hits

august 2017

Kan han Snåsamannen hjelpe Støre?

Når ingenting virker og valgkampen er nærmest knust, kanskje Jonas Gahr Støre burde ringe sin partikamerat Joralf Gjerstad?
Nei, dette er ikke en spøk, fordi det er en god tradisjon i Arbeiderpartiet å ta kontakt med det overnaturlige når alt annet er prøvd. Han som skulle bli Arbeiderpartiets helseminister, altså sjefen for alle leger og sykehus i Norge, var i 1997 minst like desperat som Jonas Gahr Støre er nå.
Som helsestatsråd i 2009 gikk Bjarne Håkon Hanssen tungt ut i VG å kunne fortelle at etter hans sønn hadde hatt sammenhengende kolikkgråt i to måneder, så han ingen annen utvei enn ringe Snåsamannen. Etter en halvtime var gutten frisk, kunne VG rapportere på forsiden.

Å slippe luften
Til VG utbroderte helseministeren kolikk-mirakelet og samtalen med Gjerstad:
- Jeg var forberedt på ikke å få svar, men han svarte på første forsøk. Vi snakket lenge om politikk og det forestående valget. Jeg begynte å bli bekymret for at samtalen skulle avslutte sånn, men tok sats og fortalte ham om hvorfor jeg ringte. Gjerstad sa bare: «Det e' greit, jeg skal se hva jeg kan gjøre». Så la vi på og jeg tenkte at dette neppe vil hjelpe, sa Hanssen som etter kun ti minutter kunne se med egne øyne at det startet en prosess i sønnens lille kropp.
- Håkon lå i en vippestol, og så begynte han å fise, eller slippe luft som det heter her. I ti-femten minutter kom det sånne mengder at både jeg og Rigmor (hustru) syntes det var totalt usannsynlig at det var mulig, kunne Hanssen fortelle.
Også Arbeiderpartiets tidligere nestleder og statsråd Helga Pedersen var i 2009 krystallklar i troen på Snåsamannen. På twitter skrev hun: - Jeg heier på Snåsamannen.

Personens kraft
Jonas Gahr Støre er selvfølgelig ikke plaget av kolikk. Hans pine handler om en valgkamp som ikke fungerer. Fra 40 til 27 prosent velgeroppslutning svir mer enn verdens verste hudsykdom. Dette handler om hans være eller ikke være, fordi får han ikke dampen opp er han ferdig som partileder. Han har demonstrert ved en valgfiasko at han ikke duger.
Nå viser all valgforskning at vi velgere normalt ikke stemmer på person, men på parti. Valgekspertene har skrevet side opp og side ned om hva forklaringen på Støres katastrofe kan være. Det er to temaer som stikker seg frem, flørten med Krf og den feilaktige virkelighetsbeskrivelse om at Norge er på vei ned i økonomisk krise og arbeidsledighet.

Nye regneark
Jeg tror høstens valg kan føre til at valgforskere og kommentatorer kan bli tvunget til justere sine regneark og vekte hva en enkeltperson, altså hva en partileder, betyr for valgresultatet. Det er vel kjent at en toppleder i en norsk bedrift utgjør opp mot 40 prosent av omdømmet til selskapet. Norwegian-sjefen Bjørn Kjos er et levende eksempel på hva det betyr å ha en godt likt sjef.
Jonas Gahr Støre et det motsatte eksempelet. Han er kun godt likt hos de få. Støre har virvlet seg inn i den ene personlige skandalen etter det andre, og nylig fikk han ødelagt flere dager av sin valgkamp fordi han og hans vaktmester åpenbart har drevet med noe muffens på millionhytta i Arendal. Stadig flere spør det høyst legitime spørsmålet "Kan vi leve med Støre som statsminister?" (lest av 111.000 og delt 35.000 ganger på Favebook).
Den ene etter den andre, uansett politisk ståsted, svarer nei.

Skatte-kongen
Jonas Gahr Støre har heller ikke vist de store evner som leder for Arbeiderpartiets valgkamp. Han har bommet på fakta og han satset nesten alt på en forestilling om at velgerne store drøm er å betale mer skatt. At vi nordmenn liksom bare venter på at sheriffen av Nottingham overtar statsministerkontoret for å flå både de fattige og rike?
15 milliarder kroner skal skattekongen Støre dra inn fra velgernes bankkonti, fordi han påstår at det må til for å redde velferden. Når det viser seg at hans regjeringsprosjekt ,sammen med den blodrøde venstrefløy, kommer til å koste de samme milliardene for å få til et venstrestyrt Norge, da skurrer det så kraftig at Støres personlige negative omdømme dobles.


