hits

mai 2017

Politisk selvmord: MDG har tapt valget allerede

Normale velgere kommer ikke til stemme p Rasmus Hansson og Une Bastholm til hsten. Fordi, det er kun noen f grnne fanatikere som kan stemme p et parti som skal stenge hele norsk oljevirksomhet om 15 r, og halvparten allerede innen tre r.
Jeg tipper partiledelsen i Miljpartiet de Grnne opplever helgens landsmte p Lillehammer som en grusom velse i hvordan et parti kan vedta seg selv til et katastrofevalg. Ledelsen kjempet med nebb og klr mot forslaget om at vre oljekraner skal skrus igjen om 15 r, men den tapte s det suste.

Miljprinsessa 
Anfrt av Oslos miljbyrd Lan Marie Berg som fra talerstolen sa at klimaet tler ikke mer norsk olje ble forslaget vedtatt med stormende jubel. Tror hun verden vil produsere mindre olje om Norge slutter? Forskere mener at prisen p olje vil g opp, og andre felt som er mer forurensende, som oljesand etc, plutselig vil bli lnnsomme. Berg som for lengst har bevist at hun vil bringe Oslo tilbake til tidsalderen fr bilen kom til Norge, det vil si 1910, str alts i spissen for et nasjonalt vedtak som vil ruinere landet vrt. Ingen velgere med normalt gangsyn kommer til omkranse en sykelig ide som vil rasere velferdsstaten, skape massearbeidsledighet og enorm sosial uro.
Vedtaket er faktisk s virkelighetsfjernt at det lett kan fre til at dagens 2 prosents oppslutning blir mer enn halvert, hvis MDG-velgerne tar inn over seg de svrt dystre konsekvensene av de grnnes politikk.
Bygger Norge
Oljen vr er selve fundamentet i norsk konomi. Inntektene svinger selvflgelig i takt med oljeprisen, men i fjor tikket det inn 128 milliarder kroner til helse, velferd, veier og skoler. ker oljeprisen, noe den kommer til gjre, strmmer det nye milliarder inn i statskassen. I 2017 finansieres om lag hver syvende krone som brukes i stat og kommuner av midler fra oljefondet. Samtidig er oljenringen en gigantisk arbeidsplass for 200.000 nordmenn. Dette vil MDG alts delegge. En tommelfingerregel sier at en industriarbeidsplass skaper 1-2 stttearbeidsplasser.

Grnn fantasi
S hva skal vi leve av hvis MDG fr skrudd igjen kranene? Dette sprsmlet kommer pressen og velgerne til stille partileder Rasmus Hansson gang p gang helt frem til valgdagen 14. september.
Det fine er at MDGs ledelse allerede har svart p dette p sin egen hjemmeside. En nrmere kikk p svaret er skremmende i sitt fravr av brekraftige lsninger. Svaret starter med flgende setning som avslrer den konomiske galskap:
- Vi har ikke alle svarene.
Dette fremstr som det ypperste innen uansvarlig konomisk politikk. Det er nesten ikke til tro at det kan vre mulig fjerne Norges viktigste nring, uten kunne gi samtlige svar p hva vi da skal leve av. Men i MDGs verden gr dette alts an.

Kloke hoder?
Neste hydepunkt fra MDG:
- Vi mener det viktigste er at vi fr til en myk landing for oljenringa slik at vi kan frigjre kloke hoder og konomiske ressurser til bygge opp et brekraftig nringsliv.
Alts, MDG mener at  oljenringen beslaglegger flinke folk og kapital som gjr det vanskelig for andre nringer etablere seg i Norge. Nesten fristene skrive at dette blir det samme som skjre av seg et friskt bein, fordi friske bein hindrer stor vekst innenfor protese-industrien.

Strr om seg med skattepenger
Skulle MDG mot alle solemerker f makt i hstens valg og oppn drmmen om bli Norges viktigste vippeparti skal Hansson srge for f gjennomfrt det tredje elementet i dette skal vi leve av uten olje:
- Samtidig m politikerne ta kraftige grep for gjre det lettere starte nye bedrifter, og samtidig srge for at grnne og brekraftige bedrifter fr et fortrinn.

