hits

august 2017

Kan han Snsamannen hjelpe Stre?

Nr ingenting virker og valgkampen er nrmest knust, kanskje Jonas Gahr Stre burde ringe sin partikamerat Joralf Gjerstad?
Nei, dette er ikke en spk, fordi det er en god tradisjon i Arbeiderpartiet ta kontakt med det overnaturlige nr alt annet er prvd. Han som skulle bli Arbeiderpartiets helseminister, alts sjefen for alle leger og sykehus i Norge, var i 1997 minst like desperat som Jonas Gahr Stre er n.
Som helsestatsrd i 2009 gikk Bjarne Hkon Hanssen tungt ut i VG kunne fortelle at etter hans snn hadde hatt sammenhengende kolikkgrt i to mneder, s han ingen annen utvei enn ringe Snsamannen. Etter en halvtime var gutten frisk, kunne VG rapportere p forsiden.

slippe luften
Til VG utbroderte helseministeren kolikk-mirakelet og samtalen med Gjerstad:
- Jeg var forberedt p ikke f svar, men han svarte p frste forsk. Vi snakket lenge om politikk og det forestende valget. Jeg begynte bli bekymret for at samtalen skulle avslutte snn, men tok sats og fortalte ham om hvorfor jeg ringte. Gjerstad sa bare: Det e' greit, jeg skal se hva jeg kan gjre. S la vi p og jeg tenkte at dette neppe vil hjelpe, sa Hanssen som etter kun ti minutter kunne se med egne yne at det startet en prosess i snnens lille kropp.
- Hkon l i en vippestol, og s begynte han fise, eller slippe luft som det heter her. I ti-femten minutter kom det snne mengder at bde jeg og Rigmor (hustru) syntes det var totalt usannsynlig at det var mulig, kunne Hanssen fortelle.
Ogs Arbeiderpartiets tidligere nestleder og statsrd Helga Pedersen var i 2009 krystallklar i troen p Snsamannen. P twitter skrev hun: - Jeg heier p Snsamannen.

Personens kraft
Jonas Gahr Stre er selvflgelig ikke plaget av kolikk. Hans pine handler om en valgkamp som ikke fungerer. Fra 40 til 27 prosent velgeroppslutning svir mer enn verdens verste hudsykdom. Dette handler om hans vre eller ikke vre, fordi fr han ikke dampen opp er han ferdig som partileder. Han har demonstrert ved en valgfiasko at han ikke duger.
N viser all valgforskning at vi velgere normalt ikke stemmer p person, men p parti. Valgekspertene har skrevet side opp og side ned om hva forklaringen p Stres katastrofe kan vre. Det er to temaer som stikker seg frem, flrten med Krf og den feilaktige virkelighetsbeskrivelse om at Norge er p vei ned i konomisk krise og arbeidsledighet.

Nye regneark
Jeg tror hstens valg kan fre til at valgforskere og kommentatorer kan bli tvunget til justere sine regneark og vekte hva en enkeltperson, alts hva en partileder, betyr for valgresultatet. Det er vel kjent at en toppleder i en norsk bedrift utgjr opp mot 40 prosent av omdmmet til selskapet. Norwegian-sjefen Bjrn Kjos er et levende eksempel p hva det betyr ha en godt likt sjef.
Jonas Gahr Stre et det motsatte eksempelet. Han er kun godt likt hos de f. Stre har virvlet seg inn i den ene personlige skandalen etter det andre, og nylig fikk han delagt flere dager av sin valgkamp fordi han og hans vaktmester penbart har drevet med noe muffens p millionhytta i Arendal. Stadig flere spr det hyst legitime sprsmlet "Kan vi leve med Stre som statsminister?" (lest av 111.000 og delt 35.000 ganger p Favebook).
Den ene etter den andre, uansett politisk ststed, svarer nei.

Skatte-kongen
Jonas Gahr Stre har heller ikke vist de store evner som leder for Arbeiderpartiets valgkamp. Han har bommet p fakta og han satset nesten alt p en forestilling om at velgerne store drm er betale mer skatt. At vi nordmenn liksom bare venter p at sheriffen av Nottingham overtar statsministerkontoret for fl bde de fattige og rike?
15 milliarder kroner skal skattekongen Stre dra inn fra velgernes bankkonti, fordi han pstr at det m til for redde velferden. Nr det viser seg at hans regjeringsprosjekt ,sammen med den blodrde venstrefly, kommer til koste de samme milliardene for f til et venstrestyrt Norge, da skurrer det s kraftig at Stres personlige negative omdmme dobles.


