hits

februar 2016

Alle vil ha fart p Norge - men vilje er ikke nok

Det er en enkel velse for finansminister Siv Jensen etterlyse flere arbeidsplasser i Norge. Men, uten tilgjengelig kapital blir hennes nske umulig innfri for privat sektor.

Virkeligheten har kommet og landets strste utfordring fremover er:
- Hvem skal komme med pengene som fr fart p Norge?

Det er bare innrmme for oss selvgode nordmenn at vi n srt trenger hjelp fra utlandet. Uten at den skalte fremmedkapitalen finner veien til Oslo Brs og norske ideer, vil vi aldri lykkes. Men for at det skal skje sitter Stortinget og regjeringen p et formidabelt ansvar, nemlig srge for at forutsigbarhet og de beste rammebetingelser skapes umiddelbart.

Ikke overraskende
For nesten et r siden meldte Finanstilsynet at oljekollapsen hadde liten pvirkning p vekst og arbeidsmarkedet. Men samtidig ble det advart om at vedvarende lav oljepris ville ha store negative ringvirkninger.
http://www.finanstilsynet.no/en/Document-repository/Reports/2015/Risk-Outlook-2015-The-Financial-Market-in-Norway/

For vel et halvt r siden skrev jeg flgende. - Etter alle solemerker er norsk konomi p full fart inn i en ubehagelig tilvrelse. Statens inntekter stuper, titusener mister jobbene sine og nringslivet lider under skyhyt kostnadsniv.
Dette ser vi n for fullt. N gr det knapt en uke uten at en av landets strste arbeidsgivere varsler om nye, betydelige kutt.

Vi trenger friske penger
Grep m tas, bde for sikre arbeidsplasser og inntekter. For eksempel har politikerne hatt strre interesse i beholde formueskatt for sl politisk mynt, skatten som rammer folk flest og arbeidsplasser mye hardere enn rikinger, enn legge forholdene til rette for nringsutvikling og nysatsing.

De store oljeinntektene har i revis gitt enorme overfringer til fastlandskonomien, noe som har gjort at folk flest har ftt hyere lnn enn de egentlig burde hatt nr man ser p utviklingen hos vre viktigste handelspartnere. Dette har igjen fyrt opp forbruket og medfrt en unik kostnadskning i Norge.
Nr bankene p toppen av dette kaster penger etter boligkjpere, da boligln blant annet er bankenes beste kort p hnden nr de selv skal hente mer kapital, s har vi ftt usunn allokering av penger i samfunnet. Alt for meget av befolkningens verdier er bundet opp i bolig/eiendom og alt for lite i produktiv kapitalallokering.

P oljeputen
Oljeinntektene har ogs gitt politikerne en sovepute av dimensjoner. De siste 15 rene har politikerne i Norge sluppet gjre jobben sin, som er ta fra noe og gi til annet gjennom tffe beslutninger. I stedet har de gitt til alle mulige forml og utsatt alle politisk upopulre valg. I slike perioder kan alle vre politikere uten at det fr konsekvenser. Jeg skulle likt se overskriftene dersom greske politikere hadde brukt milliarder p kjpe inn ting som ikke virker, eller ingen trenger eller budsjettere investeringer hvor kostnadsoverskridelser er regelen heller enn unntaket.
Vel slik er det i Norge.
Ingen steder i verden har det vrt lettere vre politikere enn i Norge. N er imidlertid den tiden sannsynligvis over, og det er n det m handles.

Foto: Harald Pettersen

Alt i utlandet

P toppen av dette har staten gjennom formueskatten klart skremme mange store investorer til utlandet, noe som gjr ubotelig skade. Ikke bare forbruker de pengene sine i utlandet - de invester der ogs.

For faktum er at nordmenn begynner med negativ forventet kontantstrm p 1,7 prosent, fr krav til avkastning p investert kapital.
Sagt p en annen mte. For at utlendinger, uten noe som helst forhold til Norge, skal allokere penger til Norge m bedriftene vre p billigsalg. Den delen av kapitalen vil alltid ske dit hvor forventet risikojustert avkastning er hyest.

Og blir det for attraktivt vil etablerte bedrifter bli kjpt opp. De siste rene har en rekke hovedkontor blitt flagget ut, og flere vil det selvflgelig bli om noe ikke gjres. Samtidig eier utlendingene 37 prosent av brsens selskaper. Hvorfor skal de fortsette investere i Norge? Til sammenligning har land som England og Irland bevisst brukt skattesystemet til tiltrekke seg kapital, med stor suksess.
Hvorfor gjr ikke vi det samme?

En annen skatt som kommer til f negative konsekvenser er den skalte eierskatten. Den innebrer at staten forsyner seg av utdelte aksjeutbytter og realiserte aksjegevinster. Alle skjnner at staten trenger midler til drive Norge, men stadig flere begynner bli opptatt av hvordan det offentlige Norge forvalter sine milliarder. Et stupetrn p Hamar er vel et av de tydeligste symbolene p hvordan misbruk av felleskapets midler virker i praksis. Privat sektor har forlengst kuttet i sine budsjetter. Det er p hy tid at offentlig sektor begynner med det samme.

Kjepper i hjulene
For tydeliggjre s kan denne listen legges p bordet for illustrere "det norske problemet":

  • Et skattesystem som stikker en rekke kjepper i hjulene. Regjeringen legger opp til ke skattebelastningen for eierkapital. Dette skjer i en periode hvor vi desperat trenger tilgang p kapital.
  • Norge bruker for lite p forskning og utvikling. Mye mindre enn sammenlignbare land i OECD.
  • Vi har en rigid arbeidsmiljlov, som gir undige begrensninger.
  • Staten har sttt for nesten all pensjonssparing og den skaper ikke institusjonelt nasjonalt eierskap.
  • Den samme staten eier drye 35 prosent av selskapene p brsen i de store virksomhetene.
  • Flere av de beste ideene flagges ut av Norge og startes i andre land grunnet skattesystemet.
  • Industrien har i flere r kun holdt hodet s vidt over vannet grunnet rekordhy valuta.
  • Gjeldsnivet i Norge er hyt mot BNP, og har aldri vrt hyere. Spesielt husholdningsgjelden har est ut siden bankkrisen p 90-tallet.
  • Bolig- og eiendomsinvesteringer har blitt forfordelt i rtier av politikerne.
  • Norge har en stor og oppblst offentlig sektor.

Politikerne m omstille seg
Mitt sprsml til politikerne er alts: hvor skal pengene komme fra?
Svaret de har gitt s langt er omstilling. Overalt sier de at norske selskaper m omstille seg for nye tider og klimaproblemer. Det de aldri sier er at det offentlige m omstille seg, gjre livet lettere for de som skaper statlige inntekter og begynne tilpasse seg verden slik den er. Fjern formueskatten og beskatt eiendom og luksuskonsum. Bidra til en omallokering av kapital. Insentiver nyinvesteringer.
Det private nringslivet omstiller seg kontinuerlig, og har gjort det hvert eneste r siden oljen ble funnet. Det har nemlig ikke noe valg.

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!