hits

januar 2018

Dette kan Norge lre av Trump

I USA har presidenten ftt igjennom en skattereform som skaper nye vekst for amerikansk konomi. Har finansminister Siv Jensen noe lre?

Skjermdump fra www.whitehouse.gov

USA har inntil Trumps skattereform hatt en skattesats for nringslivet p hele 35 prosent, hyest i den vestlige verden. Den hye skattesatsen har gjort det lite lnnsomt for amerikansk nringsliv investere i USA.
Det har ogs medfrt omfattende skatteplanlegging for unng at overskuddene beskattes i USA noe Google, Facebook og andre storspillere for lengst har demonstrert. Overskuddene har hopet seg opp i skatteparadiser mens selskapene har betalt minimalt med skatt til USA.

Til stor skade
Konsekvensene av dette er skadelige. Nr forskjellene i skattebelastning blir for stor, vil nringslivet selvsagt tilpasse seg det. Bde inntekter, arbeidsplasser og velferd gr tapt p den mten. Det er ikke mulig for myndighetene motvirke dette med pbud og tvang. Bedrifter bestemmer selv hvor de vil lokalisere seg.

Apple flytter hjem
Verdens mest verdifulle selskap, Apple, er blant dem som har tilpasset seg skattemessig de senere rene. Apple har latt hele 252 milliarder dollar, alts rundt 2 000 milliarder kroner, samle seg opp i skatteparadiser. sende disse pengene hjem til USA ville ha kostet Apple 88 milliarder dollar med en skattesats p 35 prosent.

http://www.cbc.ca/news/business/apple-tax-cut-1.4492807

I forbindelse med skattereformen fr selskaper mulighet til ta overskudd fra utlandet hjem til USA mot betale 15,5 prosent skatt. Det har Apple n sagt at selskapet vil gjre med nesten hele denne kontantbeholdningen. bringe 245 milliarder dollar hjem til USA vil koste Apple 38 milliarder dollar. Apple sparer alts nesten 50 milliarder dollar p denne skattereformen. Det er selvsagt bra for Apple, men det er ikke derfor Trumps skattereform er bra.

20.000 nye jobber
Nr penger flyttes hjem, vil det ogs skape ny aktivitet. S ogs for Apple. En del av pengene som Apple flytter til USA skal brukes til bygge nye lokaler og ansette hele 20.000 mennesker. Det vil igjen gi mange positive virkninger.

De 20.000 menneskene vil bde bruke sine inntekter i USA og betale skatt. Det gir ytterligere inntekter til det amerikanske samfunnet som gir grunnlag for enda flere arbeidsplasser. Slike ringvirkninger er betydelige. Gjerne 2-3 ganger s store som den direkte effekten av 20.000 nye arbeidsplasser. Dette kan vre vanskelig mle og det kan ta litt tid fr vi ser det, men det er alts ingen tvil om at det positive effektene av f i gang ny aktivitet er store.

Alt dette skyldes alts Trumps skattereform som lokker Apple og andre selskaper til bde hente penger hjem og investere i USA. Det hadde ikke vrt mulig oppn dette med andre metoder. Hadde ikke skattereformen blitt vedtatt, ville pengene forblitt i skatteparadiser og arbeidsplassene uteblitt.

Kan ikke ha for store skatteforskjeller
I en global verden der bde varer og kapital flyter over landegrensene i stadig strre grad, nytter det ikke vre noe annerledesland. Land som strammer til overfor nringslivet vil bare oppleve at nringslivet forsvinner. Andre vil stikke av bde med arbeidsplassene og inntektene.

Det har de siste rene blitt veldig populrt forbanne all verdens skatteparadiser. Det er forstelig, men ikke lsningen p problemene med internasjonal skattekonkurranse. Alle land m ta ansvar for eget skattesystem.

Skatt er viktig
Skattesystemet tjener flere forml. Det viktigste er finansiere staten. Derfor m det selvsagt vre skatter. Det er alle enige om. Det som er vanskeligere er hvordan skattesystemet skal utformes. Det er der de tydeligste forskjellen mellom hyre og venstre oppstr. Jonas Gahr Stre gikk faktisk til valg i 2017 p kte skatter.

