sissener - Leder i investeringsselskapet Sissener Sirius ASA. Sissener er en av Norges mest profilerte aksjemegler og investeringsspesialist. Han har blant annet bakgrunn som meglersjef i Carnegie, Orkla Finans, Enskilda Securities. og Alfred Berg ABN Amro.

Jeg h�per "partiformann" Rasmus Hansson aldri f�r flertall i Norge. Hans �konomiske politikk er helt hinsides det kloke, umulig � gjennomf�re og langt unna det som er et demokrati verdig.

Foto: Nord-Korea 2012 og 2015.

Under parolen "Vi skal redde verden fra klimakrisen" marsjerer de gr�nne i fastere og raskere takt mot stor innflytelse i kommuner og Storting. Sammen med Hansson har de religi�se sjeler siden 1988 rendyrket sitt fiendebilde, og st�r klare for � bruke ett hvert virkemiddel for � n� m�let om � fjerne alle klimautslipp fra Norges overflate.

Unntakstilstand
De Gr�nne tror like hardt p� at jorden snart skal g� under som fundamentalistiske kristne og Jehovas Vitner. I dette katastrofebildet der verden st�r p� randen av sammenbrudd, har ikke Hansson tid til � vente p� normale demokratiske prosesser. I hans verden befinner vi oss alle i en unntakstilstand. Som en buddhistisk gr�nnsaksmunk messer og maner partiformannen "Tenk nytt - stem gr�nt". Men han er ogs� som en tysk tiger-tank som gjerne meier ned det meste vi er vant til for den gr�nnes sak.

N� eller aldri
All historie viser at politikere som klarer � skape stor oppslutning om en ytre fiende, lett blir udemokratiske i den forstand at ingen sier de imot. Og det er ikke unormalt at et demokrati tolererer politisk unntakstilstand bare mange nok sier at "n� gjelder det � st� sammen mot fienden".

Skr�nens sti
Hadde Rasmus Hansson v�rt en businessmann ville hele hans forretningside v�rt et eneste langt brudd p� markedsf�ringsloven, men dette er alts� en politikk basert p� totalit�r tankegang og en h�y grad av uredelighet.
At Hansson har vilje og evne til � luske rundt p� skr�nens sti kom tydelig frem da en tidligere journalist i en blogg identifiserte 30 konkrete effekter av de gr�nnes politikk. Alt fra � gj�re det forbudt � sy pelsk�per til importforbud av biler med diesel eller bensinmotor om to �r. Det ble et lite rabalder, og med begrenset rot i virkeligheten erkl�rte partiformannen hele listen for forbannet l�gn og dikt.

Revolusjonen
Den store og viktige konsekvensen ved gr�nn politikk er likevel at den gj�r alle nordmenn og nasjonen Norge fattigere. Veldig mye fattigere. Og i et fattigere land er Hansson villig til � ofre v�rt velferdssamfunn p� sitt alter. Det som gir oss arbeidsledighetstrygd og helsetjenester.
Partiprogrammet er riktignok s� gr�nnvasket at det ved f�rste �yekast virker besn�rende og appellerende, men samtidig er det langt p� vei u�rlig. �rsaken til det er at programmet ikke er i n�rheten av � kommunisere hva deres �konomiske politikk faktisk vil inneb�re. Samtidig pakkes den usedvanlige reaksjon�re politikken inn i en t�kete retorikk for � skjule hva det egentlig handler om.

Nasjonsrasering
Dersom noen lurer. Hvis De Gr�nne f�r det som det vil, kan vi bare glemme dagens velferd. Vi kan ogs� se bort fra all form for velstandsvekst som vi nordmenn har v�rt velsignet med de siste 40 �rene. L�nningene skal ned og skattene opp.�N�r De Gr�nne stenger ned norsk oljevirksomhet p�f�rer de Norge en �konomisk depresjon uten sidestykke, fordi det er ingenting i Hanssons politikk som kan erstatte f�lgende:

* Olje og gass utgj�r mer enn halvparten av Norges totale eksport.
* Blant de 20 st�rste arbeidsgiverne er over en fjerdedel oljeselskaper.
* Ringvirkningene til fastlands�konomien er enorm.
* Norge har under �n promille av verdens befolkning, men eier via Petroleumsfondet �n prosent av verdien av de selskaper som er notert p� verdens b�rser
* I Nasjonalbudsjettet for i �r planlegger regjeringen � bruke 164 milliarder kroner fra oljefondet, tilsvarende 31.700 per innbygger.
* Hver niende krone som brukes i offentlige budsjetter hentes fra oljefondet
* Staten har budsjettert med nominelle �kte kostnader p� 5,3 prosent i �r. Det er mer enn veksten i Fastlands�konomien.
* I 2013 var Norges prisniv�justerte BNP per innbygger 86 prosent over gjennomsnittet i de 28 EU-landene.