S oppsummert, vi skal alle om 15 r leve av kloke, arbeidsledige oljearbeidere og grnne bedrifter som enn ikke finnes. Jeg nekter tro at vi nordmenn blir med p en slik fanatisk politisk fantasi.

Godt valg.

(Denne bloggen er lest av 85.000 unike per 29. juni)

Les mer om konsekvensene av MDGs oljepolitikk i Teknisk Ukeblad fra 2015:
https://www.tu.no/artikler/slik-kan-olje-norge-bli-hvis-de-gronne-far-bestemme/275676

Paul Chaffeys blogg om olje fra 2015:
https://paulchaffey.blogspot.no/2015/10/hva-koster-det-stenge-oljekranen.html

 

 

Rde redaktrer dreper pressens troverdighet

Hvert r avdekkes det at vi ikke kan stole p norsk presse. En rsak er svrt venstrevridde redaksjoner. Hvorfor skal skattebetalerne bruke seks milliarder i ret kroner p dette?
Styreleder Harald Stanghelle i Norsk redaktrforening, som har 700 medlemmer, sammen med Jens Stoltenberg.

 

Alle vet at journalistene ved stortingsvalget til hsten kommer til stemme massivt p Ap, MDG, Rdt, SV og Senterpartiet.  Denne blodrde sannhet svekker pressen troverdighet med stor styrke, men det bryr ikke pressen seg noe om. Der er det business as usual.

70 prosent rdt
Siste meningsmling viser at pressens nasjonalforsamling ville gitt venstresiden 126 representanter, mens Hyre, Venstre og Krf 43 representanter. Fremskrittspartiet er ikke engang p salkartet i stortingssalen.  Nesten 70 prosent av journalistene kommer til stemme blodrdt og rdgrnt til hsten.
Det er ingen andre enn pressen selv som mener at dette er med p styrke og verne det som en grunnmuren i pressens samfunnsoppdrag, nemlig at "en fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn", som det heter i Vr-varsom plakaten.

De rde vinkler
En redaksjon som nesten utelukkende bestr av kommunister og sosialister vil aldri bli oppfattet som fri av sine lesere. For uansett hvor grundig den journalistiske prosessen er, vil valget av hvilke saker journalistene skriver om, og ikke skriver om, alltid vre heftet med en mistanke om politisk slagside. Og nr sakene publiseres vil leseren alltid kunne tillegge mediet en mistanke om at vinklingen av artiklene er rde.

Satt litt p spissen s er det stor forskjell p presentere Erna Solberg halvt nedsunket i et tjern i stmarka og Ap-ledelsen i skidress utenfor ei tmmerhytte i Nordmarka.
Selvdeleggende
Til syvende og sist er de rde norske redaksjonene sterkt med p undergrave den troverdighet og tillit den fjerde statsmakt er helt avhengig av for oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Pressen selv har i revis servert oss den ene bortforklaringen etter den andre i et forsk p feie det hele under et teppe, men hvem har egentlig ansvaret for at det str s drlig til med pressens troverdighet?
Jo, det er redaktrene som ansetter de rde journalistene og hva tror du redaktrene kommer til stemme ved hstens valg? Nesten 60 prosent befinner seg p den rde aksen i norsk politikk.

- Forskningsteoretisk, sa han.
Forsker ved Universitetet i Oslo,  Kjersti Thorbjrnsrud, forskte i vinter reise en debatt rundt de rde redaksjonene i journalistenes eget fagblad. Hun var overbevist om at redaktrer med normal utvelse av sitt arbeidsgiveransvar enkelt kunne styrke pressens troverdighet.

- Journalister, som alle oss andre, forsterkes av hverandres mte tenke p. Derfor er det viktig ansette folk som er forskjellige. Ikke det at den som ansetter ndvendigvis skal sprre kandidaten om hva den stemmer ved stortingsvalg, men srge for at de kommer fra forskjellige steder og samfunnslag, sa hun og fikk raskt dren midt i fleisen.

"Redaktr Tor Strand i ABC Nyheter skriver p chat til Journalisten at han synes det er vanskelig hente inn folk fra forskjellige samfunnslag, og at det er en idealistisk tilnrming til hvordan drive en redaksjon. Strand mener at sprsml om politisk holdning ikke er relevant."

