hits

august 2015

Noen br stoppe ut Knut-Arild Hareide

Knut Arild Hareide er aktuell for riksantikvarens gule liste. Igjen viser han at det ikke bare er hans spirituelle, men ogs konomiske tankegods, som er antikvarisk.

Han avviste nylig i VG at han vil kutte formuesskatten, og han advarte sine gode regjeringsvenner mot det samme. Det overrasker dessverre ikke.



Hver gang KrF-lederen kommer ned fra toppen av sitt tre, blir det meste bare kaos. Innenfor konomisk politikk, er KrF nesten mer sosialistiske enn SV, noe jeg har skrevet om tidligere.Les: Sett Krf i fryseboksen http://sissener.blogg.no/1381164470_sett_krf_i_frysebokse.html
N er det imidlertid viktigere enn noen gang at mange tar til motmle mot Hareides hopp og sprett rundt formueskatten. For den ventede skattereformen til regjeringen har potensialet til bli den mest betydningsfulle arven etter Erna Solberg og Siv Jensen. Skal norsk nringsliv klare seg mot resten av verden i rene som kommer, m formueskatten fjernes.

Glem propagandavrvlet om at den er eneste mten staten kan skatte de rike p, for de unngr den om de vil uansett. Det eneste formuesskatten i praksis gjr, er tappe norske selskaper for verdier, favorisere utlendinger og sparke bena under vre grndere. Her skal jeg forklare hvorfor:

Samfunnskonomisk tap. Formuesskatten i seg selv bryter med regelverket som resten av inntektsskattesystemet er basert p, nemlig nytralitetsprinsippet. Denne skal srge for at det er lik lnnsomhet fr og etter skatt, noe som gjr at pengene investeres der det er best samfunnskonomisk.Formuesskatten srger i stedet for at noen investeringer velges fremfor andre, ikke p grunn av lnnsomhet fr skatt, men fordi skattefordelen man fr ved ikke betale formuesskatt spiller inn. Dermed fr man en skjevfordeling av investeringer. I Norge ser man overinvesteringer i dd kapital som eiendom og underinvesteringer i aktiv kapital.



Rike tryller bort formuen. De formuende i dette landet kan enkelt slippe unna i dag. De to mest populre mtene gjre dette p er:

- Investere i unoterte selskaper med lav verdsettelse. Selskapet prises ut av fremtidige inntekter, men i motsetning til brsnoterte selskaper, justeres skatten mot selskapets balansefrte verdier. Dette gjr at en grnderbedrift som kanskje er priset til en milliard kroner kun har en skattemessig verdi p fem millioner kroner.

- investere i fast eiendom. Kjper man eiendom til 100 millioner kroner, hvor 65-70 millioner er ln, mens den skattemessige verdien kun er p 35 prosent av eiendommens markedsverdi, s ender rikingen opp med slippe hele skatten, nr han trekker fra gjelden.

Flere velstende nordmenn har p grunn av slik skatteplanlegging en reell milliardformue, men hvor de ikke m betale ett re i formuesskatt

Rike flytter ut. Alternativet til Norwegian-sjef Bjrn Kjos og andre som lykkes, er flytte ut av Norge. Spesielt for de som har virksomhet i utlandet, er terskel lav for flytte alt ut. Mange har tatt med seg hovedkontor og arbeidsplasser utenlands, og over tid er dette forferdelig skadelig for norsk nringsliv.
Norge er allerede et land med f rike familier og lite risikokapital. Nr familieformuene flyttes ut av landet, endres ogs fokuset p hvor det er man skal investere pengene sine. For over tid endres fokuset fra se p spennende, gode norske bedrifter, til selskaper i det nye hjemlandet. Tilhrigheten til Norge blir selvflgelig enda svakere i de kommende generasjoner.Nordmenn som flytter ut, til for eksempel London, har ogs en tendens til sl seg ned i samme omrder og skape norske miljer. Det gir igjen en forsterkende effekt p andre norske rikinger, som fort flger etter.

I tillegg frer dette til et tragikomisk paradoks, da utlendinger ikke betaler formuesskatt til Norge. I praksis vil det si at en velstende utlending fr kjpt norske selskaper med en rabatt, kontra hva norske investorer gjr. De fr dermed en konkurransefordel, der de for eksempel kan bruke de sparte pengene p bygge opp sine bedrifter, i konkurranse med norske aktrer.