Til sammenligning ventes de underliggende skattene og avgiftene � �ke med 18 milliarder fra i fjor til i �r. For det f�rste er det en dr�pe i havet, sammenlignet med verdiene Norge f�r fra oljeinntektene. For det andre er det langt fra gitt at skatteinntektene vil �ke s� mye, da lavere oljepris og tusenvis av oppsigelser grunnet fallende priser p�virker skatteinngangen.

Hvor er den gr�nne n�ringen?
For � kompensere for dette enorme inntektsbortfallet mener Rasmus Hansson i det fulle alvor at folk skal begynne � jobbe i gr�nne n�ringer. I den virkelige verden er ikke dette mulig. Man kan ikke bare fatte et politisk vindm�lle-vedtak om gj�re Norge til et gr�nt prosjekt, uten at det er forankret i verden rundt oss.
Norge har i utgangspunktet relativt sm� naturressurser, kaldt klima, d�rlige jordbruksvilk�r og h�ye produksjonskostnader. Dette kan ikke Rasmus Hansson endre p�. Et eneste fat olje generer like mye energi som 10.000 manuelle arbeidstimer. I tillegg er det vesentlig bedre for klimaet enn kull, som grunnet �kt ettersp�rsel og lands energisikkerhet har f�tt en ny v�r.

Ut vinduet
Som en digresjon. F�r finanskrisen var klima virkelig i vinden og det ble satset enorme summer p� solcelleselskapet REC. Selskapet var kun sl�tt av Statoil over de mest verdifulle p� b�rsen og fremtiden s� lys ut. Subsidier til utplassering av solceller i m�rke tyske daler er i ettertid et godt eksempel p� hvordan politikk kan feilplassere skattemidler. N� er det total solform�rkelse og REC er ute av landet. Ingen investorer blir med p� noe slikt igjen.
Media har ogs� redusert sin dekning av klima betydelig, siden den gang. Rasmus Hansson sin iver etter � konservere alt p� Norgesglass ser heldigvis ut til � v�re i utakt med trenden i samfunnsdebatten.
Olje og gass er det eneste segmentet hvor norske bedrifter har f�tt lett tilgang p� kapital. Hvor skal pengene til Hanssons milj�prosjekt komme fra? Skal han finansiere sitt gr�nne skifte med lokal valuta og forsyne seg grovt av v�rt pensjonsfond.

Kommunisme
� diskutere partienes politikk kun ut fra partienes handlingsprogrammer er ofte en sv�rt nyttig �velse, og det er da man har sjansen til � se n�rmere p� et partis idelogi. De Gr�nne er uten tvil sv�rt langt ute p� venstresiden i det norske tradisjonelle politiske landskap. Venstresiden er som kjent ogs� forbundet med en fanatisk lyst til � endre samfunnet.
Rasmus Hansson er selvf�lgelig n�dt til � avvise en hver som mener han er en gr�nn kommunist. Dette gj�r han ved � gripe til trylleordet blokkuavhengighet, noe som heller ikke eksisterer i virkeligheten.

Linker:

Intervju med Rasmus Hansson om �konomisk politikk:
http://www.nettavisen.no/na24/vil-innfre-40-milliarder-i-nye-skatter-og-avgifter/3423132569.html

Intervju med Rasmus Hansson om partiprogrammet:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Jeg-er-enig-i-at-partiprogrammet-ikke-er-uten-overbud-Vi-er-et-ungt-parti_-og-har-mye-a-lare-8159501.html

Debatt NRK Dagsnytt 18 om De Gr�nnes ideologi:
https://www.youtube.com/watch?v=8U0siYGKBRc

Blogg 30 sannheter om MDG:
http://jarleaabo.blogg.no/1440833412_30_grunner_til_at_mdg.html

Blogg De Gr�nne er ubrukelige p� �konomi::
http://stavrum.blogg.no/1440484592_helt_grnn_p_konomi.html

Blogg om blokkuavhengighet:
http://www.minervanett.no/mdg-pa-venstresiden/

Tilsvar fra Rasmus Hansson:
http://gjest.blogg.no/1442154790_sissener_sler_bort_sk.html

Blogg om MDGs narreblekk:
http://stavrum.blogg.no/1442556602_politikk_med_narreble.html

Dagens N�ringsliv-intervju med Sissener:
http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/09/17/2141/Kommunevalg/sissener-om-mdg--de-er-en-gjeng-suppehuer

Professor mener MDG driver en tragikomisk politikk:
http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/09/15/0953/Politikk/professor-om-miljpartiet-de-grnnes-politikk-tragikomisk

�

Det er n� landet m� bygges opp igjen, men hvor skal pengene komme fra?

Etter alle solemerker er norsk �konomi p� full fart inn i en ubehagelig tilv�relse. Statens inntekter stuper, titusener mister jobbene sine og n�ringslivet lider under skyh�yt kostnadsniv�.

NAV har utarbeidet tall som ansl�r at over 36.000 oljejobber kuttes. Jeg frykter det vil bli mange flere, og enda verre - at det ikke er det verste.

Det verste er at dette ikke er noe man kan omstille seg ut av. Myndighetene motarbeider nemlig bevisst n�ringslivet og det man trenger for � skape nye arbeidsplasser. Nemlig risikokapital, eller de pengene man trenger for � starte bedrifter, ansette mennesker og investere i bedre maskiner.

