hits

mai 2017

Politisk selvmord: MDG har tapt valget allerede

Normale velgere kommer ikke til å stemme på Rasmus Hansson og Une Bastholm til høsten. Fordi, det er kun noen få grønne fanatikere som kan stemme på et parti som skal stenge hele norsk oljevirksomhet om 15 år, og halvparten allerede innen tre år.
Jeg tipper partiledelsen i Miljøpartiet de Grønne opplever helgens landsmøte på Lillehammer som en grusom øvelse i hvordan et parti kan vedta seg selv til et katastrofevalg. Ledelsen kjempet med nebb og klør mot forslaget om at våre oljekraner skal skrus igjen om 15 år, men den tapte så det suste.

Miljøprinsessa 
Anført av Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg som fra talerstolen sa at «klimaet tåler ikke mer norsk olje» ble forslaget vedtatt med stormende jubel. Tror hun verden vil produsere mindre olje om Norge slutter? Forskere mener at prisen på olje vil gå opp, og andre felt som er mer forurensende, som oljesand etc, plutselig vil bli lønnsomme. Berg som for lengst har bevist at hun vil bringe Oslo tilbake til tidsalderen før bilen kom til Norge, det vil si 1910, står altså i spissen for et nasjonalt vedtak som vil ruinere landet vårt. Ingen velgere med normalt gangsyn kommer til å omkranse en sykelig ide som vil rasere velferdsstaten, skape massearbeidsledighet og enorm sosial uro.
Vedtaket er faktisk så virkelighetsfjernt at det lett kan føre til at dagens 2 prosents oppslutning blir mer enn halvert, hvis MDG-velgerne tar inn over seg de svært dystre konsekvensene av de grønnes politikk.
Bygger Norge
Oljen vår er selve fundamentet i norsk økonomi. Inntektene svinger selvfølgelig i takt med oljeprisen, men i fjor tikket det inn 128 milliarder kroner til helse, velferd, veier og skoler. Øker oljeprisen, noe den kommer til å gjøre, strømmer det nye milliarder inn i statskassen. I 2017 finansieres om lag hver syvende krone som brukes i stat og kommuner av midler fra oljefondet. Samtidig er oljenæringen en gigantisk arbeidsplass for 200.000 nordmenn. Dette vil MDG altså ødelegge. En tommelfingerregel sier at en industriarbeidsplass skaper 1-2 støttearbeidsplasser.

Grønn fantasi
Så hva skal vi leve av hvis MDG får skrudd igjen kranene? Dette spørsmålet kommer pressen og velgerne til å stille partileder Rasmus Hansson gang på gang helt frem til valgdagen 14. september.
Det fine er at MDGs ledelse allerede har svart på dette på sin egen hjemmeside. En nærmere kikk på svaret er skremmende i sitt fravær av bærekraftige løsninger. Svaret starter med følgende setning som avslører den økonomiske galskap:
- Vi har ikke alle svarene.
Dette fremstår som det ypperste innen uansvarlig økonomisk politikk. Det er nesten ikke til å tro at det kan være mulig å fjerne Norges viktigste næring, uten å kunne gi samtlige svar på hva vi da skal leve av. Men i MDGs verden går dette altså an.

Kloke hoder?
Neste høydepunkt fra MDG:
- Vi mener det viktigste er at vi får til en «myk landing» for oljenæringa slik at vi kan frigjøre kloke hoder og økonomiske ressurser til å bygge opp et bærekraftig næringsliv.
Altså, MDG mener at  oljenæringen beslaglegger flinke folk og kapital som gjør det vanskelig for andre næringer å etablere seg i Norge. Nesten fristene å skrive at dette blir det samme som å skjære av seg et friskt bein, fordi friske bein hindrer stor vekst innenfor protese-industrien.

Strør om seg med skattepenger
Skulle MDG mot alle solemerker få makt i høstens valg og oppnå drømmen om å bli Norges viktigste vippeparti skal Hansson sørge for å få gjennomført det tredje elementet i «dette skal vi leve av uten olje»:
- Samtidig må politikerne ta kraftige grep for å gjøre det lettere å starte nye bedrifter, og samtidig sørge for at grønne og bærekraftige bedrifter får et fortrinn.

