hits

mars 2018

310 millioner til aviser mange ikke liker

Hvert år bidrar vi skattebetalere med 310 millioner kroner for å holde liv i noen papiraviser stadig færre leser. Samtidig er flere av disse sterkt koblet til politiske ideologier og religion, noe mange ikke liker.

Skal vi tro på de holdninger som preger nordmenn i sosiale medier handler de om en dyp mistillit til norsk presse generelt, og enkelte aviser spesielt. Dette har på nytt kommet til overflaten gjennom pressen nådeløse angrep på Sylvi Listhaug. Før jul var det Trond Giske som fikk gjennomgå.
Hvordan de røde redaktørene herjer i norsk politikk har jeg tidligere skrevet om her: http://sissener.blogg.no/1494850683_rde_redaktrer_dreper_pressens_troverdighet.html

Enorme beløp
I 2017 ble norske aviser gitt totalt 310 millioner kroner i pressestøtte, eller produksjonsstøtte fra Medietilsynet for å være presis. Av de 156 avisene som fikk støtte i fjor, ble de fleste tilgodesett med noen hundretusen kroner. Knapt nok til å lønne en person, kanskje i deltidsstilling.

Seks andre aviser fikk derimot et stort milliondryss over redaksjonene og sine opplag:

Klassekampen - 40,2 millioner
Vårt Land - 39,3 millioner
Dagsavisen - 35,1 millioner
Bergensavisen - 27,7 millioner
Nationen - 22,3 millioner
Dagen - 15,6 millioner

Til sammen fikk altså disse seks avisene over 180 millioner kroner i produksjonsstøtte i 2017. De øvrige 150 avisene delte på 130 millioner. I snitt 870 000 kroner hver.

Hvilke meninger støttes
Hvorfor er det er akkurat disse seks avisene som tilgodeses med så store beløp? Bergensavisen og Dagsavisen het tidligere Bergen Arbeiderblad og Arbeiderbladet. Altså, avisene var en aktiv deltager i arbeiderbevegelsen. De formelle båndene til Arbeiderpartiet og LO er borte, men i begge avisers formålsparagrafer heter det at avisene skal bedrive journalistikk "forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd".
Om LO og Ap føler det trengs, så er det verdt å minne om at LO har svært dype lommer. I følge regnskapstallene hadde LO ved utgangen av 2016 en egenkapital på nesten 4,3 milliarder kroner og kassebeholdning på nesten 2,3 milliarder. LO kunne ha sponset dette selv.

Den blodrøde
Klassekampen er en ren kommunistavis. Opphavet var som talerør for revolusjonære AKP-ML på 1970-tallet. Dette reflekteres fortsatt i avisens innhold. Det redaksjonelle innholdet her omfavner alt som er offentlig, og spyr ut edder og galle mot alt som er privat. Med 40 millioner fra oss skattebetalere, støttes en avis som ifølge formålsparagrafen skal inspirere til politisk kamp gjennom et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.

Luthers grunn
Dagen og Vårt Land er kristenaviser. Altså nok en særinteresse som vil spre sine meninger ved hjelp av skattebetalernes penger. Hvorfor kristen-Norge på denne måten skal tilgodeses med rundt 55 millioner kroner for å fremholde et avleggs samfunnssyn, er ikke lett å forstå. Er en bevegelse som har kjempet i mot likestilling, abort og homofili mer aktverdig å støtte enn publikasjoner med en mer liberal innstilling? Uansett, Vårt Land erklærer at avisens journalistikk skal drives på evangelisk-luthersk grunn. 

Så til slutt har vi Nationen. Dette er landbrukets talerør og den stikker av med over 22 millioner i støtte. Årlig betaler norske skattebetalere og forbrukere allerede over 20 milliarder kroner i støtte til landbruket gjennom subsidier og skjermingsstøtte. På toppen av det må altså vi skattebetalere ut med nye millioner for at Nationen skal "ivareta bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser", som det heter i formålsparagrafen. Med en egenkapital på 203 millioner kroner og kassebeholdning på 85 millioner kroner kunne Norges Bondelag ha sponset dette selv.