Snuoperasjonen
De siste dagene har pressen gjentatte ganger spurt Stre om han skal endre sin valgkampstrategi. Dette har han og andre Ap-topper kraftig og tydelig sagt et rungende nei til. Men s, jommen i meg dukker Stre opp p Dagbladets forside og anklager Erna Solberg for skape et kaldere Norge. N er det plutselig ikke lenger svartmalingen over regjeringens konomiske politikk som er Stres valgstrategi. N vil han at valgkampen skal handle om luftige verdivalg og varme hender.

Ettermle
Det er her Snsamannen kan bli den store lsningen p Stres enorme omdmmeproblem. Partikamerat Joralf Gjerstad er, som en av f nordmenn, landskjent for sine varme hender, og det er nettopp de Stre trenger for ikke ende opp like skandalisert som sin 36,9-kollega Thorbjrn Jagland.

DEL GJERNE BLOGGEN P FACEBOOK

 

"Vre tanker gr til" hjelper ikke de som skal d

De innvde medynks fraser og tyngre blomsterkasser kommer aldri til hindre et terrorangrep i Norge.  Br vi kreve at vre folkevalgte iverksetter nye terror-tiltak som tar jvelskapen enda hardere ved roten?

Stortingets ansvar
Stortingspolitikernes aller viktigste oppgave er ivareta vr sikkerhet  srge for et fritt Norge. Det er derfor de folkevalgte bevilger milliarder av kroner til forsvar og politi, som igjen skal skape trygghet for deg og dine.
Hvis et 17. mai tog blir lemlestet av terrorister eller en sinnssyk gjerningsmann gr berserk med vpen mot et offentlig arrangement, er det til syvende og sist de folkevalgtes terrorpolitikk som har skylden for at det grusomme kunne skje. Det er kanskje urettferdig skrive det, men Storting og regjering brer alltid et direkte ansvar for slike hendelser, selv om makten har en tendens til ville forklare seg bort.

Noen ganger sier tall mer enn tusen ord:

1) I Europa har terrorister siden 2001 snart tatt livet av 1000 personer og mer enn 5000 mennesker er skadet.

2) Et sk i en database som inneholder alt det norsk presse har skrevet de ti siste rene viser at pressen har omtalt "tiltak mot terror" 675 ganger. Mesteparten de frste rene etter ABB-saken.

3) I samme database fremgr det at pressen de ti siste rene har publisert uttrykket "vre tanker gr til" 12.315 ganger og "mine tanker gr til" 5617 ganger.

Disse tallene er selvflgelig heftet med all verdens usikkerhet, men de gir en grunn til sprre om dagens Norge med alle sine regler er tilpasset et Europa som har tusenvis av indre fiender.

Blomsterkasser i Bergen
I Bergen skal snart hundretusenvis av mennesker flge det store arrangementet sykkel-VM. Folkefesten er for lengst definert som et terrorml, og bde byrd og politi er smertelig klar over at Bergen ikke kan verne seg mot potensielle terrorister.
I flge Klassekampen er det satt inn flere hundre ekstra polititjenestepersoner, og p Bergen lufthavn blir det ekstra kontroller. Det blir ogs kt kameraovervking i Bergen sentrum, med bilder som gr rett inn til politiet, ekstraordinre restriksjoner i luftrommet og det settes ut tunge blomsterkasser for hindre et bil-angrep.

- Er det vurdert stenge Torgallmenningen for bil generelt? spr Klassekampen Morten rn som er leder for de operative tjenester.

