hits

desember 2016

Det må ryddes opp i Telenor

Ingen jeg kjenner tror et spøtt på at julefreden har senket seg i Telenor. Selskapet er vanskjøttet og det rammer både kunder, ansatte og aksjonærer. 
Finnes det en kvinne?
For snart et år siden ble Gunn Wærsted valgt til Telenors nye styreleder. Den gangen skrev jeg at Bedriftforsamlingens valg var tuftet på kvinnekvotering, og ikke bare kompetanse. Viktige kvaliteter som internasjonal erfaring, teknologikunnskap, strategisk tenkning og kontrollevner, mente jeg forsvant litt i higen etter en kvinnelig styreleder. http://sissener.blogg.no/1451982584_kvinnekvotering_i_tel.html

Omdømme-løft
Telenors styreleder var raskt ute med en tydelig 2. punkts programerklæring, og selv om den var en syltynn suppe for aksjonærene, så var den kanskje bedre enn ingenting. Hun lovte at hun skulle skape et bedre omdømme for Telenor, og hun sa hun ville satse på å få ansatt flere kvinner i ledelsen.

Status
Når det gjelder det siste sitter det per nå 15 menn og fem kvinner på toppen i Telenor. Om Gunn Wærsted er fornøyd med sin innsats på dette satsingsområde, må hun neste svare på selv, men når det kommer til å skape et bedre omdømme for Telenor, har hun allerede svart.

33.000 ansatte
Hun har ikke bedret selskapets omdømme, hun har påført det stor skade. Hun har som styreleder sørget for at Telenor generelt, og henne selv spesielt, har etterlatt inntrykk som får investorer over hele verden til å klø seg i hodet, og ikke minst trekke på smilebåndet. Hvordan er det mulig å fremvise en slik kompetanse? Kan aksjonærene leve med en styreleder som er såpass svak, og som samtidig har ansvaret for 33.000 ansatte og 200 millioner kunder?

Den drepende tillit
Svaret er selvfølgelig nei. Aksjonærene kan dessverre ikke ha tillit til den sittende styreleder som har snublet såpass, både i det offentlige rom og på styrerommet hos Telenor. Selskapet trenger en ny styreleder, fordi Wærsteds laden og gjøren trolig har for lang tid fremover fratatt henne den fornødne tillit i finans-verdenen. Når en styreleder mister tillitt der, er det svært skadelig for selskapet, eiere og ansatte. Og som kjent er tillit også en grunnleggende forutsetning for godt lederskap. Wærsted har i håndteringen av Brekke og resten av styret mistet den tillit og kraft som er en absolutt forutsetning for en styreleder.

Tjener mer på
Hva så med konsernsjef Sigve Brekke som ikke ville danse rumba med Gunn? Han hefter det så mye ved allerede, at bare hans tilstedeværelse i lokalene er skadelig for Telenors omdømme. Ville påstander om politisk spill sammen med sin forrige arbeidsgiver Det norske Arbeiderparti, onde rykter om korrupsjon og ikke minst hans håndtering av styreleder-saken, tyder på at Telenor har mye å tjene på å bytte ut Brekke. https://no.wikipedia.org/wiki/Sigve_Brekke

Maktens tinde
Det ulidelige spennende nå, rett før jul, er å følge med på Telenors bedriftsforsamling som arbeider for aksjonærene. Den består av 15 personer og har to hovedoppgaver. Å være et organ som fører tilsyn med styrets administrasjon av selskapets drift, og det organ som velger Telenors styre. Mye makt med andre ord. Les mer her https://www.telenor.com/no/om-oss/styring-og-selskapsledelse/bedriftsforsamlingen/

Må aksjonere
Bedriftsforsamlings leder heter Anders Skjævestad. Han er en DnB-mann med bakgrunn fra Arthur Andersen & Co og Price Waterhouse. Onsdag skal Skjævestad være med på å vedta om bedriftsforsamlingen skal rydde opp i styret, og hvem som eventuelt skal sparkes på dør. Skal bedriftsforsamlingen være med på å bygge tillit, bør den gå tungt inn og sette alle skap på plass. Det betyr ny styreleder med mandat til å terminere Sigve Brekke. Telenor er viktig nok for en slik operasjon. Sitter bedriftsforsamlingen stille øker bare mistilliten mot Telenor.


Anders Skjævestad.

 

Gi oss et budsjett for fanden!

Årets viktigste hendelse for Norge avdekker et politisk lederskap som er ubegavet. At Knut Arild foretrekker sin skjønnhetssøvn fremfor å lage et solid økonomisk opplegg for landet, vil bli stående igjen som et symbol på det flaue.

