hits

mars 2017

MDGs grusomme politiske metoder

Partiformann Rasmus Hansson og miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg har utviklet en rekke metoder i sitt politiske spill med Norge og Oslo. Her er MDGs 10 bud.


Den semiotiske fremstillingen bør leses som en isokefali (Thomas Knarvik). Illustrasjon kan lastes ned til fri bruk.

Bud1: Dra mobbekortet
Det finnes mange kort å dra for norske politikere, men de aller fleste er varsomme med den type virksomhet. Å tåle kritikk og å bli diskutert tilhører politikkens hverdag. MDG derimot drar slike kort i hytt og vær, og særlig mobbekortet ses stadig brukt i sosiale medier. Hensikten er åpenbar, fordi mobbekortet kveler den frie samfunnsdebatten og hever sympatien fra MDG-menigheten.

Siste kortspiller kom på banen 15. mars for å forsvare miljøbyråden i Oslo. En avsløring i Dagbladet om hennes taxibruk avstedkom en munter kommentar fra statsråd Sylvi Listhaug på hennes egen FB-vegg:
- Så var det dette med liv og lære da....(leende smilefjes).
Istedenfor å ta debatten dro bystyrerepresentant for MDG, Shoaib Sultan, mobbekortet. Han kvitterte med følgende:
- Jeg ser at statsråden legger opp til mobbing og hets av byråden.
Da Nettavisen ber MDG-Sultan å utdype svarer han:
- En del kritikk er grei, mens en del virker det som tipper over i direkte mobbing. Og det er spesielt ikke bra når det kommer fra andre politikere.

Om MDG har en bevisst strategi som skal omgjøre sine politiske ledere til mobbeofre er høyst uklart. Det er også høyst uklart om MDG har satt seg inn i hva mobbing egentlig er.

Bud2: Skyld alltid på andre
Søppelkaoset i Oslo er et godt eksempel på politiske ledere som flytter fokus fra seg selv ved å skylde på andre. Det de egentlig gjør er å ta på seg en offerrolle for å slippe unna personlig kritikk. Som kjent var det forrige byråd som inngikk søppel-kontrakten, men den ble først igangsatt etter at dagens byråd hadde satt seg godt til rette i rådhustårnet. At kontrakten raskt ble en stor skandale førte til steile fronter i Oslo-politikken:

- Jeg blir forbanna og oppgitt når erfarne politikere ikke står for sine egne tabber, men dytter all skyld over på det sittende byrådet. De er altfor tøffe i trynet. Alt har en forhistorie og det forrige byrådet har sluppet altfor billig unna, tordent MDGs gruppeleder Harald Nissen, mens søppelet fløt i Oslos gater.

Venstres Guri Melby kontret med å si at MDG ikke forstår hva det vil si å ta ansvar.
- Styrer du en by har du ansvaret for det som skjer på ditt skift. Som byråd måles du på hvordan du håndterer vanskelige situasjoner. Vi har først og fremst kritisert håndteringen og informasjonen til bystyret. Jeg har ikke vært opptatt av å fordele skyld, sa Melby.

Som kjent gikk også daværende toppleder for renovasjonsetaten med i dragsuget ved bruk av metoden "å skylde på andre".
Les mer om å skylde på andre: http://www.itromso.no/meninger/article10419322.ece

Bud3: Ta aldri ansvar
Noen få parkeringsskilt ved Oslo Rådhus skapte i fjor mye støy for MDG. En ærverdig Høyre-representant ba miljøbyråden om å skilte den nye MC-parkeringen bedre, fordi folk parkerte i god tro, samtidig som kommunen håvet inn bøter i millionklassen. Skiltingen ble kalt for "Bondefangeri på Fr. Nansens Plass".
Byrådens svar gikk fort inn vår politiske historie:
- Når det gjelder spørsmål om oppmerking, viser jeg til at alle trafikanter plikter å gjøre seg kjent med skiltreguleringen på stedet.

