hits

mai 2013

10 millioner per hode

169 stortingsrepresentanter koster Norge 1,7 milliarder kroner. Trenger vi virkelig s mange statslnnede rikssynsere?

Noen ganger er vre stortingsrepresentanter dnn rlige. For ikke s lenge siden beskte en avis en gruppe representanter der de ble spurt om hva de egentlig driver med.

- Vi gjr egentlig ingenting, bortsett fra mene noe, svarte den mest frittalende til svrt liten begeistring fra sine kolleger.


Makten har i evige tider sterkt mislikt at "de som str utenfor" kritiserer dens laden og gjren og med en stilletiende aksept tillater makten seg alltid de beste privilegier. Det er bare peke p Norges mest lukrative pensjonsavtaler som stortingsrepresentantene har bevilget seg selv og bruker med stor fornyelse i samlet flokk. 


Gjrdeigen
Da Norges frste storting s dagens lys i 1815 var det 87 representanter som kom sammen og skapte det norske demokratiet. I 1817 ble tallet redusert til det til n laveste 78 representanter. Siden den gang har Stortinget est ut som en langsom gjrdeig og i 1921 var tallet 150. I dag er det som nevnt 169 kvinner og menn som vandrer i maktens korridorer og spiser sponset mat i tingets restaurant. N er det ingen dans p et teppe av velbehag vre stortingsrepresentant, fordi hvert r skal de lese noen tonn med dokumenter, de m delta i en endels rekke av kjedelige mter og i skyggene jakter det alltid en journalist p en saftig skandale. Men vrt Storting koster flesk og blir stadig dyrere.

I 1980 brukte vi 164 millioner kroner, noe som tilsvarer 532 millioner 2013- kroner, p 155 representanter. I r, 1,7 milliarder fordelt p 169 representanter. Hvorfor er det ingen som diskuterer hvor mange representanter Norge egentlig trenger for ha et effektivt og fullverdig demokrati? Og er det ingen grense for pengebruken i en tid der de samme politikerne ber alle om spinke og spare?

Kre Willoch
Jeg skrev at ingen diskuterer dette, men det finnes likevel et svrt sentralt unntak fra denne hovedregel. I 1993 leverte tidligere statsminister Kre Willoch en velskrevet kronikk til Aftenposten der han s for seg at Norge klarer seg godt med 112 representanter p Stortinget:

- Det Stortinget som viste handlekraft nok til opplse unionen med Sverige i 1905, hadde 112 medlemmer. kningen til 165, kombinert med bevaring av Norges stortings enestende engasjement i detaljer, har resultert i dsling med tid og tilsvarende vanskeligheter med oversikten og de store linjer.


Sammenligninger med andre land, som har meget strre nasjonalforsamlinger, kan lett bli villedende: De engasjerer seg langt mindre i detaljer, og fr derfor mindre ulemper av det store antall medlemmer. Men man br merke seg at USAs senat er mindre enn to tredjedeler av Norges storting.
 Derimot er Representantenes hus meget strre, men det har til gjengjeld langt mindre innflytelse enn Senatet, var Willochs budskap til Norge.

Sjelden har et utspill fra den virkelige nestor i norsk politikk ftt mindre oppmerksomhet. Den eneste som dro debatten det lille hakket videre i en noe sleivete form var Venstre-politiker Terje Johansen:

- Med sine forslag vil han (Willoch) symbolsk nok bringe Stortinget tilbake til 1814. Han demonstrerer at troen p stordrift og maktkonsentrasjon ikke er dd i konservative kretser, p tross av at Hyre n febrilsk snakker seg vekk fra jappetidens misrer og lar sin tro p sm og mellomstore bedrifter svulme - i de politiske taler.


Etter 20 rs stillhet om "hvor mange stortingsrepresentanter trenger vi egentlig" synes tiden overmoden for ta debatten.




Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!