Snuoperasjonen
De siste dagene har pressen gjentatte ganger spurt Støre om han skal endre sin valgkampstrategi. Dette har han og andre Ap-topper kraftig og tydelig sagt et rungende nei til. Men så, jommen i meg dukker Støre opp på Dagbladets forside og anklager Erna Solberg for å skape et kaldere Norge. Nå er det plutselig ikke lenger svartmalingen over regjeringens økonomiske politikk som er Støres valgstrategi. Nå vil han at valgkampen skal handle om luftige verdivalg og varme hender.

Ettermæle
Det er her Snåsamannen kan bli den store løsningen på Støres enorme omdømmeproblem. Partikamerat Joralf Gjerstad er, som en av få nordmenn, landskjent for sine varme hender, og det er nettopp de Støre trenger for å ikke ende opp like skandalisert som sin 36,9-kollega Thorbjørn Jagland.

DEL GJERNE BLOGGEN PÅ FACEBOOK

 

"Våre tanker går til" hjelper ikke de som skal dø

De innøvde medynks fraser og tyngre blomsterkasser kommer aldri til å hindre et terrorangrep i Norge.  Bør vi kreve at våre folkevalgte iverksetter nye terror-tiltak som tar jævelskapen enda hardere ved roten?

Stortingets ansvar
Stortingspolitikernes aller viktigste oppgave er å ivareta vår sikkerhet å sørge for et fritt Norge. Det er derfor de folkevalgte bevilger milliarder av kroner til forsvar og politi, som igjen skal skape trygghet for deg og dine.
Hvis et 17. mai tog blir lemlestet av terrorister eller en sinnssyk gjerningsmann går berserk med våpen mot et offentlig arrangement, er det til syvende og sist de folkevalgtes terrorpolitikk som har skylden for at det grusomme kunne skje. Det er kanskje urettferdig å skrive det, men Storting og regjering bærer alltid et direkte ansvar for slike hendelser, selv om makten har en tendens til å ville forklare seg bort.

Noen ganger sier tall mer enn tusen ord:

1) I Europa har terrorister siden 2001 snart tatt livet av 1000 personer og mer enn 5000 mennesker er skadet.

2) Et søk i en database som inneholder alt det norsk presse har skrevet de ti siste årene viser at pressen har omtalt "tiltak mot terror" 675 ganger. Mesteparten de første årene etter ABB-saken.

3) I samme database fremgår det at pressen de ti siste årene har publisert uttrykket "våre tanker går til" 12.315 ganger og "mine tanker går til" 5617 ganger.

Disse tallene er selvfølgelig heftet med all verdens usikkerhet, men de gir en grunn til å spørre om dagens Norge med alle sine regler er tilpasset et Europa som har tusenvis av indre fiender.

Blomsterkasser i Bergen
I Bergen skal snart hundretusenvis av mennesker følge det store arrangementet sykkel-VM. Folkefesten er for lengst definert som et terrormål, og både byråd og politi er smertelig klar over at Bergen ikke kan verne seg mot potensielle terrorister.
I følge Klassekampen er det satt inn flere hundre ekstra polititjenestepersoner, og på Bergen lufthavn blir det ekstra kontroller. Det blir også økt kameraovervåking i Bergen sentrum, med bilder som går rett inn til politiet, ekstraordinære restriksjoner i luftrommet og det settes ut tunge blomsterkasser for å hindre et bil-angrep.

- Er det vurdert å stenge Torgallmenningen for bil generelt? spør Klassekampen Morten Ørn som er leder for de operative tjenester.

- Når det er store arrangement, stenger vi av, men det er så mange butikker og virksomheter som er avhengig av varetransport. Det handler om å balansere dagliglivets krav til fri bevegelse med sikkerhet. Vi kan ikke stenge en heil by. Vi kan ikke garantere for at noe ikke kan skje i en by. Da blir det utålelige forhold, da vil en ikke kunne bevege seg i byen. Da vil terroristene lykkes, sier Ørn.

