt formueskatten. For den ventede skattereformen til regjeringen har potensialet til bli den mest betydningsfulle arven etter Erna Solberg og Siv Jensen. Skal norsk nringsliv klare seg mot resten av verden i rene som kommer, m formueskatten fjernes.

Glem propagandavrvlet om at den er eneste mten staten kan skatte de rike p, for de unngr den om de vil uansett. Det eneste formuesskatten i praksis gjr, er tappe norske selskaper for verdier, favorisere utlendinger og sparke bena under vre grndere. Her skal jeg forklare hvorfor:

Samfunnskonomisk tap. Formuesskatten i seg selv bryter med regelverket som resten av inntektsskattesystemet er basert p, nemlig nytralitetsprinsippet. Denne skal srge for at det er lik lnnsomhet fr og etter skatt, noe som gjr at pengene investeres der det er best samfunnskonomisk.Formuesskatten srger i stedet for at noen investeringer velges fremfor andre, ikke p grunn av lnnsomhet fr skatt, men fordi skattefordelen man fr ved ikke betale formuesskatt spiller inn. Dermed fr man en skjevfordeling av investeringer. I Norge ser man overinvesteringer i dd kapital som eiendom og underinvesteringer i aktiv kapital.



Rike tryller bort formuen. De formuende i dette landet kan enkelt slippe unna i dag. De to mest populre mtene gjre dette p er:

- Investere i unoterte selskaper med lav verdsettelse. Selskapet prises ut av fremtidige inntekter, men i motsetning til brsnoterte selskaper, justeres skatten mot selskapets balansefrte verdier. Dette gjr at en grnderbedrift som kanskje er priset til en milliard kroner kun har en skattemessig verdi p fem millioner kroner.

- investere i fast eiendom. Kjper man eiendom til 100 millioner kroner, hvor 65-70 millioner er ln, mens den skattemessige verdien kun er p 35 prosent av eiendommens markedsverdi, s ender rikingen opp med slippe hele skatten, nr han trekker fra gjelden.

Flere velstende nordmenn har p grunn av slik skatteplanlegging en reell milliardformue, men hvor de ikke m betale ett re i formuesskatt

Rike flytter ut. Alternativet til Norwegian-sjef Bjrn Kjos og andre som lykkes, er flytte ut av Norge. Spesielt for de som har virksomhet i utlandet, er terskel lav for flytte alt ut. Mange har tatt med seg hovedkontor og arbeidsplasser utenlands, og over tid er dette forferdelig skadelig for norsk nringsliv.
Norge er allerede et land med f rike familier og lite risikokapital. Nr familieformuene flyttes ut av landet, endres ogs fokuset p hvor det er man skal investere pengene sine. For over tid endres fokuset fra se p spennende, gode norske bedrifter, til selskaper i det nye hjemlandet. Tilhrigheten til Norge blir selvflgelig enda svakere i de kommende generasjoner.Nordmenn som flytter ut, til for eksempel London, har ogs en tendens til sl seg ned i samme omrder og skape norske miljer. Det gir igjen en forsterkende effekt p andre norske rikinger, som fort flger etter.

I tillegg frer dette til et tragikomisk paradoks, da utlendinger ikke betaler formuesskatt til Norge. I praksis vil det si at en velstende utlending fr kjpt norske selskaper med en rabatt, kontra hva norske investorer gjr. De fr dermed en konkurransefordel, der de for eksempel kan bruke de sparte pengene p bygge opp sine bedrifter, i konkurranse med norske aktrer.



Et stjerneeksempel p en norsk grnder som har klart hevde seg internasjonalt er den allerede nevnte Bjrn Kjos. Flysjefen og hans makker Bjrn Kise har p imponerende kort tid landet et solid internasjonalt selskap i et av verdens tffeste markeder. De har skapt tusenvis av arbeidsplasser og milliarder i skatteinntekter til Norge. Baksiden av medaljen er imidlertid brutal. Ettersom aksjene har steget i verdi, har Kjos blitt tvunget til betale titalls millioner i formuesskatt. Nr han ikke tar ut srlig i lnn og Norwegian ikke har gitt utbytter, fordi selskapet trenger kapitalen til dekke de enorme investeringene selskapet gjr i fly, har han blitt tvunget til selge hus og hytter, for betale skatten. Alternativet til Kjos og andre grndere, er da enten lne penger eller selge seg ned i selskapet de har skapt. I ytterste konsekvens blir det lettere for utenlandske investorer eller konkurrenter overta Norwegian, da Kjos og Kises eierandel faller i takt med de titalls millionene de m ut med r etter r.

Man trenger ikke store konomiske forstelsen for forst hvor uholdbart dette er.

I 15 r har Norge vrt i en konomisk srstilling. I denne tiden har norsk industri og nringsliv blitt verdensledende nr det kommer til teknologiske lsninger, effektivitet og kompetanse. Det har vrt en utrolig prestasjon. Og i fremtidens Norge er jeg sikker p at det er hykompetanseindustrien som vil bli alfa og omega for Norge.Det siste vi da trenger er et skattesystem som gir de kreative hjernene, grnderne som skal skape fremtidens arbeidsplasser, gode grunner til flytte utenlands.

Jeg er sikker p at formuesskatten har pfrt norsk nringsliv lidelse som mangegangeren overgr skatteinntektene. N m det bli slutt p denne uforstelighet. Grunnene til at formuesskatten skal avskaffes er nemlig langt tyngre, enn den politiske propagandaen som har frt til at den fortsatt eksisterer. Et godt alternativ til formuesskatten, dersom staten skal opprettholde inntektene, er som jeg skrev i forrige blogg at formuesskatten m fjernes til fordel for eiendomsskatten.

Les mer: Eiendomsskatt for alle http://sissener.blogg.no/1439753026_eiendomskatt_for_alle.html#comment

Blir Hareide hrt, kan det vise seg bli en gedigen skattetabbe som vil rasere norske arbeidsplasser. De fleste andre politikere i verden har innsett skadevirkningene og har avskaffet formuesskatten. P tide sette Hareide for evig og alltid p en trr grankvist.



Bergensernes blekhet

Risikofrykt: Mellom de syv fjell bor det 275.000 personer som for sjelden vger skape verdier for seg selv og den byen de er s glade i.

For frste ganghar jeg blitt kontaktet av Bergens Tidende. Et sammendrag av sprsml fra debattansvarlig gr omtrent slik:
Etter en mer enn ellevill vr og forsommer med flere saker om alt som gr galt i Bergen, nsker vi ha en serie om det som er bra i byen. Du har jo kunder over hele landet og har sikkert noen tanker om hvordan det er gjre business med bergensere?


Det frstesom slo meg var dessverre at det nesten ikke gr an gjre business med bergensere. Det er ikke til komme unna at bergensere er nokke for seg sjl. Selv om Brann nesten alltid spiller elendig fotball og det faktum at hele himmelen til stadighet faller ned, er Bergen for enhver bergenser viktigere enn hele Norge til sammen. Ikke sant?

Vi har kunderover hele landet, og vi reiser ogs over hele Norge og forteller et begeistret publikum om hvordan penger best kan forvaltes. I vrt aksjefond har avkastningen siden oppstart vrt 84,3 prosent, noe som er bortimot det dobbelte av verdistigning p Oslo Brs. Det er spass ille i Norges tidligere hovedstad at mange av som hadde meldt seg p vre fagseminarer, heller ikke dukket opp. S hva er det som plager den viktige by? Byen som lenge fr resten av Norge drev verdiskapning med andre nasjoner og bygde Bryggen som et symbol p vekst og fremgang? Er Bergen rett og slett Norges strste smby p godt og vondt?

N hper jegingen misforstr meg, fordi dere bergensere er rett og slett et hyggelig folkeferd og det er superkjekt vre gjest i byen, men fordommer er alltid drlig for business. Plitelige kilder i Bergen forteller meg nemlig at nr en oslogutt som meg i arbeidsantrekket dress og slips rusler over Torgallmenningen, blir jeg umiddelbart dmt til vre en klyse. Og klyser liker vi ikke, gjr vi vel?

Det kan synessom om bergenseren er s fornyd med seg selv at han rett og slett er seg selv nok. Denne selvopptatthet fr lett en noe trist bakside, nemlig at ideer som ikke er klekket ut i Bergen ikke er verdt ei sur sild. Det er da heller ikke s mange r siden handelsmenn og eiendomsbesittere slo sine hoder sammen og klarte hindre Hennes & Mauritz i etablere seg i byen. Jeg tror ikke Bergen taper en krone p pne favnen for nye ideer, uansett hvor de kommer fra. For sette det litt p spissen:
- Det er neppe en brekraftig tilnrming til business tro at utenbysideer egentlig er klekket ut av agenter som representerer hemmelige makter som er kommet til byen for delegge.

Trygghet for segog sine er selvflgelig en viktig verdi for alle, men kanskje dette er en overdreven egenskap for bergensere. Vi som kommer utenfra fr jo raskt en flelse av at i Bergen er man enten utenfor eller innenfor. Det holder liksom ikke hete Hansen eller Larsen, nr man str overfor en Greve, Mowinckel eller Blaauw. Kan trauste familiedynastier og andre klikker begrense vekst? Ja, i alle fall hvis de som arver herlighetene og opererer i et lukket nettverk er mer opptatt av forsvare verdiene, enn bygge de. Og det er kanskje derfor Bergen har for lite risikovillig kapital, fordi trygghetstrangen frer til at man helst sylter pengene ned i eiendom og andre kjente investeringer.