Et stjerneeksempel p en norsk grnder som har klart hevde seg internasjonalt er den allerede nevnte Bjrn Kjos. Flysjefen og hans makker Bjrn Kise har p imponerende kort tid landet et solid internasjonalt selskap i et av verdens tffeste markeder. De har skapt tusenvis av arbeidsplasser og milliarder i skatteinntekter til Norge. Baksiden av medaljen er imidlertid brutal. Ettersom aksjene har steget i verdi, har Kjos blitt tvunget til betale titalls millioner i formuesskatt. Nr han ikke tar ut srlig i lnn og Norwegian ikke har gitt utbytter, fordi selskapet trenger kapitalen til dekke de enorme investeringene selskapet gjr i fly, har han blitt tvunget til selge hus og hytter, for betale skatten. Alternativet til Kjos og andre grndere, er da enten lne penger eller selge seg ned i selskapet de har skapt. I ytterste konsekvens blir det lettere for utenlandske investorer eller konkurrenter overta Norwegian, da Kjos og Kises eierandel faller i takt med de titalls millionene de m ut med r etter r.

Man trenger ikke store konomiske forstelsen for forst hvor uholdbart dette er.

I 15 r har Norge vrt i en konomisk srstilling. I denne tiden har norsk industri og nringsliv blitt verdensledende nr det kommer til teknologiske lsninger, effektivitet og kompetanse. Det har vrt en utrolig prestasjon. Og i fremtidens Norge er jeg sikker p at det er hykompetanseindustrien som vil bli alfa og omega for Norge.Det siste vi da trenger er et skattesystem som gir de kreative hjernene, grnderne som skal skape fremtidens arbeidsplasser, gode grunner til flytte utenlands.

Jeg er sikker p at formuesskatten har pfrt norsk nringsliv lidelse som mangegangeren overgr skatteinntektene. N m det bli slutt p denne uforstelighet. Grunnene til at formuesskatten skal avskaffes er nemlig langt tyngre, enn den politiske propagandaen som har frt til at den fortsatt eksisterer. Et godt alternativ til formuesskatten, dersom staten skal opprettholde inntektene, er som jeg skrev i forrige blogg at formuesskatten m fjernes til fordel for eiendomsskatten.

Les mer: Eiendomsskatt for alle http://sissener.blogg.no/1439753026_eiendomskatt_for_alle.html#comment

Blir Hareide hrt, kan det vise seg bli en gedigen skattetabbe som vil rasere norske arbeidsplasser. De fleste andre politikere i verden har innsett skadevirkningene og har avskaffet formuesskatten. P tide sette Hareide for evig og alltid p en trr grankvist.



Bergensernes blekhet

Risikofrykt: Mellom de syv fjell bor det 275.000 personer som for sjelden vger skape verdier for seg selv og den byen de er s glade i.

For frste ganghar jeg blitt kontaktet av Bergens Tidende. Et sammendrag av sprsml fra debattansvarlig gr omtrent slik:
Etter en mer enn ellevill vr og forsommer med flere saker om alt som gr galt i Bergen, nsker vi ha en serie om det som er bra i byen. Du har jo kunder over hele landet og har sikkert noen tanker om hvordan det er gjre business med bergensere?


Det frstesom slo meg var dessverre at det nesten ikke gr an gjre business med bergensere. Det er ikke til komme unna at bergensere er nokke for seg sjl. Selv om Brann nesten alltid spiller elendig fotball og det faktum at hele himmelen til stadighet faller ned, er Bergen for enhver bergenser viktigere enn hele Norge til sammen. Ikke sant?

Vi har kunderover hele landet, og vi reiser ogs over hele Norge og forteller et begeistret publikum om hvordan penger best kan forvaltes. I vrt aksjefond har avkastningen siden oppstart vrt 84,3 prosent, noe som er bortimot det dobbelte av verdistigning p Oslo Brs. Det er spass ille i Norges tidligere hovedstad at mange av som hadde meldt seg p vre fagseminarer, heller ikke dukket opp. S hva er det som plager den viktige by? Byen som lenge fr resten av Norge drev verdiskapning med andre nasjoner og bygde Bryggen som et symbol p vekst og fremgang? Er Bergen rett og slett Norges strste smby p godt og vondt?

