hits

juni 2017

Går Miljøpartiet de Grønne snart konkurs?

Siden norske velgere allerede har snudd ryggen til partiformann Rasmus Hansson, sykler MDG støtt mot økonomisk ruin.

Her alt om MDGs hårreisende sykkelplaner i Oslo: http://sissener.blogg.no/1488357180_de_grnne_kommunistenes_ville_sykkelplaner.html

Det er ingen frøkensport å drive et politisk parti, selv om vi skattebetalere er rundhåndet med å akseptere store statlige overføringer. 

Hovedinntekten til de politiske partiene er den såkalte statlig grunn- og stemmestøtte. Den er 9/10 bestemt av antall stemmer og 1/10 grunnstøtte blir gitt dersom partiet klarer mer en 2,5 prosent oppslutning ved stortingsvalg. Denne støtte gis da gjennom hele stortingsvalgperiode. 

I 2016 mottok MDG 11 millioner kroner i statsstøtte, noe som utgjør det vesentligste av partiets inntekter.

Medlemsflukt
Neste post som monner noe er medlemskontingentene. Partimedlemmer betaler gjerne 300 kroner som fullverdig medlem eller 150 kroner som støttemedlem. For MDG viser partiets regnskap at denne inntekten utgjorde i fjor 1,3 millioner kroner.

Samtidig viser det seg at MDG opplever en betydelig medlemsflukt. Siden 2015 har nær 1000 medlemmer takket for seg, og ifølge MDGs kommunikasjonssjef Sindre Buchanan er dagens medlemstall 7500.

Dødelige inntekter
Den tredje inntektsposten partiene lever av er milde gaver. For MDG er denne posten den nest største i 2016, men har falt fra 3,9 millioner i 2015 til 1,8 millioner i 2016. Bak disse tallene skjuler det seg to bidragsytere, nemlig to arveoppgjør. At dette er en høyst usikker inntekt sier seg selv.  Og et arveoppgjør er uansett en engangsinntekt som ikke egner seg godt i budsjettsammenheng.

Det største arveoppgjøret kommer fra avdøde John Hille. Formålskapitalen (boet til John Hille) skal brukes til samarbeidstiltak med grønne parti i andre land. I 2016 ble 400.000 donert for at grønne partier fra ikke vestlige og sørlige land skal kunne reise på en Global Greens-kongressen i Liverpool I 2017. Det kan neppe være i tråd med MDGs miljøvennlig å fly inn folk fra Afrika og Europa til Liverpool?

Grønn maling
Det fjerde hjørnet i MDGs økonomiske reisverk er såkalte "inntekter fra forretningsvirksomhet".  Dette handler om salg av merchandise som økologisk kaffe, sykkelpumper og grønn maling. I fjor handlet MDG-sympatisørene varer for 36.628 kroner, neppe nok til å dekke partiledelsens julebord engang.
Kan det skje?
Kan virkelig et politisk parti gå konkurs? Selvfølgelig, den økonomiske tyngdekraften gjelder heldigvis også for politikere.

Men er det en fare for at MDG går konkurs? Siden MDGs hovedinntektskilde er partistøtte som er koblet til antall stemmer og stemmeresultat viser alle kjennetegn på økonomi i praksis at Rasmus Hansson styrer mot en økonomisk katastrofe.
Skal han redde partiet fra undergangen må han gjøre et bedre valgresultat enn meningsmålingene viser og håpe på at flere som dør har nevnt MDG i sine testamenter.

4,2 millioner å leve av
Sagt på en  annen måte, når inntektene svikter, må enhver leve av det man har fra før så lenge det går, og for de grønne kommunistene går det lynrask ned til bunnskrapt kasse.

MDG har 5,8 millioner i kontanter, 3,1 millioner i kortsiktig gjeld og 1,6 millioner i fordringer et varelager på 62 000 kroner. Betaler partiet sin gjeld, krever inn fordringer og selger varelageret vil det sitte igjen med 4,2 millioner i cash. Dersom offentlig støtte faller 50 prosent etter et dårlig valg i 2017 og de ikke finner andre inntekter eller greier å kutte kostnader superraskt, går de konkurs innen et år.

