hits

oktober 2017

MDG vil ha butikkdd i Oslo

Miljpartiet de Grnnes Eivind Trdal mener Oslo sentrum ikke trenger butikker. Folk kan heller handle p nett. Dessuten er det slitsomt vre butikkansatt.

Byrdets prosjekt om lage verdens strste bilfrie sentrum i en av verdens minste hovedsteder har for lengst passert kvalitetskravene til en profesjonell revy. Mens tusenvis av parkeringsplasser stenges ned, fortsetter politikerne parkere sine biler gratis i rdhusgarasjen og byrdsleder Raymond Johansen blir kjrt fra dr til dr i sin sorte luksus-Audi.


(Raymond Johansen foran Oslo rdhus. Foto: Cato M. Lien)

Overgrep
For lykkes med sin strategi om skape et Nord-Koreansk infrastruktur-samfunn uten biler benyttes diktatoriske grep. Kostnadene for et beboerparkeringskort er kt fra 300 til 3000, 53 nye bomstasjoner skal bygges og snart koster det sikkert 200 kroner i bomavgift for ta en svipptur i Oslo.  Dette er selvflgelig noe folk flest ikke vil ha og mange heller ikke har rd til, derfor bedriver Raymond Johansen og byrdet et rtt maktovergrep mot egen befolkning. Sterke ord, tenker du. P sin plass, mener jeg.

Duracellkaninen
Miljbyrd Lan Bergs samboer, MDGs PR-mann og bystyrerepresentanten Eivind Trdal er en viktig nkkelspiller i byrdets prosjekt "Krigen mot bilen". Han er etter hvert ogs blitt godt kjent for drive ekstremsport p bde Twitter og Facebook og han nler ikke med forsvare bde seg selv og sitt parti gjennom ndelse personangrep. Som en Duracellkanin raser han rundt "i spaltene" og sprer sin eder og galle med det strste selvflgelige smil rundt munnen.

(Faksimile fra rosabloggen Grnne Jenter)

I got mail
Normalt sett er tvedestrandingen p 32 r en person jeg for lengst har valgt ignorere i de sosiale medier, fordi han blir bare for mye og noen ganger for slem mot mennesker som har langt mindre makt enn han selv. Men, nr det dukker opp en FB-skjermdump signert Trdal i min mailboks har sikkert den tidligere redaksjonssekretren fra Klassekampen skrevet noe viktig. Og det har han nr Trdal innleder slik:

- Med fare for banne i handlegata: Er det egentlig noe worst case-senario dersom byhandelen ogs gr ned? Shopping er ikke blant mine favorittaktiviteter, og det er masse spennende man kan gjre i en by som ikke handler om kjpe ting.

Er det s nye?
Fr jeg lar Trdal fortsette s trenger vi litt fakta. Innenfor Ring 1 finnes det cirka 1000 butikker som omsetter for 11 milliarder kroner i ret. Dette betyr igjen tusenvis av arbeidsplasser.
- P kort sikt betyr dette tap av arbeidsplasser. Men "tap av arbeidsplasser" er jo ogs et ord for effektivisering. Samfunnet tjener p sikt p at vi ikke trenger bemanne utallige butikklokaler med mennesker, skriver Trdal og avdekker et menneskesyn og en politisk legning som tilhrer det mest blodrde verden kan komme opp med.

Tunge dager for Trdal
- Jeg har sttt en del i kassa selv, og er i grunn glad for kunne jobbe med andre ting. Det er slitsomt arbeid. Nr behovet for arbeidsplasser gr ned, br vi jo dessuten komme i gang med en skikkelig debatt om redusert arbeidstid, skattereform og borgerlnn.

Litt mer fakta: Handelsnringen i Oslo produserer varer og tjenester for omtrent 150 milliarder kroner i ret med 120 000 rsverk. Nringens kjp av varer og tjenester sikrer ytterligere 50.000 rsverk hos underleverandrer. Med andre ord bidrar handelsnringen med betydelige skatteinntekter til Oslo kommune, penger byrdet dsler bort p gatekunst, utebord og svindyre leilighetskjp p Frogner.

Vi har jo internett​
- Kjpesentere kommer jeg ikke til grte mye for, men jeg blir heller ikke s lei meg om byen i framtida er fylt mer av kultur, restauranter og ikke-kommersielle aktiviteter, og det er frre butikker der det selges ting som vi heller kan kjpe p nett, avslutter Trdal sin "samfunnsanalyse" av Oslo.

God helg.