Nr andre forml slik som omfordeling tillegges for stor vekt, kan det bre galt av sted. Det ser vi klare tendenser til i Norge med formuesskatten. Dette er en symbolskatt med liten betydning for omfordeling, men som samtidig har store negative konsekvenser for verdiskaping og arbeidsplasser. Formueskatten har frt til at mange rike mennesker har flyttet fra Norge og tatt pengene sine med seg. Samtidig kvier grndere seg fra etablere seg i Norge. Slikt blir det hverken skatteinntekter eller arbeidsplasser av.

Skatt for omstilling
Selv om oljeprisen n har steget og noe av optimismen har kommet tilbake, er det ingen tvil om at Norge str foran store omstillinger i rene fremover. I Norge har arbeidsdeltagelsen vrt fallende over mange r samtidig som en tredel av alle ansatte jobber i offentlig sektor. Enorme belp skal betales i pensjon til en aldrende befolkning.

Denne tabellen fra SSB viser hvor mye sysselsettingen i Norge har falt de siste 10 rene.

Men det er nedgang i oljesektoren, selv om det er litt optimisme spore akkurat n. P lengre sikt truer omstilling til nye energikilder og nye teknologiske lsninger hele oljebransjen. Den som bare later som alt kommer til g bra slik det er, vil st igjen p perrongen nr toget gr.

Utfordringen er derfor skape nye lnnsomme arbeidsplasser i Norge. Det m skje i privat sektor og det er driftige grndere som m gjre det.

For at det skal skje m forholdene ligge til rette. Det skjer ikke av seg selv. Da m vi ha et skattesystem som er bra for norske grndere. Det har vi ikke. Grndere kan bli rike p papiret og m betale betydelig med skatt lenge fr det blir klart om bedriftene lykkes. Da vil mange vegre seg fra prve.

Lr av Trump og f formuene hjem
Mye norsk kapital har alts flyktet landet p grunn av skatt. Det er p tide lokke den tilbake, dersom Norge skal klare utfordringene. Vi m srge for at pengene blir tatt i bruk her for skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Her kan Norge virkelig lre noe av Trumps skattereform. Gjr det attraktivt for norske formuer i utlandet komme hjem. F formuene satt i arbeid her sammen med driftige norske grndere. Grepet for gjre det er mlrettede skattelettelser.

La norske formuer som flytter hjem og settes i arbeid her f skattefrihet over en lengre periode. S lenge pengene og eierne deres er i utlandet, fr ikke Norge noen skatteinntekter fra dem overhodet. Ikke arbeidsplasser heller. lage en god ordning for f formuene hjem kan derfor bli svrt lnnsomt for Norge. Det er slikt som gir nye arbeidsplasser og sikrer velferden.

 

 

 

 

Gende taper stort p byrdets sykkelveier

Raymond Johansen og Lan Marie Berg skal i r bruke 29 millioner kroner p mke, salte og feie tte mil med sykkelfelt i Oslo. Imens snr fortauene ned og blir speilblanke.

Oslo byrd har utviklet en helt egen standard som kalles A for sykkelfeltene. A innebrer en kraftig forbedring av vedlikeholdet. Sykkelfeltene skal feies hver uke hele ret, og ikke seks ganger som tidligere standard C innebar. En egen lappebil skal daglig inspisere sykkelveiene for hull og all merking som er slitt skal fikses fr 15. juni rlig.

Nr det gjelder sn skal sykkelveiene brytes umiddelbart ved to centimeter snfall og ved fem centimeter skal snen kjres bort. Standard C innebar fem centimeter og bortkjring av sn skjedde i forbindelse med vanlig vedlikehold.