Mye penger til lavt opplag
Men leses disse avisene så mye egentlig. La oss se på opplagstallene for 2017:

 

Opplag 2017

Pressestøtte pr avis pr år

BERGENSAVISEN

10.769

2572

VÅRT LAND

6907

2258

DAGSAVISEN

16.582

2116

KLASSEKAMPEN

23.559

1706

NATIONEN

11.948

1866

DAGEN

16.515

2379

 

I sum er dette et opplag på 86.280. Dette betales det altså 180 millioner kroner i pressestøtte for, eller nesten 2 000 kroner pr. avis pr. år. Som vi ser var det Bergensavisen som var den tyngst støttede i forhold til opplaget i 2017 med hele 2572 kroner per avis for året.

Bør stanses
Papiropplaget er synkende for norske aviser og faller med 10 til 20 prosent i året. Vi leser mer og mer på nett, og mindre og mindre på papir. Likevel utbetales altså over 300 millioner i pressestøtte for å opprettholde dette.
I dag fremstår det som nærmest idiotisk å gi stor støtte til døende papiraviser. Med fallende opplag blir kostnadene til trykking og distribusjon stadig høyere for hvert eneste papireksemplar som distribueres. Hogging av trær, produksjon av avispapir og utkjøring av aviser er ikke særlig miljøvennlig heller.
Produksjonsstøtten til papiraviser kommer altså på toppen av momsfritak, som gjør at pressestøtten er i størrelsesorden 2 milliarder kroner. I tillegg kommer NRK-lisensen som betyr 5,5 nye milliarder. Har vi fått bedre medier ved å betale alle disse pengene? Neppe, men vi opprettholder "de bestemte meninger" på papir.

 

 

Blir dette Støres første regjering?

Tirsdag kan Jonas Gahr Støre i teorien bli landets nye statsminister. Men hvem utpeker han som sine statsråder? Svaret kommer lenger ned.

Jeg skal vedde mye på at flere nordmenn går nå allerede rundt med sommerfugler i magen. Kommer Jonas til å ringe meg?  Er det min tur til mye makt og bil med privatsjåfør?

Ingen vet
Støre må når han legger sin kabal ta hensyn til den politiske tyngdekraften og risikere trolig å måtte fordele statsrådpostene mellom hele seks partier. Nå vet selvfølgelig ikke jeg hvordan Støres egen statsrådskabal kommer til å se ut, men kanskje dette innspillet kan gi Støre noen klarere tanker enn det han har demonstrert i det siste.

Så med disse ord presenteres Støres ni kvinner og ni menn, der distriktshensyn er ivaretatt:

Kulturminister Bjørnar Moxsnes (Rødt).
Kommunisten og Oslo-gutten med en mor som var hjelpepleier og en far som jobbet i barnehage. Han ble politisk aktiv etter at nynazister begynte å markere seg i hans nabolag på 90-tallet. Senere ble han en del av det radikale miljøet på Oslo katedralskole og ble medlem av Rød Ungdom. Nå er han partiformann. Som kommunist-kulturminister får Moxsnes også ansvaret for opphavsrett, medier, idrett, frivillig virksomhet, tros- og livssynssamfunn og pengespill og lotteri.

Klima- og miljøminister Lan Marie Nguyen Berg (MDG).
Kjent fra bloggkollektivet Grønne Jenter, og at aldri kom inn på Stortinget. Etter kommunevalget 2016 har den grønne kommunisten vært byråd for miljø og samferdsel. Hun mener sykkelen er så viktig at hun stenger deler av Oslo for biltrafikk og lager verdens største bilfrie sentrum.

Samferdselsminister Audun Lysbakken (Sv).
Partileder og tidligere skandalisert statsråd for SV. Han var partiets nestleder fra 2006 til 2012, og var tidligere nestleder i Sosialistisk Ungdom 2000-2002. Lysbakken har sittet på Stortinget for Hordaland 2001-2005 og fra 2009. 

Utviklingsminister Kari Elisabeth Kaski  (SV).
Hun har sine føtter godt plantet i miljøsaken og representerer SV på Stortinget. Kaski er opprinnelig fra Kirkenes i Finnmark, men har bodd i Oslo siden 2005. Hun meldte seg inn i SV etter terrorangrepene i Norge 2011.Foto: Marius Nyheim Kristoffersen

Barne- og likestillingsminister Knut Aril Hareide (Krf).
Her får partilederen siden 2012 sitt drømmedepartement og kan sette Krfs familiepolitikk ut i livet. Hareide var Norges miljøvernminister 2004-2005 og har ledet Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og 22. juli-komiteen.