- Nr det er store arrangement, stenger vi av, men det er s mange butikker og virksomheter som er avhengig av varetransport. Det handler om balansere dagliglivets krav til fri bevegelse med sikkerhet. Vi kan ikke stenge en heil by. Vi kan ikke garantere for at noe ikke kan skje i en by. Da blir det utlelige forhold, da vil en ikke kunne bevege seg i byen. Da vil terroristene lykkes, sier rn.

penhet
Jeg vet det er hyst ukorrekt ta opp noe jeg vet stadig flere snakker om p sosiale medier og rundt kjkkenbordene. Men, et hvert tema som surrer i det offentlige rom fortjener bli snakket hyt om, for om ikke annet lre og for forst.
Den britiske statsminister Theresa May offentliggjorde nylig en liste over personer og organisasjoner som hun mener utgjr en stor terrorfare. Begrunnelsen for dette tiltaket var at offentliggjringen ville beskytte verden mot terrorangrep. Erna Solberg har sikkert en tilsvarende liste, men hvem og hva som str p den er ikke kjent. Kanskje Solberg snarest flge opp sin engelske kollega?

Udemokratisk tanke
For flere og flere oppleves det som en motsetning at personer som myndighetene selv har frt opp p en terrorliste fr bevege seg fritt i samfunnet. Selvflgelig blir disse personene overvket av politiet, men politiet kan ikke drive overvking 24 timer i dgnet. Og nr det for en terrorist kun handler om skaffe seg et kjrety, trenger neppe terroraksjonen lang og innviklet planlegging.
Erfaringer fra de siste terrorangrepene i Europa viser at gjerningsmenn var kjent for myndighetene fra fr, men de klarte likevel bringe dd og fordervelse mot uskyldige barn og voksne. For mange tror jeg dette er vanskelig forst, derfor observerer jeg at stadig flere lufter den udemokratiske tanke om at definerte personer p en terrorliste kanskje br tas ut av det norske samfunn for virkelig komme til bunns i personenes potensielle terrorvilje.

Tungt leve med
Uansett, dagens myndigheter br etablere tiltak som virker bedre og som effektivt tar det onde hardere ved roten. Det er som nevnt regjeringen og Stortingets viktigste ansvar definere hvilke tiltak dette skal vre.
Det er opplagt at Erna Solberg twittermelding "Mine tanker gr til alle de som er rammet" etter at dden beskte Barcelona ikke hjelper mot terror. Og jeg er neppe den eneste som synes det blir vanskeligere og vanskeligere leve med tanken p at vi risikerer bli meiet ned, nr som helst og hvor som helst.

Om noen uker er det valg. Jeg tror det hadde gjort godt for velgerne om partiene inntok en aktiv posisjon og satte anti-terror tydelig p dagsorden. Og da tenker jeg ikke p medflelsens kunst, jeg etterlyser partienes terrorpolitikk presenter i praksis fr jeg legger min stemmeseddel i valgurnen.


PSTs vurdering av hvem vi m frykte mest
Sikrer vi hovedgatene, ker muligheten for at terroristene gjr feil
Norsk politi setter liv i fare nr polititjenestemenn ikke brer vpen​
Hareide (KrF) p glid om bevpning av politiet

DEL GJERNE P FB

 

Skal forby Microsoft, Excel og Word: Stres kommunistiske kamerat


Det kommunistiske partiet Rdt seiler opp som en mulig valgvinner. Partiets revolusjonre politikk fr sterke fring p en eventuell Arbeiderpartiregjering. Vet du hva Rdt vil gjre?

Jeg har ofte latt meg forundre over at det finnes norske velgere som tydeligvis stemmer uten ane rekkevidden av hva deres stemmeseddel betyr i praktisk politikk. Siste eksempel er MDGs brakvalg i Oslo hvor tydeligvis alt for mange angrer bitter p at de ga partiet sin sttte nr Raymond Johansen (Ap) og Lan Berg (MDG) har snudd hovedstaden trill rundt med gateteater, kte skatter og kafebord p Rdhusplassen. Dette skrev jeg om hsten 2005 i bloggen Den grnne kommunist.

