hits

mars 2018

310 millioner til aviser mange ikke liker

Hvert r bidrar vi skattebetalere med 310 millioner kroner for holde liv i noen papiraviser stadig frre leser. Samtidig er flere av disse sterkt koblet til politiske ideologier og religion, noe mange ikke liker.

Skal vi tro p de holdninger som preger nordmenn i sosiale medier handler de om en dyp mistillit til norsk presse generelt, og enkelte aviser spesielt. Dette har p nytt kommet til overflaten gjennom pressen ndelse angrep p Sylvi Listhaug. Fr jul var det Trond Giske som fikk gjennomg.
Hvordan de rde redaktrene herjer i norsk politikk har jeg tidligere skrevet om her: http://sissener.blogg.no/1494850683_rde_redaktrer_dreper_pressens_troverdighet.html

Enorme belp
I 2017 ble norske aviser gitt totalt 310 millioner kroner i pressesttte, eller produksjonssttte fra Medietilsynet for vre presis. Av de 156 avisene som fikk sttte i fjor, ble de fleste tilgodesett med noen hundretusen kroner. Knapt nok til lnne en person, kanskje i deltidsstilling.

Seks andre aviser fikk derimot et stort milliondryss over redaksjonene og sine opplag:

Klassekampen - 40,2 millioner
Vrt Land - 39,3 millioner
Dagsavisen - 35,1 millioner
Bergensavisen - 27,7 millioner
Nationen - 22,3 millioner
Dagen - 15,6 millioner

Til sammen fikk alts disse seks avisene over 180 millioner kroner i produksjonssttte i 2017. De vrige 150 avisene delte p 130 millioner. I snitt 870 000 kroner hver.

Hvilke meninger stttes
Hvorfor er det er akkurat disse seks avisene som tilgodeses med s store belp? Bergensavisen og Dagsavisen het tidligere Bergen Arbeiderblad og Arbeiderbladet. Alts, avisene var en aktiv deltager i arbeiderbevegelsen. De formelle bndene til Arbeiderpartiet og LO er borte, men i begge avisers formlsparagrafer heter det at avisene skal bedrive journalistikk "forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd".
Om LO og Ap fler det trengs, s er det verdt minne om at LO har svrt dype lommer. I flge regnskapstallene hadde LO ved utgangen av 2016 en egenkapital p nesten 4,3 milliarder kroner og kassebeholdning p nesten 2,3 milliarder. LO kunne ha sponset dette selv.

Den blodrde
Klassekampen er en ren kommunistavis. Opphavet var som talerr for revolusjonre AKP-ML p 1970-tallet. Dette reflekteres fortsatt i avisens innhold. Det redaksjonelle innholdet her omfavner alt som er offentlig, og spyr ut edder og galle mot alt som er privat. Med 40 millioner fra oss skattebetalere, stttes en avis som iflge formlsparagrafen skal inspirere til politisk kamp gjennom et revolusjonrt, sosialistisk grunnsyn.

Luthers grunn
Dagen og Vrt Land er kristenaviser. Alts nok en srinteresse som vil spre sine meninger ved hjelp av skattebetalernes penger. Hvorfor kristen-Norge p denne mten skal tilgodeses med rundt 55 millioner kroner for fremholde et avleggs samfunnssyn, er ikke lett forst. Er en bevegelse som har kjempet i mot likestilling, abort og homofili mer aktverdig sttte enn publikasjoner med en mer liberal innstilling? Uansett, Vrt Land erklrer at avisens journalistikk skal drives p evangelisk-luthersk grunn. 

S til slutt har vi Nationen. Dette er landbrukets talerr og den stikker av med over 22 millioner i sttte. rlig betaler norske skattebetalere og forbrukere allerede over 20 milliarder kroner i sttte til landbruket gjennom subsidier og skjermingssttte. P toppen av det m alts vi skattebetalere ut med nye millioner for at Nationen skal "ivareta bygdefolkets konomiske, sosiale og kulturelle interesser", som det heter i formlsparagrafen. Med en egenkapital p 203 millioner kroner og kassebeholdning p 85 millioner kroner kunne Norges Bondelag ha sponset dette selv.

