hits

april 2013

Bruk ks p oljefondet

Vi nordmenn gr trolig glipp av milliarder av kroner rlig, fordi oljefondet ikke maksimerer vre verdier. Finansministeren br derfor bruke ks og hugge gigantfondet i mindre og mer konkurransedrevne pengebinger.

Siden den norske stat bestemte seg for skape en av verdens strste pengebinger har lite skjedd nr det gjelder hvordan oljefondet er organisert. I realiteten er det kun en enorm pott med verdier som finner sine investeringsobjekter i London-eiendommer, via greske statsobligasjoner til aksjer i japanske atomkraftverk. Alts, det samme fondet driver egentlig med alt p en gang.

Siden ingen kan vre best i alt s phviler det finansminister Sigbjrn Johnsen et stort ansvar og kan han svare ja hvis jeg spr: - Fr vi maksimalt tilbake av vre oljepenger slik oljefondet n er organisert? Sigbjrn Johnsen vet at han m svare ja, helt til han sier nei.

I Sverige finnes det et tilsvarende pensjonsfond som vrt, de skalte AP-fondene, men svenskene har delt de om lag 1000 milliardene opp i syv ulike organisasjoner som alle har sine spesifikke mandater. S hvordan kunne tilsvarende system sett ut i Norge?

Vi m i alle fall forvente at organiseringen av oljefondet blir satt grundig p dagsorden. Her er mine syv innspill til en slik debatt:

1) Fondet har blitt for stort og uregjerlig

Tanken til petroleumsfondet er ovenfra og ned ? allokering ? mellom aktivaklasser. Nr det skal reallokeres i et s stort fond vil priser pvirkes. Man m presse kursene ned for selge, opp for kjpe. Dette vil gi svakere avkastning. Fondet blir over tid ganske passivt.


2) Maktkonsentrasjonen er uheldig

Med over fire tusen milliarder kroner p bok, er det ingen tvil om at forvalterne av petroleumsfondet har blitt svrt mektige. Sprsmlet er hvordan de bruker denne makten. Finansielle eiere er generelt ikke srlig gode til ta noe industrielt ansvar for investeringene slik strategiske eiere gjr.

3) Pengene brukes til fremme andres vekst og ikke vr egen

Petroleumsfondet er en gigantisk leverandr av billig kapital bde til bedrifter i utlandet og stater. Er dette i Norges interesse? Petroleumsfondet investerer i infrastrukturprosjekter ute, mens norsk infrastruktur ramler fra hverandre. Dette hemmer norske bedrifter og fremmer deres utenlandske konkurrenter
.

4) Petroleumsfondet og handlingsregelen har blitt en sovepute for ikke gjre tiltak som sikrer norsk konomi etter at oljen (og fondet) tar slutt

Finansminister Sigbjrn Johnsen ser ut til vre sre fornyd s lenge pengebruken tilfredsstiller den hellige kuen Handlingsregelen for finanspolitikken. S stort fondet n er, kan det brukes 160 mrd oljepenger i ret innenfor handlingsregelen. Regelen er ingen effektiv begrensning lenger.


5) Vi br vre mindre opptatt av hvor mye penger vi bruker og mer opptatt av hvordan vi bruker dem
Grunn til minne om hva Stoltenberg sa i 2001 da handlingsregelen kom: P side 3 i Stortingsmelding nr. 29 2000-01 heter det at ?Handlingsrommet i budsjettpolitikken bestemmes ikke primrt av hvor mye oljeinntekter som er tilgjengelig, men av arbeidsstrykens strrelse og kompetanse og hvor effektivt vi utnytter vre ressurser?. Her er det forskjell p liv og lre. Sigbjrn og Jens sover mens bde Petroleumsfondet og offentlig sektor vokser seg fete. Industrien utenfor oljenringen legges ned, konkurranseevnen gr i btta og oljeavhengigheten vokser oss over hodet.


6) Splitt opp fondet i flere deler

La de ulike delene konkurrere med hverandre. La et delfond bidra til finansiering av infrastruktur i Norge. Et annet kan bidra til satsning p ren og fornybar energi. Det m skje til kommersielle vilkr. Norge kan ikke vre verdens julenisse.

7) Samfunnskonomisk perspektiv

Oljeformuen tilhrer det norske folk. Perspektivet br derfor vre hvordan disse ressursene skal gi oss best nytte n og i fremtiden. Det m skilles mellom forbruk og investering. Offentlig sektor m effektiviseres og oljepengene heller brukes p lnnsomme investeringer i Norge som gjr oss bedre rustet til mte fremtiden nr oljen en gang tar slutt. Da snakker vi utdanning fremfor trygder, forskning fremfor byrkrati og konkurranseevne fremfor vekst i skjermet virksomhet.

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!