hits

august 2013

Avsnobb OL

Jeg er ikke imot at Norge arrangerer OL - selv om jeg som arrangement foretrekker verdensmesterskap. Snarere tvert i mot - jeg elsker folkefester og store prestasjoner. Men det m g an arrangere OL uten at det skal koste mange tosifrede milliarder. Et som ikke er flottere, finere, mer kostbart enn alle tidligere arrangementer - men som som er profesjonelt og effektivt gjennomfrt. Vi har de anlegg vi har - flotte langrennslyper som var bra nok for VM, en flunkende ny Holmenkollbakke med skiskytterarena - ake/bob-bane p Lillehammer - alpinlyper p Kvitfjell - Vikingskipet p Hamar etc. Vi har de innkvarteringsmulighetene vi har og med forskjellige delvis nedlagte militrleire i Oslo og omegn som sikkert egner seg utmerket som backup. Det m vre mulig arrangere ett OL til en brkdel av de budsjetterte kostnadene. Det hele handler om sette tring etter nring. Idrettsopplevelsene og folkefestene blir helt sikkert de samme. Konkurransen mellom arrangrlandene br heler g p den tekniske gjennomfringen.

OL har utviklet seg til bli et monster som i Sochi hvor det ser ut som en liten elite forsyner seg s grovt av skattebetalernes penger at Gordon Gekko blir stum av beundring. Uten en snev av skam i livet "jukser" OL med budsjettene. Og "jukset" fr aldri konsekvenser, fordi det er hverken OL, lederene eller idretten som plukker opp sluttregningen. Regning som oftest er tredoblet eller mer, er det vi skattebetalere som m ta. Slike rammebetingelser m vre en revisors strste mareritt og for idretten den steste drm.

Det kommende OL i Russland er et bevis p det. Da Putin skte i 2007 la han opp til bruke 72 milliarder kroner, siste tall n er i flge The Economist 300 milliarder kroner. Det betyr at Russland er villige til bruke minst 115 millioner kroner p hver utver, gitt at antallet utvere holder seg rundt 2500. I tillegg kommer alle de lpende skandalene. http://www.economist.com/news/europe/21581764-most-expensive-olympic-games-history-offer-rich-pickings-select-few-castles

Selv ikke ekspertene irevisjonsfirmaet klarer vre tydelige p det, fordi det virrer for mange planer og det finnes for mange uklare forutsetninger. Men jeg vil forske presentere noen av de funn Ernst & Young presenterte for Oslos politikere i april:

- OL vurderer bygge en provisorisk bob- og akebane p Norefjell som vil koste opp mot 1,2 milliarder kroner. I tillegg til milliardregningen vil store deler av golfbanen raseres og akebrett og bob kommer til delegge mange nordmenns drmmer fordi anlegget kommer i konflikt med et nylig regulert hytteomrde.
- OL vil spandere 300 millioner kroner p en helt ny curlingarena til guttene med klovnebukser.
- OL vil bygge redaksjonslokaler for verdens-pressen til 4 milliarder kroner, som m bygges om for nye millioner etter at OL er ferdig.
- OL vil bygge overnatting og oppholdsrom for 5 milliarder kroner til 2600 utvere.
- OL vil bruke 2 milliarder kroner p seremonier.
- OL vil bruke 6,5 milliarder kroner p lnninger, konsulenter og administrasjon.
- OL vil bruke nrmere 4 milliarder kroner p sikkerhet.
- OL vil bruke 3 milliarder kroner p internett og telefon.
- OL belager seg p bruke 500 millioner kroner p taxi, buss, fly, tog og privatsjfrer.

For sette det hele i perspektiv - Oslo kommune bruker 3,3 milliarder i ret p "Eldre og Sosiale tjenester". OL kan med andre ord koste opp mot 15x dette belp og kanskje mer. Jeg tror ikke vre eldre og trengende har denne prioriteringen og det br ikke vi ha heller.

Jeg ser det fremheves at Oslo-borgere ikke kan takke nei til denne "gave" fordi staten kanskje plukker opp store deler av regningen. Jeg synes det er uinteressant hvem som betaler regningen, det er skattebetalerenes penger uansett. Statens midler m jo evnt. ogs taes ett eller annet sted fra og det skulle vre interessant hre hvor man tenker finne midlene. Og det er vel en grunn til at det kun er Oslo som skal stemme over dette - det er sikkert ikke fordi resten av landet skal plukke opp sin uproposjonale del av regningen.