(Fra parkeringsplasser til kunstprosjekt i Kongensgate i Oslo. Foto: Cato M. Lien)


(Fra parkeringsplasser til kommunalt utekontor i Rosenkrantzgate i Oslo. Foto: Cato M. Lien)

 

Lpende dekning av byrdets krig mot bilen finner du i nyhet- og debattgruppen "Ja til bilen i Oslo" p Facebook. Trykk medlem s holdes du oppdatert.




 

 

 

 

 

 

 

 

 

Geir Lippestad m fratre og boligkjpere br sakske

Oslo Byrd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrdets eiendomsselskap blffet et helt marked.
(Byrd Geir Lippestad - foto Espen Sturlasson)

Tall som Norges Eiendomsmeglerforbund har oversendt meg viser at byrdet, gjennom eiendomsselskapet Boligbygg, kjpte ca. en prosent av leilighetene i Oslo i 2016, mens i utsatte omrder som p Frogner var andelen oppe i hele ti prosent. En aktr som kjper en av ti leiligheter innenfor et begrenset geografisk omrde har en enorm makt til pvirke prisdannelsen. Dette bekreftes av Norges Eiendomsmeglerforbund.

Overpris
- Som kjent steg sm sentrumsnre leiligheter mest i pris i 2016. I ettertid ser det ut til at Oslo kommune ikke bare har presset markedsprisen, men betalt en betydelig overpris for mange av leilighetene p vestkanten. Etter vrt skjnn er det utvilsomt at kommunenes praksis har bidratt til prispresset i Oslo, selv om det er vanskelig estimere graden av innvirkning, skriver forbundets administrerende direktr Carl O. Geving i en epost til undertegnede.
(Carl O. Geving - foto C. F. Wesenberg)

Ingen suksess
Byrd for nring og eierskap, Geir Lippestad, er hovedpersonen i denne skandalen. Han er fra fr kjent som forsvarer for Anders Behring Breivik og eier ved siden av byrdsjobben advokatfirmaet Lippestad som har erstatningsrett og kontraktsrett som spesiale. Fjorret var ingen suksess for Lippestads advokater, fordi en omsetning p 5,5 millioner kroner er ikke mye skryte av. Og nr firmaet gikk p et dundrende underskudd med 2,5 millioner kroner viser det at den konomiske kontrollen var noe mangelfull.

Gruppesksml
Lippestad burde alts vre fullstendig klar over at det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, p godt norsk, at svrt mange unge boligkjpere har blitt lurt trill rundt. Det de unge trodde var en riktig pris p sin frste leilighet viser seg n vre et falsum.
Mitt klare rd til alle boligkjpere som trolig betalte for mye for sine leiligheter er kontakte en annen advokat som p vegne av mange gr til gruppesksml mot Boligbygg, Lippestad og byrdet. 

(Fersk boligannonse 18 kvadrat p Frogner til 2,3 millioner kroner)

Hoder m rulle
Et annet element er alle de med begrenset egenkapital som har blitt presset ut av markedet p grunn av kommunens prispress. Hvorfor et parti som alltid har hatt sosial boligpolitikk som sin fanesak har nsket blffe hovedstadens boligmarked er sjokkerende og forferdelig. Skal Arbeiderpartiet noen gang i fremtiden kunne tas p alvor m hoder snarest begynne rulle. At Geir Lippestad br fratre, eller sparkes, er det mest opplagte. Han har opptrdd som en udugelig politiker, og han har ikke hatt et snev av kontroll over Boligbygg, et selskap han plikter forvalte p vegne av fellesskapet. Det finnes ikke en leder i privat sektor som hadde overlevd denne boligskandalen.

Brann under rumpa
Nettavisen avslrte boligskandalen 20. september og har siden da gjennom en lang rekke artikler belyst hvilket ansvar byrdet og Lippestad har. At byrdet n gjr alt i sin makt for distansere seg fra saken og finne syndebukker for sin egen udugelighet er gjengs praksis nr det brenner under rumpa p norske politikere. Men dette er en s uryddig affre at denne gangen br ingen slippe unna.

(Regnskapstall for advokatfirmaet til byrd Geir Lippestad)

 

 

Har Statoil ftt den beste styreleder?

Uten kritisk blikk fra norsk presse ble Jon Erik Reinhardsen i juni ny styreleder i Statoil. Hans kjennetegn er delegge aksjonrenes verdier, mens han selv hentet ut 127 millioner kroner i gasje.