Etter ni dager med ansvarsfraskrivelse snudde byråden og dermed innrømmet at skiltingen hadde vært for dårlig, uten at de bøtelagte fikk en krone igjen. Men det er vel ikke MDGs ansvar?
http://www.aftenposten.no/osloby/Skrev-17-parkeringsboter-daglig-pa-disse-plassene-582852b.html

Bud4: Smil bredt, uansett
Det var den legendariske SAS-sjefen Jan Carlzon som for alvor satte smilet på dagsorden i Norge på 90-tallet. Å sende de ansatte på smilekurs var et av flere tiltak for å snu underskudd til overskudd for det statseide flyselskapet. Senere har en rekke yrkesgrupper hatt sine smilekurs, deriblant sikkerhetskontrollene på selve flyplassene noe som gjorde innsjekkingen langt raskere.

Nå er det neppe trolig at politiske partier sender sine tillitsvalgte på slike kurs, fordi det stort sett er gravalvoret som preger den politiske debatten. Like fullt kan det ikke være noen tvil om at "å smile" er en viktig politisk metode for MDG`ere. Den mest fremtredene smiler, uansett om det skal forsvares politiske tabber eller fortelles gode nyheter, er selvfølgelig miljøbyråden i Oslo.

Å smile er en avvæpnede metode og som har som formål å bli bedre likt. Men forskere har også funnet ut at et ekte eller instruert smil fører til lavere hjertefrekvens etter stressende aktiviteter. 
Bud5: Glem liv og lære
MDGs kongstanke er å bytte ut bil med sykkel over hele Norge, og at alle helst kun skal bruke kollektiv transport. I Oslo har de allerede gjennomført en rekke tiltak som skal gjøre det enten for dyrt (bompenger) eller umulig (fjerne parkeringsplasser, stenge gater) å bruke bilen for levere i barnehage, hente ungene på fritidsaktiviteter, handle eller dra på jobb.

At MDGs miljøbyråd i Oslo flere ganger er fersket i å ta dieseldrosje istedenfor å sykle er et klassisk eksempel på en politiker som ikke har sammenheng mellom liv og lære. Senest i mars avslørte Dagbladet at samme kveld som Lan Bergs skulle forklare et dieselforbud i Oslo for NRKs seere brukte miljøbyråden en dieselbil fra rådhuset til Marienlyst.

En slik taxitur tar omlag 15 minutter, mens med bruk av t-bane er det 18 minutter mellom rådhus og kringkastingen.

Bergs forklaring på skandalen var først å påstå at taxi-parken i Oslo ikke er miljøvennlig, noe næringen selv dokumenterte var direkte feil. Deretter tok hennes sekretær Anja Bakken Riise over rollen som talskvinne. Hun forklarte at Lan Berg hadde dårlig tid.

Det var neppe "dårlig tid"-argumentet som gjaldt 19. oktober i fjor da Lan Berg landet på Gardermoen og kommunen spanderte 959 kroner på en diesel-taxi til hennes privatadresse.

Partileder Rasmus Hansson har for lengst blitt landskjent for å fyre med ved, kjøre SUV og ta drosje hjem fra Stortinget. 
http://www.dagbladet.no/nyheter/lan-tok-diesel-taxi-til-nrk-for-a-advare-mot-diesel-forurensing/67380523 
http://www.dagbladet.no/nyheter/carl-i-hagen-sjokkert-over-oslo-toppenes-taxi-turer---skandalost-ubegripelig/67403822

Bud6: Sannheten er ikke viktig
MDGs hovedargument for å nekte Oslos innbyggere å bruke dieselmotorer tidligere i år var at 185 mennesker døde hvert år på grunn av dieselbilen. En faktasjekk utført av journalist Magnus Blaker avslørte at dette var i beste fall en ren bløff. 

