hits

september 2015

Den grønne kommunist

Jeg håper "partiformann" Rasmus Hansson aldri får flertall i Norge. Hans økonomiske politikk er helt hinsides det kloke, umulig å gjennomføre og langt unna det som er et demokrati verdig.


Foto: Nord-Korea 2012 og 2015.

Under parolen "Vi skal redde verden fra klimakrisen" marsjerer de grønne i fastere og raskere takt mot stor innflytelse i kommuner og Storting. Sammen med Hansson har de religiøse sjeler siden 1988 rendyrket sitt fiendebilde, og står klare for å bruke ett hvert virkemiddel for å nå målet om å fjerne alle klimautslipp fra Norges overflate.

Unntakstilstand
De Grønne tror like hardt på at jorden snart skal gå under som fundamentalistiske kristne og Jehovas Vitner. I dette katastrofebildet der verden står på randen av sammenbrudd, har ikke Hansson tid til å vente på normale demokratiske prosesser. I hans verden befinner vi oss alle i en unntakstilstand. Som en buddhistisk grønnsaksmunk messer og maner partiformannen "Tenk nytt - stem grønt". Men han er også som en tysk tiger-tank som gjerne meier ned det meste vi er vant til for den grønnes sak.

Nå eller aldri
All historie viser at politikere som klarer å skape stor oppslutning om en ytre fiende, lett blir udemokratiske i den forstand at ingen sier de imot. Og det er ikke unormalt at et demokrati tolererer politisk unntakstilstand bare mange nok sier at "nå gjelder det å stå sammen mot fienden".

Skrønens sti
Hadde Rasmus Hansson vært en businessmann ville hele hans forretningside vært et eneste langt brudd på markedsføringsloven, men dette er altså en politikk basert på totalitær tankegang og en høy grad av uredelighet.
At Hansson har vilje og evne til å luske rundt på skrønens sti kom tydelig frem da en tidligere journalist i en blogg identifiserte 30 konkrete effekter av de grønnes politikk. Alt fra å gjøre det forbudt å sy pelskåper til importforbud av biler med diesel eller bensinmotor om to år. Det ble et lite rabalder, og med begrenset rot i virkeligheten erklærte partiformannen hele listen for forbannet løgn og dikt.

Revolusjonen
Den store og viktige konsekvensen ved grønn politikk er likevel at den gjør alle nordmenn og nasjonen Norge fattigere. Veldig mye fattigere. Og i et fattigere land er Hansson villig til å ofre vårt velferdssamfunn på sitt alter. Det som gir oss arbeidsledighetstrygd og helsetjenester.
Partiprogrammet er riktignok så grønnvasket at det ved første øyekast virker besnærende og appellerende, men samtidig er det langt på vei uærlig. Årsaken til det er at programmet ikke er i nærheten av å kommunisere hva deres økonomiske politikk faktisk vil innebære. Samtidig pakkes den usedvanlige reaksjonære politikken inn i en tåkete retorikk for å skjule hva det egentlig handler om.

Nasjonsrasering
Dersom noen lurer. Hvis De Grønne får det som det vil, kan vi bare glemme dagens velferd. Vi kan også se bort fra all form for velstandsvekst som vi nordmenn har vært velsignet med de siste 40 årene. Lønningene skal ned og skattene opp. Når De Grønne stenger ned norsk oljevirksomhet påfører de Norge en økonomisk depresjon uten sidestykke, fordi det er ingenting i Hanssons politikk som kan erstatte følgende:

* Olje og gass utgjør mer enn halvparten av Norges totale eksport.
* Blant de 20 største arbeidsgiverne er over en fjerdedel oljeselskaper.
* Ringvirkningene til fastlandsøkonomien er enorm.
* Norge har under én promille av verdens befolkning, men eier via Petroleumsfondet én prosent av verdien av de selskaper som er notert på verdens børser
* I Nasjonalbudsjettet for i år planlegger regjeringen å bruke 164 milliarder kroner fra oljefondet, tilsvarende 31.700 per innbygger.
* Hver niende krone som brukes i offentlige budsjetter hentes fra oljefondet
* Staten har budsjettert med nominelle økte kostnader på 5,3 prosent i år. Det er mer enn veksten i Fastlandsøkonomien.
* I 2013 var Norges prisnivåjusterte BNP per innbygger 86 prosent over gjennomsnittet i de 28 EU-landene.

Til sammenligning ventes de underliggende skattene og avgiftene å øke med 18 milliarder fra i fjor til i år. For det første er det en dråpe i havet, sammenlignet med verdiene Norge får fra oljeinntektene. For det andre er det langt fra gitt at skatteinntektene vil øke så mye, da lavere oljepris og tusenvis av oppsigelser grunnet fallende priser påvirker skatteinngangen.