Man skullei utgangspunktet tro at alt skulle ligge til rette for business i Bergen. Dere har en historie full av gode eksempler p vilje til lykkes, og kanskje det er nkkelen til suksess. legge blekheten til side og heller fremst stolt og trygg over alt dere har skapt sammen? Skal Bergen forbli en stolthet for hele Norge er det n kanskje p tide skape verdier sammen med andre nordmenn?

I disse dagerfylles Bergen opp med tusenvis av studenter som skal lre alt fra tung konomi til subtil kunst. Norges Handelshyskole, som er en viktig motor for hele Business-Norge, har rundt 3400 ivrige studenter og en superb stab p 400 medarbeidere. Hvorfor bare 75 av 450 (17 prosent) nye bachelorstudenter har adresse Bergen fr skolestart overlater jeg til andre forklare, men det er neppe god business for Bergen det heller.
Forresten: Eiendomsmeglerstudiet p BI i Bergen har n 100 nye studenter og en betydelig venteliste. Hvor mange av de kommer fra Bergen, mon tro?

(Trykket i Bergens Tidene 20. august 2015 p side 36 og 37)

Eiendomskatt for alle

Det vil motvirke sosiale forskjeller, ke risikokapitalen og gagne nringslivet. Dessverre har ikke Hyre ftt med seg dette.


"N m alle betale skatt p bolig". En slik avistittel vil vre en god nyhet for Norge.

For mer enn 25 r siden feilet landets politikere, da de ikke innfrte en nasjonal eiendomsskatt. N som skattesystemet igjen er i en revideringsprosess er det to viktige endringer som burde bli tatt hensyn til. Og p samme tid.

Den ene er innfre nasjonal eiendomsskatt, den andre er fjerne formuesskatten i sin helhet.
I motsetning til hva mange politikere liker mene, s er ikke dette noe som vil favorisere de rikeste. I virkeligheten er det motsatt.

Og p mange mter vanvittig, bare se her:
- Man fr fradrag for renter
- Man kan leie ut halve boligen skattefritt
- Hele gevinsten ved verdistigning er skattefri
- Gjelder ogs ved fritidsbolig

Grunnen til at nordmenn har det som m vre verdensrekord i eiendomssubsidiering, skyldes historiske forhold. Der det i store deler av Vest-Europa er vanlig leie bolig hele livet, har mlsettingen i Norge vrt at folk skal eie egen bolig.

Mennesker tilpasser seg imidlertid skatteregler. Nr man tjener mye mer p plassere penger i dd kapital, fremfor reell verdiskapning, er det ikke rart at Norge er en kombinasjon av lite risikokapital og skyhye eiendomspriser. Utviklingen i boligpriser de siste rene taler for seg selv.

(Kilde Norges Eiendomsmeglerforbund)

Det er ogs flere andre sosialpolitiske mangler ved den norske skattemodellen. Her er det nemlig slik at man fr den samme skattestimulansen p nringseiendom, og ikke minst at det ikke finnes noe tak p boligens verdi. S har man bolig nummer to, tre og 100. For disse er begrunnelsen mye svakere. Det er greit at folk skal ha et feriested, men hvorfor det skal subsidieres s kraftig, er noe uforstelig i dagens verden.

Sosialpolitisk kan det vre gode begrunnelser for at de billigste boligene skal slippe skatt, men at man skal kunne gjre det p en bygrd til 250 millioner kroner, er det mildt sagt underlige. I tillegg er eiendom, spesielt nringseiendom, et perfekt skatteobjekt.

Formuende kan ikke skipe det ut av landet, noe de kan med andre formuesgjenstander. Dermed slipper ingen unna, og man unngr skattetilpasninger. Dernest har man priselastisitet, som gjr at en eiendomsskatt gjr andre investeringer mer attraktive. 
Det vil kunne gi et prisfall, som gjr inngangsbilletten lavere. Tar man i betraktning at unge ikke har sjans til eie egen bolig uten rike foreldre, br dette ogs vre en boligpolitisk tommel opp.

Et prisfall vil ogs stimulere nringslivet, da leiekostnadene p nringseiendom vil falle. I lys av at Norge etter overveiende sannsynlighet str over noe tffere tider m jo dette sees p som en positiv flgefeil.


For den enkelte innbygger snakker vi ikke om en avskrekkende skatt.

For det frste br det innfres et betydelig bunnfradrag. Dette er ikke minst viktig for mange som har opplevd verdistigning p huset de lever i, og som ellers kunne risikert ftt en uforholdsmessig stor belastning.

Selve nivet br ikke overstige det kommunene har som handlingsrom i dag, heller gjerne lavere. I dag kan de 355 kommunene som allerede har innfrt en slik skatt ta 2-7 promille av verdien. Det kan vre riktig redusere den til 2-5.

Man kan enkelt ogs fastsette ytterligere begrensninger som gjr at det kun er den mest velstende andelen som m betale. Problemstillinger som lite formuende pensjonister, boende i dyre hus, kan for eksempel lses ved at skatten akkumuleres til eiendommen en gang selges.

Fra kommuner til stat. Flere p venstresiden har trykket den franske konomen Thomas Piketty, og hans tanker om konomisk likhet, til sitt bryst. Det finnes masse forskning som viser at konomisk ulikhet har en rekke negative effekter blant annet innen helse, kriminalitet, konomisk vekst og sosialt fellesskap.

For sl fast en ting. Jeg str langt unna Piketty sitt verdensbilde, og er ikke for at staten bare skal innfre nye skatter for at politikerne skal slippe gjre jobben sin, nemlig prioriteringer.

Men selv en blind, fransk hne kan finne korn. Og en malurt i Norge er mangelen p en nasjonal eiendomsskatt.

En nasjonal eiendomsskatt vil alts motvirke sosiale forskjeller, ke risikokapital og gagne nringslivet. Innfrer man eiendomsskatt og fjerner formuesskatten, vil man med to pennestrk radikalt bedre utsiktene for norsk konomi.

(Kilde Statistisk sentralbyr)

PS: Dette er faktisk en av de eldste skatteformene i Norge, da det ble innfrt en variant i 1661. Det tok hele 221 r fr man i 1882 mtte skatte av inntekten.

Gylden fallskjerm til ulovlige innvandrere

Om 24 dager gr kanskje verdens mest lukrative pengestttetilbud til ulovlige innvandrere ut. De heldigste fr tilbud om 330.000 kroner hvis de reiser hjem frivillig fr 1. september.

I sommer har regjeringen og Utlendingsdirektoratets retursttte til folk som ikke fr lov til bosette seg i Norge, vakt oppmerksomhet. Kanskje ikke uten grunn?
Retursttte hres ut som kjedelig lesestoff fra en fagbyrkrats skrivebord, men den gang ei. Dette handler egentlig om et gigantisk lokketilbud der ganske store penger er involvert - over 100 millioner kroner. Og det handler om fylle det offentlige rom med utendrsreklame for dette tilbudet.

500.000 kroner?
Det er Utlendingsdirektoratet som forvalter denne politikerstyrte ordningen som varierer veldig fra land til land. I flge direktoratets hjemmeside vil for eksempel en irakisk familie p fem kunne f opp til 330.000 kroner i hjemreisesttte, mens en familie fra Eritrea maksimalt 95.000 kroner.
At en asylsker fra Irak kan oppleve dette som et hyt belp tror jeg er rimelig anta, samtidig som frivillig hjemreise sparer samfunnet for strre belp.
Hva stttebelpet utgjr for en somalisk familie p 14 har direktoratet enn ikke offentliggjort, men statens asylkontor bekrefter at for Somalia og Etiopia "gjelder egne regler". S skal man tippe et belp nrmere en halv million kroner?


Illustrasjonsbildet: Brugata i Oslo.

Smrbrdlisten
Afghanistan er et godt case for belyse mer i detalj hva lokketilbudet fra regjeringen
innebrer. For disse med hjemsendelsesvedtak har direktoratet offentliggjort en sttteliste for afghanerne:

1) 20.000 kroner per barn og 10.000 kroner per voksen i kontanter.
2) 5000 kroner i passpenger per person.
3) 15.000 kroner i ekstra kontanter.
4) 40.000 kroner til nringsetablering, skole eller utdanning.
5) 50.000 kroner til et halvt r arbeidstrening pluss fri bolig og opphold.
6) Generell bosttte p 25.000 kroner.
7) De to frste ukene gratis i Kabul.
8) Gratis hjemreise.
9) Helsesjekk og vaksiner.
10) Hjelp til skaffe pass og reisedokumenter

Kilde: UDI


Familiebyrde
Begrunnelsen for det norske lokketilbudet er formulert av direktoratet til vre "at den som returnerer fr reise hjem p en verdig mte". Alternativet som er tvangsretur, mener Utlendingsdirektoratet innebrer ?en hjemkomst som er sannsynligvis oppfattes som en byrde for familien denne en gang forlot?. Direktoratet understreker ogs at retursttten gjelder for bde de som oppholder seg p mottak og de som lever skjult i samfunnet.
Selv om reisepenger til asylskere har vrt benyttet i mange r er effekten av ordningen ikke nok utredet. I en rapport fra 2012 av Oslo Economics for justisdepartementet antydes det at effekten er 15 prosent, samtidig som analysen ber departementet granske dette nyere p grunn av usikkerhet.

