hits

september 2017

Dette partiet skal jeg gi min stemme

Hstens valg har vrt en eneste lang hodepine. De politiske sakene har druknet i norske verdier, Stres skandaler og Ingebrigt Steen Jensen.

 

Jeg m innrmme at foran dette stortingsvalget har jeg aldri vinglet mer. Dette er ingen god opplevelse, fordi det fratar en den klokkeklare troen p demokratiets viktighet. Det st for noe, og slss for noe gjennom et valg. Det vite at bare vi vinner, s nytter det.

Norsk politikk er blitt s ille at troen p " bygge Norge" er i ferd med forsvinne. I de svakeste yeblikk fosser resignasjonen inn som en tsunami der det skapes tanker om at Norge kan for fanden i meg seile sin egen sj, mens jeg pakker flyttelasset og finner meg en retorikkfri plass i solen. 

Nr Ingebrigt Steen Jensen forsker mobilisere kjendiser for heise Jonas Gahr Stre opp av sin hengemyr, ved gjre rets valg til en drlig revy, skapes det en indre trang til trykke p den store av-knappen.

- Stem med hjertet. Det handler om nasjonens sjel, tordnet Ap-Jensen i et stort oppslag i Dagbladet. Det er vel bare ansatte i reklamebransjen og medlemmer av obskure religise sekter som klarer komme opp med den slags vs?

Politikk handler ikke om noe annet enn bruke hodet, men nr det politiske landskapet fylles opp med lettkrenkede sosialister som mener at Sylvi Listhaug br fratas yttringsfriheten, blir dette en krevende velse. Men n er det bare timer igjen til valglokalene stenger, og under den sterkeste tvil noen gang s skal jeg nok en gang gjre min borgerplikt. S hva skal jeg stemme? Og burde det vrt enda en stemmeseddel i valglokalene?

Partiet Rdt er og forbli en umulighet. At det fortsatt finnes mennesker som tror p  Marx, Lenin og Stalins perverse politiske metode er forunderlig.  Partiet drmmer om tidenes selvmotsigelse "Den demokratisk revolusjon" som betyr at Staten skal eie alt og vi nordmenn blir medlem i et stort samvirkelag, hvis vi oppfrer oss slik partiet Rdt vil da.


 

Miljpartiet de grnne er Rdt pakket inn i grnt. De grnne kommunistene er regne som en religis bevegelse der oljen er Satan og sykkelen er Jesus. MDG har i denne valgkampen reist landet rundt som emissrer fra Indremisjonen og prediket jordas undergang. Partiets konomiske politikk er like livsfjernt som starte vannfabrikk i Sahara.
nske en grnn fremtid deles nok av alle nordmenn, men MDGs virkemiddelapparat minner om en politisk retning som alltid vil vre farlig for ett hvert demokrati. Og nr MDG krever at vi ikke skal jobbe mer enn 30 timer i uken, fordi partiet mener at vi skal leve mer, da ramler det meste sammen. For hva skal vi da leve av?

Sosialistisk Venstreparti har denne hsten gjort de skalte velferdsprofitrene til sine hovedfiender. Partiet spiller p den norske misunnelsen og at det burde vre straffbart tjene mer enn 400.000 kroner. Et privat helsevesen er for oss brukere ikke bare en god ide, men en ndvendighet. Det skyldes det enkle faktum at en kommunal virksomhet aldri kan g konkurs uansett hvordan det drives, mens et aksjeselskap gjerne gjr det nr kundene ikke vil ha de varene som tilbys. SVs kamp mot de beste tjenestene er et symbol p at partiet verken kan regne eller se sammenhengene innenfor konomiomrdet.

Arbeiderpartiet valgte seg en leder i 2014 som har totalt floppet og dratt partiet ned fra 40 til 25 prosent p grunn av drlig politisk hndverk og fravr av sammenheng mellom liv og lre p det private plan. Det er dessverre for Ap alt for mange velgere som til tross for enighet med partiets politikk holder seg for nesa og stemmer blankt eller velger en annen sti i det rdgrnne terrenget.

Det er all grunn til ha dyp respekt for Ap og alt det gode partiet har betydd for Norge siden 1945, men i dette valget hjelper det s lite. Etter valget str det en blodrd elefant i Stres forhandlingsrom, og uansett hvordan det gr blir resultatet drlig for Norge. I tillegg br det vel nevnes at Ap hindrer nringslivets muligheter for vekst og nye arbeidsplasser p grunn av formueskatten og gr helt undvendig til valg p et lfte om ke skattene med minimum 15 milliarder kroner.

Dessuten liker jeg ikke at Ap henger ut den sittende regjering med falske pstander og misbruk av fakta. Arbeidsledigheten er rekordlav og regjeringen trekker ikke p oljefondet. 

Hvor ble det av det Arbeiderpartiet jeg var s glad i? Slagordet "Gjr din plikt, krev din rett!" har forvitret, og rets slagord "Alle skal med" burde vrt omformulert til "Alle m bidra".

Bndenes gamle bastion, Senterpartiet, burde vel vrt forbigtt i stillhet, likevel er det interessant se at stadig flere velgere mister troen p ulven og kommunesammenslinger. By versus land har virkelig ftt sin oppblomstring anfrt av han som vil ta i bruk hele Norge.

Den samme stillhet gjelder for Kristelig Folkeparti. I min verden har partiets valgkampstrategi skapt en alt for stor usikkerhet inntil helt nylig om hvem det vil leke med. Jeg klarer ikke forholde meg til politikere som mangler ryggrad. Jeg mener det ikke gr an den ene dagen nske samarbeid med sosialister, og den andre dagen med liberalister. Og nr dette sauses inn i et verdigrunnlag hentet fra Bibelen er en stemme til Hareide en umulighet.

For Venstre pner det seg for frste gang en refleksjon om at her kan det kanskje stemmes. Norges eldste parti har jo ikke blitt det for ingenting. Men s er det denne partilederen som har tatt nok kuvendinger og vist frem en side ved partiets politikk som fr meg til tenke "kan jeg stole p den gjengen der"? Mitt svar er nei, fordi for Trine handler rets valg mer om politisk spill for overleve, enn slss for en politikk landet trenger.

Da gjenstr det to partier, Frp og Hyre. Egentlig har jeg ikke lyst til stemme p noen av de. Frp havnet helt p brtur da Siv Jensen fredet den deleggende formueskatten og varslet krig mot eiendomsskatten. Dette er populisme av verste sort, fordi partiet vet s "meget bedre". Jeg hadde forventet at Frp heller hadde lovt Norge en rettferdig nasjonal eiendomsskatt og fjernet formueskatten.

sitte hjemme p valgdagen er det kun pyser som gjr, s selv om Hyre heller ikke fr politikken til bruse i rene, s str jeg da her igjen med det eneste alternativet. Min stemme gr derfor til det partiet jeg denne hsten har strst tro p, selv om troen ikke er srlig stor.

Say no more - godt valg. 

 

 

 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!