Hvor er den grønne næringen?
For å kompensere for dette enorme inntektsbortfallet mener Rasmus Hansson i det fulle alvor at folk skal begynne å jobbe i grønne næringer. I den virkelige verden er ikke dette mulig. Man kan ikke bare fatte et politisk vindmølle-vedtak om gjøre Norge til et grønt prosjekt, uten at det er forankret i verden rundt oss.
Norge har i utgangspunktet relativt små naturressurser, kaldt klima, dårlige jordbruksvilkår og høye produksjonskostnader. Dette kan ikke Rasmus Hansson endre på. Et eneste fat olje generer like mye energi som 10.000 manuelle arbeidstimer. I tillegg er det vesentlig bedre for klimaet enn kull, som grunnet økt etterspørsel og lands energisikkerhet har fått en ny vår.

Ut vinduet
Som en digresjon. Før finanskrisen var klima virkelig i vinden og det ble satset enorme summer på solcelleselskapet REC. Selskapet var kun slått av Statoil over de mest verdifulle på børsen og fremtiden så lys ut. Subsidier til utplassering av solceller i mørke tyske daler er i ettertid et godt eksempel på hvordan politikk kan feilplassere skattemidler. Nå er det total solformørkelse og REC er ute av landet. Ingen investorer blir med på noe slikt igjen.
Media har også redusert sin dekning av klima betydelig, siden den gang. Rasmus Hansson sin iver etter å konservere alt på Norgesglass ser heldigvis ut til å være i utakt med trenden i samfunnsdebatten.
Olje og gass er det eneste segmentet hvor norske bedrifter har fått lett tilgang på kapital. Hvor skal pengene til Hanssons miljøprosjekt komme fra? Skal han finansiere sitt grønne skifte med lokal valuta og forsyne seg grovt av vårt pensjonsfond.

Kommunisme
Å diskutere partienes politikk kun ut fra partienes handlingsprogrammer er ofte en svært nyttig øvelse, og det er da man har sjansen til å se nærmere på et partis idelogi. De Grønne er uten tvil svært langt ute på venstresiden i det norske tradisjonelle politiske landskap. Venstresiden er som kjent også forbundet med en fanatisk lyst til å endre samfunnet.
Rasmus Hansson er selvfølgelig nødt til å avvise en hver som mener han er en grønn kommunist. Dette gjør han ved å gripe til trylleordet blokkuavhengighet, noe som heller ikke eksisterer i virkeligheten.

Linker:

Intervju med Rasmus Hansson om økonomisk politikk:
http://www.nettavisen.no/na24/vil-innfre-40-milliarder-i-nye-skatter-og-avgifter/3423132569.html

Intervju med Rasmus Hansson om partiprogrammet:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Jeg-er-enig-i-at-partiprogrammet-ikke-er-uten-overbud-Vi-er-et-ungt-parti_-og-har-mye-a-lare-8159501.html

Debatt NRK Dagsnytt 18 om De Grønnes ideologi:
https://www.youtube.com/watch?v=8U0siYGKBRc

Blogg 30 sannheter om MDG:
http://jarleaabo.blogg.no/1440833412_30_grunner_til_at_mdg.html

Blogg De Grønne er ubrukelige på økonomi::
http://stavrum.blogg.no/1440484592_helt_grnn_p_konomi.html

Blogg om blokkuavhengighet:
http://www.minervanett.no/mdg-pa-venstresiden/

Tilsvar fra Rasmus Hansson:
http://gjest.blogg.no/1442154790_sissener_sler_bort_sk.html

Blogg om MDGs narreblekk:
http://stavrum.blogg.no/1442556602_politikk_med_narreble.html

Dagens Næringsliv-intervju med Sissener:
http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/09/17/2141/Kommunevalg/sissener-om-mdg--de-er-en-gjeng-suppehuer

Professor mener MDG driver en tragikomisk politikk:
http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/09/15/0953/Politikk/professor-om-miljpartiet-de-grnnes-politikk-tragikomisk

 

 

 

 

 

Norge råtner på rot

Det er nå landet må bygges opp igjen, men hvor skal pengene komme fra?

Etter alle solemerker er norsk økonomi på full fart inn i en ubehagelig tilværelse. Statens inntekter stuper, titusener mister jobbene sine og næringslivet lider under skyhøyt kostnadsnivå.

NAV har utarbeidet tall som anslår at over 36.000 oljejobber kuttes. Jeg frykter det vil bli mange flere, og enda verre - at det ikke er det verste.