Sprsml
Det er ingen tvil om at det tilhrer den gode norske humanismen hjelpe alle grupper i samfunnet, men er det lov tenke at det fr da vre grenser for giverglede? Er det uproblematisk at stttebelpene er spass generse og neppe kan vre justert for kostnadsnivet i det enkelte land? Og er det ikke grunn til stusse litt over UDIs forklaringsmodell om at tvangsreturer pfrer asylskerenes slektninger en unsket byrde?
Eller skal vi heller se bort fra verdien p selve tilbudet og heller konsentrere oss om hva samfunnet som sdan sparer p at ulovlige innvandrere reiser fortest mulig hjem og at lokketilbudet kan ha en effekt?

Minerva-artikkel

Evaluering av ordninger for frivillig retur

Utviklingen av norsk returpolitikk overfor avviste asylskere. En dokumentstudie av statsbudsjettene 2000-2012










Stre, Syria og vondt verre

Er Jonas Gahr Stre en strre populist enn Carl I. Hagen? Hans politiske omfavnelse av 10.000 syrere tyder p det.


Det er forunderlig sitte p sidelinjen flge Det Norske Arbeiderparti etter at Jens Stoltenberg overlot roret til mangemillionren Jonas Gahr Stre. Mens Stoltenberg var nrmest manisk opptatt av forankring og konsekvensanalyse, noe som frte til beskyldninger om at han aldri fikk jobben gjort, viser Stre i Syria-saken det stikk motsatte. Med lette ftter og null analyse entret han landsmtes talerstol i april og i triumf uttalte han:
- Norge br pne for ta i mot til sammen 10.000 syriske flyktninger - 5000 i r og 5000 neste r.

SoloStre
For mange av de som var tilstede i den applauderende landsmtesal skal det ogs ha gtt et lite indre gisp. Hva i huleste? Hva kommer dette til koste? Hvor skal syrerne bo? Har Jonas forankret dette i partiet?
Stre p sin side beroliget salen med en lett gjennomskuelig tallmagi: 800-900 millioner kroner i 2015 og i overkant av n milliard i 2016, var Stres konklusjon.
Hadde det nye AP-lederen kontaktet Statistisk sentralbyr fr landsmte ville de lett ha kunnet hviske ham i ret at samlet prislapp for 10.000 nye syriske landsmenn kommer til koste skattebetalerne 20 milliarder kroner.
I den jublende applausen var det en som klappet hyest av dem alle, nemlig AUF-lederen. Mani Hussaini kom til Norge som ettring fra Syria i 1988. Han meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 2006 og i 2014 tok han over stafettpinnen etter Eskil Pedersen.
- Dette er en viktig seier for AUF, jublet Hussaini da Stre slapp sin flyktningebombe.

Populisten Stre
Anslag viser at det n er mer en 50 millioner flyktninger i verden og krisen er srlig vanskelig for de som bor i Nigeria, DR Kongo, Sudan, Syria og Colombia. At flyktninger trenger hjelp er nok de aller fleste enige om. For en politiker er det svrt viktig finne "nye saker" som de aller fleste er "enige om". Det handler om tekkes s mange velgere som mulig rundt en konkret sak.
For et opposisjonsparti er det enda bedre finne en sak der folket er enig, mens eliten er uenige. Stres utspill kan leses som et populistisk utspill mot Fremskrittspartiet i regjering, fordi Stre visste godt at Frp aldri kunne vre med p ta imot 10.000 nye flyktninger. Stres utspill kan ogs leses som et indremedisinsk tiltak overfor sin egen ungdomsorganisasjon. I s mte trodde nok Stre at dette ble sjakk matt i sitt eget politisk spill.

Hagen versus Stre
Men s var det dette med vre populistisk klok og smart. Alle er nok enige om at Carl I. Hagen er og var et populistisk geni. Nr han gikk til angrep p makten via enkeltsaker som traff grasrota, fosset Fremskrittspartiet frem og ble selv en maktfaktor i norsk politikk. Uten Hagens grundige fotarbeid og politiske talent hadde ikke Siv Jensen vrt landets finansminister. Stre nr neppe Carl I. Hagen til knrne i populistisk politikk, selv om han gjorde et forsk p siste landsmte. Mlinger viser at Stre har rast p meningsmlingene (Frp har gtt motsatt vei), fordi for mange forstr ikke hvordan Norge kan ta imot 10.000 ekstra flyktninger, samtidig som vi allerede har 5000 i mottak vi ikke aner hva vi skal gjre med. Og kanskje noen ogs fler at Stres engasjement for syriske flyktninger ikke er noe ektefdt? Kanskje hele utspillet var for tekkes AUF-lederen og for plage Frp og Hyre?

Gjr alt verre

Norsk flyktningpolitikk er allerede p ville veier. Dette skrev jeg om for to r siden.
Norge drukner i sosiale problemer og en stadig kende kostnad p grunn av mislykket integreringspolitikk. Da er det synd at lederen for Norges strste parti fremstr som en populistisk politiker som bare gjr alt vondt verre, for oss alle. Jeg venter i gru og spenning p hva vre politiske partier, unntatt Frp, vedtar p vre vegne.



Utspillet fra Jonas Gahr Stre har gitt AP-lederen massiv pressedekning (se graf "antall artikler" fra Retriever) og mye sty i sosiale medier. Det har partiet tapt p.


STABIL OG ATTRAKTIV SKATT


Scheel-utvalget har nylig lagt frem sitt forslag om et nytt skattesystem. Dessverre skaper ikke denne reformen nyskaping og vekst i Norge. Tvert imot, det skapes en betydelig usikkerhet.


Hans HenrikScheels skattereform skaper usikkerhet for Norge

Skattesystemet har flere forml. Frst og fremst skal skatt skaffe staten inntekter. I Norge er det ogs lagt stor vekt p at skattesystemet skal ha en omfordelende effekt mellom innbyggerne. I tillegg er det viktig at skattesystemet er utformet slik at gode incentiver for drive lnnsom virksomhet ikke delegges. P det siste punktet mener jeg Scheel bommer grovt.

Likhet

La meg begynne med det positive. Det er i utgangspunktet bra at skattesatsen for selskaper foresls senket fra 27 til 20%. Likes er det positivt at det foresls behandle alle eiendeler likt ved formuesbeskatningen, herunder eiendom som hittil har vrt verdsatt vesentlig lavere enn andre eiendeler. Dette har gitt alvorlige skjevheter til fordel for eiendomsinvesteringer.

Glem Norge

Det som derimot er svrt negativt, er at Scheel foreslr en kraftig skjerping av eierbeskatningen. Ved foresl ke skatten p utbytte og aksjegevinster fra 27% i dag opp til hele 41%, gis det et kraftig signal til norske grndere om at Norge ikke er stedet for satse. Det hjelper ikke at selskapsskatten som nevnt foresls senket til 20%. Som om ikke dette var nok, s beholdes formueskatten samtidig som verdien av rentefradrag blir betydelig redusert. Summen blir en kraftig skatteskjerpelse for norske eiere som vil satse p nyskaping og vekst.

Tunnelsyn

Hvorfor gjr s Scheel dette? Det kan synes som dette utvalget har hatt et svrt enyd fokus p internasjonal skattekonkurranse uten ta innover seg at beskatningen av selskaper og dets eiere m sees i sammenheng. Fokus p selskapsskattesatsen er selvsagt relevant spesielt for storbedrifter med virksomheter i mange land. Storselskapene tilpasser seg dette ved flytte overskuddene til land med lave skattesatser, slik at skattegrunnlaget forsvinner. Dette har vrt et kende problem internasjonalt.

Skatteparadiser

Vil s en reduksjon av selskapsskattesatsen til 20% skjerme mot konkurranse fra lavskatteland? Svaret er nei. Storselskapene vil fortsatt ha incentiver til flytte overskudd til skatteparadiser. Skattesats p 20% vil neppe vre attraktivt nok for f utenlandske selskaper til lokalisere seg i Norge. Jeg tror ikke selskapsskattesatsen er s avgjrende. USA har en selskapsskattesats p hele 35%, men har likevel verdens sterkeste nringsliv.

Frre i jobb

Hva blir s konsekvensen av dette? Jeg er redd det blir dramatisk. Mange som tidligere har lykkes i Norge har allerede flyttet fra landet p grunn av formueskatten. Fr vi n en kraftig skjerpelse av kapitalbeskatningen slik Scheel-utvalget foreslr, vil mange andre flytte etter. Flytter de med penger fra landet vil de ta pengene med seg og investere andre steder. Da faller investeringene, nyskapingen og veksten. Frre nye arbeidsplasser vil komme. Det er det siste Norge trenger n nr oljenringen er i full krise.

Det kommer til ta flere r fr et nytt skattesystem blir vedtatt. Resultatet blir vedvarende usikkerhet rundt rammebetingelsene i en tid som er preget av stor usikkerhet rundt norsk konomi. I oljenringen kommer mange tusen arbeidsplasser til forsvinne i tiden fremover. Disse arbeidsplassene kommer ikke til bli erstattet fra hverken norske eller utenlandske storbedrifter som mtte mene Norge blir mer attraktivt med lavere selskapsskattesats.

Mot strmmen

Nye arbeidsplasser m derfor skapes fra nye bedrifter med norske eiere. Disse frykter jeg vil rammes hardt av fortsatt formueskatt og den foresltte kraftige skatteskjerpingen p utbytte og aksjegevinster. Folk vil ikke bruke sparepengene sine p nyskaping dersom de fler at de ikke blir sittende igjen med noe.

I stedet for skatteskjerpelse trenger landet vrt stimulans til nyskaping. Scheel-utvalget har dessverre foresltt det motsatte og skapt betydelig usikkerhet. Det er bare trist!

Trykk gassen i bunn

Det viktigste politikerne kan gjre n er raskt f vedtatt et stabilt skatteregime. Forutsigbarhet er et minimumskrav for alle som nsker delta i norsk konomi.


