Jeg håper "partiformann" Rasmus Hansson aldri får flertall i Norge. Hans økonomiske politikk er helt hinsides det kloke, umulig å gjennomføre og langt unna det som er et demokrati verdig.
Foto: Nord-Korea 2012 og 2015.
Under parolen "Vi skal redde verden fra klimakrisen" marsjerer de grønne i fastere og raskere takt mot stor innflytelse i kommuner og Storting. Sammen med Hansson har de religiøse sjeler siden 1988 rendyrket sitt fiendebilde, og står klare for å bruke ett hvert virkemiddel for å nå målet om å fjerne alle klimautslipp fra Norges overflate.
Unntakstilstand
De Grønne tror like hardt på at jorden snart skal gå under som fundamentalistiske kristne og Jehovas Vitner. I dette katastrofebildet der verden står på randen av sammenbrudd, har ikke Hansson tid til å vente på normale demokratiske prosesser. I hans verden befinner vi oss alle i en unntakstilstand. Som en buddhistisk grønnsaksmunk messer og maner partiformannen "Tenk nytt - stem grønt". Men han er også som en tysk tiger-tank som gjerne meier ned det meste vi er vant til for den grønnes sak.
Nå eller aldri
All historie viser at politikere som klarer å skape stor oppslutning om en ytre fiende, lett blir udemokratiske i den forstand at ingen sier de imot. Og det er ikke unormalt at et demokrati tolererer politisk unntakstilstand bare mange nok sier at "nå gjelder det å stå sammen mot fienden".
Skrønens sti
Hadde Rasmus Hansson vært en businessmann ville hele hans forretningside vært et eneste langt brudd på markedsføringsloven, men dette er altså en politikk basert på totalitær tankegang og en høy grad av uredelighet.
At Hansson har vilje og evne til å luske rundt på skrønens sti kom tydelig frem da en tidligere journalist i en blogg identifiserte 30 konkrete effekter av de grønnes politikk. Alt fra å gjøre det forbudt å sy pelskåper til importforbud av biler med diesel eller bensinmotor om to år. Det ble et lite rabalder, og med begrenset rot i virkeligheten erklærte partiformannen hele listen for forbannet løgn og dikt.
Revolusjonen
Den store og viktige konsekvensen ved grønn politikk er likevel at den gjør alle nordmenn og nasjonen Norge fattigere. Veldig mye fattigere. Og i et fattigere land er Hansson villig til å ofre vårt velferdssamfunn på sitt alter. Det som gir oss arbeidsledighetstrygd og helsetjenester.
Partiprogrammet er riktignok så grønnvasket at det ved første øyekast virker besnærende og appellerende, men samtidig er det langt på vei uærlig. Årsaken til det er at programmet ikke er i nærheten av å kommunisere hva deres økonomiske politikk faktisk vil innebære. Samtidig pakkes den usedvanlige reaksjonære politikken inn i en tåkete retorikk for å skjule hva det egentlig handler om.
Nasjonsrasering
Dersom noen lurer. Hvis De Grønne får det som det vil, kan vi bare glemme dagens velferd. Vi kan også se bort fra all form for velstandsvekst som vi nordmenn har vært velsignet med de siste 40 årene. Lønningene skal ned og skattene opp. Når De Grønne stenger ned norsk oljevirksomhet påfører de Norge en økonomisk depresjon uten sidestykke, fordi det er ingenting i Hanssons politikk som kan erstatte følgende:
* Olje og gass utgjør mer enn halvparten av Norges totale eksport.
* Blant de 20 største arbeidsgiverne er over en fjerdedel oljeselskaper.
* Ringvirkningene til fastlandsøkonomien er enorm.
* Norge har under én promille av verdens befolkning, men eier via Petroleumsfondet én prosent av verdien av de selskaper som er notert på verdens børser
* I Nasjonalbudsjettet for i år planlegger regjeringen å bruke 164 milliarder kroner fra oljefondet, tilsvarende 31.700 per innbygger.
* Hver niende krone som brukes i offentlige budsjetter hentes fra oljefondet
* Staten har budsjettert med nominelle økte kostnader på 5,3 prosent i år. Det er mer enn veksten i Fastlandsøkonomien.
* I 2013 var Norges prisnivåjusterte BNP per innbygger 86 prosent over gjennomsnittet i de 28 EU-landene.