"Ansvarlig redaktr Sigmund Kydland i Tnsbergs Blad skriver at det alltid har vrt viktig med folk som har forskjellig bakgrunn og forskjellig kompetanse, men han tror nok dette blir forskningsteoretisk."

Nr det gjelder fagbladet Journalisten er det for vrig verdt merke seg at da den skulle fortelle sine lesere om rets kartlegging av journalistenes politiske ststed, s satt ikke redaktren en eneste journalist p saken. Leserne fikk nye seg med en tannls artikkel fra NTB der Amedia (tidligere Norsk Arbeiderpresse) er en dominerende eier.


Redaktr Sigmund Kydland i Tnsberg Blad

Holdningslse
Det er ingenting som er verre enn se mennesker som er tatt grundig med buksene ned, og som fortsatt tror at de har klrne p. Redaktrholdningene som Journalisten satte p trykk betyr egentlig: - Det driter vi i.
Hadde norsk presse ikke hatt et sugerr inn i statskassa gjennom direkte produksjonssttte, momsfritak og lisens p rundt seks milliarder kroner kunne redaktrene kanskje inntatt sin sterkt avvisende holdning. Men siden det er vre penger de forvalter m de bde tle og takle kritikk p en langt mer profesjonell mte. Og om ikke annet burde de for lengst begynt sjekke nyansattes bakgrunn slik at de kunne bygge redaksjoner vi lesere kunne stole mer p.

Frem med pisken?
En nylig underskelse viser at fortsatt str skattebetalerens milde milliardgaver til pressen sttt i folket. 70 prosent er positive til pressesttten, mens 14 prosent sier at de er negative.
Selv er jeg faktisk ikke lenger villig til sponse den ansettelsespolitikken redaktrene frer. Det ville vrt hjertelig velkomment om Stortinget la noen fringer bak de seks milliardene, slik at vi kunne f den pressen vi faktisk fortjener. Det er tydeligvis ikke noe annet sprk enn pengepisken pressens redaktrer vil lytte til.

 

Medieunderskelsen 2017 finner du her >>

 

Ap br fjerne kristne helligdager

Vinner Arbeiderpartiets valget skrotes dagens kristendomsundervisning. Hvis Jonas Gahr Stre ikke fjerner alle kristne helligdager med det samme grenser det hele til rendyrket populisme.

Arbeiderpartipolitiker Kristoffer Joner som gikk i spissen for f Aps landsmte til vedta fjerne dagens kristendomspensum (K) fra undervisningskartet, ga flgende begrunnelse for sitt engasjement i Dagbladet 21. april:

- Den K-en m vekk, er dere heilt sinnssyke! Det er 2017!  

Alts, de som mener kristendommen er en del av den norske kulturarven som skal g videre gjennom slekters gang i skolen, er rett og slett ikke helt vel bevarte. Mulig vi m ta Joners uttalese med en klype salt, men stemple millioner av nordmenn som sinnssyke er dryt. Mange vil nok oppleve at bakteppet for denne friske uttalelsen er nrmest en forakt mot det Norge er bygget p. Bare hr Kongesangens verselinjer som snart synges p 17. mai s ser du fort dybden i det Joner mener er sinnssykdom:

Gud sign vr konge god!

Sign ham med kraft og mot

sign hjem og slott!

Lys for ham ved din nd.

Tekkes noen
Symbolpolitikk og populisme er en yndede sportgrener hos politiske partier. Idretten brukes srlig for tekkes enkelte velgergrupper som er svrt viktige. For eksempel Fremskrittspartiets alle lfter til norske bilister. Partiet og Carl I. Hagen har vrt s symboltunge at de faktisk veltet en borgerlig regjering p grunn av noen rer (ikke kroner) p bensinprisen i sin tid.

Ap og populisme
Arbeiderpartiet har tydeligvis latt seg inspirere av Carl I. Hagens vinnerpolitikk. slenge ut et velgeragn som blinker godt nok og som velgerne biter p. Stres fantastiske "vi vil ha 10.000 syriske flyktninger til Norge" var penbart en grep for tekkes AUF-leder Mani Hussainis sympatisrer, innvandrere og det Listhaug kaller hylekoret.  At det var medvirkende til tidenes flyktningestrm mot Norge var neppe tilsiktet i Stres korte tanker.