Forrige uke ble styringsrenten, overraskende for nesten alle, satt ned med 0,25 prosentenheter. Jeg er dessverre redd for at et rentekutt, som uten store vansker kunne vrt unngtt en god stund til, byr p en rekke negative bivirkninger.

Hvorfor? 

Hovedstyret begrunnelse var kort oppsummert at Norges Bank med dette ville smre norsk konomi p grunn av de negative effektene av lav oljepris. De fleste ser ut til vre enige i at dette var et undvendig grep fra Norges Bank. Et grep som heller ikke virker slik banken hper p.

Dyrere vin

Den mest tydelige effekten, som det ogs er grunn til ergre seg over, er at alt som har med utlandet gjre p et blunk har blitt 15 prosent dyrere. Hadde aldri trodd at Hovedstyrets funksjon var prisregulere sydenturer, spansk skinke og rdvin. Den store rentevinneren er nok norsk landbruk og norske bedrifter med utenlandske kunder.

Forutsigbart
Heldigvis finnes det et annet verkty i faktorkassen som kommer til skape fart i norsk konomi. Et stabilt skatteregime er et minimumskrav for de aller fleste norske investorer. Oslo Brs er i dag eid av staten med 35,45 prosent, utlendinger med 36,05 prosent og 28,5 prosent av nordmenn, viser tall for utgangen av november. Men s lenge Scheel-utvalgets skattereform, som ogs innebrer en betydelig skatteskjerping for de norske investorene, henger og dingler i luften risikerer vi at investeringer i Norge stopper helt opp.

Tar tid
Om ikke det skulle vre ille nok. endre p skattepolitikken vr kan ta tid, veldig lang tid. Skatt handler ogs om vanskelige og tidkrevende politiske prosesser, men noen ganger m det vre mulig for de folkevalgte gi litt gass.

Noe vi trenger
Nye investeringer er og vil fremover vre en svrt viktig konomisk motor for Norge. Det betyr arbeidsplasser og skatteinntekter. Men det betyr ogs ny kunnskap. Nr det for eksempel gjelder utenlandsk eierskap viser underskelser at dette gjres mer effektivt og det frer til strre verdiskapning, enn for norskeide virksomheter.

Kjr p n 

N er det en lang rekke forhold som pvirker en investors valg. Gode veier, hyggelige innbyggere, politisk stabilitet, lave reisekostnader til og fra Norge, kostnad- og skatteniv, valutakurs og arbeidsmarkedet er noen av de viktigste. Like fullt er en ustdig skattepolitikk noe som trumfer det meste, og da hjelper det lite om vi oppfyller parametere s "innmari hyggelig".


DEN STORE PENGEFELLEN



Selv om et krakk i oljeprisen er ille nok i seg selv, kan kt avkastning for oljefondet gjre ting enda verre for Norge. Det burde bekymre mange, men forelpig stikkes hodene i sanden.


Lav oljepris gjr Norge enda rikere. Klarer finansminister Siv Jensen stagge big spender-politikere? (Bilde: dep.no)


Siden juni har oljeprisen vrt i fritt fall, fra 115 til 80 dollar fatet. Allerede fr dette hadde oljeselskapene lagt planer for kutte kostnadene, fordi kostnadsnivet har blitt alt for hyt. De siste mnedene har derfor flere tusen ansatte i oljebransjen ftt sparken.

N akselereres dette og jeg skal trekke opp et scenario for hvordan dette kan utspille seg. Det blir dessverre ikke veldig lystelig.

Libya tilbake

Den nedgangen vi n har hatt i oljeprisen skyldes mest kt produksjon, men det handler ogs om suget etter olje. Ny teknologi har ftt produksjonen av skiferolje i USA til ke langt mer enn noen hadde forestilt seg. Libya og Irak har begynt levere mye olje igjen etter ha vrt nedstengt av krig og uro. I tillegg er ettersprselen srlig i Kina men ogs i Europa svak. Dette har brakt oljeprisen ned fra 115 dollar i juni til 80 dollar n. Men hva om oljeprisfallet ikke stopper der?

Mister makt

Det skjer fortsatt mye teknologiutvikling som tilsier lavere produksjonskostnader for skiferolje. Ressursene er store. Land som Libya og Irak har fortsatt muligheter til ke produksjonen betydelig. 27. november er det mte i OPEC, men lite tyder p vilje til kutte produksjonen n. OPEC har mistet markedsmakt og trenger lavere oljepris som begrenser produksjonsveksten fra andre land for gjenvinne den markedsmakten. Det vi ta flere r og lavere priser.

Norge i spill

I et scenario der oljeprisen blir liggende lavt i flere r, hvordan vil det sl ut for Norge? Som nevnt er kostnadsnivet allerede for hyt og oppsigelsene i oljenringen har startet. Dette vil akselerere. Skulle oljeprisen falle betydelig og bli liggende lavt i flere r, vil virkningene bli dramatiske. Dette vil sl kraftig inn i konomien gjennom arbeidsledighet, fallende boligpriser og konkurser.

Europa fryder seg

I verden utenfor Norge ser det annerledes ut. Lavere oljepris vil gi kt konomisk vekst. Norsk eksportindustri utenfor oljenringen vil vinne p det. Bde gjennom bedre eksportmarkeder, bedre tilgang p arbeidskraft og ikke minst lavere kronekurs. Kronekursen beveger seg nemlig i takt med oljeprisen.
Dessverre er norsk eksportindustri utenfor oljenringen allerede sterkt redusert fordi oljeboomen har utkonkurrert den. S veldig mye glede av den fr derfor ikke Norge p kort sikt.

Eser ut

Men det er noe annet som skjer som blir mer interessant. Oljefondet har allerede blitt en gigantisk pengebinge. N er fondet p rundt 5830 milliarder kroner. La oss si at en krise i oljenringen i lpet av de neste tre rene fr kronekursen til falle med 20 prosent. Dersom det skjer vil valutakursen alene ke verdien mlt i kroner til 7288 milliarder. Dette er selvflgelig en skinngevinst, for alt vi kjper fra utlandet blir tilsvarende dyrere mlt i kroner. Kronefall gjr oss ikke rikere. Som nevnt er oljeprisfall bra for verdenskonomien. Dette er spesielt bra for aksjemarkedene og oljefondet investerer 60 prosent av midlene i aksjer. La oss si at lave oljepriser gir kraftig internasjonal brsoppgang det tre neste rene og petroleumsfondet oppnr en rlig avkastning p 10 prosent. Hvis dette skjer, vil fondet om tre r ha steget til 9700 milliarder kroner. La oss for enkelhets skyld avrunde til 10000 milliarder. Da forutsetter vi null tilfrsel av nye midler. Om det blir akkurat null er vanskelig si, siden det avhenger av mange andre ting enn oljeprisen. Blant annet hvor fort oljeselskapene kutter kostnader.

Vi blir skkrike

Midt i dette str populistiske norske politikere. Det interessante og nye, er at oljeprisfallet, i alle fall tilsynelatende, kan gjre Norge veldig mye rikere. Da blir presset mot politikerne for bruke penger enormt. Oljeprisen er ikke lenger viktig for oljefondet. Snarere tvert imot. Vi kan f som resultat at dess lavere oljeprisen blir, dess strre blir oljefondet mlt i kroner.
Handlingsregelen tilsier at fire prosent av oljefondet kan brukes over statsbudsjettet. Vokser fondet til 10000 milliarder, blir det 400 milliarder kroner rlig. Da blir det plutselig veldig mye penger som kan brukes. Har krise i oljeindustrien dessuten frt til stor arbeidsledighet, blir ogs viljen til bruke pengene stor.

Pengegaloppen

S hva blir pengene brukt til? Norge trenger ny infrastruktur. Vi har drlig standard p bde vei og jernbane og kapasiteten er sprengt i de strste byene. Problemet er at det tar ti r planlegge og ferdigstille store infrastrukturprosjekter, s pengene vil i begrenset grad brukes her.
Jeg har tidligere skrevet om fem reformer Norge br gjennomfre med kutt innen landbruk, u-hjelp, pensjoner i offentlig sektor, sykelnn og byrkrati. Fem kinderegg som gir bde innsparinger, bedre effektivitet og bedre politikk. Disse vil dessverre bli vanskelig gjennomfre med et svulmende oljefond. De vil alle mte motstand fra sterke pressgrupper og ingen tar ubehaget med gjennomfre dem s lenge vi p kort sikt kan betale oss ut av det meste.

Pengefellen

Vi ender opp med en giftig coctail av kt offentlig forbruk, manglende investeringer og manglende reformer. P lengre sikt nr oljefondet er brukt opp, vil dette gi svrt store problemer. Dette er den store pengefellen som paradoksalt nok kan forsterkes av fallende oljepris.

Sett Krf i fryseboksen

Knut Arild Hareide og hans medlemsfeller er den store trussel Erna Solberg str overfor som landets nye statsminister. Innenfor konomisk poltikk er KrF nesten mer sosialistiske enn SV, og derfor kan intimdans med "pinsevennen" Hareide delegge farten Norge og Solberg trenger.



I mitt forrige blogginnlegg spdde jeg at de fire borgerlige partiene ikke ville bli enige om en felles regjering og at vi vil f en blbl mindretallsregjering av Hyre og Fremskrittspartiet. Den blbl regjeringen er n en realitet.