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kommenterte denne skandalen slik:
 - Det er litt oppsiktsvekkende og trist at MDG og byrådet som helhet misbruker rapporter på denne måten, og bruker det som argumenter for masse restriktive tiltak som rapporten ikke kan forsvare. Det er å lure folk å henvise til rapporter som ikke har sammenheng med problemet.
http://www.side3.no/motor/da-oslo-skulle-forsvare-dieselforbudet-brukte-de-en-rapport-som-handlet-om-noe-helt-annet/3423311176.html

Bud7: Spre dritt i sosiale medier
Twitter og Facebook blir fort fylt opp av et stort engasjement fra MDG etter presseoppslag eller blogger. I spissen for aktiviteten står gjerne partiets PR-sjef, bystyrerepresentant og Lan Bergs samboer Eivind Trædal. Istedenfor å ta debatten hagler det med nedlatenhet og det dras inn forhold som ikke har noe med saken å gjøre. En annen favoritt er å finne en "kommafeil" for så å antyde at alt var helt feil.

Bud8: Regn aldri på konsekvensene
MDGs økonomiske filosofi er enkel. Det handler om "å ta penger fra noen andre". Men den er faktisk enda enklere enn som så, fordi politikken gjennomføres gjerne uten at de økonomiske konsekvensene er utredet. To ganger er MDG blitt oppfordret til å svare på hva et bilfritt Oslo kommer til å koste og hvilke konsekvenser en slik politikk gir samfunnet. Partiet har fortsatt ikke svart, og kommer sikkert aldri til å se behovet for å også bruke kalkulator når ideer klekkes ut på partiets work shops.
http://sissener.blogg.no/1471600724_lan_berg_lan_berg__hv.html

Bud9: Bruk personangrep
Å ta mannen og ikke ballen er blitt en yndet sport for MDG. Dette skjer særlig i de sosiale mediene. Hensikten er trolig å svekke kritiske ytringer, skremme andre fra å delta i debatten og ikke minst flytte fokus. Eksemplene er så mange at de er lett å finne for enhver.
Metoden brukes også i kronikker mot navngitte personer. Eivind Trædal som kan mer enn å forsvare MDG, begikk nok et høydepunkt da han på trykk i Dagbladet kalte Christian Tybring-Gjedde, Hege Storhaug og Ole Jørgen Anfindsen for søppelmennesker. For en sjelden gangs skyld rykket Trædal ut og beklaget denne nedverdigende omtalen av de tre personene.  
http://www.dagbladet.no/kultur/soppelmennesker/63434083 

Bud10: Gjør som de tre aper
Når ingen av de ni politiske metodene fungerer og alt går i svart da går partiets ledelse under jorda og later som at hverken MDG eller Norge eksiterer lenger. Hva de gjør under jorda blir selvfølgelig de reneste spekulasjoner, men grønt er det uansett.

SISTE NYTT: MDG vil fjerne asfalt i Oslo sentrum for å lage en åker. Les mer om dette og nye flytebrygger her: http://www.nettavisen.no/nyheter/mdg-foreslar-aker-i-oslo-sentrum/3423323928.html

Update 23. mars 2017:

Av Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne

Tegneserieskaper, blogger, investor. Jan Petter Sissener er en mann av minst tre talenter!  At finansmann Sissener misliker De grønne er nok det største slaget som har rammet oss siden Donald Trump fortalte at grønn politikk er hans verste fiende. Selv måtte jeg ha meg en ekstra kaffe latte for å komme meg over sjokket.

Sissener har til og med fått med seg Thomas Knarvik på laget. Det er ærefullt at Knarvik har tatt seg fri fra sitt daglige virke med å tegne norske politikere som blir voldtatt av muslimer, eller minoriteter gjengitt som apekatter, for å tegne en tegneserie om meg. Dette stjernelaget gleder vi oss til å se mer av framover.

Noen hører på Sissener fordi han utvilsomt er flink til sine saker. Han jobber i bransje der det er stas å flytte på andre folks penger. Liksompenger raser rundt i cyberspace og truer stabiliteten til hele nasjoner og livsgrunnlaget for hundrevis av millioner av mennesker. Vi har alle våre talenter.