Åpenhet
Jeg vet det er høyst ukorrekt å ta opp noe jeg vet stadig flere snakker om på sosiale medier og rundt kjøkkenbordene. Men, et hvert tema som surrer i det offentlige rom fortjener å bli snakket høyt om, for om ikke annet å lære og for å forstå.
Den britiske statsminister Theresa May offentliggjorde nylig en liste over personer og organisasjoner som hun mener utgjør en stor terrorfare. Begrunnelsen for dette tiltaket var at offentliggjøringen ville beskytte verden mot terrorangrep. Erna Solberg har sikkert en tilsvarende liste, men hvem og hva som står på den er ikke kjent. Kanskje Solberg snarest følge opp sin engelske kollega?

Udemokratisk tanke
For flere og flere oppleves det som en motsetning at personer som myndighetene selv har ført opp på en terrorliste får bevege seg fritt i samfunnet. Selvfølgelig blir disse personene overvåket av politiet, men politiet kan ikke drive overvåking 24 timer i døgnet. Og når det for en terrorist kun handler om å skaffe seg et kjøretøy, trenger neppe terroraksjonen lang og innviklet planlegging.
Erfaringer fra de siste terrorangrepene i Europa viser at gjerningsmenn var kjent for myndighetene fra før, men de klarte likevel å bringe død og fordervelse mot uskyldige barn og voksne. For mange tror jeg dette er vanskelig å forstå, derfor observerer jeg at stadig flere lufter den udemokratiske tanke om at definerte personer på en terrorliste kanskje bør tas ut av det norske samfunn for å virkelig komme til bunns i personenes potensielle terrorvilje.

Tungt å leve med
Uansett, dagens myndigheter bør etablere tiltak som virker bedre og som effektivt tar det onde hardere ved roten. Det er som nevnt regjeringen og Stortingets viktigste ansvar å definere hvilke tiltak dette skal være.
Det er opplagt at Erna Solberg twittermelding "Mine tanker går til alle de som er rammet" etter at døden besøkte Barcelona ikke hjelper mot terror. Og jeg er neppe den eneste som synes det blir vanskeligere og vanskeligere å leve med tanken på at vi risikerer å bli meiet ned, når som helst og hvor som helst.

Om noen uker er det valg. Jeg tror det hadde gjort godt for velgerne om partiene inntok en aktiv posisjon og satte anti-terror tydelig på dagsorden. Og da tenker jeg ikke på medfølelsens kunst, jeg etterlyser partienes terrorpolitikk presenter i praksis før jeg legger min stemmeseddel i valgurnen.


PSTs vurdering av hvem vi må frykte mest
Sikrer vi hovedgatene, øker muligheten for at terroristene gjør feil
Norsk politi setter liv i fare når polititjenestemenn ikke bærer våpen​
Hareide (KrF) på glid om bevæpning av politiet

DEL GJERNE PÅ FB

 

Skal forby Microsoft, Excel og Word: Støres kommunistiske kamerat


Det kommunistiske partiet Rødt seiler opp som en mulig valgvinner. Partiets revolusjonære politikk får sterke føring på en eventuell Arbeiderpartiregjering. Vet du hva Rødt vil gjøre?

Jeg har ofte latt meg forundre over at det finnes norske velgere som tydeligvis stemmer uten å ane rekkevidden av hva deres stemmeseddel betyr i praktisk politikk. Siste eksempel er MDGs brakvalg i Oslo hvor tydeligvis alt for mange angrer bitter på at de ga partiet sin støtte når Raymond Johansen (Ap) og Lan Berg (MDG) har snudd hovedstaden trill rundt med gateteater, økte skatter og kafebord på Rådhusplassen. Dette skrev jeg om høsten 2005 i bloggen Den grønne kommunist.