N hper jegingen misforstr meg, fordi dere bergensere er rett og slett et hyggelig folkeferd og det er superkjekt vre gjest i byen, men fordommer er alltid drlig for business. Plitelige kilder i Bergen forteller meg nemlig at nr en oslogutt som meg i arbeidsantrekket dress og slips rusler over Torgallmenningen, blir jeg umiddelbart dmt til vre en klyse. Og klyser liker vi ikke, gjr vi vel?

Det kan synessom om bergenseren er s fornyd med seg selv at han rett og slett er seg selv nok. Denne selvopptatthet fr lett en noe trist bakside, nemlig at ideer som ikke er klekket ut i Bergen ikke er verdt ei sur sild. Det er da heller ikke s mange r siden handelsmenn og eiendomsbesittere slo sine hoder sammen og klarte hindre Hennes & Mauritz i etablere seg i byen. Jeg tror ikke Bergen taper en krone p pne favnen for nye ideer, uansett hvor de kommer fra. For sette det litt p spissen:
- Det er neppe en brekraftig tilnrming til business tro at utenbysideer egentlig er klekket ut av agenter som representerer hemmelige makter som er kommet til byen for delegge.

Trygghet for segog sine er selvflgelig en viktig verdi for alle, men kanskje dette er en overdreven egenskap for bergensere. Vi som kommer utenfra fr jo raskt en flelse av at i Bergen er man enten utenfor eller innenfor. Det holder liksom ikke hete Hansen eller Larsen, nr man str overfor en Greve, Mowinckel eller Blaauw. Kan trauste familiedynastier og andre klikker begrense vekst? Ja, i alle fall hvis de som arver herlighetene og opererer i et lukket nettverk er mer opptatt av forsvare verdiene, enn bygge de. Og det er kanskje derfor Bergen har for lite risikovillig kapital, fordi trygghetstrangen frer til at man helst sylter pengene ned i eiendom og andre kjente investeringer.

Man skullei utgangspunktet tro at alt skulle ligge til rette for business i Bergen. Dere har en historie full av gode eksempler p vilje til lykkes, og kanskje det er nkkelen til suksess. legge blekheten til side og heller fremst stolt og trygg over alt dere har skapt sammen? Skal Bergen forbli en stolthet for hele Norge er det n kanskje p tide skape verdier sammen med andre nordmenn?

I disse dagerfylles Bergen opp med tusenvis av studenter som skal lre alt fra tung konomi til subtil kunst. Norges Handelshyskole, som er en viktig motor for hele Business-Norge, har rundt 3400 ivrige studenter og en superb stab p 400 medarbeidere. Hvorfor bare 75 av 450 (17 prosent) nye bachelorstudenter har adresse Bergen fr skolestart overlater jeg til andre forklare, men det er neppe god business for Bergen det heller.
Forresten: Eiendomsmeglerstudiet p BI i Bergen har n 100 nye studenter og en betydelig venteliste. Hvor mange av de kommer fra Bergen, mon tro?

(Trykket i Bergens Tidene 20. august 2015 p side 36 og 37)

Eiendomskatt for alle

Det vil motvirke sosiale forskjeller, ke risikokapitalen og gagne nringslivet. Dessverre har ikke Hyre ftt med seg dette.


"N m alle betale skatt p bolig". En slik avistittel vil vre en god nyhet for Norge.

For mer enn 25 r siden feilet landets politikere, da de ikke innfrte en nasjonal eiendomsskatt. N som skattesystemet igjen er i en revideringsprosess er det to viktige endringer som burde bli tatt hensyn til. Og p samme tid.

Den ene er innfre nasjonal eiendomsskatt, den andre er fjerne formuesskatten i sin helhet.
I motsetning til hva mange politikere liker mene, s er ikke dette noe som vil favorisere de rikeste. I virkeligheten er det motsatt.