I notatet "Erfaringer med kt vinterdriftstandard av sykkelveinettet i Oslo" begrunnes byrdets massive satsing p sykkel-mking slik:

- Om vinteren er det srskilt behov for f flere til sykle, da det er p vinteren det er mest problemer med trengsel p kollektivtransport, og personbiltrafikken bidrar i stor grad til at det er drlig luftkvalitet.
All statistikk viser at Oslo-lufta ligger godt under grenseverdiene helsemyndighetene har satt, s "drlig luftkvalitet" i Oslo er en myte. Link til statistikk: http://www.luftkvalitet.info/Libraries/Rapporter/oslo_historisk.sflb.ashx

Svindyrt
At dette koster skattebetalerne dyrt er det liten tvil om. I notatet str det:
"Et svrt grovt anslag tilsier at det koster om lag en million per dag med snfall over 2 cm".
Med andre ord, grove anslag kan ingen stole p og siden ingen vet hvor mange dager i ret det faller 2 centimeter sn blir dette " tenke p et tall" nr byrdet for 2018 har satt av 29 millioner kroner til vedlikehold av sykkelfeltene i hovedstaden.

Men det skal ikke bare feies og mkes. Miljfiendtlig salting er ogs et grep miljbyrden har plagt sin etat bedrive i stor utstrekning. Dette til tross for at bystyret i 2012 vedtok fase ut salting av hensyn til miljet.
I fjorrets sykkelsesong ble det dumpet 625 tonn med salt p sykkelfeltene, noe som utgjr hele syv prosent av saltforbruket i Oslo. Samtidig kunne NRK fortelle i fjor at sykkelsalting senere hadde kt til 20 prosent av det totale saltforbruket. Se egen sak her.
Selv om kommunen innrmmer at dette er et stort problem, mener den at fremkommelighet for syklister er viktigere enn redusere saltingen.


http://akersposten.no/nyheter/strokne-bil-og-sykkelveier-isglatte-fortau/19.1832


Hva s med fortauene? I sosiale medier og i pressen har den denne vinteren vrt rapportert om nedsndde eller speilblanke fortau der man setter helsen p spill hvis man vger seg ut.

Akersposten har i en serie artikler og debattinnlegg satt et srskilt skelys p kommunens neglisjering av de gende. Veldokumentert har avisen skildret fakta og folks forbannelse over at sykkelen har blitt byrdets Store Gud.

En leser som virkelig har engasjert seg er Bjrg Duve:

- I dag, onsdag, fulgte jeg oppfordringen om la bilen st og tok bena fatt da jeg skulle ut. Med livet som innsats beveget jeg meg som Bambi p isen p fortauene, skrev hun i et innlegg og var krystallklar p at ta seg fram p beina ble direkte motarbeidet av miljbyrd Lan Marie Nguyen Berg.

Vil ha flere til g
Miljbyrden valgte for en sjelden gang skyld svare p kritikken ved flgende uttalelse i et leserbrev 12. januar:
- Det er viktig for meg f flere til g, og derfor har jeg remerket 8,5 millioner kroner i rets budsjett.
Bjrg Djuve formulerte det slik i sitt tilsvar til byrd Berg:

- Det er dessverre intet i svaret fra Lan Marie Berg, som gjr at jeg har endret mitt syn. Det er for drlige forhold for gende. Mitt sprsml var; Skal alle sykle eller kjre bil?.

Kort tid til valget
Det er ingen tvil om at det sittende byrdet er det minst populre hovedstaden har hatt. Nr det n ikke klarer hndtere sn og fortau p en betryggende mte for folk flest, stuper selvflgelig populariteten ytterligere. Srlig fra de som ikke vger g ut, eller ender p legevakten med lrhalsbrudd og det som verre er.

Heldigvis er det flere og flere som spr at Raymond Johansen & Co kommer til tape valget i 2019.


 

SSB sensurerer egen forskning

Vi kan aldri stole p Statistisk Sentralbyr s lenge det etiske regelverk forbyr utarbeide eller formidle resultater slik at grupper eller enkeltpersoner  kan bli skadelidende. Styret i SSB, eller Siv Jensen har enda mer rydde opp i.

Det var bare en tilfeldighet som gjorde at jeg ramlet over et hyst tvilsomt styringsdokument i SSBs arkiver fra 2007. Dokument "Etikk og statistikk" er bekreftet fra SSBs side som fortsatt gyldig og frende for alle SSBs ansatte.