MDG har neppe et normalt forhold til pengebruk og økonomi. Det viser deres radikale politikk svært tydelig. Enda tydeligere kan dette symboliseres ved å vise frem et regnskap til ungdomsorganisasjonen Grønn Ungdom, der særlig spalten til høyre bør studeres nærmere. (Del gjerne på FB)."Skulle bli arkivskap. Ble istedet litt ymse"

Les forøvrig om de ville sykkelplanene til MDG her:http://sissener.blogg.no/1488357180_de_grnne_kommunistenes_ville_sykkelplaner.html 

Her er fasit for partistøtten etter valget 2017. 

 

 

Nå skal Lan Berg flå mopedistene

Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg viser ingen nåde. Kjører du moped i Oslo så må du betale full beboerparkering når du parkerer hjemme. Og i sentrum like svindyrt som for en bil.
Det er knapt til å tro, men encelle-politikken til MDG tar ingen ende. Siden 2014 har partiet angrepet bilistene gang på gang. Kun kortidsparkering som koster flesk, massiv fjerning av parkeringsplasser, utallige enveiskjørte gater og forbud over hele linja. Bilen skal bort, fordi MDG ikke liker biler. At de stadig prøver seg med å bløffe oss med det grønne skiftet er det knapt noen som tror på lenger.

Surt som mulig
I dag ble det kjent at nå er det mopedistenes tur til å få Lan Berg, sterkt støttet av Raymond Johansen, etter seg. Nylig fjernet hun samtlige mc-plasser innenfor ring 1. Det var ikke snakk om flere enn drøyt hundre, men en mopedparkering er tydeligvis en for mye i MGDs kretser. Det skal også gjøres så surt som mulig å eie en moped. Altså en liten tohjuling som går i maks 45 kilometer.

Glem miljøet
Oslo har en ordning i flere byområder der fastboende betaler en årlig avgift på 3000 kroner for å parkere gratis langs regulerte fortauskanter. Hensikten med den såkalte beboerparkeringen var å gjøre det mulig å bo i Oslo med bil for de som ikke hadde private parkeringsplasser. Miljøargumentet har aldri vært brukt i så måte. Nå skal altså hovedstadens mopedister tvinges til å kjøpe beboerkort til 3000 kroner for å parkere sin moped i nærheten av sin bopel.

Mot bedre viten
Hvor "høl i hue" er dette egentlig? Hvor bra er det for miljøet og hovedstaden hvis mange, mange flere byttet bil med tohjuling? En som kan mye om dette på grunn av sin rolle i Motorsykkelimportørenes Forening, tidligere Frp-politiker og nå advokat, Arve Lønnum. Han har laget et notat som viser at MDGs mopedpolitikk er et stort hull i hodet, og som Lan Berg selvfølgelig har lest for lenge siden:

En moped bruker ca. 0,15-0,2 liter bensin per mil. Da snakker vi om reelle tall, ikke simulatorpyntede øvelser. Ingen andre fossilt brenselsdrevne kjøretøyer har så lavt forbruk per mil, ikke engang de beste bussene. Det sier seg selv at det koster mindre energi å flytte 100-250 kg enn 1-2,2 tonn som de vanlige bilene veier. Veislitasje er også ikke-eksisterende med slike kjøretøy.

Tall fra Ruter viser at gjennomsnittlig CO2 per passasjer på buss er 85 g/km. En moped vil ut fra de forbrukstall jeg har, faktisk forbruk og kjente formler gi 35 g/km for de beste, 60 g/km for de aller dårligste.

Aller viktigst er kanskje likevel plassen på veiene og i byrommet. Moped og mc trenger 1-2 kvadratmeter per stykk og kan dessuten utnytte luker, kriker og kroker som ellers ikke brukes. Plassen og energien det krever å bygge veier, stasjoner, P-plasser osv. utgjør store deler av miljøregnskapet for veitransport, både mht utslipp totalt og virkningene på arealbruk og byrom.


For en 16-åring er en saktegående scooter et nyttig og miljøvennlig transportmiddel.

Svada og vrangvilje
Fakta har vist seg å prelle av på Lan Berg som vann på gåsa. Hun sa dette til Dagsavisen da hun ble spurt om ikke taksten for mopeder burde være langt lavere enn 3000 kroner:
«Differensiering av pris på permanente beboerparkeringskort for ulike kjøretøytyper er mulig å gjennomføre, men vil forsinke innføringen av beboerparkering, på grunn av systemtekniske utfordringer ved å tilrettelegge for ulik prising. I tillegg må det en forskriftsendring til, ettersom gjeldende forskrift fastslår av at 'Bestemmelsene for bil gjelder også for motorsykkel, skuter og moped, skriver miljøbyråden.

http://www.dagsavisen.no/oslo/svinedyr-mc-parkering-1.984552

Opprør
Siste sprell fra MDG har skapt enorme reaksjoner i sosiale medier. Å fatte slike vedtak uten et miljøregnskap, uten normal klokskap og i strid med folkevettet irriterer stadig flere og flere. Det betyr at byrådet befinner seg i en enda verre omdømmekrise enn før. Det skal ikke utelukkes at det kommer et alvorlig, massivt og organisert opprør mot byrådet i Oslo. Jeg blir gjerne med.