Det verste er at dette ikke er noe man kan omstille seg ut av. Myndighetene motarbeider nemlig bevisst næringslivet og det man trenger for å skape nye arbeidsplasser. Nemlig risikokapital, eller de pengene man trenger for å starte bedrifter, ansette mennesker og investere i bedre maskiner.

Penger er en global råvare, som like gjerne kan brukes i Shanghai som i Oslo.

Hadde du hatt 100 kroner å investere. Ville du da brukt de i et land med følgende?

  • Et skattesystem som stikker en rekke kjepper i hjulene
  • Bruker alt for lite på forskning og utvikling. Mye mindre enn sammenlignbare land i OECD
  • En rigid arbeidsmiljølov, som gir unødige begrensninger
  • Der staten har stått for nesten all pensjonssparing
  • Der den samme staten eier 35 prosent av selskapene på børsen
  • Hvor industrien har i flere år holdt hodet så vidt over vannet grunnet rekordhøy valuta

Alt i utlandet

Norge er antakelig det eneste landet i verden hvor man kun har sett på gedigne ekstrainntekter med finansielle øyne.

Samtidig med at oljemilliardene har rent inn i statskassa har det ikke blitt gjort noe som helst for å styrke norsk næringsliv utenom olje og fisk. Alt har blitt investert i utlandet, samtidig som norske bedrifter har blitt tvunget til å tilpasse seg skyhøy lønnsvekst i oljebransjen.

Men nå står Norge ved et veiskille.

Oljeprisen har dundret i bakken - samtidig som mye i dette landet er tilnærmet uinteressant for mange investorer, da kostnadene har blitt så høye. For ikke å snakke om kostnadene ved å starte noe nytt.

På toppen av dette har staten gjennom formueskatten klart å skremme alle de store investorene til utlandet, noe som gjør ubotelig skade.

For faktum er at nordmenn begynner med negativ forventet kontantstrøm på 1,7 prosent, før krav til avkastning på kapitalen og investeringsbehov?

Sagt på en annen måte. Nå kan utlendinger, uten noe som helst forhold til Norge, kjøpe de beste og mest interessante bedriftene på billigsalg. De siste årene har en rekke hovedkontor blitt flagget ut, og flere vil det selvfølgelig bli om noe ikke gjøres.

Samtidig eier utlendingene hele 37 prosent av børsens selskaper. Hvorfor skal de fortsette å investere i Norge?

Til sammenligning har land som England og Irland bevisst brukt skattesystemet til å tiltrekke seg kapital, med stor suksess.

Hvorfor gjør ikke vi dette?



Dobbel beskatning
I stedet for å være konstruktive har tilhengerne av formueskatten prestert å få hele debatten vinklet inn på at det er skattelette for de rike. Men det er helt feil, og dersom de faktisk mener det, så vet de virkelig ikke selv en gang hva formueskatt er for noe.

 Les mer her: Noen bør stoppe ut Hareide

Jeg er ikke mot skatter, men jeg vil alltid bekjempe urettferdighet. Og økonomisk sett er det lite som er verre enn diskriminering av penger som gir samfunnsnytte, som skaping av arbeidsplasser, fremfor død kapital, i form av investering i bolig - der ingenting skjer.

Derfor har jeg selv foreslått en nasjonal eiendomskatt, som vil være et atskillig bedre alternativ.

Les mer: Eiendomskatt for alle

For det må da være slik at det er bedre å skatte av penger man tjener, enn av verdier man har betalt skatt av allerede?

Jeg tror at dagens politikere vil se på styggedommen, som formueskatten faktisk er, som en skamplett i ettertid.

Taper i fremtiden


Samtidig som landet har blitt tømt for private penger, som er villig til å investere i norske bedrifter, har staten tross rekordinntekter slurvet med sine investeringer.

En ting er skandaløs infrastruktur. Noe annet er satsning på målrettet høykunnskap og støtte til ny teknologi.

Tross oljemilliardene har staten i årevis ligget langt under sammenlignbare land sine investeringer i målrettet forskning og utvikling.

FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalproduktet er lavere i Norge enn de fleste OECD-land, med vel 1,6 prosent årlig. Dette er ikke måten å skape fremtidens kunnskapsbedrifter på.

Svar på spørsmålet

Jeg gjentar til det kjedsommelige:

Hvor skal pengene komme fra?
Dette er det alle velgere og journalister bør utfordre politikerne på.

Dette er kanskje det viktigste og mest presserende spørsmålet, som de folkevalgte må svare på før valget. For gjør de ikke det, gjør de ikke sin fordømte plikt.
De skal tross alt mele folkets kake.
Ikke sin egen.

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og få varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!