Kan bli mektige med Stre
TV2 kunne nylig presentere en politisk meningsmling der partiformann Bjrnar Moxnes og hans kadere fikk en oppslutning p over de magiske fire prosentene. Et slikt valgresultat ville innebre at Stortinget ville f besk av passe stor gjeng med marxist-leninister som alts Jonas Gahr Stre er tvunget til samarbeide med p grunn av Rdts vippeposisjon.
Siden Moxnes i utgangspunktet anser Stre som sin store fiende, skulle jeg gjerne vrt flue p veggen under forhandlingene om en ny regjeringsplattform. Du visste det kanskje ikke, men i Rdts program str det at kapitalismen m utryddes og Aps ledere m avskiltes:
- Rdts ml er et klasselst samfunn. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme. Lederne i Arbeiderpartiet og SV arbeider i kraft av sin posisjon for f kapitalismen til best.
Staten tar storeslem
Rdt vil gjennom noe de kaller en fredelig revolusjon (hva n det skulle vre) overta all samfunnsmakt og styring. Til tross for historiske fakta som viser det motsatte tror Moxnes p at det er smart omskape vrt konomiske og politiske system til sosialisme. I klar tekst betyr det at staten (Moxnes) skal eie alt og det du i dag eier kan du benytte gjennom melde deg inn i det kommunistiske borettslag eller marxistiske samvirkelag.
Selv om prinsipprogrammet legger opp til fred og fordragelighet, skjules ikke Rdts bolsjevistiske legning nr det understrekes at "Slike bevegelser i folket vil selvsagt komme til uttrykk i politiske aksjoner og kamper, i valg og p̊ annen mte fr en slik omveltning, og vil endre den politiske sammensetninga av folkevalgte organer. Denne prosessen kan ogs̊ fre til opprettelsen av nye demokratiske styringsorganer."
Og om ikke dette skulle vre nok heter det ogs at:

"Arbeiderklassen kan ikke styre innenfor rammene av kapitalismen og den private eiendomsretten og med utgangspunkt i det borgerlige statsapparatet (Les Arbeiderpartiet)."

Den rde liste
Hva innebrer s Rdts sosialistiske drmmerier for Norge i praktisk politikk. Det er her det er nyttig lese partiets handlingsprogram. For ikke trtte leserne serveres med dette en smrdbrdliste over hva Rdt vil gjre med Norge:

1) Skrote ES-avtalen gjennom en folkeavstemning.

2) Innfre forbud mot bruk av dataprogrammer som Microsoft Word, Excel og Photoshop for ansatte i kommune og stat.

3) Etablere "Bank Moxnes". Dette er en skalt samfunnsbank som ikke fr lov til eie brsnoterte aksjer eller andre verdipapirer. Samfunnsbanken skal tilby ln til personer p forsvarlige vilkr.

4)  gjre staten til storeier av norske selskaper, fordi som det heter s skal dette "stoppe lnnskarusellen til topplederne og sikre at selskapene har norsk hovedkontor".

5) Formueskatten skal kraftig opp.

6) Arveavgiften innfres igjen.

7) Alle finanstransaksjoner, som aksjehandel, skal skattlegges.

8) Selskapsskatten skal kes til minimum 27 prosent.

9) Kommunal eiendomsskatt over hele Norge.

10) Private selskaper innenfor velferd skal nasjonaliseres eller miste sine oppdrag.

11) Urdu, polsk og somali skal inn i den norske skole, fordi Rdt lover sprkundervisning til alle minoriteter. Nynorsk skal ogs f en langt sterke stilling i den rde skolen.

12) Obligatorisk slutteksamen p ungdomsskolen og videregende skole erstattes med en mappevurdering.

13) Vekk med fravrsgrensen.

14) Stenge ned Plantasjen p sndager og ikke pne for sndagspne butikker.

15) Skape et helt nytt boligmarked i Norge der boligprisen er skjermet for markedssvingninger. Rdt forklarer nyvinning slik: Boligbyggelaget har gjenkjpsplikt i denne sektoren, og alle skal fritt kunne selge tilbake nr man mtte nske. Gjenkjpsprisen vil vre kjpsprisen pluss prisutvikling (etter konsumprisindeksen) Om en bolig ikke er solgt innen ett r i den ikke-kommersielle boligsektoren, skal den leies ut, leien kan ikke vre hyere en kostnadene til drifte boligen. Beboeren skal ha plikt til vedlikeholde boligen, samtidig som det vil gjres fratrekk ved forsmmelse av boligen ifra kjpspris. Har man oppgradert boligen, gis det pslag i trd med kt takstvurdering for oppussingen.
Plegg om at 50 prosent av boligene skal vre ikke-kommersielle ved boligbygging i attraktive strk; eksempel Oslo Vest og Brum st.

16) Privatleger skal forbys.