(Denne bloggen er lest av 180.000 unike per 12. august 2017)

Update 6. august: Lan Berg har snudd og avkrever nå 1500 kroner per år for beboerparkering for en moped. 
 

 

 

Kan vi leve med Støre som statsminister?

Mangemillionær Jonas Gahr Støre "stjeler", lyver, eier ikke samvittighet og er en grådig dobbeltmoralist. Nå kan han bli Norges nye statsminister. 
Karikatur: Thomas Knarvik

Denne bloggen handler ikke om partipolitikk. Den handler heller ikke om hva jeg vil anbefale deg å stemme i september. Den handler derimot om hvilke personlige egenskaper en statsministerkandidat har, og om disse egenskapene bør vektlegges ved valg. Siden de fleste nok vil være enige i at Donald Trumps personlige egenskaper påvirker amerikansk politikk, er det grunn til å tro at Støres kommer til å gjøre det samme.

Den lykkelige
Jonas Gahr Støre har en imponerende karriere bak seg når han nå nærmer seg 57 år. Oppvokst på Oslos vestkant med en skipsmegler-far feide han gjennom Slemdal skole, Ris ungdomsskole, Berg videregående skole, Befalskolen, Sjøkrigsskolen og Institut d'études politiques de Paris. Etter noen runder i utlandet tok han sete ved statsministerens kontor i 1989 og har senere vært utenriksminister, helseminister og partileder.

Nå gjenstår bare statsminister-krakken før han kan ta nye runder i utlandet, da i toppstillinger.
Den mektige
Når toppledere ansettes i norsk næringsliv gjennomføres som regel en nøye granskning av kandidatenes profesjonelle og private liv for å sikre et trygt valg av leder. Det er grunn til å tro at dette er lite vektlagt i de politiske partiene. Der er det helt andre forhold som avgjør hvem som blir valgt som partileder.

For politikere er det å leve som de vil at velgerne skal leve en svært viktig forutsetning for å lykkes. Å bli tatt for å gjøre det motsatte har revet mang en politisk karriere i fillebiter, samtidig så er det også slik at alltid er det noen som slipper unna. Makta rår, også innenfor dette området.

Jonas Gahr Støre tilhører sjiktet "makta rår" og han er å ligne på et såpestykke som sklir unna det meste. Av den grunn er det mye å finne i hans fortid ved å gå gjennom det pressen har avslørt, bare de siste syv årene. I tillegg kommer alt det vi ikke vet.

"Teppetyven"
Det syvende bud "Du skal ikke stjele" er så grunnleggende i den globale moralkodeks at hvem skulle tro at en tidligere norsk utenriksminister ikke hadde fått med seg det?

I 2006 og 2008 var utenriksminister Støre på Norges vegne i Afghanistan for å ha samtaler med president president Hamid Karzai og andre regimetopper. Som sedvanen tilsier fikk Støre med seg fem persiske tepper hjem, noe som ble en stor skandale da VG i 2010 avslørte at Støre beholdt statens tepper i sitt private eie. Ikke bare tok han teppene med seg hjem, han holdt også gavene skjult for skattemyndighetene. Og når pressen innstendig ba om å få se teppene blånektet "teppetyven", fordi han åpenbart hadde noe å skjule.

Presidentens billigtepper
Men skandalen stoppet ikke der, fordi Støre viklet seg ennå kraftigere inn i alvorlige omdømmeproblemer da han via en takstmann mente at de fem teppene ikke var verdt mer enn noen tusenlapper fordi teppene var "håndknyttede og masseproduserte". Det er fortsatt vanskelig å forstå at en afghansk president gir en norsk utenriksminister et persisk teppe til 2000-3000 kroner.