Mye penger til lavt opplag
Men leses disse avisene s mye egentlig. La oss se p opplagstallene for 2017:

 

Opplag 2017

Pressesttte pr avis pr r

BERGENSAVISEN

10.769

2572

VRT LAND

6907

2258

DAGSAVISEN

16.582

2116

KLASSEKAMPEN

23.559

1706

NATIONEN

11.948

1866

DAGEN

16.515

2379

 

I sum er dette et opplag p 86.280. Dette betales det alts 180 millioner kroner i pressesttte for, eller nesten 2 000 kroner pr. avis pr. r. Som vi ser var det Bergensavisen som var den tyngst stttede i forhold til opplaget i 2017 med hele 2572 kroner per avis for ret.

Br stanses
Papiropplaget er synkende for norske aviser og faller med 10 til 20 prosent i ret. Vi leser mer og mer p nett, og mindre og mindre p papir. Likevel utbetales alts over 300 millioner i pressesttte for opprettholde dette.
I dag fremstr det som nrmest idiotisk gi stor sttte til dende papiraviser. Med fallende opplag blir kostnadene til trykking og distribusjon stadig hyere for hvert eneste papireksemplar som distribueres. Hogging av trr, produksjon av avispapir og utkjring av aviser er ikke srlig miljvennlig heller.
Produksjonssttten til papiraviser kommer alts p toppen av momsfritak, som gjr at pressesttten er i strrelsesorden 2 milliarder kroner. I tillegg kommer NRK-lisensen som betyr 5,5 nye milliarder. Har vi ftt bedre medier ved betale alle disse pengene? Neppe, men vi opprettholder "de bestemte meninger" p papir.

 

 

Blir dette Stres frste regjering?

Tirsdag kan Jonas Gahr Stre i teorien bli landets nye statsminister. Men hvem utpeker han som sine statsrder? Svaret kommer lenger ned.

Jeg skal vedde mye p at flere nordmenn gr n allerede rundt med sommerfugler i magen. Kommer Jonas til ringe meg?  Er det min tur til mye makt og bil med privatsjfr?

Ingen vet
Stre m nr han legger sin kabal ta hensyn til den politiske tyngdekraften og risikere trolig mtte fordele statsrdpostene mellom hele seks partier. N vet selvflgelig ikke jeg hvordan Stres egen statsrdskabal kommer til se ut, men kanskje dette innspillet kan gi Stre noen klarere tanker enn det han har demonstrert i det siste.

S med disse ord presenteres Stres ni kvinner og ni menn, der distriktshensyn er ivaretatt:

Kulturminister Bjrnar Moxsnes (Rdt).
Kommunisten og Oslo-gutten med en mor som var hjelpepleier og en far som jobbet i barnehage. Han ble politisk aktiv etter at nynazister begynte markere seg i hans nabolag p 90-tallet. Senere ble han en del av det radikale miljet p Oslo katedralskole og ble medlem av Rd Ungdom. N er han partiformann. Som kommunist-kulturminister fr Moxsnes ogs ansvaret for opphavsrett, medier, idrett, frivillig virksomhet, tros- og livssynssamfunn og pengespill og lotteri.

Klima- og miljminister Lan Marie Nguyen Berg (MDG).
Kjent fra bloggkollektivet Grnne Jenter, og at aldri kom inn p Stortinget. Etter kommunevalget 2016 har den grnne kommunisten vrt byrd for milj og samferdsel. Hun mener sykkelen er s viktig at hun stenger deler av Oslo for biltrafikk og lager verdens strste bilfrie sentrum.

Samferdselsminister Audun Lysbakken (Sv).
Partileder og tidligere skandalisert statsrd for SV. Han var partiets nestleder fra 2006 til 2012, og var tidligere nestleder i Sosialistisk Ungdom 2000-2002. Lysbakken har sittet p Stortinget for Hordaland 2001-2005 og fra 2009. 

Utviklingsminister Kari Elisabeth Kaski  (SV).
Hun har sine ftter godt plantet i miljsaken og representerer SV p Stortinget. Kaski er opprinnelig fra Kirkenes i Finnmark, men har bodd i Oslo siden 2005. Hun meldte seg inn i SV etter terrorangrepene i Norge 2011.Foto: Marius Nyheim Kristoffersen

Barne- og likestillingsminister Knut Aril Hareide (Krf).
Her fr partilederen siden 2012 sitt drmmedepartement og kan sette Krfs familiepolitikk ut i livet. Hareide var Norges miljvernminister 2004-2005 og har ledet Stortingets transport- og kommunikasjonskomit og 22. juli-komiteen.