Hva slags produkter skal vi lage?
Hensikten med dokumentet er at "De etiske retningslinjene skal benyttes i arbeidet for oppfylle SSBs oppgaver og ml slik de er formulert i statistikkloven og i SSBs strategier", som det heter.

Som et hovedprinsipp innenfor etikken plegger SSBs ledelse sine ansatte flge verdier som "penhet, lojalitet, rettferdighet, plitelighet, at en br behandle andre mennesker slik en selv nsker bli behandlet og at en flger gjeldende lover og regler", str det videre og som er ganske vanlig for de fleste bedrifter. Men, SSB tar det hele et skritt lenger:

"I tillegg til slike allmenne, rettslige og etiske standarder vil medarbeidere i SSB mte spesielle etiske problemstillinger knyttet til det faglige arbeidet med statistikk eller analyser. Det kan gjelde hva slags produkter vi skal lage eller hvordan oppgavene skal utfres. Etiske problemstillinger dreier seg ofte om dilemmaer hvor ulike hensyn m veies mot hverandre. Da er det viktig at bde den enkelte og institusjonen har utviklet gode tradisjoner for diskusjon og avklaring", heter det i Etikk og statistikk.

Det sjokkerende
S kommer selve rosinen i plsen, som fr stillheten til senke seg for de aller fleste.

"Medarbeidere i SSB skal: Unng utarbeide underskelser eller formidle resultater slik at enkeltpersoner eller grupper blir skadelidende."

Hvilke grupper er det etikk-heftet her tenker p? Finnes det en liste over grupper ansatte i SSB ikke skal forske p som et vedlegg? Eller er dette noe "noen" skal avgjre fra gang til gang og etter eget forgodtbefinnende?

Forskere i tken
I Norge finnes det enormt mange grupper. Vi har gruppen alenemdre, bilister, grnne kommunister, muslimer, nynazister, birktere, forskere, hrselshemmede, musikere, voldtektsforbryter, samer, journalister, promillekjrere, homofile, hyrevelgere, uteliggere og fluefiskere for nevne noen.
For komme til bunns i hvilke grupper SSB ser for seg det ikke kan forskes p ble SSBs kommunikasjonsdirektr Herborg Bryn oppfordret til konkretisere:

- Det heter i dokumentet at medarbeidere i SSB skal unng utarbeide underskelser slik at grupper blir skadelidende. nsker f oversendt konkret hvilke grupper det her snakkes om. 

Etter ha sjekket en del timer svarte Bryn slik:

- Som du ser er det en kort brosjyre, og derfor svrt overordnet. Det er derfor ingen konkretisering p grupper.

Hva er skade?
Selvflgelig er det helt uvirkelig at SSB svrt overordnet ekskluderer sine ansatte forske p grupper som kan ta skade av det. Enda verre blir det nr SSB ikke aner hvilke grupper dette er snakk om. Ei heller er det utesket hva "skade" betyr og innebrer.
At SSB-ansatte trenger et nytt og tillitsfullt etisk regelverk er s opplagt at det er en gte at ikke Chrisine Meyer skjnte det og ryddet opp da hun hadde muligheten. Det m tydeligvis en Siv Jensen til for skape orden i SSBs hus.

Ble brukt p tinget
At Meyer kjente til etikk-heftet ble slende dokumentert under pen hring i Stortinget nylig. Meyer brukte faktisk SSBs etikk-hefte for forsvare seg mot mistanken om at hun ikke nsket forskning eller underskelser rundt vre nye landsmenn. Men hun gjorde langt mer enn dette, og mtte tle den ene refiken etter den andre.

Hevnens time
Utgangspunktet for en hring i kontrollkomiteen er som alltid avdekke om statsrden kan ha gjort noe kritikkverdig. Meyer ser ut til mene at Siv Jensen har gitt henne sparken uten saklig grunn. Hun hadde derfor antakelig gledet seg til kunne ta sin hevn over finansministeren i komitehringen.

Men slik gikk det alts ikke. Som ventet fikk Meyer ingen sttte for sin versjon av saken fra Siv Jensen og Finansdepartementet. Mer oppsiktsvekkende var det at hun heller ikke fikk noen sttte fra styret i SSB.