Så oppsummert, vi skal alle om 15 år leve av kloke, arbeidsledige oljearbeidere og grønne bedrifter som ennå ikke finnes. Jeg nekter å tro at vi nordmenn blir med på en slik fanatisk politisk fantasi.

Godt valg.

(Denne bloggen er lest av 85.000 unike per 29. juni)

Les mer om konsekvensene av MDGs oljepolitikk i Teknisk Ukeblad fra 2015:
https://www.tu.no/artikler/slik-kan-olje-norge-bli-hvis-de-gronne-far-bestemme/275676

Paul Chaffeys blogg om olje fra 2015:
https://paulchaffey.blogspot.no/2015/10/hva-koster-det-stenge-oljekranen.html

 

 

Røde redaktører dreper pressens troverdighet

Hvert år avdekkes det at vi ikke kan stole på norsk presse. En årsak er svært venstrevridde redaksjoner. Hvorfor skal skattebetalerne bruke seks milliarder i året kroner på dette?
Styreleder Harald Stanghelle i Norsk redaktørforening, som har 700 medlemmer, sammen med Jens Stoltenberg.

 

Alle vet at journalistene ved stortingsvalget til høsten kommer til å stemme massivt på Ap, MDG, Rødt, SV og Senterpartiet.  Denne blodrøde sannhet svekker pressen troverdighet med stor styrke, men det bryr ikke pressen seg noe om. Der er det business as usual.

70 prosent rødt
Siste meningsmåling viser at pressens nasjonalforsamling ville gitt venstresiden 126 representanter, mens Høyre, Venstre og Krf 43 representanter. Fremskrittspartiet er ikke engang på salkartet i stortingssalen.  Nesten 70 prosent av journalistene kommer til å stemme blodrødt og rødgrønt til høsten.
Det er ingen andre enn pressen selv som mener at dette er med på å styrke og verne det som en grunnmuren i pressens samfunnsoppdrag, nemlig at "en fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn", som det heter i Vær-varsom plakaten.

De røde vinkler
En redaksjon som nesten utelukkende består av kommunister og sosialister vil aldri bli oppfattet som fri av sine lesere. For uansett hvor grundig den journalistiske prosessen er, vil valget av hvilke saker journalistene skriver om, og ikke skriver om, alltid være heftet med en mistanke om politisk slagside. Og når sakene publiseres vil leseren alltid kunne tillegge mediet en mistanke om at vinklingen av artiklene er røde.

Satt litt på spissen så er det stor forskjell på å presentere Erna Solberg halvt nedsunket i et tjern i Østmarka og Ap-ledelsen i skidress utenfor ei tømmerhytte i Nordmarka.
Selvødeleggende
Til syvende og sist er de røde norske redaksjonene sterkt med på å undergrave den troverdighet og tillit den fjerde statsmakt er helt avhengig av for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Pressen selv har i årevis servert oss den ene bortforklaringen etter den andre i et forsøk på å feie det hele under et teppe, men hvem har egentlig ansvaret for at det står så dårlig til med pressens troverdighet?
Jo, det er redaktørene som ansetter de røde journalistene og hva tror du redaktørene kommer til å stemme ved høstens valg? Nesten 60 prosent befinner seg på den røde aksen i norsk politikk.

- Forskningsteoretisk, sa han.
Forsker ved Universitetet i Oslo,  Kjersti Thorbjørnsrud, forsøkte i vinter å reise en debatt rundt de røde redaksjonene i journalistenes eget fagblad. Hun var overbevist om at redaktører med normal utøvelse av sitt arbeidsgiveransvar enkelt kunne styrke pressens troverdighet.

- Journalister, som alle oss andre, forsterkes av hverandres måte å tenke på. Derfor er det viktig å ansette folk som er forskjellige. Ikke det at den som ansetter nødvendigvis skal spørre kandidaten om hva den stemmer ved stortingsvalg, men sørge for at de kommer fra forskjellige steder og samfunnslag, sa hun og fikk raskt døren midt i fleisen.

"Redaktør Tor Strand i ABC Nyheter skriver på chat til Journalisten at han synes det er vanskelig å hente inn folk fra forskjellige samfunnslag, og at det er en idealistisk tilnærming til hvordan å drive en redaksjon. Strand mener at spørsmål om politisk holdning ikke er relevant."