Og p mange mter vanvittig, bare se her:
- Man fr fradrag for renter
- Man kan leie ut halve boligen skattefritt
- Hele gevinsten ved verdistigning er skattefri
- Gjelder ogs ved fritidsbolig

Grunnen til at nordmenn har det som m vre verdensrekord i eiendomssubsidiering, skyldes historiske forhold. Der det i store deler av Vest-Europa er vanlig leie bolig hele livet, har mlsettingen i Norge vrt at folk skal eie egen bolig.

Mennesker tilpasser seg imidlertid skatteregler. Nr man tjener mye mer p plassere penger i dd kapital, fremfor reell verdiskapning, er det ikke rart at Norge er en kombinasjon av lite risikokapital og skyhye eiendomspriser. Utviklingen i boligpriser de siste rene taler for seg selv.

(Kilde Norges Eiendomsmeglerforbund)

Det er ogs flere andre sosialpolitiske mangler ved den norske skattemodellen. Her er det nemlig slik at man fr den samme skattestimulansen p nringseiendom, og ikke minst at det ikke finnes noe tak p boligens verdi. S har man bolig nummer to, tre og 100. For disse er begrunnelsen mye svakere. Det er greit at folk skal ha et feriested, men hvorfor det skal subsidieres s kraftig, er noe uforstelig i dagens verden.

Sosialpolitisk kan det vre gode begrunnelser for at de billigste boligene skal slippe skatt, men at man skal kunne gjre det p en bygrd til 250 millioner kroner, er det mildt sagt underlige. I tillegg er eiendom, spesielt nringseiendom, et perfekt skatteobjekt.

Formuende kan ikke skipe det ut av landet, noe de kan med andre formuesgjenstander. Dermed slipper ingen unna, og man unngr skattetilpasninger. Dernest har man priselastisitet, som gjr at en eiendomsskatt gjr andre investeringer mer attraktive. 
Det vil kunne gi et prisfall, som gjr inngangsbilletten lavere. Tar man i betraktning at unge ikke har sjans til eie egen bolig uten rike foreldre, br dette ogs vre en boligpolitisk tommel opp.

Et prisfall vil ogs stimulere nringslivet, da leiekostnadene p nringseiendom vil falle. I lys av at Norge etter overveiende sannsynlighet str over noe tffere tider m jo dette sees p som en positiv flgefeil.


For den enkelte innbygger snakker vi ikke om en avskrekkende skatt.

For det frste br det innfres et betydelig bunnfradrag. Dette er ikke minst viktig for mange som har opplevd verdistigning p huset de lever i, og som ellers kunne risikert ftt en uforholdsmessig stor belastning.

Selve nivet br ikke overstige det kommunene har som handlingsrom i dag, heller gjerne lavere. I dag kan de 355 kommunene som allerede har innfrt en slik skatt ta 2-7 promille av verdien. Det kan vre riktig redusere den til 2-5.

Man kan enkelt ogs fastsette ytterligere begrensninger som gjr at det kun er den mest velstende andelen som m betale. Problemstillinger som lite formuende pensjonister, boende i dyre hus, kan for eksempel lses ved at skatten akkumuleres til eiendommen en gang selges.

Fra kommuner til stat. Flere p venstresiden har trykket den franske konomen Thomas Piketty, og hans tanker om konomisk likhet, til sitt bryst. Det finnes masse forskning som viser at konomisk ulikhet har en rekke negative effekter blant annet innen helse, kriminalitet, konomisk vekst og sosialt fellesskap.

For sl fast en ting. Jeg str langt unna Piketty sitt verdensbilde, og er ikke for at staten bare skal innfre nye skatter for at politikerne skal slippe gjre jobben sin, nemlig prioriteringer.

Men selv en blind, fransk hne kan finne korn. Og en malurt i Norge er mangelen p en nasjonal eiendomsskatt.

En nasjonal eiendomsskatt vil alts motvirke sosiale forskjeller, ke risikokapital og gagne nringslivet. Innfrer man eiendomsskatt og fjerner formuesskatten, vil man med to pennestrk radikalt bedre utsiktene for norsk konomi.

(Kilde Statistisk sentralbyr)

PS: Dette er faktisk en av de eldste skatteformene i Norge, da det ble innfrt en variant i 1661. Det tok hele 221 r fr man i 1882 mtte skatte av inntekten.