Nei til 50 OL-milliarder

slippe OL ls i Norge betyr en pengebruk f er klar over. Oslo kommunes egne eksperter utelukker ikke at 16 dager med vinteridrett lett kan koste opp mot 50 milliarder kroner. Enda godt vi kan stemme nei om 20 dager.

24. april i r fikk byrd og Venstremann Ola Elvestuen en 116 siders rapport fra Ernst & Young og Vista Analyse p sitt bord. Denne hadde Elvestuen selv bestilt for kvalitetssikre kommunens eget arbeid fr vedtak om en sknad om olympiske vinterleker i Oslo 2022 ble fattet.


Bilde: Ola Elvestuen, Venstre


Pussig nok har norsk presse brukt srdeles lite tid p lese rapporten som ikke kan forsts p noen annen mte enn at ekspertene slakter det meste OL-fantastene legger til grunn. Det pressen ogs har glemt er fortelle sine lesere at mens Oslo kommune mener OL kommer til koste opp mot 24 milliarder, mener alts den uavhengige rapporten det dobbelte.

Ol-sprekker er vi fra fr av vel vant til. Lillehammer ble fem ganger dyrere enn planlagt, s om de 50 milliardene er nok vet ingen fr sluttregningen i 2022 gjres opp.

Ogs fra idrettens fremste forsvarere har det vrt nrmest musestille. Jeg tror at OLs ja-side hper i det lengste p at det blir minst mulig debatt rundt OL-sknaden, fordi kommer den med full styrke frykter de at hele sknaden lander med et brak i bunn av bakken.

Men vil "vi tier dette i hjel"-strategien holde helt frem til folkeavstemningen 9. september? Vil tilhengerne klare drepe en overveldende motvilje mot en slik pengebruk? Neppe, fordi nr store tall kommer p bordet er vi nordmenn ikke vanskelige be. Vi husker vel alle da de fleste gikk av skaftet i illsinte debatter om byggingen av en opera til 3,3 milliarder. OL i Oslo kan tross alt trolig koste 15 operabygg, og 50 milliarder er fryktelig mye penger bruke p langrennski, curlingsteiner, skyter og bob.

Men tilbake til rapporten. Her er flere hydepunkter og konklusjoner fra ekspertene:

1) Dokumentasjonen Oslo kommune har presentert er ikke innbyrdes konsistent. Alts, det hele henger ikke p greip.


2) Det er uklart hva som nskes oppndd ved OL 2022. Alts, hva er egentlig vitsen?


3) Sammenblanding med behovet for byutvikling innebrer betydelig gjennomfringsrisiko. Alts, surr og rot fr det hele begynner.


4) Krav til omfattende programaktiviteter av typen "n skal alle i form" kan gi betydelige kostnadskninger dersom de skal realiseres. Alts, drmmerier uten regnings vert.


5) Det er betydelig konseptusikkerhet. Alts, vi kan ikke stole p noe.

Les hele rapporten her >>

Mitt hp er klart. Det blir ikke noe OL i hovedstaden, fordi Oslos innbyggere kommer til " sl en stor gammeldags floke" rundt vre 50 milliarder kroner og heller bruke pengene p viktige ting.

En god gammaldags floke - youtube

Har vi slst bort et halvt oljefond?


At norsk landbruk nrmest uhemmet forsyner seg rtt av fellesskapets penger er kjent. Men visste du at hvis vi hadde puttet bonde-milliardene i et fond, ville Norge hatt et halvt oljefond til. Mye penger det.

Landbruket er det fremste eksemplet p hvor vanvittig feilsltt politisk styring av en nring kan bli. Politikken er svrt ressurskrevende, byrkratiserende og alle er snart enige om at den ikke gir de nskede resultater.

La meg begynne med ressursbruken. Etter det skalte opptrappingsvedtaket til Bratteli-regjeringen i 1975 har stttenivet til landbruket vrt enormt og ligger p rundt 20 milliarder kroner per r. Hvis vi istedet hadde satt disse pengene i et fond ville det fondet n vrt p rundt 2500 milliarder kroner ? alts mer enn et halvt petroleumsfond. Det er ufattelig mange penger som kunne ha gtt til andre forml.

Hva har s blitt oppndd ved dette? Svrt lite. Antall grdsbruk er redusert fra rundt 120000 p 1970-tallet til 44700 i 2012. Selv om distriktene utgjr en stadig mindre del av befolkningen, reduseres landbrukets betydning for bosetningen ogs der. Lnnsomme nringer som oljeindustri og fiskeoppdrett er viktigere for distriktene. Landbrukspolitikken som distriktspolitisk virkemiddel har feilet.