Utenriksminister Hilde Frafjord Johnsen (Krf).
Kjent fra diplomatiet og frivilligheten, men også som utviklingsminister i Kjell Magne Bondeviks første og andre regjering. Johnson var fra juni 2011 til juli 2014 FNs spesialutsending til Sør-Sudan med ansvar for alle FNs operasjoner i det nye landet. 15. mars 2016 ble hun generalsekretær i Kristelig Folkeparti.

Kunnskaps- og integreringsminister Geir Jørgen Bekkevold (Krf).
Lang karriere som både kommune og fylkespolitiker i Telemark. Med bakgrunn som sogneprest vil han sikkert trygge dialogen internt i regjeringen. Har sittet på Stortinget siden 2009. 

Finansminister Marit Arnstad (Sp).
Utdannet advokat og tidligere oljeminister. Hun har vært  Senterpartiets parlamentariske leder fra april 2014. Som finansminister vil hun få en betydelig posisjon i den nye regjeringen.

Kommunalminister Ola Borten Moe (Sp)
Det er vanskelig å komme utenom denne svært kjente, og til dels omdiskuterte Senterparti-politikeren. Gårdbrukeren som nå er blitt oljeinvestor. er Moe var stortingsrepresentant for Senterpartiet fra 2005 til 2013 og olje- og energiminister fra 2011 til 2013. 

Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp)
Ikke den mest kjente profilen i Sp, men han representerer Rogaland på Stortinget. Han har også vært statssekretær i Samferdselsdepartementet og i Olje- og energidepartementet.

Fiskeriminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Den joviale og alltid blide partilederen. Han burde kanskje få en tyngre post, men samtidig gir fisken en god posisjon for å fortsette det evige frieriet han bedriver mot grasrota i Norge. Han har vært leder i Senterpartiet siden våren 2014 med stor suksess og innvalgt på Stortinget fra Hedmark siden høsten 2005. Han hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen på landsplan 2002-2004. I stortingsvalget 2017 var han Senterpartiets førstekandidat i Hedmark.

Olje- og energiminister Rigmor Aasrud (Ap)
Lang fartstid og er den som ofte fronter Arbeiderpartiet i tunge stunder. Hun var statsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i Jens Stoltenbergs andre regjering fra oktober 2009 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013. Hun var også nordisk samarbeidsminister.

Forsvarsminister Anniken Huitfeldt (Ap).
Som leder av den utvidede utenrikskomite har hun god nok tyngde for en slik post.  I Jens Stoltenbergs andre regjering var hun barne- og likestillingsminister 2008-2009, kulturminister 2009-2012 og arbeidsminister 2012-2013. Huitfeldt har sittet på Stortinget for Akershus siden 2005. Hun er utdannet historiker, og har vært forsker ved Fafo.

Helse og omsorgsminister Marianne Marthinsen (Ap).
Kanskje ikke det mest opplagte valget, men dog spennende.  Hun ble innvalgt på Stortinget fra Oslo i 2005 og gjenvalgt i 2009, 2013 og 2017. Hun er medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Fra 2014 til 2017 var hun Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson.

Næringsminister Dag Terje Andersen (Ap).
En av partiets tyngste kandidater og var stortingspresident fra 2009 til 2013. Andersen har vært næringsminister, fiskeriminister, arbeidsminister og kom inn på stortinget i 1997.

Forskning- og høyre utdanningsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Sentral stortingspolitiker siden 2005, men har ingen statsrådserfaring. Representerer Hedmark og var ved forrige valg partiets førstekandidat. Sitter i Aps sentralstyre.

Justis- og innvandringsminister Espen Barth Eide (Ap).
Enda en tungvekter i Ap. Han var statssekretær i Utenriksdepartementet 2000?2001, Forsvarsdepartementet 2005?2010 og igjen i Utenriksdepartementet 2010-2011, og har vært betegnet som "en av de mektigste politikerne" i det norske regjeringsapparatet. Eide var forsvarsminister fra 11. november 2011, og var utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 21. september 2012 til regjeringen gikk av 16. oktober 2013.