Det var sikkert en stor dag for valgkomiteens leder Tone Lune Bakker da hun tidligere i r kunne ved bruk av adjektiver og fyndord annonsere at Jon Erik Reinhardsen burde ta over Statoil, et selskap som har en brsverdi p rundt 500 milliarder kroner, 18.000 ansatte og der staten eier 67 prosent. 

- Nr valget falt p Jon Erik Reinhardsen, er det knyttet til hans tunge industrielle og internasjonale erfaring kombinert med bred bakgrunn fra ledelse av store organisasjoner, inklusiv som konsernsjef i et stort globalt selskap, uttalte Bakker.

I trbbel siden 2008
Det hun ikke sa noe om var hvordan Reinhardsens lederegenskaper, eller kanskje mangel p nettopp dette, har skapt det strste trbbel for det ene globale selskapet han ledet fra 2008 til 2017.
Selskapet heter Petroleum Geo-Services ASA (PGS) og er eksperter p kartlegge hvor det er mulig finne olje fr selskaper som Statoil, Shell og BP starter sin leteboring p havets bunn. Seismikk-bransjen har i mange r vrt dominert av to selskaper, PGS og TGS, og konkurransen dem imellom har vrt beinhard.

Den grove bommert
Da Jon Erik Reinhardsen ble administrerende direktr i PGS i april 2008, overtok han et selskap som ble beskrevet "som p topp". Men allerede etter et halvt r i sjefsstolen kunne Dagens Nringsliv melde at aksjekursen hadde falt med 50 kroner og i forhold til rsbeste var verdien mer enn halvert.

Da PGS var p topp hadde selskapets strategi om eie egne skip vrt en god formel, men etter hvert som verden forandret seg s de aller fleste at dette ville kunne bli deleggende. eie skip som ikke har oppdrag og m legges i opplag har aldri vrt lnnsomt.
- At Reinhardsen ikke evnet se endrede markedstrender var vanskelig forst bde da og n. En konsernsjef som ikke tilpasser selskapets strategi til omgivelsene er en drlig sjef. Her br aksjonrene i Statoil flge godt med p den nye styrelederen, sier en som kjenner PGS fra innsiden.

Katastrofen
Reinhardsen strategiske bommert har vrt deleggende for aksjonrverdiene i PGS. Den som puttet 100 kroner inn i PGS for ni r siden sitter n igjen med 28 kroner. For de som heller satset p TGS som driver sin virksomhet basert p leieskip er hundrelappen blitt til 470 kroner.
De to grafer under viser ogs tydelig forskjellen p et godt drevet selskap og et vanskjttet nr det kommer til netto fortjeneste:


Ble selv mangemillionr
Sett utenfra skulle man kanskje tro at med slike elendige resultater ville styret og sjefen sjl operere med moderate lnninger. Men nei, Reinhardsens lnnskonto ble fylt opp med fastlnn og bonuser i millionklassen hvert eneste r. Samlet har dagens styreleder i Statoil  ftt utbetalt 105 millioner kroner fra 2009 til 2016 som konsernsjef i PGS.


I r fylte Reinhardsen 60 r og han valgte pensjonere seg. En pensjonsavtale sikret dagens Statoil-styreleder 22 millioner kroner frem til fylte 67 r. Dette vil nok for de aller fleste oppfattes som en svrt lukrativ pensjonsavtale.

S, om ikke annet besitter Reinhardsen tung kompetanse om det globale lnnsnivet i oljebransjen og mulige pensjoner, noe som sikkert vil virke positivt inn p lnnsdannelsen og arbeidsmiljet blant topplederne i Statoil. 
N skal det heller ikke stikkes under en stol at Reinhardsen er i brede lag omtalt som en hyggelig, blid og omgjengelig person, men han blir i samme ndedrag nevnt som en grdig mann i lnningsposen

Rett mann?
Et sprsml som penbart henger i luften er hvorfor bedriftsforsamlingen i Statoil s seg tjent med velge en styreleder som ruinerte sine aksjonrer og selv ble mangemillionr?
Jeg har aldri hatt noen tro p Gutteklubben grei, men det hviskes litt for hyt i krokene om at det innenfor den norske oljebransje eksisterer et skjult laug som gjerne vil ha en finger med i spillet nr mektige stillinger og verv skal besettes. En slik spekulasjon eller hypotese kunne kanskje bli tatt et skritt videre av redaksjoner som Finansavisen eller Dagens Nringsliv hvis den en dag skulle dukke opp p reportasjelistene?

 

 



 

 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!