"Ansvarlig redaktør Sigmund Kydland i Tønsbergs Blad skriver at det alltid har vært viktig med folk som har forskjellig bakgrunn og forskjellig kompetanse, men han tror nok dette blir forskningsteoretisk."

Når det gjelder fagbladet Journalisten er det for øvrig verdt å merke seg at da den skulle fortelle sine lesere om årets kartlegging av journalistenes politiske ståsted, så satt ikke redaktøren en eneste journalist på saken. Leserne fikk nøye seg med en tannløs artikkel fra NTB der Amedia (tidligere Norsk Arbeiderpresse) er en dominerende eier.


Redaktør Sigmund Kydland i Tønsberg Blad

Holdningsløse
Det er ingenting som er verre enn å se mennesker som er tatt grundig med buksene ned, og som fortsatt tror at de har klærne på. Redaktørholdningene som Journalisten satte på trykk betyr egentlig: - Det driter vi i.
Hadde norsk presse ikke hatt et sugerør inn i statskassa gjennom direkte produksjonsstøtte, momsfritak og lisens på rundt seks milliarder kroner kunne redaktørene kanskje inntatt sin sterkt avvisende holdning. Men siden det er våre penger de forvalter må de både tåle og takle kritikk på en langt mer profesjonell måte. Og om ikke annet burde de for lengst begynt å sjekke nyansattes bakgrunn slik at de kunne bygge redaksjoner vi lesere kunne stole mer på.

Frem med pisken?
En nylig undersøkelse viser at fortsatt står skattebetalerens milde milliardgaver til pressen støtt i folket. 70 prosent er positive til pressestøtten, mens 14 prosent sier at de er negative.
Selv er jeg faktisk ikke lenger villig til å sponse den ansettelsespolitikken redaktørene fører. Det ville vært hjertelig velkomment om Stortinget la noen føringer bak de seks milliardene, slik at vi kunne få den pressen vi faktisk fortjener. Det er tydeligvis ikke noe annet språk enn pengepisken pressens redaktører vil lytte til.

 

Medieundersøkelsen 2017 finner du her >>

 

Ap bør fjerne kristne helligdager

Vinner Arbeiderpartiets valget skrotes dagens kristendomsundervisning. Hvis Jonas Gahr Støre ikke fjerner alle kristne helligdager med det samme grenser det hele til rendyrket populisme.

Arbeiderpartipolitiker Kristoffer Joner som gikk i spissen for å få Aps landsmøte til å vedta å fjerne dagens kristendomspensum (K) fra undervisningskartet, ga følgende begrunnelse for sitt engasjement i Dagbladet 21. april:

- Den K-en må vekk, er dere heilt sinnssyke! Det er 2017!  

Altså, de som mener kristendommen er en del av den norske kulturarven som skal gå videre gjennom slekters gang i skolen, er rett og slett ikke helt vel bevarte. Mulig vi må ta Joners uttalese med en klype salt, men å stemple millioner av nordmenn som sinnssyke er drøyt. Mange vil nok oppleve at bakteppet for denne friske uttalelsen er nærmest en forakt mot det Norge er bygget på. Bare hør Kongesangens verselinjer som snart synges på 17. mai så ser du fort dybden i det Joner mener er sinnssykdom:

Gud sign vår konge god!

Sign ham med kraft og mot

sign hjem og slott!

Lys for ham ved din Ånd.

Tekkes noen
Symbolpolitikk og populisme er en yndede sportgrener hos politiske partier. Idretten brukes særlig for å tekkes enkelte velgergrupper som er svært viktige. For eksempel Fremskrittspartiets alle løfter til norske bilister. Partiet og Carl I. Hagen har vært så symboltunge at de faktisk veltet en borgerlig regjering på grunn av noen ører (ikke kroner) på bensinprisen i sin tid.

Ap og populisme
Arbeiderpartiet har tydeligvis latt seg inspirere av Carl I. Hagens vinnerpolitikk. Å slenge ut et velgeragn som blinker godt nok og som velgerne biter på. Støres fantastiske "vi vil ha 10.000 syriske flyktninger til Norge" var åpenbart en grep for å tekkes AUF-leder Mani Hussainis sympatisører, innvandrere og det Listhaug kaller hylekoret.  At det var medvirkende til tidenes flyktningestrøm mot Norge var neppe tilsiktet i Støres korte tanker.