Men dette skulle handle om en annen Sissener: tegneserieskaperen og retorikkeksperten. Sissener reagerer kraftig på at MDG-politikere både smiler og kjører taxi, av og til samtidig , og mener for øvrig at vi har utarbeidet en forferdelig kynisk kommunikasjonsform. Det eneste redelige er naturligvis å svare i samme format. Noe annet ville være bortkastede piksler og tankevirksomhet.

Derfor har jeg grovt plagiert den Thomas Knarvik, og laget en tegneserie om Sissener. Den er helt maken til Sisseners egen. Dette er nemlig en genial form for politisk argumentasjon. Den kan brukes til hva som helst; til å latterliggjøre MDG, Høyre, Kvinnefronten, Statoil, Coca Cola Company, Putin, Kate Moss eller Husfliden, og naturligvis Sissener selv. I stedet for å kaste bort tid og krefter på argumentasjon, er det bare å lime inn en liten, løsrevet sak for hvert bilde; et smil, en taxi, en påstand, et påfunn, og vips så har man laget en vanntett politisk analyse. Så vær så god: Sisseners «grusomme metode» oppsummert i ti bud!



 

 

Når pressen brønnpisser på Sylvi Listhaug

En tidligere respektert redaktør har bevisst eller ubevisst løyet om en statsråd med trampeklapp fra mange pressekolleger. For folk flest fremstår dette som avskyelig brønnpissing.
Sven Egil Omdal har du kanskje hørt om? Hvis ikke så kan det være kjekt å vite at han har arbeidet i Kirken, Vårt Land, Norsk Journalistlag, Stavanger Aftenblad og han var kjent for å ha  "klare og til dels nådeløse meninger", ifølge Riksmålsforbundet. Han har til alt overmål også vært leder for pressens egen etikkdomstol - Pressens Faglige Utvalg.

Sagt på en annen måte så er Omdal en yppersteprest for den Politisk Korrekte Menigheten i Norge.

Farmors smykke
Hva Sven Egil Omdal hadde drukket før han skrev sin famøse FB-post vet han kun selv, men for nye lesere er det viktig å ha dette med seg. Omdal gikk til tidenes angrep da han tråkket en kjærlighetsgave Listhaug hadde fått etter sin farmor i år 2000 langt ned i sølen:

"Sylvi Listhaug har nesten alltid korset på seg nå, og hun snakker ofte om hvor viktig det er for henne. Men jeg har gått gjennom samtlige bilder i databasen til Scanpix fra 2001 og til 15. desember 2015, da hun ble innvandrings- og ekskluderingsminister. Hun bærer ikke kors-smykket på et eneste av dem."

"Påstår jeg at hun bruker korset som en politisk rekvisitt for å fri til den underlige gruppen som tror at fremmedfrykt er en kristelig dyd? Ja ...".

Løgneren i Stavanger
De fleste har nok allerede fått med seg at Omdal i denne teksten lyver, fordi det samme søket som Omdal bygger hele sin skitne analyse på viser at "åpent søk i Scanpix" inneholder 52 (femtito) bilder der Listhaug har farmors smykke rundt halsen.  Og flere av disse er fra den perioden Omdal ikke fant ett eneste bilde.

I dagens mediebilde der "fake news" er blitt et nyord, klarer altså han som engang var en respektert pressemann å plassere begge beina i falske nyheter. Siden Omdal også blånekter å beklage sine faktafeil og sin FB-analyse har han faktisk klart å ødelegge sin fremtidige karriere som kommentator. Han burde fått sparken, men det er jo noe pressen ikke driver med. Sjelden har det vært mer treffende å trekke frem et sitat fra 300 år før Kristi fødsel:

"Hva vinner løgneren med løgnen? At menneskene ikke lenger tror at de kan tale sant." (Aristoteles).

Handler om ære
At Listhaug valgte å reagere svært kraftig skulle bare mangle. Hadde en slik FB-post blitt servert på en bygdefest menn i mellom hadde veien vært kort til en slåsskamp utenfor. Fordi, dette handler først og fremst om å angripe en statsråds ære på falske premisser. Det handler om et nedrig utspill, som har til hensikt å gjøre seg selv populær gjennom å trakassere et annet menneske. Begrepet brønnpisser blir i denne sammenhengen dessverre for mildt.