Kan bli mektige med Støre
TV2 kunne nylig presentere en politisk meningsmåling der partiformann Bjørnar Moxnes og hans kadere fikk en oppslutning på over de magiske fire prosentene. Et slikt valgresultat ville innebære at Stortinget ville få besøk av passe stor gjeng med marxist-leninister som altså Jonas Gahr Støre er tvunget til å samarbeide med på grunn av Rødts vippeposisjon.
Siden Moxnes i utgangspunktet anser Støre som sin store fiende, skulle jeg gjerne vært flue på veggen under forhandlingene om en ny regjeringsplattform. Du visste det kanskje ikke, men i Rødts program står det at kapitalismen må utryddes og Aps ledere må avskiltes:
- Rødts mål er et klasseløst samfunn. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme. Lederne i Arbeiderpartiet og SV arbeider i kraft av sin posisjon for å få kapitalismen til å bestå.
Staten tar storeslem
Rødt vil gjennom noe de kaller en fredelig revolusjon (hva nå det skulle være) overta all samfunnsmakt og styring. Til tross for historiske fakta som viser det motsatte tror Moxnes på at det er smart å omskape vårt økonomiske og politiske system til sosialisme. I klar tekst betyr det at staten (Moxnes) skal eie alt og det du i dag eier kan du benytte gjennom å melde deg inn i det kommunistiske borettslag eller marxistiske samvirkelag.
Selv om prinsipprogrammet legger opp til fred og fordragelighet, skjules ikke Rødts bolsjevistiske legning når det understrekes at "Slike bevegelser i folket vil selvsagt komme til uttrykk i politiske aksjoner og kamper, i valg og på̊ annen måte før en slik omveltning, og vil endre den politiske sammensetninga av folkevalgte organer. Denne prosessen kan også̊ føre til opprettelsen av nye demokratiske styringsorganer."
Og om ikke dette skulle være nok heter det også at:

"Arbeiderklassen kan ikke styre innenfor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten og med utgangspunkt i det borgerlige statsapparatet (Les Arbeiderpartiet)."

Den røde liste
Hva innebærer så Rødts sosialistiske drømmerier for Norge i praktisk politikk. Det er her det er nyttig å lese partiets handlingsprogram. For å ikke trøtte leserne serveres med dette en smørdbrødliste over hva Rødt vil gjøre med Norge:

1) Skrote EØS-avtalen gjennom en folkeavstemning.

2) Innføre forbud mot bruk av dataprogrammer som Microsoft Word, Excel og Photoshop for ansatte i kommune og stat.

3) Etablere "Bank Moxnes". Dette er en såkalt samfunnsbank som ikke får lov til å eie børsnoterte aksjer eller andre verdipapirer. Samfunnsbanken skal tilby lån til personer på forsvarlige vilkår.

4)  Å gjøre staten til storeier av norske selskaper, fordi som det heter så skal dette "stoppe lønnskarusellen til topplederne og sikre at selskapene har norsk hovedkontor".

5) Formueskatten skal kraftig opp.

6) Arveavgiften innføres igjen.

7) Alle finanstransaksjoner, som aksjehandel, skal skattlegges.

8) Selskapsskatten skal økes til minimum 27 prosent.

9) Kommunal eiendomsskatt over hele Norge.

10) Private selskaper innenfor velferd skal nasjonaliseres eller miste sine oppdrag.

11) Urdu, polsk og somali skal inn i den norske skole, fordi Rødt lover språkundervisning til alle minoriteter. Nynorsk skal også få en langt sterke stilling i den røde skolen.

12) Obligatorisk slutteksamen på ungdomsskolen og videregående skole erstattes med en mappevurdering.

13) Vekk med fraværsgrensen.

14) Stenge ned Plantasjen på søndager og ikke åpne for søndagsåpne butikker.

15) Skape et helt nytt boligmarked i Norge der boligprisen er skjermet for markedssvingninger. Rødt forklarer nyvinning slik: Boligbyggelaget har gjenkjøpsplikt i denne sektoren, og alle skal fritt kunne selge tilbake når man måtte ønske. Gjenkjøpsprisen vil være kjøpsprisen pluss prisutvikling (etter konsumprisindeksen) Om en bolig ikke er solgt innen ett år i den ikke-kommersielle boligsektoren, skal den leies ut, leien kan ikke være høyere en kostnadene til å drifte boligen. Beboeren skal ha plikt til å vedlikeholde boligen, samtidig som det vil gjøres fratrekk ved forsømmelse av boligen ifra kjøpspris. Har man oppgradert boligen, gis det påslag i tråd med økt takstvurdering for oppussingen.
Pålegg om at 50 prosent av boligene skal være ikke-kommersielle ved boligbygging i attraktive strøk; eksempel Oslo Vest og Bærum Øst.

16) Privatleger skal forbys.