Pokerspill

Den nye regjeringen vil fre en helt annen kurs enn den rdgrnne den avlser. Vi s det allerede i regjeringsforhandlingene der det ble oppndd enighet om noen lovendringer. N ser det ut til at bde proffboksing, mer snskuterkjring og Segway blir lovlig i Norge. Oppheving av disse forbudene fles befriende. Vi kvitter oss med noen srnorske formynderske lovforbud som kanskje i seg selv ikke er s viktige, men likevel temmelig irriterende. P listen over slike irriterende formynderske forbud kan vi tilfye forbudet mot sndagspne butikker, forbudet mot pokerspill i hjemmet, begrensningene for alkoholomsetning pluss ganske mange andre sm og store saker.

Forbudsgeneralen

Felles for disse forbudene som n er modne for oppheving, er at den blbl regjeringens to stttepartier i Stortinget, Venstre og KrF, stort sett stiller seg diametralt forskjellig til dem. Venstre er et liberalt parti med tro p enkeltmenneskets ansvarlighet som i det store og hele br sttte Erna og Siv her. KrF derimot, er forbudspartiet fremfor noen. Det partiet har gjennom rene vrt mot alle liberale reformer. KrF ville at farge-TV skulle vre forbudt, de ville at homofili skulle vre forbudt og partiet er imot selvbestemt abort. KrF nsker beholde alle de srnorske forbudene som er s irriterende og formynderske. Dette er i seg selv en god grunn til sparke Knut Arild Hareide ut av det borgerlige selskap. Han er the odd man out.


Selv om jeg irriterer meg over Knut Arild Hareide og KrFs antiliberale og formynderske holdninger, er det likevel ikke hovedgrunnen til at jeg mener Erna og Siv br skyve ham ut i kulden. Hovedgrunnen er at Norge trenger en kraftig endring i den konomiske politikken. Denne endringen tror jeg det er mye strre muligheter for oppn sammen med Venstre enn med KrF. De fem kindereggene jeg har skrevet om tidligere og som Erna m knuse, vil Hareide stort sett la st upnet.

Harde grep

Den regjeringen vi fr n m faktisk ta tak i de utfordringene Norge str overfor. Faktum er at Norge ikke har rd til fortsette som fr nr oljeinntektene faller. Den rdgrnne regjeringen har gjort Norge ekstremt oljeavhengig og delagt konkurranseevnen til resten av nringslivet. Da m det mer enn oppheving av formynderske forbud til. 
Et omrde jeg har behandlet grundig tidligere er landbrukspolitikken. P dette omrdet ligger KrF nrt opp til Senterpartiet og vil motsette seg ndvendige omlegginger og kutt. Venstre har derimot programfestet en rekke liberaliserende endringer for landbruket, som br bidra til et mer konomisk brekraftig landbruk, selv om partiet ikke gr inn for direkte kutt i overfringene.


Det er ndvendig forenkle offentlig sektor, sl sammen kommuner og iverksette mange tiltak for ke effektiviteten og holde kostnadene nede. Det vil ikke hjelpe med bare litt smflikking her og der. Kostnadsnivet i Norge har steget 30% sammenlignet med vre handelspartnere under den rdgrnne regjeringen. Dette kan ikke kompenseres ved redusere lnningene i Norge. Det blir altfor smertefullt og lite realistisk gjennomfre. I stedet m den nye regjeringen gyve ls p alle undvendige begrensninger og kostnadsdrivere i konomien. Derfor er det s viktig at Erna og Siv knuser de nevnte fem kindereggene.

Sponheim-floppen

Selv om KrF og Venstre forsker fremst som to erteris, er de to partiene alts svrt forskjellige. Mens KrF konkurrerer om verdikonservative sistegangsvelgere p Sr- og Vestlandet, er Venstre et storbyparti som tiltrekker seg unge liberale middelklassevelgere. Et katastrofalt kostbart landbruk, en ineffektiv kommunestruktur, en sykelnnsordning som innbyr til misbruk og en overbyrkratisert offentlig sektor er ikke i venstrevelgerens interesse.


Venstre har dessuten lrt en viktig lekse. Det var brutalt se hvordan Trines forgjenger Lars Sponheim ble kastet ut av Stortinget av velgerne i 2009. Men det var fortjent og han hadde seg selv takke. Da hans hovedbudskap i den valgkampen var Heller Jens enn Jensen, skjnte velgerne at en stemme til Venstre den gang var en stemme til Jens. Trine har derimot forsttt at Venstre m st trygt p borgerlig side. Hun har allerede ftt gjennomslag for vern av Lofoten og Vesterlen samt amnesti for asylbarna. Men n m hun betale tilbake ved sttte ndvendige omstillingstiltak i norsk konomi. Gjr hun ikke det, synes jeg at Erna og Siv like gjerne kan bli enige med Jens om pne for oljeboring i Lofoten og Vesterlen. Trine har ftt, n m hun ogs gi.

Mange flertall

De blbl m selvsagt ikke gjre seg for avhengige av Venstre. Det trenger de heller ikke. Det parlamentariske handlingsrommet br vre stort, ved at Erna og Siv kan danne hele fem forskjellige flertall i Stortinget.

Disse er:
Blabl + Venstre: 86 mandater

Blbl + Kristelig Folkeparti: 87 mandater

Blbl + Senterpartiet: 87 mandater

Blbl + Arbeiderpartiet: 132 mandater

Blbl + SV og Miljpartiet de Grnne: 85 mandater

Segway-Solberg?

Den nye regjeringen m n bruke de mulighetene den har til f Norge inn p en mer brekraftig konomisk kurs. Da m kamper utkjempes og manvreringsrommet i Stortinget utves til fulle. Vi ser allerede n at det rdgrnne samholdet sprekker opp. Senterpartiet har fridd til Erna og Siv for f til en ny rovdyrpolitikk, en viktig sak for bndene der Fremskrittspartiet er nrmeste allierte.

Hvis den kommende regjeringen n ikke utnytter mulighetene til ta ndvendige grep, er jeg redd for at bde folkets og historiens dom over den kommer til bli ublid. Og at Erna Solberg blir husket for kjre Segway inn i solnedgangen.


Erna m knuse fem egg


Norge kjrer i ekspressfart p 1. klasse mot konkurs og konomisk katastrofe. Vi pdrar oss rett og slett mer forpliktelser enn det vi skaper av verdier. Erna Solberg kan redde landet vrt, men da m hun vge knuse fem kinderegg.

Norge gr s det griner - tror mange. Slik er det dessverre ikke. Sannheten er at vi bruker mer enn noen gang fr, samtidig som vi skaper stadig mindre. Og i nr fremtid blir det bare verre. Antall pensjonister ker betydelig samtidig som oljeinntektene blir mindre. Norsk industri er langt p vei utkonkurrert, samtidig som vi har vent oss til velferdsytelser som ikke er opprettholdbare. Underskuddene vil allerede om f r bli store.

Dette dystre fremtidsbildet er dessverre ikke en elendighetsbeskrivelse jeg har funnet p.

Ledende konomer sier det,

OECD sier det

og ikke minst regjeringen selv sier det.

Jeg vil ikke trtte mine lesere ved g gjennom detaljene i elendigheten. Den som vil grave i dybden, kan klikke p lenkene og finne solid dokumentasjon. Nei - i stedet vil jeg si noe om hva som kan gjres med det.

Norge fr n en ny regjering med et solid mandat til gjre forandringer. Jeg tror ikke alle de fire borgerlige partiene blir enige og gr i regjering sammen. Det mest sannsynlige er at vi fr en blbl regjering av Hyre og Fremskrittspartiet med Erna Solberg som statsminister.

Erna har mye ta tak i for sikre Norge en brekraftig utvikling etter tte r med stillstand. Jeg ser fem omrder hvor det er mye hente:

1. Stans slsing i offentlig sektor
2. Gjre det mindre "lnnsomt" vre syk
3. Gi bndene mindre penger
4. Legg om uhjelpen
5. Skap en pensjonsreform i offentlig sektor

Jeg har ikke regnet p hvor mye som spares ved dette, men det er ingen tvil om at det her kan kuttes atskillige titalls milliarder kroner rlig i statens utgifter. Det er likevel ikke det viktigste. Det viktigste er at p hvert av disse omrdene vil kuttene innebre en forbedring av politikken samtidig som det frigjres ressurser som vil gi verdiskapning p andre omrder. Vi snakker alts om en eske med hele fem store kinderegg. Hvordan hvert av disse kindereggene virker, skal jeg g igjennom nedenfor.

Stans slsing i offentlig sektor
Her er det penbare forbedringsmuligheter. I helsevesenet har sammensling av sykehusene medfrt store administrative problemer samtidig som helsekene vokser. Det er ledig kapasitet p private klinikker for enkle inngrep, mens de rdgrnne av ideologiske rsaker har valgt la folk vente i k med sykmelding i stedet. Slikt er slseri. Det str ikke srlig bedre til i skolen med drlige resultater i PISA-underskelsene, stort frafall i videregende og demotiverte lrere. Lovgivningen m forenkles og byrkratiet m reduseres. Plan- og bygningsloven er en av lovene som har blitt alt for komplisert med flge at byggekostnadene har skutt i vret. Den m forenkles vesentlig. Endelig er tiden overmoden for kommunesammensling for effektivisere lokalforvaltningen.

Gjre det mindre "lnnsomt" vre syk
Norge er sykelnnen 100% av lnnen fra dag en. Ingen andre land har en slik ordning. Ikke til undres over at sykefravret er dobbelt s hyt som i Sverige. Det br innfres karensdager og reduksjon i dekningen, f.eks til 80%. Det er ingen rettferdighet i dagens ordning. Hvorfor skal en som er sykmeldt f 100%, mens den som er arbeidsledig eller ufretrygdet bare fr 66%? Dagens sykelnnsordning er for god og gir incentiver til misbruk. Det er urettferdig bde for andre som faller utenfor arbeidslivet og for den som er frisk og betaler hyere skatter enn de burde. Dagens sykelnnsordning reduserer ogs arbeidsstyrken og verdiskapningen i samfunnet.