På ville veier
Jeg har tidligere skrevet at jeg frykter valgkampen 2017 på grunn av pressens grenseløse politiske slagside. http://tinyurl.com/gpla38s 

Hvis Omdal får fortsette å ytre seg i Stavanger Aftenblad bekrefter dagens redaktør, Lars Helle, min og mange andres bekymring for norsk presse og dens samfunnsoppdrag. Og ikke minst at den Politiske Korrekte Menigheten beskytter hverandre.
Les også: 

1) Det ser ikke pent ut når den gode gjør seg både blind, halt og døv i kampen mot «det vonde». At pompøse Sven Egil Omdal heller ikke klarer å erkjenne feil, gjør arrogansen komplett. https://www.medier24.no/artikler/tankeleser-omdals-metode-med-falske-nyheter-pa-solvfat-til-sylvi-listhaug/377570

2) ABC Nyheter har gått gjennom arkivet til NTB scanpix og bilder fra andre medier. Arkivet viser at Sylvi Listhaug (Frp) har båret korset flere ganger offentlig før hun ble innvandrings- og integreringsminister. http://www.abcnyheter.no/nyheter/2017/03/06/195283112/dette-er-saken-som-viser-listhaug-har-rett

3) Mandag kveld utdyper Omdal sin kritikk av Listhaug. Han mener at hun misbruker korset og at han har intet å beklage:

"Når det nå er kunngjort for all verden at jeg er en elendig researcher, og det ser ut til å være bred enighet, om at jeg ikke kan telle kors som andre folk, vil jeg gjerne forklare hva som skjedde søndag.
Jeg var provosert av Sylvi Listhaugs tale til Oslo Symposium. Det var jeg for så vidt ikke alene om. Prost i Oslo, Trond Bakkevig, sier at symposiet er ?en annen religion?, og at arrangørene har gjort kristendom ?til et verktøy for politisk møtevirksomhet? (sitert etter Vårt Land). Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sier til Vårt Land: ?Oslo Symposiums kobling mellom kristentro og enkelte politiske partiet er meget problematisk.?
Knut Arild Hareide ble så provosert at han la om sin tale til denne underlige forsamlingen av Trump-tilhengere, motstandere av likeverd for homofile og frenetiske bekjempere av Arbeiderpartiet og alt dets vesen. Han burde holdt seg borte, men det var befriende at han i det minste brukte innlegget sitt til å gå skarpt i rette med Sylvi Listhaug, symposiets store stjerne, introdusert med fanfaren: ?Her er vi alle Listhaugianere?.
Den homofile bloggeren og tv-artisten Erlend Elias var provosert, og føler seg sveket av Listhaug. Mandag skrev han: ?Kjære Sylvi. Var du falsk og snakket med 2 tunger, under våre fine samtaler? Eller prøver du nå bare å vinne valget på en helt usmakelig måte? ... hadde du vært min mor og jeg hadde sittet i salen der du holdt den mest usmakelige, kalde, og krenkende talen jeg noen gang har hørt, så hadde du vært den siste på denne jord jeg hadde kommet ut til...Med dine såkalte «kristne» verdier så kan ikke jeg fatte og begripe hvordan du kan være så kald.? 
I tillegg til disse, hørte altså også jeg til de provosertes flokk. Det opprørte meg da hun sa at ?det aldri har vært noe for oss? å leve side om side med andre mennesker, samtidig som hun bar korset om halsen. Jeg har også et forhold til det kristne kors.
Jeg hadde ikke lagt merke til at hun gikk med dette korset før hun ble innvandringsminister, og syntes det var påfallende at hun har fått slik trang til å bære det i denne perioden hvor så mange opplever henne som en fiende av den kristne nestekjærlighet. For å kontrollere min egen hukommelse, gikk jeg til scanpix.com, den største norske bildedatabasen for nyhetsbilder. Jeg abonnerer ikke på tjenesten og kunne derfor ikke logge meg inn. Jeg søkte på ?Sylvi Listhaug? i tidsrommet 1. januar 2001 til 15. januar 2015 og fikk 631 treff. Jeg så raskt gjennom bildene og fant ingen hvor hun brukte korset. Ganske raskt etter at jeg hadde publisert posten, fikk jeg melding om at andre fant flere bilder. Jeg gikk gjennom søket én gang til og oppdaget at jeg hadde oversett én anledning i 2008 hvor hun brukte korset. Jeg skrev derfor inn en rettelse øverst i posten, og avsluttet med: ?I stand corrected?.
Dette var ikke ment som gravejournalistikk. Ikke som journalistikk i det hele tatt. Søket skulle bare fungere som en illustrasjon på det som var mitt poeng ? og som jeg ikke ser noen grunn til å beklage: Sylvi Listhaug bruker korset som en rekvisitt for å oppnå en bestemt politisk virkning. Dessuten skaper korset et inntrykk av at den menneskefiendtlige retorikken hennes kan begrunnes i kristen tenkning. Det kan den, etter min mening, ikke.
Nå, mandag kveld oppdager jeg at jeg kunne spart meg hele øvelsen. I februar i fjor gjorde nemlig TV2 det samme. De gikk gjennom Scanpix-basen for den perioden hvor Sylvi Listhaug var landbruksminister. Der fant de én anledning hvor hun brukte korset, under en appell utenfor Stortinget 20. mai 2014.
I løpet av de første månedene som innvandrings- og integreringsminister ?har hun blant annet brukt korset i to Dagsrevyen-opptredener, en gang i Debatten på NRK, en gang i direkteintervju på TV 2 Nyhetene og i flere andre offentlige opptredener?, i følge TV2.
Listhaug bekreftet at det forholdt seg slik, og begrunnet den ferske korsbruken med at ?(D)et er fordi det er tøffe tider, og det er godt å ha noe å støtte seg på og ha med seg.? (?Åpenhjertig Listhaug: - Derfor bærer jeg korset?, tv2.no, 6. februar 2016).
I denne reportasjen sier den humanetiske nestor i Norge, Levi Fragell: ?Jeg tror hun har begynt å bruke korset for å appellere til KrF-velgere og for å styrke sympatien blant den store, kristne delen av vestlandsnorge?. 
Professor emeritus Berit von der Lippe sier at korset til Listhaug må ses i lys av Frps innvandringspolitikk: ?Da tenker jeg det kan oppfattes som ekskluderende?.
Stipendidat Magnus Hoem Iversen ved Universitetet i Bergen sier: ?Listhaug er blant politikerne som er flinkest i møtet med offentligheten. ? Jeg tipper hun er en politiker som er klar over hvilke signaler hun sender ut?.
Jeg er enig i alt dette, og forsøkte ikke å si noe annet enn det Bakkevig, Gunnleiksrud Raaum, Hareide, Elias, Fragell, von der Lippe og Hoem Iversen sa. Men for å bruke mine egne ord: Hennes politikk er ekskluderende og hard, og korset er et politisk signal ?in your face!? 
Jeg eier ikke kristendommen, og Gud skal vite at det finnes mange rare dyr i hans hage. Men jeg har tilhørt Den norske kirke siden dåpen, jeg har arbeidet i kirken og i Vårt Land, jeg har samarbeidet med noen av landets beste teologer og kirkeledere, jeg har sett kirkens oppofrende diakoni blant de aller elendigste i Latin-Amerikas slum. Aldri har jeg møtt de holdninger som Sylvi Listhaug har gitt uttrykk for siden hun fikk ansvaret for Norges politikk overfor de som søker ly og beskyttelse hos oss. 
Jeg forbeholder meg derfor retten, som en kristen, til å si at hun misbruker korset.
Dette standpunktet drukner nå i alle artiklene som er skrevet av de som har tilgang til hele Scanpix-basen, og som har funnet flere bilder enn jeg fant i mitt søk. De har helt sikkert rett i at det finnes flere bilder fra tidligere hvor hun bruker korset, men faktum er altså at den systematiske bruken stammer fra tiden etter at hun ble innvandringsminister.
Etter 46 år i dette yrket burde jeg ikke lenger la meg overraske over hvordan en sak kan få sitt eget liv. Som en som forsøker å forklare den nye medievirkeligheten for andre, burde jeg vært klar over hvilken glimrende distribusjon den sinte høyresiden har. Men at min lille Facebook-frustrasjon en søndag formiddag skulle ende som toppoppslag på Donald Trumps foretrukne informasjonskilde, Breitbart.com, et døgn senere, og prege nyhetsbildet i Norge et helt døgn, det hadde jeg ikke fantasi til å forestille meg.
Da Espen Teigen, som skriver Sylvi Listhaugs tekster på Facebook, mobiliserte hele hennes flokk mot meg søndag ettermiddag, eksploderte både kommentarfeltet, mailboksen og messenger av rasende karakteristikker. Jeg måtte stenge ned, skru av telefonen, og holde kollegene på avstand til jeg fikk summet meg. Jeg har blokkert de mest aggressive, gjemt på noen konkrete trusler, blant annet fra en som ellers mener at Anders Behring Breivik ikke fikk fullført jobben, og slettet mye av det andre. Kommentarfeltet under den opprinnelige facebookposten har jeg latt stå, det kan være greit å ha hvis noen vil studere hvordan en digital mobb raskt kan settes inn som angrepsstyrke for en kritisert statsråd. Det har vært skummelt, men også en nyttig erfaring. 
Så: Jeg gjorde en sløv jobb i bildetellingen og offentliggjorde feil fakta. Det er jeg lei for. Jeg skulle selvsagt inderlig ønske at jeg hadde droppet hele bildesøket, og bare sagt det jeg ville si ? og som fremdeles er korrekt: Etter at hun fikk en jobb der korset kan ha en politisk effekt, bruker Sylvi Listhaug det langt oftere og etter min oppfatning langt mer bevisst enn før.
Og det provoserer fortsatt."