Arbeids- og sosialminister Hadja Tajik (Ap).
Populær og omdiskutert. Var kulturminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. Hun ble med dette den da yngste statsråden i Norge, og den første muslimen. Nestleder i Arbeiderpartiet og sett på som en slags politisk stjerne.

Dette persongalleriet fremstår som en nokså brokete forsamling. Det de alle kanskje likevel har til felles er at de ikke liker Sylvi Listhaug. Om det er fordi hun kaller en spade for en spade og sier ting som de er vites ikke. Men i forhold til den tenkte nye regjering er hun ett friskt pust i hverdagen. Lykke til Norge. 

(Fotos hentet fra Wikipedia).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

STØRE: Kynisk og slem?

Er det slemt av en skandalisert Ap-leder å ikke klare å tilgi en kvinnelig politiker som åtte ganger har bedt om unnskyldning i Stortingssalen?

Ved å piske opp stemningen for å skape et politisk kaos prøver Jonas Gahr Støre å gjenreise et parti som har ligget med brukket rygg siden valgkatastrofen i fjor høst, og ikke minst bli statsminister.

Angrepet
Alle vet at Jonas Gahr Støre sliter. Han veksler mellom saker som handler om seksuell trakassering og personlige økonomiske skandaler. Han har ansvaret for at Ap har havnet i grøfta. Men, så skjedde det noe på Facebook og Støre som ei stygg gjedde i sivet gikk til angrep.

- Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet, ytrer Listhaug etter at Støre stemte mot et forslag om å sikre Norge mot terror.

Hevneren
Ved å spinne denne setningen til det ugjenkjennelige maktet Støre å gjøre det til en gigantisk politisk skandale. Og før vi viste ordet av skapte Støre et alvorlig politisk kaos.

Selvfølgelig kunne Støre lagt denne saken bort. Han kunne ignorert hele saken og definert den som "slikt skjer på Facebook". Han kunne ringt Listhaug og forklart henne at posten kunne virke støtende og anbefalt henne å slette den, og han kunne akseptert Listhaugs åtte unnskyldninger og lagt saken død. Men nei da. Støre valgte full krig da han sa:

- Jeg mener vi skal ta imot en unnskyldning, men en unnskyldning kan ikke sies «unnskyld'a», sånn som ungene gjør i skolegården, og beviste en grusom politisk kynisme.

Støres iskalde retorikk har også åpnet for en massiv grov hetsing av Sylvi Listhaug i sosiale medier, så grov at den gjentas ikke her.

Å se seg i speilet
Jonas Gahr Støre er vel kjent for sine egne skandaler i norsk politikk, men det ser ikke ut til at han ser seg i speilet i krigen mot Listhaug. Trolig har han heller ikke et speil, kun en ramme, fordi speilet sprakk nok som trollet en eller annen gang på Støres skandaliserte vei.

I juni i fjor skrev jeg bloggen "Kan vi leve med Støre som statsminister?" og den startet med historien om en teppetyv:

I 2006 og 2008 var utenriksminister Støre på Norges vegne i Afghanistan for å ha samtaler med president president Hamid Karzai og andre regimetopper. Som sedvanen tilsier fikk Støre med seg fem persiske tepper hjem, noe som ble en stor skandale da VG i 2010 avslørte at Støre beholdt statens tepper i sitt private eie. Ikke bare tok han teppene med seg hjem, han holdt også gavene skjult for skattemyndighetene. Og når pressen innstendig ba om å få se teppene blånektet "teppetyven", fordi han åpenbart hadde noe å skjule.

Men skandalen stoppet ikke der, fordi Støre viklet seg ennå kraftigere inn i alvorlige omdømmeproblemer da han via en takstmann mente at de fem teppene ikke var verdt mer enn noen tusenlapper fordi teppene var "håndknyttede og masseproduserte". Det er fortsatt vanskelig å forstå at en afghansk president gir en norsk utenriksminister et persisk teppe til 2000-3000 kroner.
Så etter å ha blitt tatt for teppefusk, en mulig skatteunndragelse og en høyst tvilsom takst beordret statsminister Jens Stoltenberg at Støre skulle levere de fem persiske teppene tilbake til Det norske utenriksdepartement og det norske folk.
NTB kunne så rapportere:

"Fredag morgen sa Støre at saken var blitt ubehagelig for ham, men at han hadde fulgt reglene som gjelder for politikere.
- Når jeg har mottatt disse gavene, står jeg inne for det. Jeg har ikke tenkt å si at jeg angrer, men jeg er jo lei meg for at det blir reist spørsmål om motivene, sa Støre".