Utenriksminister Hilde Frafjord Johnsen (Krf).
Kjent fra diplomatiet og frivilligheten, men ogs som utviklingsminister i Kjell Magne Bondeviks frste og andre regjering. Johnson var fra juni 2011 til juli 2014 FNs spesialutsending til Sr-Sudan med ansvar for alle FNs operasjoner i det nye landet. 15. mars 2016 ble hun generalsekretr i Kristelig Folkeparti.

Kunnskaps- og integreringsminister Geir Jrgen Bekkevold (Krf).
Lang karriere som bde kommune og fylkespolitiker i Telemark. Med bakgrunn som sogneprest vil han sikkert trygge dialogen internt i regjeringen. Har sittet p Stortinget siden 2009. 

Finansminister Marit Arnstad (Sp).
Utdannet advokat og tidligere oljeminister. Hun har vrt  Senterpartiets parlamentariske leder fra april 2014. Som finansminister vil hun f en betydelig posisjon i den nye regjeringen.

Kommunalminister Ola Borten Moe (Sp)
Det er vanskelig komme utenom denne svrt kjente, og til dels omdiskuterte Senterparti-politikeren. Grdbrukeren som n er blitt oljeinvestor. er Moe var stortingsrepresentant for Senterpartiet fra 2005 til 2013 og olje- og energiminister fra 2011 til 2013. 

Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp)
Ikke den mest kjente profilen i Sp, men han representerer Rogaland p Stortinget. Han har ogs vrt statssekretr i Samferdselsdepartementet og i Olje- og energidepartementet.

Fiskeriminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Den joviale og alltid blide partilederen. Han burde kanskje f en tyngre post, men samtidig gir fisken en god posisjon for fortsette det evige frieriet han bedriver mot grasrota i Norge. Han har vrt leder i Senterpartiet siden vren 2014 med stor suksess og innvalgt p Stortinget fra Hedmark siden hsten 2005. Han hadde ulike verv i Senterungdommen fra 1993, og satt som leder i organisasjonen p landsplan 2002-2004. I stortingsvalget 2017 var han Senterpartiets frstekandidat i Hedmark.

Olje- og energiminister Rigmor Aasrud (Ap)
Lang fartstid og er den som ofte fronter Arbeiderpartiet i tunge stunder. Hun var statsrd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i Jens Stoltenbergs andre regjering fra oktober 2009 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget i 2013. Hun var ogs nordisk samarbeidsminister.

Forsvarsminister Anniken Huitfeldt (Ap).
Som leder av den utvidede utenrikskomite har hun god nok tyngde for en slik post.  I Jens Stoltenbergs andre regjering var hun barne- og likestillingsminister 2008-2009, kulturminister 2009-2012 og arbeidsminister 2012-2013. Huitfeldt har sittet p Stortinget for Akershus siden 2005. Hun er utdannet historiker, og har vrt forsker ved Fafo.

Helse og omsorgsminister Marianne Marthinsen (Ap).
Kanskje ikke det mest opplagte valget, men dog spennende.  Hun ble innvalgt p Stortinget fra Oslo i 2005 og gjenvalgt i 2009, 2013 og 2017. Hun er medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomit. Fra 2014 til 2017 var hun Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson.

Nringsminister Dag Terje Andersen (Ap).
En av partiets tyngste kandidater og var stortingspresident fra 2009 til 2013. Andersen har vrt nringsminister, fiskeriminister, arbeidsminister og kom inn p stortinget i 1997.

Forskning- og hyre utdanningsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Sentral stortingspolitiker siden 2005, men har ingen statsrdserfaring. Representerer Hedmark og var ved forrige valg partiets frstekandidat. Sitter i Aps sentralstyre.

Justis- og innvandringsminister Espen Barth Eide (Ap).
Enda en tungvekter i Ap. Han var statssekretr i Utenriksdepartementet 2000?2001, Forsvarsdepartementet 2005?2010 og igjen i Utenriksdepartementet 2010-2011, og har vrt betegnet som "en av de mektigste politikerne" i det norske regjeringsapparatet. Eide var forsvarsminister fra 11. november 2011, og var utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 21. september 2012 til regjeringen gikk av 16. oktober 2013.