17) Norge skal ta i mot minst 20 000 kvoteflyktninger hvert år.

18) Amnesti for alle lengeværende personer som er statsløse, ureturnerbare eller papirløse.

19) Arbeidstillatelse for alle asylsøkere fra første dag, og fullverdig norskopplæring.

20) Sette ned sperregrensa til 2 prosent ved stortingsvalg.

21) Stenge ned kongehuset.

22) Å øke refill av flytende varer, framfor handel av single-use varer som kommer med ny plast- eller pappemballasje hver gang (f.eks. oppvaskmiddel, såpe, andre vaskemidler).

23) Redusere individuell pakking av mat i plast og andre materialer der dette er mulig. Det er f.eks. unødvendig å pakke hver grønnsak i egen plastemballasje.

24) Innen 13 år skal olje- og gassproduksjonen reduseres med 90 prosent.

25) Oljefondet skal etablere 100 000 grønne arbeidsplasser.

26) Kurse nordmenn i enkle reparasjoner og vedlikehold for å få forbruket ned.

27) Droppe de aller fleste nye veiplaner. Rødt går i stedet inn for omgjøring av bil-kjørefelt på eksisterende flerfeltsveger til bussfelt og eventuelt felt øremerket godstransport. Rødt mener dessuten at parkeringsarealet i byene må reduseres - en stor del av det bør omgjøres til grøntområder og byggetomter.

28) Det skal være forbudt å bruke ville dyr på sirkus.

29) Norske kommuner skal bygge og eie dagligvarebutikker.

30) Norge skal ut av Nato. Rødt vil heller bygge et forsvar som tar sikte på å bekjempe en okkupasjon gjennom en vernepliktshær, og opplegg for å mobilisere befolkninga til ulike former for motstandskamp.
 

Say no more, og godt valg.

(Deler du bloggen, så blir den mer lest)

Siv Jensen er på villspor

Når Fremskrittspartiets mektige leder nærmest freder formueskatten, gjør hun Norge en bjørnetjeneste.

For de av oss som står utenfor det norske politiske spillet, som bretter seg ut i all sin vidunderlighet i disse dager, er det underlig å være vitne til Siv Jensens nye partilinje. Første helgen i mai, på Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, klappet samtlige av Frps landsmøtedelegater gjennom Handlingsprogram 2017 til 2021. Programmet er en rimelig detaljert gjennomgang av Frps politikk, altså en slags smørbrødliste som velgerne kan takke ja eller nei til.

Skal bort
I dette programmet er det nærmest meislet i stein at "Fremskrittspartiet vil avvikle formueskatten", fordi "En stor andel av formuesskatten betales av pensjonister og vanlige lønnsmottakere. Midlene er som oftest beskattet flere ganger, og formuesskatten diskriminerer norsk eierskap ettersom få andre land i verden har en slik skatt. Det betyr for eksempel at utenlandske eiere slipper formuesskatt, mens nordmenn må betale formuesskatt av aksjer i samme bedrift."
Hvis Fremskrittspartiets begrunnelse for sitt politiske skattevedtak er ment på ramme alvor skulle man tror det ikke var noen vei tilbake, og at Siv Jensen overhodet ikke kunne gjøre som Gudbrand i Lia som byttet sauen sin mot ei gås. Men i politikken, som i folkeeventyrene, er tydeligvis alt både lov og mulig.

Syvmilsteg
Formueskatten er den siste uken igjen blitt satt kraftig på dagsorden og debatten går langs de velkjente linjene.  De røde skriker opp om at de rike skal tas, mens de blå er opptatt av formueskattens evige urettferdighet og de mange verdiødeleggende effekter. Men så skjer det noe, plutselig dukker Siv Jensen opp som troll av eske og tar et syvmilsteg over i den røde leieren.
På en talerstol 6. august i Kristiansand ser det nærmet ut som om at Jensen opphever handlingsprogrammets klare ordre. I en åpenbar populistisk manøver for å tekkes de mange, gjør hun formueskatten til en ikke-sak. Samtidig gir hun et skatteløfte om at eiendomsskatten skal skrotes innen fire år, noe som også står i handlingsprogrammet. Innad i partiet jubles det, fordi velgermassen til Frp er åpenbart mer opptatt av skatt på privat eiendom, enn den mer fjerne formueskatten.