Bloggen fortsatte med historien om en løgnhals:
Jonas Gahr Støre, godt kjent som tåkefyrsten, kan langt mer enn å snakke unnvikende og utydelig. Han kan også lyve så det synger rett inn i TV2s kamera. Året etter teppeskandalen ble det virvlet opp en mistanke om at Støre pleiet intim kontakt med terrororganisasjonen Hamas og Khaled Meshaal.  
TV2 stilte derfor utenriksministeren et konkret spørsmål:

- Har du selv hatt samtaler med Meshaal?
- Nei, svarte Støre klart og tydelig.
- I et intervju med TV2 i Damaskus sier Khaled Meshaal på tape at han har snakket med deg på telefon flere ganger, spør TV2 videre.
- Du ikke vi ta..æ æ æ..opptaket på dette på ny, responderte Støre da han skjønte at han hadde blitt tatt for å ha løyet for det norske folk.

Deretter skulle bloggen handle om grådighet og dobbeltmoral:
I 2015 avslørte Fagbladet maleren at Støre gikk for et høyst tvilsomt polsk firma da hans villa på Oslos vestkant skulle pusses opp, men ikke bare det. Støre skrøt uhemmet av malerfirmaet innehaver Tomasz Kospin på firmaets egen hjemmeside med følgende postulat:

"Jeg gir Kospin min anbefaling og håper andre vil ha samme glede av hans samvittighetsfulle arbeid som vi hadde."

Fagbladet kunne videre fortelle at "Problemet er at firmaet Støre brukte markedsfører seg som mesterbedrift uten å være det. I tillegg viser firmaets nettside mange bilder av maling av husvegger fra stige i stedet for fra heis eller lift. Det reagerer Arbeidstilsynet på. 
- Arbeid i høyden, som vist på bildene, burde vært tilrettelagt med stillas eller lift. Det gjelder alle, sier Anne Sørum i Arbeidstilsynet til fagbladet Maleren."

Man skulle tro at denne avsløringen var ille nok, men Støre ser ut til å ha en særlig evne til å alltid tråkke så langt over streken som det går an. Nettavisen kunne nemlig fortelle at Støre fikk malt sin villa for 62.500 kroner, noe som ikke kunne være noe annet enn sosial dumping.

- Det er ikke mulig for et norsk firma å tilby denne prisen. Vi skulle hatt rundt 100.000 pluss moms for denne jobben. Han har betalt bortimot halv pris, raste malermester Bjørn S. Nielsen i Nettavisens spalter. 

Les flere Støre-skandaler her: http://sissener.blogg.no/1497601571_kan_vi_leve_med_stre_som_statsminister.html

Siste forsøk?
Selvfølgelig kunne ikke Norge leve med Støre som statsminister. Det viser valgresultatet. Men, gjedda i sivet ligger fortsatt der og jakter på statsministerposten. Denne gangen kan han bli landets øverste leder uten et stortingsvalg. Ved å utnytte en utidig setning på Facebook spiller han egentlig sjakk matt med landets innbygger som ikke ville ha han som statsminister.

Støre trenger nå kun at en sjakkbrikke flyttes til hans fordel for å gjennomføre sitt politiske kupp. Tilgivelsens parti Krf har fått "all makt i denne sal" og kan førstkommende mandag enten vende det andre kinnet til, eller gi Sylvi Listhaug en knock out.
Velger Knut Aril Hareide forsoningen og nådens vidunderlige velsignelse blir Støre ydmyket. Velger Hareide hevnens linje blir Støre statsminister med en regjering med statsråder fra Rødt, MDG og Sp?

Uansett, i flere dager har Johans Gahr Støre kynisk utnyttet Sylvi Listhaug i et kanskje siste desperate forsøk på å bli landets statsminister.

Update 17. mars klokken 21.35:

- Ap har ikke tillit til justis- og beredskapsministeren etter Listhaugs usanne og grove anklager og hennes oppførsel i Stortinget der en uforbeholden unnskyldning først kom etter kraftige reaksjoner fra hele opposisjonen, skriver Ap-lederen i en SMS til Nettavisen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og få varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!