Arbeids- og sosialminister Hadja Tajik (Ap).
Populr og omdiskutert. Var kulturminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. Hun ble med dette den da yngste statsrden i Norge, og den frste muslimen. Nestleder i Arbeiderpartiet og sett p som en slags politisk stjerne.

Dette persongalleriet fremstr som en noks brokete forsamling. Det de alle kanskje likevel har til felles er at de ikke liker Sylvi Listhaug. Om det er fordi hun kaller en spade for en spade og sier ting som de er vites ikke. Men i forhold til den tenkte nye regjering er hun ett friskt pust i hverdagen. Lykke til Norge. 

(Fotos hentet fra Wikipedia).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

STRE: Kynisk og slem?

Er det slemt av en skandalisert Ap-leder ikke klare tilgi en kvinnelig politiker som tte ganger har bedt om unnskyldning i Stortingssalen?

Ved piske opp stemningen for skape et politisk kaos prver Jonas Gahr Stre gjenreise et parti som har ligget med brukket rygg siden valgkatastrofen i fjor hst, og ikke minst bli statsminister.

Angrepet
Alle vet at Jonas Gahr Stre sliter. Han veksler mellom saker som handler om seksuell trakassering og personlige konomiske skandaler. Han har ansvaret for at Ap har havnet i grfta. Men, s skjedde det noe p Facebook og Stre som ei stygg gjedde i sivet gikk til angrep.

- Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet, ytrer Listhaug etter at Stre stemte mot et forslag om sikre Norge mot terror.

Hevneren
Ved spinne denne setningen til det ugjenkjennelige maktet Stre gjre det til en gigantisk politisk skandale. Og fr vi viste ordet av skapte Stre et alvorlig politisk kaos.

Selvflgelig kunne Stre lagt denne saken bort. Han kunne ignorert hele saken og definert den som "slikt skjer p Facebook". Han kunne ringt Listhaug og forklart henne at posten kunne virke sttende og anbefalt henne slette den, og han kunne akseptert Listhaugs tte unnskyldninger og lagt saken dd. Men nei da. Stre valgte full krig da han sa:

- Jeg mener vi skal ta imot en unnskyldning, men en unnskyldning kan ikke sies unnskyld'a, snn som ungene gjr i skolegrden, og beviste en grusom politisk kynisme.

Stres iskalde retorikk har ogs pnet for en massiv grov hetsing av Sylvi Listhaug i sosiale medier, s grov at den gjentas ikke her.

se seg i speilet
Jonas Gahr Stre er vel kjent for sine egne skandaler i norsk politikk, men det ser ikke ut til at han ser seg i speilet i krigen mot Listhaug. Trolig har han heller ikke et speil, kun en ramme, fordi speilet sprakk nok som trollet en eller annen gang p Stres skandaliserte vei.

I juni i fjor skrev jeg bloggen "Kan vi leve med Stre som statsminister?" og den startet med historien om en teppetyv:

I 2006 og 2008 var utenriksminister Stre p Norges vegne i Afghanistan for ha samtaler med president president Hamid Karzai og andre regimetopper. Som sedvanen tilsier fikk Stre med seg fem persiske tepper hjem, noe som ble en stor skandale da VG i 2010 avslrte at Stre beholdt statens tepper i sitt private eie. Ikke bare tok han teppene med seg hjem, han holdt ogs gavene skjult for skattemyndighetene. Og nr pressen innstendig ba om f se teppene blnektet "teppetyven", fordi han penbart hadde noe skjule.

Men skandalen stoppet ikke der, fordi Stre viklet seg enn kraftigere inn i alvorlige omdmmeproblemer da han via en takstmann mente at de fem teppene ikke var verdt mer enn noen tusenlapper fordi teppene var "hndknyttede og masseproduserte". Det er fortsatt vanskelig forst at en afghansk president gir en norsk utenriksminister et persisk teppe til 2000-3000 kroner.
S etter ha blitt tatt for teppefusk, en mulig skatteunndragelse og en hyst tvilsom takst beordret statsminister Jens Stoltenberg at Stre skulle levere de fem persiske teppene tilbake til Det norske utenriksdepartement og det norske folk.
NTB kunne s rapportere:

"Fredag morgen sa Stre at saken var blitt ubehagelig for ham, men at han hadde fulgt reglene som gjelder for politikere.
- Nr jeg har mottatt disse gavene, str jeg inne for det. Jeg har ikke tenkt si at jeg angrer, men jeg er jo lei meg for at det blir reist sprsml om motivene, sa Stre".