Tant og fjas
Som sikkert de fleste vet er det en vesentlig forskjell på eiendomsskatt og formueskatt. Skatt på bolig er noe enhver kan velge bort, fordi å plassere sine penger i et hus er noe man gjør helt frivillig. Det finnes faktisk et velfungerende utleiemarked i Norge, og den store iver etter å eie er et særnorsk fenomen. I tillegg gis det rabatt på formue plassert i eiendom som ytterligere incentiver eiendom som investering fremfor aktiva-klasser som gagner samfunnet.
Formueskatten derimot er det ingen som slipper unna, så fremt man ikke flytter utenlands og blir skatteflyktning. Av den grunn er Siv Jensens nye skattelinje en alvorlig affære og alt hun og hennes partikolleger har sagt om den farlige formueskatten viser seg altså å være tant og fjas. Altså helt verdiløst. 
På grunn av formueskattens negative sider er den en bremsekloss for de som ønsker å være med på å bygge det nye Norge. Hvorfor? Fordi, formueskatten hindrer nye selskapsetableringer i Norge og den skaper en farlig og urettferdig konkurransesituasjon mellom norsk-eide og utenlandsk-eide selskaper. Den skaper ikke arbeidsplasser og vekst, den fører til at norske eiere selger seg ut til utlendinger og tapper Norge for økonomiske initiativ.

At Siv Jensen har gitt opp kampen mot formueskatten for å tekkes flere velgere er å gjøre landet vårt en bjørnetjeneste.

Say no more, og godt valg.

 

Jonas Gahr Støre prøvde å lure oss

Arbeiderpartiets skatteløfte viser seg å være et klassisk bedrag. VG kunne i helgen avsløre at påstanden om at Støre kun vil øke skatten hos de rikeste er fake news. Jonas Gahr Støre hilser sitt landsmøte med hevet hånd da han ble valgt som leder i 2014. (NTB Scanpix)

I valgkamper er løfter sjelden verdt mer en ei sur sild. At pressen avslører løftelureriet før valgdagen er en journalistikk leserne liker. VGs artikkel bare underbygger min påstand om at Jonas er en høyst tvilsom statsministerkandidat. Dette ble dokumenterer i bloggen -Kan vi leve med Støre som statsminister?. Den er så langt fanget opp av 110.000 unike lesere.

Jonas-skatten
Støre gikk tungt ut i det offentlige rom tidligere i sommer å lovte velgerne 15 milliarder kroner i økt skatt, men dette skulle selvfølgelig kun ramme med de over en million kroner i årsinntekt. Nå viser det seg altså at så fort vi snur ryggen til Aps skattegaranti kommer han raskt etter oss å prøver å ta oss bakfra med en saftig skatteregning. Hvis du lurer på hvordan Støres skattepolitikk rammer deg kan du sjekke det selv her. http://www.vg.no/spesial/2017/din-jonas-skatt/

Ødelegger demokratiet
Avslørte løftebrudd før valget er relativt sjelden kost i norsk politikk, og når det skjer bare øker mistilliten til løftebryteren spesielt og politikerforakten øker generelt. Det er rimelig trist for vårt demokrati at vi har en ledene politiker som ikke forstår en slik sammenheng, og går i bresjen for å svekke vårt demokrati.
Støres siste manøver bør føre til en kraftig korreksjon på meningsmålingene, fordi vi nordmenn er genuint opptatt av å stemme inn politikere med rake rygger på Stortinget som er til å stole på.

Fossror med lange årer
Man skulle tro at en Arbeiderpartileder ville en smule skamme seg over å ha blitt tatt så grundig med buksene nede som i denne saken, men ikke overraskende velger Ap bortforklaringens håpløse kunst når VG konfronterer partiet med sitt løftebrudd. Jeg gir like godt ordet til finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen og VGs journalist Lars Joakim Skarøy:

- Hvis du kommer over 900.000 kroner i inntekt, så er du oppe i 1500 kroner i økt skatt i året.

- Men 900.000 er ikke det samme som én million kroner?

- Når du kommer over 965.000 kroner i inntekt, så er vi over 3000 kroner i skatt. Det er en skatteøkning som begynner å bli merkbar.

- Men dette er tre ganger så mye som det du lovet i januar, nemlig maks 100 kroner i måneden?