Gi bndene mindre penger
Landbruk har jeg blogget om fr og vist hvilket vanvittig slseri dagens politikk innebrer. Dagens landbrukspolitikk er skadelig for skattebetalerne, forbrukerne, miljet og utviklingsland uten at den gagner bndene eller distriktene. De eneste vinnerne er det stadig esende landbruksbyrkratiet. Ved f ned tollbarrierene, redusere antall bruk og forenkle regelverket, er det mulig bde spare skattepenger, frigjre arbeidskraft som kan brukes bedre andre steder, og redde arbeidsplasser i handelsnringen ved at grensehandel og smugling reduseres.

Legg om uhjelpen
Tradisjonell uhjelp er under press fordi den rett og slett ikke virker. U-landene hjelpes ikke ved store pengeoverfringer eller dyre prestisjefulle prosjekter, der midlene fort forsvinner i administrasjon og korrupsjon. Det som virker er friere handel og oppbygging av fungerende institusjoner. Den viktigste av disse er et rettssystem som sikrer hndhevelse av eiendomsrett og avtaler. Det er helt sentralt for at nringsvirksomhet skal blomstre og investeringer foretas. Hvis vi samtidig liberaliserer handelen med jordbruksprodukter, noe vi uansett br gjre av hensyn til oss selv, fr u-landene gode muligheter til inntekter gjennom eksport. De kommer seg ut av bistandsavhengighet og blir i stand til st p egne ben.

Skap en pensjonsreform i offentlig sektor
Det er gjennomfrt reform av tjenestepensjonsordningene i privat sektor men ikke tilsvarende i offentlig sektor. Dette har uheldige virkninger. Virkningen av ikke gjre noe er penbar for brekraften i offentlige budsjetter - bde i statlig og kommunal sektor. Ansatte i offentlig sektor gis ikke ndvendige incentiver til bli stende i jobb. I tillegg gir det konkurransevridninger i arbeidsmarkedet i offentlig sektors favr, med konsekvens at privat sektor m betale mer for arbeidskraften. Dette slr igjen ut i svakere konkurranseevne, verdiskapning og velferd.

Knus kindereggene, Erna!

Her br Erna gyve ls med samme iver som barn med en eske kinderegg. Her fr vi alts tre store fordeler i ett: Direkte innsparinger i budsjettene, en mer effektiv politikk p de aktuelle omrdene, og i tillegg store positive ringvirkninger for resten av samfunnet ved at arbeidskraft og ressurser kan benyttes der vi fr mer igjen for det.

Er det mulig si nei til slikt?

Avsnobb OL

Jeg er ikke imot at Norge arrangerer OL - selv om jeg som arrangement foretrekker verdensmesterskap. Snarere tvert i mot - jeg elsker folkefester og store prestasjoner. Men det m g an arrangere OL uten at det skal koste mange tosifrede milliarder. Et som ikke er flottere, finere, mer kostbart enn alle tidligere arrangementer - men som som er profesjonelt og effektivt gjennomfrt. Vi har de anlegg vi har - flotte langrennslyper som var bra nok for VM, en flunkende ny Holmenkollbakke med skiskytterarena - ake/bob-bane p Lillehammer - alpinlyper p Kvitfjell - Vikingskipet p Hamar etc. Vi har de innkvarteringsmulighetene vi har og med forskjellige delvis nedlagte militrleire i Oslo og omegn som sikkert egner seg utmerket som backup. Det m vre mulig arrangere ett OL til en brkdel av de budsjetterte kostnadene. Det hele handler om sette tring etter nring. Idrettsopplevelsene og folkefestene blir helt sikkert de samme. Konkurransen mellom arrangrlandene br heler g p den tekniske gjennomfringen.

OL har utviklet seg til bli et monster som i Sochi hvor det ser ut som en liten elite forsyner seg s grovt av skattebetalernes penger at Gordon Gekko blir stum av beundring. Uten en snev av skam i livet "jukser" OL med budsjettene. Og "jukset" fr aldri konsekvenser, fordi det er hverken OL, lederene eller idretten som plukker opp sluttregningen. Regning som oftest er tredoblet eller mer, er det vi skattebetalere som m ta. Slike rammebetingelser m vre en revisors strste mareritt og for idretten den steste drm.

Det kommende OL i Russland er et bevis p det. Da Putin skte i 2007 la han opp til bruke 72 milliarder kroner, siste tall n er i flge The Economist 300 milliarder kroner. Det betyr at Russland er villige til bruke minst 115 millioner kroner p hver utver, gitt at antallet utvere holder seg rundt 2500. I tillegg kommer alle de lpende skandalene. http://www.economist.com/news/europe/21581764-most-expensive-olympic-games-history-offer-rich-pickings-select-few-castles

Selv ikke ekspertene irevisjonsfirmaet klarer vre tydelige p det, fordi det virrer for mange planer og det finnes for mange uklare forutsetninger. Men jeg vil forske presentere noen av de funn Ernst & Young presenterte for Oslos politikere i april:

- OL vurderer bygge en provisorisk bob- og akebane p Norefjell som vil koste opp mot 1,2 milliarder kroner. I tillegg til milliardregningen vil store deler av golfbanen raseres og akebrett og bob kommer til delegge mange nordmenns drmmer fordi anlegget kommer i konflikt med et nylig regulert hytteomrde.
- OL vil spandere 300 millioner kroner p en helt ny curlingarena til guttene med klovnebukser.
- OL vil bygge redaksjonslokaler for verdens-pressen til 4 milliarder kroner, som m bygges om for nye millioner etter at OL er ferdig.
- OL vil bygge overnatting og oppholdsrom for 5 milliarder kroner til 2600 utvere.
- OL vil bruke 2 milliarder kroner p seremonier.
- OL vil bruke 6,5 milliarder kroner p lnninger, konsulenter og administrasjon.
- OL vil bruke nrmere 4 milliarder kroner p sikkerhet.
- OL vil bruke 3 milliarder kroner p internett og telefon.
- OL belager seg p bruke 500 millioner kroner p taxi, buss, fly, tog og privatsjfrer.

For sette det hele i perspektiv - Oslo kommune bruker 3,3 milliarder i ret p "Eldre og Sosiale tjenester". OL kan med andre ord koste opp mot 15x dette belp og kanskje mer. Jeg tror ikke vre eldre og trengende har denne prioriteringen og det br ikke vi ha heller.

Jeg ser det fremheves at Oslo-borgere ikke kan takke nei til denne "gave" fordi staten kanskje plukker opp store deler av regningen. Jeg synes det er uinteressant hvem som betaler regningen, det er skattebetalerenes penger uansett. Statens midler m jo evnt. ogs taes ett eller annet sted fra og det skulle vre interessant hre hvor man tenker finne midlene. Og det er vel en grunn til at det kun er Oslo som skal stemme over dette - det er sikkert ikke fordi resten av landet skal plukke opp sin uproposjonale del av regningen.



Nei til 50 OL-milliarder

slippe OL ls i Norge betyr en pengebruk f er klar over. Oslo kommunes egne eksperter utelukker ikke at 16 dager med vinteridrett lett kan koste opp mot 50 milliarder kroner. Enda godt vi kan stemme nei om 20 dager.

24. april i r fikk byrd og Venstremann Ola Elvestuen en 116 siders rapport fra Ernst & Young og Vista Analyse p sitt bord. Denne hadde Elvestuen selv bestilt for kvalitetssikre kommunens eget arbeid fr vedtak om en sknad om olympiske vinterleker i Oslo 2022 ble fattet.


Bilde: Ola Elvestuen, Venstre


Pussig nok har norsk presse brukt srdeles lite tid p lese rapporten som ikke kan forsts p noen annen mte enn at ekspertene slakter det meste OL-fantastene legger til grunn. Det pressen ogs har glemt er fortelle sine lesere at mens Oslo kommune mener OL kommer til koste opp mot 24 milliarder, mener alts den uavhengige rapporten det dobbelte.

Ol-sprekker er vi fra fr av vel vant til. Lillehammer ble fem ganger dyrere enn planlagt, s om de 50 milliardene er nok vet ingen fr sluttregningen i 2022 gjres opp.

Ogs fra idrettens fremste forsvarere har det vrt nrmest musestille. Jeg tror at OLs ja-side hper i det lengste p at det blir minst mulig debatt rundt OL-sknaden, fordi kommer den med full styrke frykter de at hele sknaden lander med et brak i bunn av bakken.

Men vil "vi tier dette i hjel"-strategien holde helt frem til folkeavstemningen 9. september? Vil tilhengerne klare drepe en overveldende motvilje mot en slik pengebruk? Neppe, fordi nr store tall kommer p bordet er vi nordmenn ikke vanskelige be. Vi husker vel alle da de fleste gikk av skaftet i illsinte debatter om byggingen av en opera til 3,3 milliarder. OL i Oslo kan tross alt trolig koste 15 operabygg, og 50 milliarder er fryktelig mye penger bruke p langrennski, curlingsteiner, skyter og bob.

Men tilbake til rapporten. Her er flere hydepunkter og konklusjoner fra ekspertene:

1) Dokumentasjonen Oslo kommune har presentert er ikke innbyrdes konsistent. Alts, det hele henger ikke p greip.


