hits

september 2016

Revolusjoner norsk bilpolitikk

En bedre miljøpolitikk krever at Norge må snu dagens bilpolitikk trill rundt. Øk veiavgiften, fjern engangsavgiften i fem år og dropp alle uvirksomme avgifter.OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hvis våre politiske partier inkludert Venstre (kommer tilbake til Trine Skei Grande senere) mener det minste alvor med dagens allsang "Det grønne skiftet", må det gjøres mer enn å bare synge. (Siden begrepet dukket opp for første gang har norsk presse brukt "Det grønne skiftet" 10.710 ganger på trykk).

Feil fokus
Det må derimot vises mot. Et mot som handler om å skape rettferdige endringer og som vi tåler. Hvis politikerne skal lykkes med noe, bør de begynne "å straffe" bruk av bil og ikke det å eie en bil.
Så langt har de grønne kommunistene fått herje fritt med en politikk og retorikk som handler om å plage folk mest mulig, stenge ned norsk oljeproduksjon og parkere bilen for godt. Den slags er selvfølgelig bare sprøyt og ideene synes å være klekket ut over en lunken latte i en bilfri bakgård på Grünerløkka. På tide og heller parkere MDG for godt.

Tilbake til steinalderen
Bil er viktig, og det er ingen tvil om at bilen har kommet for å bli i Norge. Et Norge uten fire hjul vil bringe landet vårt tilbake til 1920-tallet. At bilen har hatt mye å si for Norges vekst og fremgang skjønner de aller fleste, og mobilitet er viktig for både barnefamilier og møbelprodusentene på Vestlandet. Derfor bør "de grønne skiftet" innebære en politikk som gjør at enda flere kan eie en bil for å løse sine daglige utfordringer innenfor konkrete behov. Skal vi lykkes med det må bilen omskapes til en positiv miljøfaktor  og derfor må dagens bilpolitikk snus på hodet.
Kort sagt, vri dagens håpløse bilpolitikk uvirksomme avgifter til kostnader knyttet kun til bruk.OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Årsavgiften: I dag avkrever Stortinget alle som eier en bil mellom 3135 og 3655 kroner bare for å ha en bil stående i garasjen året rundt. Denne avgiften er trolig langt eldre enn bilen, fordi våre konger i de gode gamledager trengte jo ekteskapspenger til sine prinsesser og da fant man ut at kjerrer og karjoler var det perfekte skatteobjekt. Det burde være enkelt for miljøbevisste politikere å innse at denne avgiften har ingen nytte utover å skaffe staten lukrative stabile inntekter på rundt åtte-ti milliarder i året.

Engangsavgiften: Dette er intet annet en straffeskatt for nybilkjøp. Avgiften er så hinsides høy at bare rett over Svinesundbroen kan våre naboer kjøpe samme bil til omtrent halv pris. Staten drar inn rundt 20 milliarder kroner i året på nødvendigheten å kjøpe seg en bil. På en annen side gjør denne ekstraregningen for bilkjøpere at mange kjører den samme bilen så lenge det går, noe som har ført til at vi har en bilpark som ligner på et gamlehjem der gammel bilteknologi fyller våre gater med en forurensing som kunne vært unødvendig. En god løsningen vil være å fjerne engangsavgiften i for eksempel fem år slik at flere kunne kjøpe seg nye biler og bli med på "det grønne skiftet".OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bompenger: Nok en avgift som ikke handler om miljø, kun en stat som ønsker å skattlegge befolkningen i alle kriker og kroker. Hvis du må reise fra Oslo til Trondheim avkrever staten deg 325 kroner. Tallene for Kristiansand er 284 kroner og Bergen hele 640 kroner. 

Kostnadsnøytralt
Det finnes sikkert flere rariteter innenfor norsk bilpolitikk som med et pennestrøk kan fjernes uten at det påvirker miljøet et døyt, men skal ting bort så må også noe på plass. Det viktigste vil uansett være at omleggingen av norsk bilpolitikk er så noenlunde kostnadsnøytral, men at det altså er bruk av bil som skal koste.OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Drivstoff: Helt siden Frp veltet en Willoch-regjering i 1986 på grunn av et forslag om å øke bensinavgiften med 42 øre literen, har dette vært en av norsk de varmeste poteter i norsk politikk. I dag betaler bilistene to avgifter per liter drivstoff avhengig av om det fylles diesel eller bensin.
Nettopp her kan modige politikere gjøre et grep som handler om at nordmenn vil oppleve det som rettferdig at skattleggingen knyttes til antall kjørte kilometer. At veiavgiften økes med en krone per liter, og eventuelt en gradvis økning videre vil kunne gjøre mye godt for miljøpolitikken. I 2016 regner staten med at drøye 16 milliarder kroner kommer fra drivstoffavgiftene.
Å betale ut fra faktisk bruk av bil er lettere å forstå for folk flest sett i lys av argumentene som handler om miljø. Samtidig er det en enkel sak å bedre pendlefradraget for de som er avhengig av å reise med bil for å skaffe seg inntekter.

Drivstoffavgiftene i 2016 er som følger:

Drivstoffavgift per liter

 

 

Bensin:

2015

2016

Veiavgift

4,87

4,99

CO2-avgift

0,93

0,97

Diesel:

 

 

Veiavgift

3,36

3,44

CO2-avgift

1,09

1,12

Vingle-Venstre
Jeg tviler ikke på at dette må være tanker Erna Solbergs regjering har hatt oppe på bordet, men så var det denne Trine Skei Grande da. Selv om hun er forlovet med vår sittende regjering som aktiv jobber for et renere Norge, vil hun og Venstre tydeligvis i sin særinteresse bruke ethvert forslag for alt det er verdt for å skaffe seg oppmerksomhet der partiet befinner seg på randen av sperregrensen.
Jeg mistenker sterkt at Venstre kommer til å opponere fra sitt bittelille politiske hjørne i norsk politikk mot alt regjeringen legger frem helt til valgkampen er over for å skaffe seg kortsiktig oppmerksomhet og synlighet. Og i min verden blir det hele en patetisk parodi, særlig når jeg leser følgende fra Grandes politiske manifest:
- Miljøutfordringene kan løses på demokratisk vis. Kortsiktighet og særinteresser må vike der det er nødvendig, og føre var-prinsippet må ligge til grunn for alle beslutninger.OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og få varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!