For helt nye lesere som det heter; vårt statsbudsjett er det aller viktigste våre politikere driver med. De har alle fått et oppdrag fra oss velgere om å finne ut hvordan Norge skal bruke sine mange milliarder fra år til år.

Kladdeføre
Normalt sett så går politikernes budsjettarbeid ganske så bra, og selv om ingen er helt fornøyd så klappes det gjennom Stortinget. Men i år har altså budsjettsjef Erna fått usedvanlig mye is i rubben sin.

Pussig
Hun startet det hele med å sjokkere to av sine politiske venner. Hun stilte et ultimatum, trolig kraftig blendet av Siv. Hvis ikke Venstre og Kristelig Folkeparti godtok den såkalte bilpakka, var det over og ut. Plutselig luktet det skilsmisseoppgjør og ikke forhandlinger.
- Jeg skal ha den sofaen!

Lommerusk
Ingen med forstanden i behold gjør noe slikt i ønskede forhandlinger. Og hva er "så viktig" med denne bilpakka Jo, den handler om ører, noe ingen av oss lenger har i lommen sammen med annet rusk.  Og den handler om symboler. Hadde Erna stilt et ultimatum om ei pakke mot arbeidsledighet, så hadde vi kanskje kunne forstått det.

Misbruk
Venstre-Trine nølte som kjent ikke lenge.  På både på innpust og utpust, nærmest som en ekstatisk pinsepastor, forkynte hun med tordentale Det Grønne Skiftes (DGS) budskap. (For øvrig et meningsløst uttrykk som minner om en sliten undertøysstrikk som kan strekkes i det uendelige.)

Det Trine egentlig driver med er å misbruke statsbudsjettet for egen politisk vinning. Hun vet så inderlig godt at i det øyeblikket hun ikke oppfattes som mor Grønn, så fosser MDG og SV inn på hennes banehalvdel. For Trine handler nok årets budsjett også om å overleve. Tror likevel at 96 prosent av velgerne bryr seg fint lite om Trine akkurat nå, bortsett fra de negative følelsene hun skaper gjennom sin retorikk.

Prinsessen på erten
Det kjente eventyret fra H.C. Andersen har fått nytt liv på grunn av en prins fra Bømlo. En mann som er født 23. november 1972 og som aldri har vært oppe en hel natt. Heller ikke den natten da alt stod på spill, som det heter i nasjonalsangen. Som en Gollum fra Ringenes Herre ble Knut Arild fraktet hjem til sin seng.

- Vårt Norge kan da fare, tenkte han sikkert i det han ålet seg inn under sin dyne i en god flanellpysj og med gode øreplugger. Natta.

Symbolhelvete
Jeg tør vedde 1000 kroner på at hadde det ikke vært valg neste høst, ville landets viktigste politiske hendelse vært i boks for lenge siden. Mikropartiene ser dessverre ut til å bruke denne scenen for å bake sine egne politiske kaker, istedenfor å bygge landet. Det vi nå har vært vitne til er symbolpolitikk av verste sort. Helt på linje med Oslo MDGs  sykkel- og bilpolitikk.

Mrs. Arrogant
Erna som statsminister har fungert. Erna som budsjettsjef fungerer dessverre ikke, og det er ikke første gangen hennes arroganse ødelegger. Bare tenk følgende tanke:
- Prinsen fra Bømlo står i verdens søkelys og han føler budsjettmakten, så reiser altså Erna, av alle steder i verden, til Nord-Norge for å drikke kaffe og besøke sine velgere.
Lett å føle seg enda mindre da.

Klar hensikt
Når det gjelder "De fire flaue" som for lengst burde blitt enige, kan det ha seg slik at de har begrenset kunnskap i faget å forhandle? Hvis jeg ble bedt av min arbeidsgiver (velgerne) å passe på de tusenvis av milliarder kroner og jeg visste at dette dreide seg mest om forhandlinger til syvende og sist, da ville jeg nok ha brukt mye tid på å lære meg å forhandle. Fordi, hele hensikten med en forhandling mellom fire bestevenner er vel å komme i mål fortest mulig?

Så for fanden
Ikke et land på kloden har godt av å bli utsatt for budsjett-usikkerhet og regjeringskriser. Vi stopper litt opp alle mann, og vi utsetter beslutninger. Ingenting er viktigere for Norge enn å få vedtatt et budsjett av Stortinget.
Årets forhandlinger har vært et selsomt skue i så måte, og vi fortjener bedre fra landets politiske elite. Hvor har de langsiktige perspektivene blitt av og hvordan styrer man mot målene. Dette er et stort savn i norsk politikk i disse dager.

Update
Lørdag 3. desember ble "De fire flaue" enige. Det kostet oss syv milliarder kroner ekstra.

 

 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og få varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!