Penger er en global r�vare, som like gjerne kan brukes i Shanghai som i Oslo.

Hadde du hatt 100 kroner � investere. Ville du da brukt de i et land med f�lgende?

Et skattesystem som stikker en rekke kjepper i hjulene
Bruker alt for lite p� forskning og utvikling. Mye mindre enn sammenlignbare land i OECD
En rigid arbeidsmilj�lov, som gir un�dige begrensninger
Der staten har st�tt for nesten all pensjonssparing
Der den samme staten eier 35 prosent av selskapene p� b�rsen
Hvor industrien har i flere �r holdt hodet s� vidt over vannet grunnet rekordh�y valuta

Alt i utlandet 
Norge er antakelig det eneste landet i verden hvor man kun har sett p� gedigne ekstrainntekter med finansielle �yne.

Samtidig med at oljemilliardene har rent inn i statskassa har det ikke blitt gjort noe som helst for � styrke norsk n�ringsliv utenom olje og fisk. Alt har blitt investert i utlandet, samtidig som norske bedrifter har blitt tvunget til � tilpasse seg skyh�y l�nnsvekst i oljebransjen.

Men n� st�r Norge ved et veiskille.

Oljeprisen har dundret i bakken - samtidig som mye i dette landet er tiln�rmet uinteressant for mange investorer, da kostnadene har blitt s� h�ye. For ikke � snakke om kostnadene ved � starte noe nytt.

P� toppen av dette har staten gjennom formueskatten klart � skremme alle de store investorene til utlandet, noe som gj�r ubotelig skade.

For faktum er at nordmenn begynner med negativ forventet kontantstr�m p� 1,7 prosent, f�r krav til avkastning p� kapitalen og investeringsbehov?

Sagt p� en annen m�te. N� kan utlendinger, uten noe som helst forhold til Norge, kj�pe de beste og mest interessante bedriftene p� billigsalg. De siste �rene har en rekke hovedkontor blitt flagget ut, og flere vil det selvf�lgelig bli om noe ikke gj�res.

Samtidig eier utlendingene hele 37 prosent av b�rsens selskaper. Hvorfor skal de fortsette � investere i Norge?

Til sammenligning har land som England og Irland bevisst brukt skattesystemet til � tiltrekke seg kapital, med stor suksess.

Hvorfor gj�r ikke vi dette?

Dobbel beskatning
I stedet for � v�re konstruktive har tilhengerne av formueskatten prestert � f� hele debatten vinklet inn p� at det er skattelette for de rike. Men det er helt feil, og dersom de faktisk mener det, s� vet de virkelig ikke selv en gang hva formueskatt er for noe.

�Les mer her: Noen b�r stoppe ut Hareide

Jeg er ikke mot skatter, men jeg vil alltid bekjempe urettferdighet. Og �konomisk sett er det lite som er verre enn diskriminering av penger som gir samfunnsnytte, som skaping av arbeidsplasser, fremfor d�d kapital, i form av investering i bolig - der ingenting skjer.

Derfor har jeg selv foresl�tt en nasjonal eiendomskatt, som vil v�re et atskillig bedre alternativ.

Les mer: Eiendomskatt for alle

For det m� da v�re slik at det er bedre � skatte av penger man tjener, enn av verdier man har betalt skatt av allerede?

Jeg tror at dagens politikere vil se p� styggedommen, som formueskatten faktisk er, som en skamplett i ettertid.

Taper i fremtiden
 Samtidig som landet har blitt t�mt for private penger, som er villig til � investere i norske bedrifter, har staten tross rekordinntekter slurvet med sine investeringer.

En ting er skandal�s infrastruktur. Noe annet er satsning p� m�lrettet h�ykunnskap og st�tte til ny teknologi.

Tross oljemilliardene har staten i �revis ligget langt under sammenlignbare land sine investeringer i m�lrettet forskning og utvikling.

FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalproduktet er lavere i Norge enn de fleste OECD-land, med vel 1,6 prosent �rlig. Dette er ikke m�ten � skape fremtidens kunnskapsbedrifter p�.

Svar p� sp�rsm�let 
Jeg gjentar til det kjedsommelige:

Hvor skal pengene komme fra?
Dette er det alle velgere og journalister b�r utfordre politikerne p�.

Dette er kanskje det viktigste og mest presserende sp�rsm�let, som de folkevalgte m� svare p� f�r valget. For gj�r de ikke det, gj�r de ikke sin ford�mte plikt.
De skal tross alt mele folkets kake.
Ikke sin egen.

sissener Leder i investeringsselskapet Sissener Sirius ASA. Sissener er en av Norges mest profilerte aksjemegler og investeringsspesialist. Han har blant annet bakgrunn som meglersjef i Carnegie, Orkla Finans, Enskilda Securities. og Alfred Berg ABN Amro.

september 2015

Den gr�nne kommunist

Norge r�tner p� rot

Abonner via epost