Bloggen fortsatte med historien om en lgnhals:
Jonas Gahr Stre, godt kjent som tkefyrsten, kan langt mer enn snakke unnvikende og utydelig. Han kan ogs lyve s det synger rett inn i TV2s kamera. ret etter teppeskandalen ble det virvlet opp en mistanke om at Stre pleiet intim kontakt med terrororganisasjonen Hamas og Khaled Meshaal.  
TV2 stilte derfor utenriksministeren et konkret sprsml:

- Har du selv hatt samtaler med Meshaal?
- Nei, svarte Stre klart og tydelig.
- I et intervju med TV2 i Damaskus sier Khaled Meshaal p tape at han har snakket med deg p telefon flere ganger, spr TV2 videre.
- Du ikke vi ta.. ..opptaket p dette p ny, responderte Stre da han skjnte at han hadde blitt tatt for ha lyet for det norske folk.

Deretter skulle bloggen handle om grdighet og dobbeltmoral:
I 2015 avslrte Fagbladet maleren at Stre gikk for et hyst tvilsomt polsk firma da hans villa p Oslos vestkant skulle pusses opp, men ikke bare det. Stre skrt uhemmet av malerfirmaet innehaver Tomasz Kospin p firmaets egen hjemmeside med flgende postulat:

"Jeg gir Kospin min anbefaling og hper andre vil ha samme glede av hans samvittighetsfulle arbeid som vi hadde."

Fagbladet kunne videre fortelle at "Problemet er at firmaet Stre brukte markedsfrer seg som mesterbedrift uten vre det. I tillegg viser firmaets nettside mange bilder av maling av husvegger fra stige i stedet for fra heis eller lift. Det reagerer Arbeidstilsynet p. 
- Arbeid i hyden, som vist p bildene, burde vrt tilrettelagt med stillas eller lift. Det gjelder alle, sier Anne Srum i Arbeidstilsynet til fagbladet Maleren."

Man skulle tro at denne avslringen var ille nok, men Stre ser ut til ha en srlig evne til alltid trkke s langt over streken som det gr an. Nettavisen kunne nemlig fortelle at Stre fikk malt sin villa for 62.500 kroner, noe som ikke kunne vre noe annet enn sosial dumping.

- Det er ikke mulig for et norsk firma tilby denne prisen. Vi skulle hatt rundt 100.000 pluss moms for denne jobben. Han har betalt bortimot halv pris, raste malermester Bjrn S. Nielsen i Nettavisens spalter. 

Les flere Stre-skandaler her: http://sissener.blogg.no/1497601571_kan_vi_leve_med_stre_som_statsminister.html

Siste forsk?
Selvflgelig kunne ikke Norge leve med Stre som statsminister. Det viser valgresultatet. Men, gjedda i sivet ligger fortsatt der og jakter p statsministerposten. Denne gangen kan han bli landets verste leder uten et stortingsvalg. Ved utnytte en utidig setning p Facebook spiller han egentlig sjakk matt med landets innbygger som ikke ville ha han som statsminister.

Stre trenger n kun at en sjakkbrikke flyttes til hans fordel for gjennomfre sitt politiske kupp. Tilgivelsens parti Krf har ftt "all makt i denne sal" og kan frstkommende mandag enten vende det andre kinnet til, eller gi Sylvi Listhaug en knock out.
Velger Knut Aril Hareide forsoningen og ndens vidunderlige velsignelse blir Stre ydmyket. Velger Hareide hevnens linje blir Stre statsminister med en regjering med statsrder fra Rdt, MDG og Sp?

Uansett, i flere dager har Johans Gahr Stre kynisk utnyttet Sylvi Listhaug i et kanskje siste desperate forsk p bli landets statsminister.

Update 17. mars klokken 21.35:

- Ap har ikke tillit til justis- og beredskapsministeren etter Listhaugs usanne og grove anklager og hennes oppfrsel i Stortinget der en uforbeholden unnskyldning frst kom etter kraftige reaksjoner fra hele opposisjonen, skriver Ap-lederen i en SMS til Nettavisen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!