Krenk de mange
Hva er s hensikten med g ls p kristendomsfaget? Hvor populistisk og korttenkt er egentlig et slikt grep, og hvorfor slipper Aps landsmtet et slikt forslag igjennom?

I flge forslagsstillerne  Anniken Huitfeldt og Mani Hussaini handler det om gjre religionsundervisningen "til et mer inkluderende fag". Alts ved ekskludere Norges nasjonalarv, s blir flere inkludert.

- Denne saken skal vi bare vinne. Om Ap nsker fremme mangfold og toleranse, m̊ K-en ut, sa den syriske flyktningen Hussaini til Klassekampen fr landsmtet.



Liv og lre
Hvis vi skal ta dette p alvor, og ikke mistenke at dette kun er et populistisk friere til landets 250.000 muslimer og en hndfull ateister, br Jonas Gahr Stre snarest gjre mer for fremme mangfold og toleranse. Og det han da kan gjre vil ha en enormt mye strre mangfolds-effekt, enn hva barna vre lrer p skolen. Her en listen over hva Stre br f vedtatt fjernet hvis det skal vre noen sammenheng mellom liv og mangfolds-lren:

1) Kristi himmelfartsdag, en kristen bevegelig hytidsdag som feires 39 dager etter frste pskedag. Fridagen feires til minne om at Jesus Kristus reiste til sin far i himmelen etter oppstandelsen.

2) Pinsen, en kristen hytid 50 dager etter at Jesus stod opp fra de dde p pskedagen. P denne dagen viste Den hellige nd seg for apostlene i form av ildtunger p deres hoder og de talte i tunger.

3) Psken, den viktigste og eldste kristnehytiden. Den feires til minne om Jesu dd og oppstandelse, med oppstandelsesfesten som selve hydepunktet.

4) Julen, den kristne hytiden og festen til minne om Jesu Kristi fdsel. 

Ut i elendigheten
Totalt handler dette om ni helligdager som er tuftet p vr kristne kulturarv og som i flge Arbeiderpartiet fremmer mindre inkludering og toleranse. S n venter vi bare p at Stre tar Aps politikk helt ut. Hvis ikke gr det troll i ordene til Dagbladets John Olav Egeland som nylig skrev dette om Aps landsmtevedtak:

- drive symbolpolitikk er en velse som stimulerer flelsene og lammer forstanden. Arbeiderpartiet har vasset rett ut i elendigheten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvorfor betaler ikke alle formueskatt?

Millioner av nordmenn slipper unna betale formueskatt. Dette burde Erna Solberg f gjort noe med fr hun taper hstens stortingsvalg.



Jeg er for et skattesystem hvor alle bidrar etter evne. Det betyr at de som har mest, ogs skal bidra mest. Men vrt skattesystem m vre s rettferdig som mulig, slik at "alle betaler sin skatt med glede". Nr det gjelder formueskatten s er skattesystemet vrt svrt urettferdig. Denne ene srskatten er kanskje den mest urettferdige vi har og blir derfor en farlig skatt.

Kunst, vin og hester
I praksis er det n slik at vi blir pfrt en skatt avhengig av hvor vi har plassert formuen og ikke p grunn av hvor rike vi er. Nordmenn eier hytter og hus for flere tusen milliarder kroner. Denne gedigne formuen blir ikke beskattet til reell verdi og de som tjener soleklart mest p dette, er de formuende og rike. 

Jeg mener at skal vi frst ha en formuesskatt, skal absolutt all formue beskattes likt og til fulle verdier. Kunst, vin, pensjon, eiendom, biler, bter, vin, frimerker, hester, aksjer, hva enn som har en verdi, skal beskattes, og det likt.

Ta hensyn
Man m selvflgelig ha et bunnfradrag slik at skatten ikke rammer de som har minst rutte med. Hadde eiendommer blitt skattlagt til full verdi, hadde man kunne kt bunnfradraget til 10-25 millioner, og det er vel f som mener at dersom noen m, s er det de med formue i den strrelsesorden eller mer som br betale skatt. P steder hvor boligprisene er betydelige lavere enn i storbyene, kan bunnfradraget legges lavere.