17) Norge skal ta i mot minst 20 000 kvoteflyktninger hvert r.

18) Amnesti for alle lengevrende personer som er statslse, ureturnerbare eller papirlse.

19) Arbeidstillatelse for alle asylskere fra frste dag, og fullverdig norskopplring.

20) Sette ned sperregrensa til 2 prosent ved stortingsvalg.

21) Stenge ned kongehuset.

22) ke refill av flytende varer, framfor handel av single-use varer som kommer med ny plast- eller pappemballasje hver gang (f.eks. oppvaskmiddel, spe, andre vaskemidler).

23) Redusere individuell pakking av mat i plast og andre materialer der dette er mulig. Det er f.eks. undvendig pakke hver grnnsak i egen plastemballasje.

24) Innen 13 r skal olje- og gassproduksjonen reduseres med 90 prosent.

25) Oljefondet skal etablere 100 000 grnne arbeidsplasser.

26) Kurse nordmenn i enkle reparasjoner og vedlikehold for f forbruket ned.

27) Droppe de aller fleste nye veiplaner. Rdt gr i stedet inn for omgjring av bil-kjrefelt p eksisterende flerfeltsveger til bussfelt og eventuelt felt remerket godstransport. Rdt mener dessuten at parkeringsarealet i byene m reduseres - en stor del av det br omgjres til grntomrder og byggetomter.

28) Det skal vre forbudt bruke ville dyr p sirkus.

29) Norske kommuner skal bygge og eie dagligvarebutikker.

30) Norge skal ut av Nato. Rdt vil heller bygge et forsvar som tar sikte p bekjempe en okkupasjon gjennom en vernepliktshr, og opplegg for mobilisere befolkninga til ulike former for motstandskamp.
 

Say no more, og godt valg.

(Deler du bloggen, s blir den mer lest)

Siv Jensen er p villspor

Nr Fremskrittspartiets mektige leder nrmest freder formueskatten, gjr hun Norge en bjrnetjeneste.

For de av oss som str utenfor det norske politiske spillet, som bretter seg ut i all sin vidunderlighet i disse dager, er det underlig vre vitne til Siv Jensens nye partilinje. Frste helgen i mai, p Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, klappet samtlige av Frps landsmtedelegater gjennom Handlingsprogram 2017 til 2021. Programmet er en rimelig detaljert gjennomgang av Frps politikk, alts en slags smrbrdliste som velgerne kan takke ja eller nei til.

Skal bort
I dette programmet er det nrmest meislet i stein at "Fremskrittspartiet vil avvikle formueskatten", fordi "En stor andel av formuesskatten betales av pensjonister og vanlige lnnsmottakere. Midlene er som oftest beskattet flere ganger, og formuesskatten diskriminerer norsk eierskap ettersom f andre land i verden har en slik skatt. Det betyr for eksempel at utenlandske eiere slipper formuesskatt, mens nordmenn m betale formuesskatt av aksjer i samme bedrift."
Hvis Fremskrittspartiets begrunnelse for sitt politiske skattevedtak er ment p ramme alvor skulle man tror det ikke var noen vei tilbake, og at Siv Jensen overhodet ikke kunne gjre som Gudbrand i Lia som byttet sauen sin mot ei gs. Men i politikken, som i folkeeventyrene, er tydeligvis alt bde lov og mulig.

Syvmilsteg
Formueskatten er den siste uken igjen blitt satt kraftig p dagsorden og debatten gr langs de velkjente linjene.  De rde skriker opp om at de rike skal tas, mens de bl er opptatt av formueskattens evige urettferdighet og de mange verdideleggende effekter. Men s skjer det noe, plutselig dukker Siv Jensen opp som troll av eske og tar et syvmilsteg over i den rde leieren.
P en talerstol 6. august i Kristiansand ser det nrmet ut som om at Jensen opphever handlingsprogrammets klare ordre. I en penbar populistisk manver for tekkes de mange, gjr hun formueskatten til en ikke-sak. Samtidig gir hun et skattelfte om at eiendomsskatten skal skrotes innen fire r, noe som ogs str i handlingsprogrammet. Innad i partiet jubles det, fordi velgermassen til Frp er penbart mer opptatt av skatt p privat eiendom, enn den mer fjerne formueskatten.