Gylden fallskjerm til ulovlige innvandrere

Om 24 dager gr kanskje verdens mest lukrative pengestttetilbud til ulovlige innvandrere ut. De heldigste fr tilbud om 330.000 kroner hvis de reiser hjem frivillig fr 1. september.

I sommer har regjeringen og Utlendingsdirektoratets retursttte til folk som ikke fr lov til bosette seg i Norge, vakt oppmerksomhet. Kanskje ikke uten grunn?
Retursttte hres ut som kjedelig lesestoff fra en fagbyrkrats skrivebord, men den gang ei. Dette handler egentlig om et gigantisk lokketilbud der ganske store penger er involvert - over 100 millioner kroner. Og det handler om fylle det offentlige rom med utendrsreklame for dette tilbudet.

500.000 kroner?
Det er Utlendingsdirektoratet som forvalter denne politikerstyrte ordningen som varierer veldig fra land til land. I flge direktoratets hjemmeside vil for eksempel en irakisk familie p fem kunne f opp til 330.000 kroner i hjemreisesttte, mens en familie fra Eritrea maksimalt 95.000 kroner.
At en asylsker fra Irak kan oppleve dette som et hyt belp tror jeg er rimelig anta, samtidig som frivillig hjemreise sparer samfunnet for strre belp.
Hva stttebelpet utgjr for en somalisk familie p 14 har direktoratet enn ikke offentliggjort, men statens asylkontor bekrefter at for Somalia og Etiopia "gjelder egne regler". S skal man tippe et belp nrmere en halv million kroner?


Illustrasjonsbildet: Brugata i Oslo.

Smrbrdlisten
Afghanistan er et godt case for belyse mer i detalj hva lokketilbudet fra regjeringen
innebrer. For disse med hjemsendelsesvedtak har direktoratet offentliggjort en sttteliste for afghanerne:

1) 20.000 kroner per barn og 10.000 kroner per voksen i kontanter.
2) 5000 kroner i passpenger per person.
3) 15.000 kroner i ekstra kontanter.
4) 40.000 kroner til nringsetablering, skole eller utdanning.
5) 50.000 kroner til et halvt r arbeidstrening pluss fri bolig og opphold.
6) Generell bosttte p 25.000 kroner.
7) De to frste ukene gratis i Kabul.
8) Gratis hjemreise.
9) Helsesjekk og vaksiner.
10) Hjelp til skaffe pass og reisedokumenter

Kilde: UDI


Familiebyrde
Begrunnelsen for det norske lokketilbudet er formulert av direktoratet til vre "at den som returnerer fr reise hjem p en verdig mte". Alternativet som er tvangsretur, mener Utlendingsdirektoratet innebrer ?en hjemkomst som er sannsynligvis oppfattes som en byrde for familien denne en gang forlot?. Direktoratet understreker ogs at retursttten gjelder for bde de som oppholder seg p mottak og de som lever skjult i samfunnet.
Selv om reisepenger til asylskere har vrt benyttet i mange r er effekten av ordningen ikke nok utredet. I en rapport fra 2012 av Oslo Economics for justisdepartementet antydes det at effekten er 15 prosent, samtidig som analysen ber departementet granske dette nyere p grunn av usikkerhet.

Sprsml
Det er ingen tvil om at det tilhrer den gode norske humanismen hjelpe alle grupper i samfunnet, men er det lov tenke at det fr da vre grenser for giverglede? Er det uproblematisk at stttebelpene er spass generse og neppe kan vre justert for kostnadsnivet i det enkelte land? Og er det ikke grunn til stusse litt over UDIs forklaringsmodell om at tvangsreturer pfrer asylskerenes slektninger en unsket byrde?
Eller skal vi heller se bort fra verdien p selve tilbudet og heller konsentrere oss om hva samfunnet som sdan sparer p at ulovlige innvandrere reiser fortest mulig hjem og at lokketilbudet kan ha en effekt?

Minerva-artikkel

Evaluering av ordninger for frivillig retur

Utviklingen av norsk returpolitikk overfor avviste asylskere. En dokumentstudie av statsbudsjettene 2000-2012










Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!