- Det er i snitt for de inntektsgruppene 600.000 til 1.000.000 kroner.

- I snitt er noe annet enn hvordan dette slår ut for hver enkelt velger. Blir ikke dette villedende?

- Nei, jeg mener dette ikke er villedende. Det er i tråd med det vi har sagt hele veien, sier Marthinsen.

Say no more, og godt valg.

 

 

Disse hersens finansfolkene

Hvorfor nærmest hater SV alt som har med penger og finans å gjøre? Vi bør ta en alvorsprat Kristin Halvorsen.

I en avisspalte her forleden i Dagens Næringsliv avslører den tidligere SV-dronningen Kristin Halvorsen et menneskesyn som har skapt røre i finansbransjen i Norge. For når en ex kunnskaps- og finansminister åpner munnen lytter vi, selv om hun i dag har satt virke i Cicero Sentrer for klimaforskning.

Mest produktiv
Ute å nøle slakter hun en bransje med 50.000 ansatte som bidrar med seks prosent av all verdiskapning i Norge. Det blir nemlig ikke feil å kalle finansbransjen for navet i norsk økonomi, siden banker, meglerhus og forsikringsselskaper er Norges mest produktive næring.
- Et moderne samfunn kan ikke overleve uten en finansnæring som flytter pengene dit de gjør størst nytte for seg, konkluderte økonom og programleder for Luksusfellen Christian Vennerød da BI publiserte en større rapport om finansbransjen i 2015. http://tinyurl.com/yca5y5jb

Halvorsens tirade
Vi som jobber i finans vet fra før at SV helst hadde stengt ned Oslo Børs, skattlagt næringen til døde og nasjonalisert. Det nye nå er at vi som er med på å skape milliardverdier for Norge, er noen hersens mennesker. For bare hør hva Halvorsen i det dypeste alvor klarer å si om ansatte i DnB, Storebrand og Sundal Collier:

- Finansbransjen er dominert av for mange med svært snevre interesser.

Googler du "snevre interesser" får du fulltreff på asperger, autisme og nerd. Selvfølgelig er de ansatte i finansnæringen like mangfoldige som resten av samfunnet, og det går år mellom hver gang jeg møter en med snevre interesser. Så Halvorsen utsagn er så gjennomsyret av fordommer og fravær av kunnskap at man skulle tro at hun var feilsitert. Men Halvorsen gir seg ikke med denne ufine personomtale.

Sosial boble
I hennes verden befinner de 50.000 seg i "en trang sosial kontekst".  Altså, Halvorsen mener at 50.000 mennesker over hele Norge lever i sin egen sosiale boble, en slags finansmenighet der alle er like og digger hverandre. Hvor Halvorsen har denne vrangforestillingen fra vites ikke, men det er et svært så intolerant menneskesyn hun presenterer.

Evneveike
Og nå trodde du kanskje Halvorsen tirade over finansbransjens medarbeide var over? Nei da, hun kaster seg ennå lenger ut på det dypeste vann:

- Det er for langt mellom dem det går an å diskutere bøker, surrogati og klimaendringer med.

Er det en ting ansatte i finansbransjen gjerne gjør så er det å lese bøker og diskutere alle temaer så busta gjerne fyker. Bransjen er kjennetegnet med de beste i klassen og høy utdannelse, noe som bringer samfunnsbevissthet og både vilje og evne til å lese bøker til bordet. Det er rett og slett forstemmende å forholde seg til Halvorsens ordgyteri, og hennes ufine uttalelse skaper en smule sinne og aggresjon hos mange.

En runde med høytrykkspyleren
Men, å slå tilbake er neppe det mest formålstjenlige man kan gjøre hvis man ønsker å bidra til å redusere fordommene hos en tidligere finansminister. Det er sikkert mye bedre å invitere henne på en kaffe og en lang alvorsprat. Eller kanskje spandere en bedre høytrykksspyler som hun snakker så varmt om?
- Hvilken vane tror du dine nærmeste irriterer seg mest over ved deg?
- At mobilen aldri er langt unna. Og at jeg styrer og organiserer omgivelsene mine i overkant ofte. Men tar jeg noen runder med høytrykksspyleren roer jeg meg ned igjen.
Les hele intervjuet her: 

http:// https://www.dn.no/nyheter/2017/08/04/1318/Klima/kristin-underwood

 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og få varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!