Krenk de mange
Hva er så hensikten med å gå løs på kristendomsfaget? Hvor populistisk og korttenkt er egentlig et slikt grep, og hvorfor slipper Aps landsmøtet et slikt forslag igjennom?

I følge forslagsstillerne  Anniken Huitfeldt og Mani Hussaini handler det om å gjøre religionsundervisningen "til et mer inkluderende fag". Altså ved å ekskludere Norges nasjonalarv, så blir flere inkludert.

- Denne saken skal vi bare vinne. Om Ap ønsker å fremme mangfold og toleranse, må̊ K-en ut, sa den syriske flyktningen Hussaini til Klassekampen før landsmøtet.



Liv og lære
Hvis vi skal ta dette på alvor, og ikke mistenke at dette kun er et populistisk friere til landets 250.000 muslimer og en håndfull ateister, bør Jonas Gahr Støre snarest gjøre mer for å fremme mangfold og toleranse. Og det han da kan gjøre vil ha en enormt mye større mangfolds-effekt, enn hva barna våre lærer på skolen. Her en listen over hva Støre bør få vedtatt fjernet hvis det skal være noen sammenheng mellom liv og mangfolds-læren:

1) Kristi himmelfartsdag, en kristen bevegelig høytidsdag som feires 39 dager etter første påskedag. Fridagen feires til minne om at Jesus Kristus reiste til sin far i himmelen etter oppstandelsen.

2) Pinsen, en kristen høytid 50 dager etter at Jesus stod opp fra de døde på påskedagen. På denne dagen viste Den hellige ånd seg for apostlene i form av ildtunger på deres hoder og de talte i tunger.

3) Påsken, den viktigste og eldste kristnehøytiden. Den feires til minne om Jesu død og oppstandelse, med oppstandelsesfesten som selve høyde­punktet.

4) Julen, den kristne høytiden og festen til minne om Jesu Kristi fødsel. 

Ut i elendigheten
Totalt handler dette om ni helligdager som er tuftet på vår kristne kulturarv og som i følge Arbeiderpartiet fremmer mindre inkludering og toleranse. Så nå venter vi bare på at Støre tar Aps politikk helt ut. Hvis ikke går det troll i ordene til Dagbladets John Olav Egeland som nylig skrev dette om Aps landsmøtevedtak:

- Å drive symbolpolitikk er en øvelse som stimulerer følelsene og lammer forstanden. Arbeiderpartiet har vasset rett ut i elendigheten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvorfor betaler ikke alle formueskatt?

Millioner av nordmenn slipper unna å betale formueskatt. Dette burde Erna Solberg få gjort noe med før hun taper høstens stortingsvalg.



Jeg er for et skattesystem hvor alle bidrar etter evne. Det betyr at de som har mest, også skal bidra mest. Men vårt skattesystem må være så rettferdig som mulig, slik at "alle betaler sin skatt med glede". Når det gjelder formueskatten så er skattesystemet vårt svært urettferdig. Denne ene særskatten er kanskje den mest urettferdige vi har og blir derfor en farlig skatt.

Kunst, vin og hester
I praksis er det nå slik at vi blir påført en skatt avhengig av hvor vi har plassert formuen og ikke på grunn av hvor rike vi er. Nordmenn eier hytter og hus for flere tusen milliarder kroner. Denne gedigne formuen blir ikke beskattet til reell verdi og de som tjener soleklart mest på dette, er de formuende og rike. 

Jeg mener at skal vi først ha en formuesskatt, skal absolutt all formue beskattes likt og til fulle verdier. Kunst, vin, pensjon, eiendom, biler, båter, vin, frimerker, hester, aksjer, hva enn som har en verdi, skal beskattes, og det likt.

Ta hensyn
Man må selvfølgelig ha et bunnfradrag slik at skatten ikke rammer de som har minst å rutte med. Hadde eiendommer blitt skattlagt til full verdi, hadde man kunne økt bunnfradraget til 10-25 millioner, og det er vel få som mener at dersom noen må, så er det de med formue i den størrelsesorden eller mer som bør betale skatt. På steder hvor boligprisene er betydelige lavere enn i storbyene, kan bunnfradraget legges lavere.