2) Det er uklart hva som nskes oppndd ved OL 2022. Alts, hva er egentlig vitsen?


3) Sammenblanding med behovet for byutvikling innebrer betydelig gjennomfringsrisiko. Alts, surr og rot fr det hele begynner.


4) Krav til omfattende programaktiviteter av typen "n skal alle i form" kan gi betydelige kostnadskninger dersom de skal realiseres. Alts, drmmerier uten regnings vert.


5) Det er betydelig konseptusikkerhet. Alts, vi kan ikke stole p noe.

Les hele rapporten her >>

Mitt hp er klart. Det blir ikke noe OL i hovedstaden, fordi Oslos innbyggere kommer til " sl en stor gammeldags floke" rundt vre 50 milliarder kroner og heller bruke pengene p viktige ting.

En god gammaldags floke - youtube

Har vi slst bort et halvt oljefond?


At norsk landbruk nrmest uhemmet forsyner seg rtt av fellesskapets penger er kjent. Men visste du at hvis vi hadde puttet bonde-milliardene i et fond, ville Norge hatt et halvt oljefond til. Mye penger det.

Landbruket er det fremste eksemplet p hvor vanvittig feilsltt politisk styring av en nring kan bli. Politikken er svrt ressurskrevende, byrkratiserende og alle er snart enige om at den ikke gir de nskede resultater.

La meg begynne med ressursbruken. Etter det skalte opptrappingsvedtaket til Bratteli-regjeringen i 1975 har stttenivet til landbruket vrt enormt og ligger p rundt 20 milliarder kroner per r. Hvis vi istedet hadde satt disse pengene i et fond ville det fondet n vrt p rundt 2500 milliarder kroner ? alts mer enn et halvt petroleumsfond. Det er ufattelig mange penger som kunne ha gtt til andre forml.

Hva har s blitt oppndd ved dette? Svrt lite. Antall grdsbruk er redusert fra rundt 120000 p 1970-tallet til 44700 i 2012. Selv om distriktene utgjr en stadig mindre del av befolkningen, reduseres landbrukets betydning for bosetningen ogs der. Lnnsomme nringer som oljeindustri og fiskeoppdrett er viktigere for distriktene. Landbrukspolitikken som distriktspolitisk virkemiddel har feilet.

Byrkratiseringen av landbruket er kende og regelverket er komplisert. Dette innebrer at hver bonde m bruke mye tid p skjemaer, sknader og rapportering. Det er om lag 2000 landbruksbyrkrater i Norge. Lovverk og byrkrati gir stor frustrasjon blant bnder som m bruke mye tid p papirmllen. Dette gjelder ikke bare tilskuddsordningene, men ogs odelslov, bo- og driveplikt samt omsetningsbegrensninger p landbrukseiendommer. Disse lovene innebrer alvorlige inngrep i den private eiendomsretten og umuliggjr rekruttering til landbruket for andre enn arvinger. Heller ikke dette har hindret nedleggelse av bruk, men det har hindret effektiv drift og frihet for bonden.

De siste rene har landbruket forskt opprettholde aksept for hye subsidier og toll gjennom vikarierende argumenter og slagord. Fra den kanten skrikes det stadig om levende bygder, kulturlandskap og kortreist mat.

Sannheten er at norsk landbruk ikke er miljvennlig. Det norske klimaet er lite egnet for de fleste typer landbruksproduksjon. Klimaet er for kaldt og produksjonen krever mye energi. Klimaeffekten av frakte biff fra Argentina overdrives, men det nevnes ikke at Norge importerer store mengder langreist kraftfr for drive norsk kjttproduksjon. Gjengroing av det skalte kulturlandskapet vil binde store mengder CO2 og er antakelig det mest effektive og lnnsomme klimatiltaket Norge kan gjennomfre.

For norske forbrukere er landbrukspolitikken en katastrofe. Tollbarrierer gjr norsk mat langt dyrere enn i andre land. Dette skader srlig familier med drlig rd, og er derfor ogs svrt uheldig i et fordelingsperspektiv. Her mter venstresiden seg selv i dren med et smell. Norsk handelsnring taper ogs gjennom stadig kende grensehandel og smugling. Norges strste kjpesenter ligger fortsatt i Sverige; Nordby ved Svinesund.

Ogs for utviklingsland er norsk landbrukspolitikk skadelig. Subsidiene og tollbarrierene delegger nringsgrunnlaget for bnder i fattige land og fratar dem muligheten til vekst og utvikling gjennom handel med mat. Fattige land der jordbruket har stor betydning blir i stedet vrende i en bistandsfelle.

Det merkeligste argumentet vi hrer fra landbruket er Norges behov for selvforsyning av mat, i tilfelle katastrofer eller krig. Nr landbruket s presenterer tall om norsk matproduksjon holder de fisk utenfor. Norge er en stor fiskeprodusent og bare eksporten av oppdrettslaks er p godt over en million tonn rlig. Det er mer enn 200 kilo pr. innbygger. S mye fisk er det ingen som orker spise. Selvbergingspolitikk gir uansett ikke matforsyningssikkerhet. Nord-Korea er ekstrem-eksempelet p det, der slik politikk har frt til store sultkatastrofer.

Detaljreguleringen gir ogs en del merkelige utslag i markedet. I meierimarkedet har Tine en tilnrmet monopolrolle med ansvar for markedsregulering. I 2011 bommet Tine p ettersprselen etter smr med flge at det ble tomme butikkhyller. Mens utenriksministeren twitret om smrkjp i Geneve slik at han kunne lage krumkaker til jul, fikk norske forbrukere en liten smak av hva plankonomi ala Sovjetunionen betyr i praksis. Det er overproduksjon av melk som brukes til eksport av Jarlsbergost. Mens prisen er hy i Norge, kan amerikanere spise billig Jarlsbergost p min og din bekostning.

P toppen av det hele har regjeringen innfrt ostetoll som har frt til heftige protester fra EU. Utenriksminister Barth-Eide klarte si at den tollen er i Norges interesse. Er det virkelig mulig mene det? En ting er at jeg er glad i fransk ost og m betale litt mer for den. Det kan jeg leve med. Langt verre er det at tollen kan fre til mottiltak mot norsk fiskeeksport- vr nest strste eksportnring som har god lnnsomhet uten store subsidier. I tollsaken har regjeringen gamblet med vre nasjonale interesser i tillegg til skade forbrukernes interesser.

Norsk landbrukspolitikk er skadelig for skattebetalerne, forbrukerne, miljet og utviklingsland uten at den gavner bndene eller distriktene. De eneste vinnerne er det stadig esende landbruksbyrkratiet.
.

Asylpolitikken - p tide med timeout!

- "steng grensene" inntil videre



Nr bilen krangler er det sunn fornuft parkere den p verksted. Den samme parkering burde vi gjre med norsk integrerings- og innvandringspraksis. Det er p tide med en grundig NAF-test og en lang time-out.

Vi kan bare innrmme det alle sammen. Norsk asylpolitikk er p de villeste veier og den gir unskede og dramatiske konsekvenser. Norge har rett og slett ikke klart skape et samfunn der innvandrere og asylskere lett glir inn som verdiskapende borgere.

Heller ikke behandler vi vre potensielle nye landsmenn p en god mte. Fordi, det er noe riv ruskende galt med systemet nr Jens Stoltenberg mener det er helt greit sende 10 r gamle barn som har levd sine liv i Norge til Somalia. Eller at mennesker sitter i det mrkeste uvisse i mneder og r. Mten vi takler og behandler strmmen av asylskere p er i min verden brudd p menneskerettighetene og ikke et demokrati verdig.

Hva har vre politikere egentlig stelt i stand nr de utver den makt og tillit de har ftt via valg fra oss nordmenn. Listen over negative effekter av den feilsltte mten ta imot innvandrere p er veldig lang. Samtidig er det f som vger diskutere dette, fordi man blir fort stemplet som Frp'er eller det som verre er. Og s er det jo s fordmt politisk ukorrekt dra det triste opp av hatten. Selv den avslrende norske presse kvier seg for gjre dypdykk i de negative konsekvensene av dagens asyl- og innvandringssystem. Men det er mye ta av og jeg nevner noe:

- VGs gjennomgang av voldtektsdommer viste at av 36 overgripere var 26 ikke-etnisk norske.

- I flge Fdrelandsvennen er 40.000 innvandrere sosialklienter: I snitt mottar en sosialhjelpmottaker 7.800 kr i mnd som betyr totalt 3,7 milliarder i ret.

- Forskningen fra SSB viser at innvandrere fra lavinntektsland innebrer hyere kostnader enn inntekter bde p kort og lang sikt. Hovedrsaken er at de har lavere yrkesdeltakelse, lavere skattbar inntekt og fr mer overfringer enn andre.

- I flge oppslag i Finansavisen basert p tall fra SSB koster hver ikke-vestlige innvandrer staten 4,1 millioner kroner i lpet av livet. De 15.200 innvandrerne som kom i 2012, vil til sammen koste staten 63 milliarder kroner.

- Og stadig hrer vi om tvangsekteskap, omskjringer, mangel p norske sprkkunnskaper, asylmottak som blir ptent, grov vinnings- og narkotikakriminalitet, kvinneundertrykkelse, familievold og partnerdrap.
Skal vi komme ut av vrt innvandringsufre br politiske uenigheter legges til side. Vi m rett og slett definere problemene, slik NAF gjr nr en bil saumfares, og s m vi finne ut hvordan ting skal repareres. Og mens vi analyserer og finner lsninger er det lite klokt ta i mot flere utfordringer. Vi m ta en ting av gangen. Vi m dessverre derfor "stenge Norges grenser" s lenge det tar for finne ut hva som er feil og hva vi m gjre for rette opp det som er galt. Alternativet er et enda strre fravr av kontroll og oversikt, fordi Norge i flge FAFO allerede har 13 prosent innvandring, som om 17 r kan ke til 23 prosent.