Sjefkonomene
Den sterkeste kritikken av Christine Meyer kom fra sjefskonomhold. Hverken sjefskonom Roger Bjrnstad i LO eller sjefskonom ystein Drum i NHO gav henne sttte. Skarpest var ystein Drum:
- Det er bedre tro at hun ikke har forsttt enn at hun har forsttt, sa Drum om Meyer i Stortinget onsdag.

Dette viser at NHO, en organisasjon man i utgangspunktet skulle tro var positiv til en tidligere Hyre-politiker i sjefsstolen til SSB, er svrt misfornyd med Meyers innsats. Stridens eple er som kjent at Meyer nrmest ville utradere SSBs forskningsavdeling. LO og NHO er blant SSBs viktigste kunder ved at forskningsavdelingen leverer svrt viktig tallgrunnlag som ligger til grunn for lnnsforhandlingene i Norge. Det er p denne bakgrunn Drums uttalelse m forsts.

Nr Meyer med hastverk ville presse gjennom en slik reduksjon i forskningsavdelingen, har NHO selvsagt god grunn til sprre om Meyer i det hele tatt har forsttt konsekvensene. Og ja: Det er bedre anta at Meyer ikke har forsttt konsekvensene enn at hun gjr endringene med vond vilje. At Drum sier kraftig i fra p NHOs vegne er bare p sin plass.

Drar feministkortet
Det mest frapperende er likevel hvordan Meyer reagerer p kritikken hun har ftt. Til Dagens Nringsliv 12.1. uttaler hun:
- Jeg hoppet i stolen da jeg hrte ystein Drum si dette. Det er r og ubegrunnet personkarakteristikk. Jeg synes det er forferdelig ille. Det er en beskyldning jeg ikke kan forst at NHO som arbeidsgiverorganisasjon kan st inne for.

Tro det eller ei, men Meyer hadde enda mer p lager:
- Jeg synes uttalelsen til Drum var mannssjvinistisk. Han snakker meg ned i offentligheten. Det er en hersketeknikk.

Er det virkelig mulig?
ystein Drum har da ikke sagt ett eneste ord om kjnn her. Er det noen som virkelig prver seg p hersketeknikk s er det Christine Meyer. Ved dra feministkortet. Dette viser bare en ting. Christine Meyer har gravd sitt eget hull enda strre.
Kontrasten er enorm fra november da hun skjv den brautende Bergens-advokaten Dag Steinfeldt foran seg som skjelte ut kvinnelige journalister p sin pressekonferanse.
Se videoklipp her.

P tide med ro n
Av respekt for kvinner som faktisk har blitt utsatt for trakassering burde Meyer se seg for god for dette. Det er vel ikke akkurat politisk korrekt si at hun skal ta nederlaget som en mann. Like fullt br hun innse at hun har tapt og br roe seg ned. Det vil vre best bde for SSB, norsk statistikkproduksjon og ikke minst for henne selv.
 

PS: Les Etikk og statistikk her.

 

Strekk hendene i vret og g Stre

Giske-saken har nok engang vist at Arbeiderpartiet har en partileder som ikke fungerer. Han burde trukket seg allerede p valgnatten.
Siden 13. desember har Aps storsjarmr Trond Giske preget nyhetsbildet. At hans rolle som partiets svar p den russiske kvinnebedrer Grigorij Rasputin fr eller siden kom til  bli en offentlig sak burde ikke overraske noen, srlig ikke partiledelsene i Arbeiderpartiet.

Et lett bytte
I 20 r har Giske vrt rikspolitiker og i nr halvparten statsrd under ledelse av Jens Stoltenberg. I like mange r har ledelsen i Ap vrt vitne til et politisk talent og kvinnebedrer av rang.
At han ikke selv s at unge piker for lett og kanskje motvillig kan bli et lett bytte for en mann med sort bil og privatsjfr, fr s vre. Giske er ferdig uansett, og han burde av hensyn til seg selv, partiet og sin familie trukket seg for 20 dager siden.