I samme diskusjon bør også selve satsen være et tema, og den bør relateres til rentenivået. Aldri tidligere, har formuesskatten vært høyere i prosent av risikofri rente. Beskattes all formue til full verdi, kan satsene reduseres kraftig og allikevel vil det bli like store skatteinntekter.

Dobbeltbeskatning
Erna og Høyre gikk til valg på å fjerne formuesskatten. Hva har de klart? Bortsett fra litt finpussing på toppen, absolutt ingenting. I stedet har Høyre sammen med Arbeiderparti klart det kunststykket å innføre eiendomsskatt i mange kommuner, slik at mange flere får dobbeltbeskatning.

Mens inntektene fra formuesskatten i perioden 2013 til 2015 falt med i overkant av 1,1 milliarder kroner til 12,9 milliarder kroner i 2015, så har eiendomsskatten steget med nesten 2,3 milliarder i samme periode, til 11,2 milliarder kroner. Glem heller ikke at det var først i 2016 at Oslo innførte eiendomsskatten.

Arbeidsplass-fiendtlig
Politikerne har i alle år straffet personer som ønsker å investere i noe som skaper arbeidsplasser og økonomisk vekst for samfunnet. En person som har skapt 40 arbeidsplasser og som får sin bedrift verdsatt til 45 millioner kroner, må tjene en million kroner, bare for å betale formuesskatten. Samtidig har lite verdiskapende investeringer som pensjon og eiendom, blitt kraftig subsidiert. For meg er dette helt ubegripelig. Det burde jo vært motsatt.

Det Norge trenger er alternative næringer til oljen. Da må investeringer i verdiskapende selskaper stimuleres, ikke motarbeides.

Å være gründer i Norge i dag, er risikosport. Mislykkes du, har du trolig opparbeidet deg betydelig gjeld. Og lykkes du med å skaffe kapital, så blir du trolig skattet ihjel, før du rekker å tjene penger. Uansett er sannsynligheten stor for at du ender opp som gjeldsslave.

Hvorfor pensjonene våre
Når jeg diskuterer skattepolitikk, blir jeg ofte møtt med undring, når jeg nevner at pensjonen bør likestilles alle andre formuesobjekter. For meg er det en selvfølge. Man kan spare til pensjon, enten med å spare penger i banken, investere i ulike objekter som aksjer og eiendom, eller bli del i en eller annen pensjonsordning. Hva er så spesielt med det siste at det ikke skal tas med i skattegrunnlaget?

Spør du enhver skillsmisseadvokat om pensjonen er en del av et skillsmisseoppgjør, svarer 100 prosent bekreftende på det. Selvfølgelig, for det er en formue.

Bruk bokført egenkapital
Selskaper notert på Oslo Børs, verdsettes til 90 prosent av markedsverdi (80% fra 2018) i forbindelse ved beregningen av formuesskatten. I utgangspunktet høres jo det logisk ut. Men mange selskaper i en tidlig fase, eller som er inne i en kraftig vekstperiode kan se langt etter store overskudd, selv om forventingene er store. Da har eierne to muligheter til å betjene formuesskatten. Enten belåne aksjene sine, noe som medfører en ekstrem risiko, eller selge, noe som medfører lavere eierskapsandel og i ytterste konsekvens, kan medføre at utenlandske eierinteresser overtar kontrollen. For utlendingene rammes ikke av formuesskatten.

Lett å løse
Bruk bokført egenkapital som grunnlag for beregningen av formuesskatten. Modne selskaper som Statoil, Telenor og Norsk Hydro verdsettes alle for det meste i intervallet 1 til 1,8. Det er selskaper som tjener penger og som kan gi utbytte. Bare for å betjene formuesskatten må utbyttet være minimum 1,3 prosent av verdsettelsesgrunnlaget. Da kan de unge, verdiskapende selskapene, bruke kapitalen sin på å bygge nye næringer som kommer hele samfunnet til gode.

Så, skattlegg alle formuesobjekter likt. Da vil de som har mest i større grad bidra mest, og man vil få et investeringsklima basert på verdiskapning, ikke skatteplanlegging.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og få varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!