 

 

De grønne kommunistenes ville sykkelplaner

En titt ned i miljøbyråd Lan Bergs sykkelfantasier avdekker en politiker som uten å nøle skal bruke milliarder av skattebetalernes penger på sykler.  De to hjul er tydeligvis svaret på alt det vonde her i verden, og bilen er en mørkemann i MDGs sykkelparadis. 
(Del gjerne på FB)

Det er så man må klype seg i armen og gni seg i øynene. Har du hørt om Kongsveien i Oslo, den som går forbi den gamle sjømannsskolen på vei mot Ekeberg og Nordstrand?
Kongsveien er en bratt bakke som også består av trikkeskinner. Her presser nå kommunes sykkelfantaster på for å fjerne trikken fra Kongsveien for å gi plass til nye sykkelveier på begge sider av bilveien. Hva skjer med trikken? Jo, den skal få en 600 meter lang tunnel gjennom Ekebergåsen. Høres sikkert fint ut det for de få som sykler, men hold dere fast. Dette kommer til å bli verdens dyreste sykkelsti-utbygging. Et mulig anslag er at den ene kilometer lange veien det er snakk om, vil koste oss skattebetalere rundt 250 millioner kroner. Det er nesten halvparten av hva byrådet drar inn i eiendomsskatt i 2017 som skulle gått til eldreomsorg.
Les mer om verdens dyreste sykkelveier her: 
https://www.minervanett.no/verdens-dyreste-sykkelveier/
Blir sikkert vedtatt
Nå er ikke saken lagt frem for byrådet ennå, men Sporveien og Bymiljøetaten presser på og har startet sine PR-kampanjer for prosjektet. For øvrig et prosjekt som etaten har lagt frem for tidligere byråder, men blitt kontant avvist.