Så etter å ha blitt tatt for teppefusk, en mulig skatteunndragelse og en høyst tvilsom takst beordret statsminister Jens Stoltenberg at Støre skulle levere de fem persiske teppene tilbake til Det norske utenriksdepartement og det norske folk.
NTB kunne så rapportere:

"Fredag morgen sa Støre at saken var blitt ubehagelig for ham, men at han hadde fulgt reglene som gjelder for politikere.
- Når jeg har mottatt disse gavene, står jeg inne for det. Jeg har ikke tenkt å si at jeg angrer, men jeg er jo lei meg for at det blir reist spørsmål om motivene, sa Støre".

For VG ble Støres persiske tepper en stor avsløring og ga grunnlag for en omfattende metoderapport som starter slik:

- En sak om hvordan regjeringen sørget for å gi seg selv det de nektet alle andre, og hvordan gaveregelverket sprakk i offentlighetens lys. Om statsråder som opptrer som teppetakserere, om kreativ skatteføring, statsrådenes regelbrudd, og hemmelighold. Om masing som metode.
Les VGs metoderapport her: http://tinyurl.com/y9w7s7tf

Løgnhalsen
Jonas Gahr Støre, godt kjent som tåkefyrsten, kan langt mer enn å snakke unnvikende og utydelig. Han kan også lyve så det synger rett inn i TV2s kamera. Året etter teppeskandalen ble det virvlet opp en mistanke om at Støre pleiet intim kontakt med terrororganisasjonen Hamas og Khaled Meshaal.  
TV2 stilte derfor utenriksministeren et konkret spørsmål:

- Har du selv hatt samtaler med Meshaal?
- Nei, svarte Støre klart og tydelig.
- I et intervju med TV2 i Damaskus sier Khaled Meshaal på tape at han har snakket med deg på telefon flere ganger, spør TV2 videre.
- Du ikke vi ta..æ æ æ..opptaket på dette på ny, responderte Støre da han skjønte at han hadde blitt tatt for å ha løyet for det norske folk.


Hvordan en løgner vrir seg foran kamera kan du se her: https://www.youtube.com/watch?v=gzdA0VWVHHY​

Er det mulig?
At en samlet opposisjon på Stortinget reagerte med vantro kom ikke som noen overraskelse for noen og TV2 kunne fortelle:
"Fremskrittspartiets leder Siv Jensen, sier dette betyr at Støre har løyet og ført Stortinget bak lyset. 

- Det synes jeg er veldig nedslående å høre. Jonas Gahr Støre pleier ihvertfall å like å fremstå som en etterrettelig mann. Hvis dette er riktig, så er det veldig alvorlig. Da har regjeringen, med Jonas Gahr Støre i spissen, ført Stortinget bak lyset. Vi har reist dette spørsmålet flere ganger, sier Jensen."


Den samvittighetsløse
En fanesak for Støre og Arbeiderpartiet er å bekjempe sosial dumping, skape trygge arbeidsplasser og hindre utnyttelse av særlig fremmed arbeidskraft. Det skal svi i folks samvittighet når de lar polakker jobbe for en slikk og ingenting. Den moralske forpliktelsene en samlet norsk fagbevegelse har sluttet seg til betyr ingenting for Aps statsministerkandidat når det gjelder egen lommebok.

I 2015 avslørte Fagbladet maleren at Støre gikk for et høyst tvilsomt polsk firma da hans villa på Oslos vestkant skulle pusses opp, men ikke bare det. Støre skrøt uhemmet av malerfirmaet innehaver Tomasz Kospin på firmaets egen hjemmeside med følgende postulat:

"Jeg gir Kospin min anbefaling og håper andre vil ha samme glede av hans samvittighetsfulle arbeid som vi hadde."

Fagbladet kunne videre fortelle at "Problemet er at firmaet Støre brukte markedsfører seg som mesterbedrift uten å være det. I tillegg viser firmaets nettside mange bilder av maling av husvegger fra stige i stedet for fra heis eller lift. Det reagerer Arbeidstilsynet på. 
- Arbeid i høyden, som vist på bildene, burde vært tilrettelagt med stillas eller lift. Det gjelder alle, sier Anne Sørum i Arbeidstilsynet til fagbladet Maleren."

Man skulle tro at denne avsløringen var ille nok, men Støre ser ut til å ha en særlig evne til å alltid tråkke så langt over streken som det går an. Nettavisen kunne nemlig fortelle at Støre fikk malt sin villa for 62.500 kroner, noe som ikke kunne være noe annet enn sosial dumping.