Byrkratiseringen av landbruket er kende og regelverket er komplisert. Dette innebrer at hver bonde m bruke mye tid p skjemaer, sknader og rapportering. Det er om lag 2000 landbruksbyrkrater i Norge. Lovverk og byrkrati gir stor frustrasjon blant bnder som m bruke mye tid p papirmllen. Dette gjelder ikke bare tilskuddsordningene, men ogs odelslov, bo- og driveplikt samt omsetningsbegrensninger p landbrukseiendommer. Disse lovene innebrer alvorlige inngrep i den private eiendomsretten og umuliggjr rekruttering til landbruket for andre enn arvinger. Heller ikke dette har hindret nedleggelse av bruk, men det har hindret effektiv drift og frihet for bonden.

De siste rene har landbruket forskt opprettholde aksept for hye subsidier og toll gjennom vikarierende argumenter og slagord. Fra den kanten skrikes det stadig om levende bygder, kulturlandskap og kortreist mat.

Sannheten er at norsk landbruk ikke er miljvennlig. Det norske klimaet er lite egnet for de fleste typer landbruksproduksjon. Klimaet er for kaldt og produksjonen krever mye energi. Klimaeffekten av frakte biff fra Argentina overdrives, men det nevnes ikke at Norge importerer store mengder langreist kraftfr for drive norsk kjttproduksjon. Gjengroing av det skalte kulturlandskapet vil binde store mengder CO2 og er antakelig det mest effektive og lnnsomme klimatiltaket Norge kan gjennomfre.

For norske forbrukere er landbrukspolitikken en katastrofe. Tollbarrierer gjr norsk mat langt dyrere enn i andre land. Dette skader srlig familier med drlig rd, og er derfor ogs svrt uheldig i et fordelingsperspektiv. Her mter venstresiden seg selv i dren med et smell. Norsk handelsnring taper ogs gjennom stadig kende grensehandel og smugling. Norges strste kjpesenter ligger fortsatt i Sverige; Nordby ved Svinesund.

Ogs for utviklingsland er norsk landbrukspolitikk skadelig. Subsidiene og tollbarrierene delegger nringsgrunnlaget for bnder i fattige land og fratar dem muligheten til vekst og utvikling gjennom handel med mat. Fattige land der jordbruket har stor betydning blir i stedet vrende i en bistandsfelle.

Det merkeligste argumentet vi hrer fra landbruket er Norges behov for selvforsyning av mat, i tilfelle katastrofer eller krig. Nr landbruket s presenterer tall om norsk matproduksjon holder de fisk utenfor. Norge er en stor fiskeprodusent og bare eksporten av oppdrettslaks er p godt over en million tonn rlig. Det er mer enn 200 kilo pr. innbygger. S mye fisk er det ingen som orker spise. Selvbergingspolitikk gir uansett ikke matforsyningssikkerhet. Nord-Korea er ekstrem-eksempelet p det, der slik politikk har frt til store sultkatastrofer.

Detaljreguleringen gir ogs en del merkelige utslag i markedet. I meierimarkedet har Tine en tilnrmet monopolrolle med ansvar for markedsregulering. I 2011 bommet Tine p ettersprselen etter smr med flge at det ble tomme butikkhyller. Mens utenriksministeren twitret om smrkjp i Geneve slik at han kunne lage krumkaker til jul, fikk norske forbrukere en liten smak av hva plankonomi ala Sovjetunionen betyr i praksis. Det er overproduksjon av melk som brukes til eksport av Jarlsbergost. Mens prisen er hy i Norge, kan amerikanere spise billig Jarlsbergost p min og din bekostning.

P toppen av det hele har regjeringen innfrt ostetoll som har frt til heftige protester fra EU. Utenriksminister Barth-Eide klarte si at den tollen er i Norges interesse. Er det virkelig mulig mene det? En ting er at jeg er glad i fransk ost og m betale litt mer for den. Det kan jeg leve med. Langt verre er det at tollen kan fre til mottiltak mot norsk fiskeeksport- vr nest strste eksportnring som har god lnnsomhet uten store subsidier. I tollsaken har regjeringen gamblet med vre nasjonale interesser i tillegg til skade forbrukernes interesser.

Norsk landbrukspolitikk er skadelig for skattebetalerne, forbrukerne, miljet og utviklingsland uten at den gavner bndene eller distriktene. De eneste vinnerne er det stadig esende landbruksbyrkratiet.
.

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!