Partikultur?
En som ikke bare hadde hrt ryktene, men som var sterkt involvert i Giskes pike-historier er dagens byrdsleder i Oslo. Som partisekretr fikk han en "varsler-sak" p bordet allerede i 2011. Giske var p det tidspunkt en nringsminister godt opp i 40-rene og hadde via sms jaktet p en 19-ring.

Man skulle kanskje tro at dette skulle f dombjellene til klingre p partisekretrens kontor. penbart mtte Johansen ha visst at denne sms-affrene neppe kunne vre den eneste som l bortgjemt i kriker og kroker, og han burde kanskje vrt mer opptatt av granske Giskes sprell enn gjre seg til forsvarer for noe som n fremstr som en viktig del av partiets kultur. Den kulturen om at godt voksne mannfolk kan tillate seg "hugge litt i den yngre almenninga" og at det kanskje ogs var greit skryte av det hele dagen etter?

At Raymond Johansen ikke har blitt tatt langt hardere for sin unnfallenhet for seks r siden og at mektige spillere i parti og fagbevegelse n peker p rrleggeren som en messias for det nye Arbeiderpartiet er en gte.

Fra skansen til katastrofen
Uansett, til syvende og sist er det alltid partiets leder som brer ansvar for det gode og det onde innen politikk og organisasjonsliv. Har Stre levert en like drlig takling av Giske-saken som han gjorde rundt sitt ekstremt drlige valg i fjor hst?
Stres frste reaksjon den 15. desember p SMS-avslringer rundt Giske var et underlig og ansvarsfraskrivende grep. Istedenfor granske pressens oppslag, forskte partilederen feie hele saken under teppet ved erklre at Giske ikke hadde opptrdt upassende.

- Etter det jeg har lest i avisene, vil jeg avvise det. La meg understreke det, at om man skal behandle saker, s m det vre en sak, noen som str fram. De m vre trygge p at de kan gjre det, og det er ikke tilfelle i de sakene avisene her har omtalt, s det kjenner jeg meg ikke igjen i, sa Stre.

Pynte-kongen
Bare denne ene tabben frarvet Stre mye av den tillit en partileder er helt avhengig av, men flere skulle komme. I dagene etter Stres frste-respons p oppslag i DN og VG ble partilederen kontaktet av fire nye kvinner som hadde heftige historier fortelle om nestlederen i Arbeiderpartiet, og Stre ble p grunn av disse tvunget til kalle Giske inn p teppet.

Stre forskte nok engang den 22. desember pynte litt p virkelighet ved i egen pressemelding kalle Giskes oppfrsel for "kritikkverdig", mens han pflgende dag etter flere kritiske sprsml uttalte at Giske hadde ftt en "klar advarsel" og at n hadde "Trond lite g p".

Vi lo alle sammen
Denne korte gjennomgangen av Stres Giske-sak kunne vrt gjort bde lenger og mer detaljert og hans famse pressekonferanse i Stortingets vandrehall byr p stor underholdning. Men, poenget er at Stre er en leder som nesten alltid lar seg drive fra skanse til skanse. I valget ble dette s tydelig demonstrert at folk valgte le, istedenfor la seg provosere, nr Stre fossrodde blant hedgefond, brygger og eierskap sammen med Stein Erik Hagen.

Always late
Jonas Gahr Stre har helt siden saken om hans persiske tepper valgt unnskylde, bortforklare og til og med lyve for slippe unna istedenfor vre en sterk og tydelig leder for Arbeiderpartiet. Stre kommer aldri til vinne et valg p vegne av parti og bevegelse og selv om de fleste mumler "vi har ingen annen" er hvem som helst bedre enn Jonas Gahr Stre.
Han burde p vegne av seg selv, sin familie og partiet trukket seg valgnatten, slik gode tapere gjr, istedenfor skylde p alle andre. Det er aldri for seint for en svak leder ta sin hatt g, og oppnevne et utvalg eller to vil aldri redde Stre ut av sin egen svakhet. Ei heller det Arbeiderpartiet vi alle ser i sin egen elendighet.

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!