- Det er ikke mulig for et norsk firma å tilby denne prisen. Vi skulle hatt rundt 100.000 pluss moms for denne jobben. Han har betalt bortimot halv pris, raste malermester Bjørn S. Nielsen i Nettavisens spalter. Les artikkel her: http://www.nettavisen.no/nyheter/--stre-malte-huset-til-halv-pris/3422773667.html

Les Gunnar Stavrums analyse her.

Dobbeltmoralisten
For venstresiden i norsk politikk er privatskoler og private helsetilbud svært problematisk. Det er både umoralsk og et svik mot felleskapet å benytte seg av slike tilbud, fordi Arbeiderpartiet mener at det vil svekke det offentlige tilbudet så dramatisk at det vil ramme folk flest. Staten skal styre, eie og kontrollere skoler, sykehus og aldershjem til det beste for alle.

I praksis gjelder ikke dette for partileder Støre. Etter en runde med pressen i 2013 måtte statsminister-kandidaten innrømme at han og hans familie var storforbruker av private tilbud som skole, legevakt og aldershjem.

Et så åpenbart brudd på liv og lære avviste Støre med et fnys ved å skylde på sine foreldre:
- For det første er faren og moren min ansvarlige for sine valg. Det er ikke jeg. Det er ikke feil å gå på en privat legevakt hvis du anser at det er det riktige. 
At Støres valg av privatskoler til sine barn senere skulle skape han til en trippelmoralist da det ble kjent at kongehuset sendte sine minste til privatskole i Bærum, virket som en ubetydelighet for Ap-lederen. Les mer om dette her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/historiens-stoerste-politiske-selvmaal/a/23233611/
Den grådige
Det er vel kjent at rikdom kan skape grådighet, og en slik egenskap har en tendens til å la individets oppdragelse og prinsipper fordufte som dugg for solen. Den ene krone tjent er langt viktigere, enn å beholde et langt vennskap.
Siste egenskap fra Støres palett ble nylig avslørt av Dagbladet. Å salte millioner ned i eiendom er et velkjent grep fra formuende som Støre og hans familie.

At Støre puttet sine "bygge nye leiligheter"-millioner i arbeiderklasse-arven Nitedals Tændstikfabrik, og at han att på til gjorde det sammen med Arbeiderpartiets mangeårige hovedfiende Stein Erik Hagen viser hvor blind den griske og grådige blir når nye millioner venter rett rundt hjørnet. 

Som alltid måtte pressen slepe Støre gjennom en offentlig skandale i dagevis før han fikk igjen et slags gangsyn og solgte seg ut.

- Ap-Jonas innrømmer manglende kontroll med boligprosjekter: http://www.dagbladet.no/nyheter/selger-seg-ut-etter-dagbladet-avsloring/67624604

Den evneløse
Å kunne regne sånn nogenlunde er en viktig egenskap for de av oss som skal passe på andres penger. En statsminister befinner seg i den unike situasjonen at den er satt til å forvalte og disponere folkets skattepenger. Det er vanskelig å glemme Støres manglende evner som regnemester da han ville at 10.000 syriske flyktinger skulle komme til Norge. Støre hadde selvfølgelig regnet på dette, og konkluderte raskt med at dette ikke ville koste Norge mer enn enn et par milliard kroner.

Regnefeilen ble etterhvert rettet opp av Barne- og likestillingsdepartementet som kunne fortelle at 10.000 flyktninger betyr ti milliarder kroner i økte kostnader for Norge, og Støre måtte svært motvillig innse at hans regneferdigheter hadde sviktet. Les mer her: http://www.dagbladet.no/nyheter/stores-syria-flyktninger-vil-koste-10-milliarder/60767561

Fortjener vi bedre?
Siste målinger viser at Støres popularitet kan være stor nok til å vinne et valg for Arbeiderpartiet, siden flere vil ha Støre enn Solberg. Støre bør derfor glede seg stort over det faktum at velgere har svært kort hukommelse og lett lar seg rive med av Arbeiderpartiets propaganda-apparat.

Samtidig viser siste partimåling i Klassekampen fra 12. juni at noe dramatisk er i emning, siden Ap raser fem prosent. Det hadde nok vært til det beste for Norge og arbeiderbevegelsen om partiet feide Støre ut av partiledelsen, istedenfor at partiet til stadighet feier Støres skandaler under teppet.