I samme diskusjon br ogs selve satsen vre et tema, og den br relateres til rentenivet. Aldri tidligere, har formuesskatten vrt hyere i prosent av risikofri rente. Beskattes all formue til full verdi, kan satsene reduseres kraftig og allikevel vil det bli like store skatteinntekter.

Dobbeltbeskatning
Erna og Hyre gikk til valg p fjerne formuesskatten. Hva har de klart? Bortsett fra litt finpussing p toppen, absolutt ingenting. I stedet har Hyre sammen med Arbeiderparti klart det kunststykket innfre eiendomsskatt i mange kommuner, slik at mange flere fr dobbeltbeskatning.

Mens inntektene fra formuesskatten i perioden 2013 til 2015 falt med i overkant av 1,1 milliarder kroner til 12,9 milliarder kroner i 2015, s har eiendomsskatten steget med nesten 2,3 milliarder i samme periode, til 11,2 milliarder kroner. Glem heller ikke at det var frst i 2016 at Oslo innfrte eiendomsskatten.

Arbeidsplass-fiendtlig
Politikerne har i alle r straffet personer som nsker investere i noe som skaper arbeidsplasser og konomisk vekst for samfunnet. En person som har skapt 40 arbeidsplasser og som fr sin bedrift verdsatt til 45 millioner kroner, m tjene en million kroner, bare for betale formuesskatten. Samtidig har lite verdiskapende investeringer som pensjon og eiendom, blitt kraftig subsidiert. For meg er dette helt ubegripelig. Det burde jo vrt motsatt.

Det Norge trenger er alternative nringer til oljen. Da m investeringer i verdiskapende selskaper stimuleres, ikke motarbeides.

vre grnder i Norge i dag, er risikosport. Mislykkes du, har du trolig opparbeidet deg betydelig gjeld. Og lykkes du med skaffe kapital, s blir du trolig skattet ihjel, fr du rekker tjene penger. Uansett er sannsynligheten stor for at du ender opp som gjeldsslave.

Hvorfor pensjonene vre
Nr jeg diskuterer skattepolitikk, blir jeg ofte mtt med undring, nr jeg nevner at pensjonen br likestilles alle andre formuesobjekter. For meg er det en selvflge. Man kan spare til pensjon, enten med spare penger i banken, investere i ulike objekter som aksjer og eiendom, eller bli del i en eller annen pensjonsordning. Hva er s spesielt med det siste at det ikke skal tas med i skattegrunnlaget?

Spr du enhver skillsmisseadvokat om pensjonen er en del av et skillsmisseoppgjr, svarer 100 prosent bekreftende p det. Selvflgelig, for det er en formue.

Bruk bokfrt egenkapital
Selskaper notert p Oslo Brs, verdsettes til 90 prosent av markedsverdi (80% fra 2018) i forbindelse ved beregningen av formuesskatten. I utgangspunktet hres jo det logisk ut. Men mange selskaper i en tidlig fase, eller som er inne i en kraftig vekstperiode kan se langt etter store overskudd, selv om forventingene er store. Da har eierne to muligheter til betjene formuesskatten. Enten belne aksjene sine, noe som medfrer en ekstrem risiko, eller selge, noe som medfrer lavere eierskapsandel og i ytterste konsekvens, kan medfre at utenlandske eierinteresser overtar kontrollen. For utlendingene rammes ikke av formuesskatten.

Lett lse
Bruk bokfrt egenkapital som grunnlag for beregningen av formuesskatten. Modne selskaper som Statoil, Telenor og Norsk Hydro verdsettes alle for det meste i intervallet 1 til 1,8. Det er selskaper som tjener penger og som kan gi utbytte. Bare for betjene formuesskatten m utbyttet vre minimum 1,3 prosent av verdsettelsesgrunnlaget. Da kan de unge, verdiskapende selskapene, bruke kapitalen sin p bygge nye nringer som kommer hele samfunnet til gode.

S, skattlegg alle formuesobjekter likt. Da vil de som har mest i strre grad bidra mest, og man vil f et investeringsklima basert p verdiskapning, ikke skatteplanlegging.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!