Tant og fjas
Som sikkert de fleste vet er det en vesentlig forskjell p eiendomsskatt og formueskatt. Skatt p bolig er noe enhver kan velge bort, fordi plassere sine penger i et hus er noe man gjr helt frivillig. Det finnes faktisk et velfungerende utleiemarked i Norge, og den store iver etter eie er et srnorsk fenomen. I tillegg gis det rabatt p formue plassert i eiendom som ytterligere incentiver eiendom som investering fremfor aktiva-klasser som gagner samfunnet.
Formueskatten derimot er det ingen som slipper unna, s fremt man ikke flytter utenlands og blir skatteflyktning. Av den grunn er Siv Jensens nye skattelinje en alvorlig affre og alt hun og hennes partikolleger har sagt om den farlige formueskatten viser seg alts vre tant og fjas. Alts helt verdilst. 
P grunn av formueskattens negative sider er den en bremsekloss for de som nsker vre med p bygge det nye Norge. Hvorfor? Fordi, formueskatten hindrer nye selskapsetableringer i Norge og den skaper en farlig og urettferdig konkurransesituasjon mellom norsk-eide og utenlandsk-eide selskaper. Den skaper ikke arbeidsplasser og vekst, den frer til at norske eiere selger seg ut til utlendinger og tapper Norge for konomiske initiativ.

At Siv Jensen har gitt opp kampen mot formueskatten for tekkes flere velgere er gjre landet vrt en bjrnetjeneste.

Say no more, og godt valg.

 

Jonas Gahr Stre prvde lure oss

Arbeiderpartiets skattelfte viser seg vre et klassisk bedrag. VG kunne i helgen avslre at pstanden om at Stre kun vil ke skatten hos de rikeste er fake news. Jonas Gahr Stre hilser sitt landsmte med hevet hnd da han ble valgt som leder i 2014. (NTB Scanpix)

I valgkamper er lfter sjelden verdt mer en ei sur sild. At pressen avslrer lftelureriet fr valgdagen er en journalistikk leserne liker. VGs artikkel bare underbygger min pstand om at Jonas er en hyst tvilsom statsministerkandidat. Dette ble dokumenterer i bloggen -Kan vi leve med Stre som statsminister?. Den er s langt fanget opp av 110.000 unike lesere.

Jonas-skatten
Stre gikk tungt ut i det offentlige rom tidligere i sommer lovte velgerne 15 milliarder kroner i kt skatt, men dette skulle selvflgelig kun ramme med de over en million kroner i rsinntekt. N viser det seg alts at s fort vi snur ryggen til Aps skattegaranti kommer han raskt etter oss prver ta oss bakfra med en saftig skatteregning. Hvis du lurer p hvordan Stres skattepolitikk rammer deg kan du sjekke det selv her. http://www.vg.no/spesial/2017/din-jonas-skatt/

delegger demokratiet
Avslrte lftebrudd fr valget er relativt sjelden kost i norsk politikk, og nr det skjer bare ker mistilliten til lftebryteren spesielt og politikerforakten ker generelt. Det er rimelig trist for vrt demokrati at vi har en ledene politiker som ikke forstr en slik sammenheng, og gr i bresjen for svekke vrt demokrati.
Stres siste manver br fre til en kraftig korreksjon p meningsmlingene, fordi vi nordmenn er genuint opptatt av stemme inn politikere med rake rygger p Stortinget som er til stole p.

Fossror med lange rer
Man skulle tro at en Arbeiderpartileder ville en smule skamme seg over ha blitt tatt s grundig med buksene nede som i denne saken, men ikke overraskende velger Ap bortforklaringens hplse kunst nr VG konfronterer partiet med sitt lftebrudd. Jeg gir like godt ordet til finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen og VGs journalist Lars Joakim Skary:

- Hvis du kommer over 900.000 kroner i inntekt, s er du oppe i 1500 kroner i kt skatt i ret.

- Men 900.000 er ikke det samme som n million kroner?

- Nr du kommer over 965.000 kroner i inntekt, s er vi over 3000 kroner i skatt. Det er en skattekning som begynner bli merkbar.

- Men dette er tre ganger s mye som det du lovet i januar, nemlig maks 100 kroner i mneden?