Det som derimot er vedtatt er årets budsjett, der 181 millioner kroner skal brukes på å bygge en drøy mil nye sykkelstier. MDGs mål er at 25 prosent innen åtte år skal sykle, og da kan man tydeligvis forsyne seg grovt av kommunekassa. Men la oss tenke tanken at det ikke finnes 25 prosent av de reisende som vil bruke sykkel, er ikke da pengebruken et enormt sløseri? Og en annen ting, hvor mange kommer egentlig til å sykle i perioden desember til påske? 
Milliarder og 30 km
For å skjønne hvilke enorme summer dagens byråd ser ut til å ville bruke, er det vesentlig å studere sykkelstrategien frem til 2025. Oppsummert er målet å gjøre sykkelen til byens viktigste private fremkomstmiddel, sommer som vinter. For å få dette til skal følgende skje:

- Egne hoteller for sykler

- Nye T-bane og trikkevogner for sykler

- Hele byen skal skiltes om med spesialtilpassede veiskilt for syklistene

- 30 kilometer fartsgrense som standard

- Fjerne lyskryss for å få opp sykkelfarten

- Flere fartsdumper

- Flere enveiskjørte gater for bilistene

- Forkjørsrett for syklister i kryss

- 50.000 kommunesanstatte skal bli "møtt med rød løper" hvis de velger sykkel til jobb

- Sertifikat for sykkelgodkjente arbeidsplasser

- Sykkelstativ foran alle butikker

- Spesialskapte sykkelreiseplaner for Oslo-skolene

- Særlige sykkelplaner for 90.000 studenter

Men det er mer, og ta deg gjerne tid til å se nærmere på disse to utklippene fra kommunens sykkelstrategi før du leser bloggen videre:


Nytte versus kost er et sentralt begrep for alle som bruker andres penger, særlig våre. Siden verken Lan Berg eller hennes sjef Raymond Johansen kan ha blitt presentert for dette i en forelesningssal, her et lite grunnkurs:

"Nytte-kostnadsanalyse klargjør og synliggjør konsekvensene av offentlige tiltak før beslutninger fattes. Kunnskap om konsekvensene forhindrer misbruk av offentlige midler som lett oppstår når fornuft erstattes med tro."

Etter krigen
Og her er vi ved kjernen av de grønne kommunistene og Arbeiderpartiets ødsling med våre skattepenger. Troen på en sykkel er så viktig og altoverskyggende at all fornuft forvitrer. MDG med Ap-Johansens velsignelse vil skape sitt paradis i hovedstaden. Ingen biler av noe slag, E18 gjennom byen skal bli en miljøgate med sykkelstier så klart, gater stenges, parkeringsplasser blir borte og vi er alle tilbake til etterkrigstidens langsomme samfunn der heldigvis mobilitet, effektivitet og infrastruktur bygde hovedstaden sakte med sikker opp igjen. 

Et varslet helvete
MDG drømmer altså om et paradis som kommer til å oppleves som et helvete for folk flest. Men i troen på en sykkel jubler de seg frem i høy hastighet. Siste nytt fra de grønne kommunistene er at de ønsker å fjerne alle parkeringsplasser rett ved hoved-politistasjonen i Oslo. Politiets høringssvar river MDG-erne brutalt ned fra deres sykkel-seter:

«Oslo politi-distrikt er fremdeles bekymret over konsekvensene ved å fjerne nær 70 parkeringsplasser i nær-området. Bakgrunnen for dette er at Politiet arbeider 24/7, 365 dager i året. Selv om det er korrekt at området har god kollektivdekning, er det en kjensgjerning at denne ikke automatisk korresponderer med arbeidstider, samt planlagte og ikke planlagte aksjoner. Ved store hendelser vil det være nødvendig å innkalle et større antall tjenestemenn. Det bes derfor om at forslagsstiller finner alternative måter å plassere private kjøretøy slik at politiets evne til hurtig respons ikke blir påvirket».

Jeg nevnte nytte versus kost?

(Denne bloggen er lest av 89.000 unike per 29. juni)

---

To foiler fra Oslo kommunes sykkelstrategi:




 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og få varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!