Til sammenligning ventes de underliggende skattene og avgiftene å øke med 18 milliarder fra i fjor til i år. For det første er det en dråpe i havet, sammenlignet med verdiene Norge får fra oljeinntektene. For det andre er det langt fra gitt at skatteinntektene vil øke så mye, da lavere oljepris og tusenvis av oppsigelser grunnet fallende priser påvirker skatteinngangen.
Hvor er den grønne næringen?
For å kompensere for dette enorme inntektsbortfallet mener Rasmus Hansson i det fulle alvor at folk skal begynne å jobbe i grønne næringer. I den virkelige verden er ikke dette mulig. Man kan ikke bare fatte et politisk vindmølle-vedtak om gjøre Norge til et grønt prosjekt, uten at det er forankret i verden rundt oss.
Norge har i utgangspunktet relativt små naturressurser, kaldt klima, dårlige jordbruksvilkår og høye produksjonskostnader. Dette kan ikke Rasmus Hansson endre på. Et eneste fat olje generer like mye energi som 10.000 manuelle arbeidstimer. I tillegg er det vesentlig bedre for klimaet enn kull, som grunnet økt etterspørsel og lands energisikkerhet har fått en ny vår.
Ut vinduet
Som en digresjon. Før finanskrisen var klima virkelig i vinden og det ble satset enorme summer på solcelleselskapet REC. Selskapet var kun slått av Statoil over de mest verdifulle på børsen og fremtiden så lys ut. Subsidier til utplassering av solceller i mørke tyske daler er i ettertid et godt eksempel på hvordan politikk kan feilplassere skattemidler. Nå er det total solformørkelse og REC er ute av landet. Ingen investorer blir med på noe slikt igjen.
Media har også redusert sin dekning av klima betydelig, siden den gang. Rasmus Hansson sin iver etter å konservere alt på Norgesglass ser heldigvis ut til å være i utakt med trenden i samfunnsdebatten.
Olje og gass er det eneste segmentet hvor norske bedrifter har fått lett tilgang på kapital. Hvor skal pengene til Hanssons miljøprosjekt komme fra? Skal han finansiere sitt grønne skifte med lokal valuta og forsyne seg grovt av vårt pensjonsfond.
Kommunisme
Å diskutere partienes politikk kun ut fra partienes handlingsprogrammer er ofte en svært nyttig øvelse, og det er da man har sjansen til å se nærmere på et partis idelogi. De Grønne er uten tvil svært langt ute på venstresiden i det norske tradisjonelle politiske landskap. Venstresiden er som kjent også forbundet med en fanatisk lyst til å endre samfunnet.
Rasmus Hansson er selvfølgelig nødt til å avvise en hver som mener han er en grønn kommunist. Dette gjør han ved å gripe til trylleordet blokkuavhengighet, noe som heller ikke eksisterer i virkeligheten.
Linker:
Intervju med Rasmus Hansson om økonomisk politikk:
http://www.nettavisen.no/na24/vil-innfre-40-milliarder-i-nye-skatter-og-avgifter/3423132569.html
Intervju med Rasmus Hansson om partiprogrammet:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Jeg-er-enig-i-at-partiprogrammet-ikke-er-uten-overbud-Vi-er-et-ungt-parti_-og-har-mye-a-lare-8159501.html
Debatt NRK Dagsnytt 18 om De Grønnes ideologi:
https://www.youtube.com/watch?v=8U0siYGKBRc
Blogg 30 sannheter om MDG:
http://jarleaabo.blogg.no/1440833412_30_grunner_til_at_mdg.html
Blogg De Grønne er ubrukelige på økonomi::
http://stavrum.blogg.no/1440484592_helt_grnn_p_konomi.html
Blogg om blokkuavhengighet:
http://www.minervanett.no/mdg-pa-venstresiden/
Tilsvar fra Rasmus Hansson:
http://gjest.blogg.no/1442154790_sissener_sler_bort_sk.html
Blogg om MDGs narreblekk:
http://stavrum.blogg.no/1442556602_politikk_med_narreble.html
Dagens Næringsliv-intervju med Sissener:
http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/09/17/2141/Kommunevalg/sissener-om-mdg--de-er-en-gjeng-suppehuer
Professor mener MDG driver en tragikomisk politikk:
http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/09/15/0953/Politikk/professor-om-miljpartiet-de-grnnes-politikk-tragikomisk