(Denne bloggen er lest av 110.000 unike per 17. mars)

 

MDG vil gjøre 200.000 oljearbeidere til matroser og fiskere

Sist lørdag slapp de grønne kommunistene endelig katta ut av sekken i NRK Ukeslutt. 200.000 arbeidsledige oljearbeidere skal tilbys jobb som matroser med filippinske lønninger og utstyres med sydvest for fisketur.
Etter at jeg publiserte bloggen som stilte det mest vesentlige spørsmålet som kan stilles til MDG som vil stenge ned norsk oljeproduksjon om 12 år (Hva skal vi leve av da?) ble MDGs nestleder Une Aina Bastholm og undertegnede invitert av NRK Ukeslutt til debatt.

Les bloggen her:http://sissener.blogg.no/1495356313_politisk_selvmord_mdg_har_tapt_valget_allerede.html

No oil
I NRK la Bastholm frem en oppskrift på hva vi skal gjøre med 200.000 arbeidsløse oljearbeidere, etter at hun understreket at siden Sverige og Danmark klarte seg uten oljeinntekter så var det en smal sak for Norge å klare det samme. Fordi, som hun sa:

- Her kommer sektorene hvor Norge bør ha veldige gode forutsetninger for å få til flere arbeidsplasser, nemlig alt av maritimt, nemlig fisk og skipsfart.

Hva i huleste?
Jeg ble ikke bare paff. Jeg ble så sjokkert over Bastholms fravær av almen økonomisk forståelse at jeg ble helt målbundet. Av den grunn ønsker jeg svært gjerne å ta tak i MDGs matros- og fiskerløsning når de vil fjerne 135 milliarder kroner i skatteinntekter og setter 200.000 mennesker i NAV-kø.

120.000 i året
I dag består norsk skipsfart av to områder, den internasjonale og den som går i lokale farvann. Den lokale sysselsetter 18.000 personer på norske skip. Halvparten av skipsfarten er for øvrig knyttet til norsk sokkel, så halvparten av skipsfarten vår forsvinner når MDG stenger kranen om 12 år.
I den internasjonale skipsfarten er lønningene ifølge Norsk Sjømannsforbund ikke til å leve av hvis matrosen bor i Norge. En timelønn på helt ned i 35 kroner er ikke uvanlig. En normal månedslønn ligger på 10.000 kroner, altså 120.000 kroner i året. Snittlønn for en oljearbeider er nesten 900.000 kroner, mens på landsbasis er den 520.000 kroner. Med andre ord, Bastholms håp om å gjøre nordmenn til matroser er og forblir en umulighet.

Bare grønn luft
MDG vil så sikkert fremheve at det er den lokale skipsfarten som skal løse massearbeidsledigheten i Norge. Skal dette virkeliggjøres etter at de først har lagt den ned, må MDG skape en enorm virksomhet i våre farvann. MDG har pekt på at vindmøller, bølgekraft og mineralutvinning skal overta arbeidsplassene på norsk sokkel, men å erstatte et velsmurt oljemaskineri på 12 år med luftige forretningsideer er håpløst.

At partileder Rasmus Hansson rett før jul stemte imot et forslag i Stortinget om at regjeringen skulle utrede hvilket handlingsrom Norge hadde for å sørge for norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk i norske farvann viser bare at Hansson bruker sjumilsstøvler mellom liv og lære.
100.000 sjarker
Hva så med sydvest-politikken til MDG? Åpenbart har de grønne kommunistene fått med seg at havet har begrensede ressurser av den ville fisken, og skulle 100.000 oljearbeidere kjøpe seg en sjark hver ville det neppe blitt nok fisk til alle. Derimot mener MDG at oppdrettsfisken skal redde partiet ut av de voldsomme samfunnskonsekvensene deres maniske politikk kommer til å skape. Her er det også noe som ikke stemmer.

Norsk oppdrettsnæring utgjør et stort miljøproblem, og uansett hvor lenge og hvor mye bransjen arbeider for å løse disse har den ikke kommet særlig langt de siste 10 årene. Norsk Naturvernforbund har motsetning til MDG heldigvis oversikt over dette her:

https://naturvernforbundet.no/fiske-og-oppdrett/fishy-oppdrettsnaring-med-store-miljoproblemer-article34408-2755.html

Jeg nevnte Norsk Sjømannsforbund som har studert MDGs oljepolitikk svært nøye:

- Dette er fullstendig meningsløst, sier direktør med ansvar for politikk og myndighetskontakt Stian Grøthe.

(Denne bloggen er lest av 29.000 unike per 29. juni)
 

 

 

 

 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og få varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!