- Det er i snitt for de inntektsgruppene 600.000 til 1.000.000 kroner.

- I snitt er noe annet enn hvordan dette slr ut for hver enkelt velger. Blir ikke dette villedende?

- Nei, jeg mener dette ikke er villedende. Det er i trd med det vi har sagt hele veien, sier Marthinsen.

Say no more, og godt valg.

 

 

Disse hersens finansfolkene

Hvorfor nrmest hater SV alt som har med penger og finans gjre? Vi br ta en alvorsprat Kristin Halvorsen.

I en avisspalte her forleden i Dagens Nringsliv avslrer den tidligere SV-dronningen Kristin Halvorsen et menneskesyn som har skapt rre i finansbransjen i Norge. For nr en ex kunnskaps- og finansminister pner munnen lytter vi, selv om hun i dag har satt virke i Cicero Sentrer for klimaforskning.

Mest produktiv
Ute nle slakter hun en bransje med 50.000 ansatte som bidrar med seks prosent av all verdiskapning i Norge. Det blir nemlig ikke feil kalle finansbransjen for navet i norsk konomi, siden banker, meglerhus og forsikringsselskaper er Norges mest produktive nring.
- Et moderne samfunn kan ikke overleve uten en finansnring som flytter pengene dit de gjr strst nytte for seg, konkluderte konom og programleder for Luksusfellen Christian Vennerd da BI publiserte en strre rapport om finansbransjen i 2015. http://tinyurl.com/yca5y5jb

Halvorsens tirade
Vi som jobber i finans vet fra fr at SV helst hadde stengt ned Oslo Brs, skattlagt nringen til dde og nasjonalisert. Det nye n er at vi som er med p skape milliardverdier for Norge, er noen hersens mennesker. For bare hr hva Halvorsen i det dypeste alvor klarer si om ansatte i DnB, Storebrand og Sundal Collier:

- Finansbransjen er dominert av for mange med svrt snevre interesser.

Googler du "snevre interesser" fr du fulltreff p asperger, autisme og nerd. Selvflgelig er de ansatte i finansnringen like mangfoldige som resten av samfunnet, og det gr r mellom hver gang jeg mter en med snevre interesser. S Halvorsen utsagn er s gjennomsyret av fordommer og fravr av kunnskap at man skulle tro at hun var feilsitert. Men Halvorsen gir seg ikke med denne ufine personomtale.

Sosial boble
I hennes verden befinner de 50.000 seg i "en trang sosial kontekst".  Alts, Halvorsen mener at 50.000 mennesker over hele Norge lever i sin egen sosiale boble, en slags finansmenighet der alle er like og digger hverandre. Hvor Halvorsen har denne vrangforestillingen fra vites ikke, men det er et svrt s intolerant menneskesyn hun presenterer.

Evneveike
Og n trodde du kanskje Halvorsen tirade over finansbransjens medarbeide var over? Nei da, hun kaster seg enn lenger ut p det dypeste vann:

- Det er for langt mellom dem det gr an diskutere bker, surrogati og klimaendringer med.

Er det en ting ansatte i finansbransjen gjerne gjr s er det lese bker og diskutere alle temaer s busta gjerne fyker. Bransjen er kjennetegnet med de beste i klassen og hy utdannelse, noe som bringer samfunnsbevissthet og bde vilje og evne til lese bker til bordet. Det er rett og slett forstemmende forholde seg til Halvorsens ordgyteri, og hennes ufine uttalelse skaper en smule sinne og aggresjon hos mange.

En runde med hytrykkspyleren
Men, sl tilbake er neppe det mest formlstjenlige man kan gjre hvis man nsker bidra til redusere fordommene hos en tidligere finansminister. Det er sikkert mye bedre invitere henne p en kaffe og en lang alvorsprat. Eller kanskje spandere en bedre hytrykksspyler som hun snakker s varmt om?
- Hvilken vane tror du dine nrmeste irriterer seg mest over ved deg?
- At mobilen aldri er langt unna. Og at jeg styrer og organiserer omgivelsene mine i overkant ofte. Men tar jeg noen runder med hytrykksspyleren roer jeg meg ned igjen.
Les hele intervjuet her: 

http:// https://www.dn.no/nyheter/2017/08/04/1318/Klima/kristin-underwood

 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!