Jeg er for innvandring. Det er positivt for Norge og det er viktig for de som sker ly mot forflgelse og redsel for egne liv. Det er ogs et faktum at Norge er avhengig av tradisjonell arbeidsinnvandring og Norge skal selvflgelig vre en del av verden. Men jeg vil at Norge skal vre et godt sted komme til. Et land der initiativ og egeninnsats belnnes med et godt liv. I dag er det for mye bedrveligheter vre nye landsmenn blir mtt med og den norske urligheten om de problemer som skapes gjr livet surt for oss alle. Og Norge er et alt for lett offer for de som kommer med urlige hensikter eller nsker misbruke vr velferd. Norge bedriver en skylapp-politikk. P tide finne ut hva som har gtt feil s langt i asylpolitikken og la oss finne lsninger som gjr Norge til et godt land bo i for alle.

10 millioner per hode

169 stortingsrepresentanter koster Norge 1,7 milliarder kroner. Trenger vi virkelig s mange statslnnede rikssynsere?

Noen ganger er vre stortingsrepresentanter dnn rlige. For ikke s lenge siden beskte en avis en gruppe representanter der de ble spurt om hva de egentlig driver med.

- Vi gjr egentlig ingenting, bortsett fra mene noe, svarte den mest frittalende til svrt liten begeistring fra sine kolleger.


Makten har i evige tider sterkt mislikt at "de som str utenfor" kritiserer dens laden og gjren og med en stilletiende aksept tillater makten seg alltid de beste privilegier. Det er bare peke p Norges mest lukrative pensjonsavtaler som stortingsrepresentantene har bevilget seg selv og bruker med stor fornyelse i samlet flokk. 


Gjrdeigen
Da Norges frste storting s dagens lys i 1815 var det 87 representanter som kom sammen og skapte det norske demokratiet. I 1817 ble tallet redusert til det til n laveste 78 representanter. Siden den gang har Stortinget est ut som en langsom gjrdeig og i 1921 var tallet 150. I dag er det som nevnt 169 kvinner og menn som vandrer i maktens korridorer og spiser sponset mat i tingets restaurant. N er det ingen dans p et teppe av velbehag vre stortingsrepresentant, fordi hvert r skal de lese noen tonn med dokumenter, de m delta i en endels rekke av kjedelige mter og i skyggene jakter det alltid en journalist p en saftig skandale. Men vrt Storting koster flesk og blir stadig dyrere.

I 1980 brukte vi 164 millioner kroner, noe som tilsvarer 532 millioner 2013- kroner, p 155 representanter. I r, 1,7 milliarder fordelt p 169 representanter. Hvorfor er det ingen som diskuterer hvor mange representanter Norge egentlig trenger for ha et effektivt og fullverdig demokrati? Og er det ingen grense for pengebruken i en tid der de samme politikerne ber alle om spinke og spare?

Kre Willoch
Jeg skrev at ingen diskuterer dette, men det finnes likevel et svrt sentralt unntak fra denne hovedregel. I 1993 leverte tidligere statsminister Kre Willoch en velskrevet kronikk til Aftenposten der han s for seg at Norge klarer seg godt med 112 representanter p Stortinget:

- Det Stortinget som viste handlekraft nok til opplse unionen med Sverige i 1905, hadde 112 medlemmer. kningen til 165, kombinert med bevaring av Norges stortings enestende engasjement i detaljer, har resultert i dsling med tid og tilsvarende vanskeligheter med oversikten og de store linjer.


Sammenligninger med andre land, som har meget strre nasjonalforsamlinger, kan lett bli villedende: De engasjerer seg langt mindre i detaljer, og fr derfor mindre ulemper av det store antall medlemmer. Men man br merke seg at USAs senat er mindre enn to tredjedeler av Norges storting.
 Derimot er Representantenes hus meget strre, men det har til gjengjeld langt mindre innflytelse enn Senatet, var Willochs budskap til Norge.

Sjelden har et utspill fra den virkelige nestor i norsk politikk ftt mindre oppmerksomhet. Den eneste som dro debatten det lille hakket videre i en noe sleivete form var Venstre-politiker Terje Johansen:

- Med sine forslag vil han (Willoch) symbolsk nok bringe Stortinget tilbake til 1814. Han demonstrerer at troen p stordrift og maktkonsentrasjon ikke er dd i konservative kretser, p tross av at Hyre n febrilsk snakker seg vekk fra jappetidens misrer og lar sin tro p sm og mellomstore bedrifter svulme - i de politiske taler.


Etter 20 rs stillhet om "hvor mange stortingsrepresentanter trenger vi egentlig" synes tiden overmoden for ta debatten.




Bruk ks p oljefondet

Vi nordmenn gr trolig glipp av milliarder av kroner rlig, fordi oljefondet ikke maksimerer vre verdier. Finansministeren br derfor bruke ks og hugge gigantfondet i mindre og mer konkurransedrevne pengebinger.

Siden den norske stat bestemte seg for skape en av verdens strste pengebinger har lite skjedd nr det gjelder hvordan oljefondet er organisert. I realiteten er det kun en enorm pott med verdier som finner sine investeringsobjekter i London-eiendommer, via greske statsobligasjoner til aksjer i japanske atomkraftverk. Alts, det samme fondet driver egentlig med alt p en gang.

Siden ingen kan vre best i alt s phviler det finansminister Sigbjrn Johnsen et stort ansvar og kan han svare ja hvis jeg spr: - Fr vi maksimalt tilbake av vre oljepenger slik oljefondet n er organisert? Sigbjrn Johnsen vet at han m svare ja, helt til han sier nei.

I Sverige finnes det et tilsvarende pensjonsfond som vrt, de skalte AP-fondene, men svenskene har delt de om lag 1000 milliardene opp i syv ulike organisasjoner som alle har sine spesifikke mandater. S hvordan kunne tilsvarende system sett ut i Norge?

Vi m i alle fall forvente at organiseringen av oljefondet blir satt grundig p dagsorden. Her er mine syv innspill til en slik debatt:

1) Fondet har blitt for stort og uregjerlig

Tanken til petroleumsfondet er ovenfra og ned ? allokering ? mellom aktivaklasser. Nr det skal reallokeres i et s stort fond vil priser pvirkes. Man m presse kursene ned for selge, opp for kjpe. Dette vil gi svakere avkastning. Fondet blir over tid ganske passivt.


2) Maktkonsentrasjonen er uheldig

Med over fire tusen milliarder kroner p bok, er det ingen tvil om at forvalterne av petroleumsfondet har blitt svrt mektige. Sprsmlet er hvordan de bruker denne makten. Finansielle eiere er generelt ikke srlig gode til ta noe industrielt ansvar for investeringene slik strategiske eiere gjr.

3) Pengene brukes til fremme andres vekst og ikke vr egen

Petroleumsfondet er en gigantisk leverandr av billig kapital bde til bedrifter i utlandet og stater. Er dette i Norges interesse? Petroleumsfondet investerer i infrastrukturprosjekter ute, mens norsk infrastruktur ramler fra hverandre. Dette hemmer norske bedrifter og fremmer deres utenlandske konkurrenter
.

4) Petroleumsfondet og handlingsregelen har blitt en sovepute for ikke gjre tiltak som sikrer norsk konomi etter at oljen (og fondet) tar slutt

Finansminister Sigbjrn Johnsen ser ut til vre sre fornyd s lenge pengebruken tilfredsstiller den hellige kuen Handlingsregelen for finanspolitikken. S stort fondet n er, kan det brukes 160 mrd oljepenger i ret innenfor handlingsregelen. Regelen er ingen effektiv begrensning lenger.


5) Vi br vre mindre opptatt av hvor mye penger vi bruker og mer opptatt av hvordan vi bruker dem
Grunn til minne om hva Stoltenberg sa i 2001 da handlingsregelen kom: P side 3 i Stortingsmelding nr. 29 2000-01 heter det at ?Handlingsrommet i budsjettpolitikken bestemmes ikke primrt av hvor mye oljeinntekter som er tilgjengelig, men av arbeidsstrykens strrelse og kompetanse og hvor effektivt vi utnytter vre ressurser?. Her er det forskjell p liv og lre. Sigbjrn og Jens sover mens bde Petroleumsfondet og offentlig sektor vokser seg fete. Industrien utenfor oljenringen legges ned, konkurranseevnen gr i btta og oljeavhengigheten vokser oss over hodet.


6) Splitt opp fondet i flere deler

La de ulike delene konkurrere med hverandre. La et delfond bidra til finansiering av infrastruktur i Norge. Et annet kan bidra til satsning p ren og fornybar energi. Det m skje til kommersielle vilkr. Norge kan ikke vre verdens julenisse.

7) Samfunnskonomisk perspektiv

Oljeformuen tilhrer det norske folk. Perspektivet br derfor vre hvordan disse ressursene skal gi oss best nytte n og i fremtiden. Det m skilles mellom forbruk og investering. Offentlig sektor m effektiviseres og oljepengene heller brukes p lnnsomme investeringer i Norge som gjr oss bedre rustet til mte fremtiden nr oljen en gang tar slutt. Da snakker vi utdanning fremfor trygder, forskning fremfor byrkrati og konkurranseevne fremfor vekst i skjermet virksomhet.

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!