hits

desember 2017

Siv Jensen bør slippe opp boligbremsen

Boliglånsforskriften har endret  eiendomsmarkedet alt for hardt. Nå bør Siv Jensen starte det nye året med en kraftig justering.

Da regjeringen for et år siden varslet at den ville stramme inn boliglånkravene fra 1. januar 2017, var det rimelig konsensus i markedet om at dette var et nødvendig grep. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen Eika Gruppen var raskt ute og karakteriserte innstramningen som både kreativ og målrettet. 

Gjeldsskrekk
Siv Jensens hovedbegrunnelse for å innskjerpe reglene forklarte hun slik:
- Veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld utgjør en risiko for norsk økonomi, og det er derfor behov for enkelte tiltak. Den nye forskriften setter klare krav til bankenes utlånspraksis, samtidig som vi gir bankene fleksibilitet til fortsatt å utøve godt bankhåndverk.

Tre grep
Et av de mest dramatiske tiltakene Jensen innførte var en kraftig struping av folks lånemuligheter til bolig.
- Lån skal ikke innvilges om kundens samlede gjeld overstiger fem ganger brutto årsinntekt, het det i forskriften fra finansdepartementet.
Denne begrensingen førte raskt til at banker som Nordea, DnB og Storebrand måtte si nei til stadig flere kunder som gjerne kunne låne mer enn fem ganger brutto inntekt for å nå sin boligdrøm.

- Det er faktisk dem med god betjeningsevne som er gruppen vi gir mest nye avslag til. Disse når grensen på fem ganger brutto årsinntekt før betjeningsevne kommer inn som begrensning, kunne kredittsjef Rune Brekke i Storebrand Bank fortelle til Dagens Næringsliv allerede i mars.
Det er nå på høy tid å overlate kredittvurderingen av landets lånekunder til bankene igjen. Det er ingen tvil om at kunder som i dag får nei, mer enn gjerne hadde fått et ja enten på grunn av egen formue eller fremtidig inntjening.

Joker Lippestad
Siv Jensen forsøkte også å stanse de mest elleville boligspekulantene ved at de som skulle kjøpe en sekundærbolig måtte stille med 40 prosent av kjøpesummen av egen lomme. Oslos verste spekulant som særlig drev prisene til nye høyder gjennom uetisk og prisdrivende atferd i markedet skulle vise seg å være Ap-byråd Geir Lippestad og hans eiendomsselskap Boligbygg.Robert Steen (Ap) blir byråd for finans. Geir Lippestad (Ap) blir byråd for næring og eierskap. Tone Tellevik Dahl (Ap) blir byråd for kunnskap og oppvekst. Inga Marte Thorkildsen (SV) blir byråd for eldre og helse. Hanna E. Marcussen (MDG) blir byråd for byutvikling. Rina Mariann Hansen (Ap) blir byråd for kultur, idrett og frivillighet. Lan Marie Ngyuen Berg (MDG) blir byråd for miljø og samferdsel. Byrådsleder blir Raymond Johansen (Ap).

Andre steder
Selv om begrunnelsen sikkert var god, fikk dette tiltaket også en negativ effekt. Foreldre som ønsket å kjøpe en leilighet som barna kunne disponere,  mistet denne mulighet. En ting er å stille som kausjonist, en helt annen ting er å bla opp 40 prosent i egenkapital.
Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund spådde at spekulantene bare ville flytte sine interesser til andre byer enn Oslo, og han kalte det hele symbolpolitikk som lammer utleiemarkedet og skrur leieprisene i været.
- Det er nok en god del der ute som nå ikke kommer til å kjøpe bolig nummer to eller tre for utleie, fordi de må låne mye for å få det til. Dette vil kanskje påvirke enkelte boligprosjekter, men vi tviler på om det får stor, praktisk betydning. Det er mer symbolikk, mente Geving.

Avdragsfesten
Jensen ba også bankene om å endre sin praksis vesentlig når det gjaldt hvordan et boliglån skulle betjenes. Før var det fritt frem å låne penger og kun betale renter. Dette ga boligkjøperne en langt romsligere hverdagsøkonomi, siden det man normalt skulle betale i avdrag kunne brukes til helt andre ting. I 2017 ble det satt et krav om at  nye lån som oversteg 60 prosent av boligens verdi skulle ha en årlig nedbetaling på minst 2,5 prosent av lånebeløpet, og avdragsfrihet gjaldt kun fem år av gangen.

Fritt fall?
Eiendomsprisene i Norge har falt betydelig gjennom 2017, og fallet ser bare ut til å fortsette i 2018. I Oslo er prisnedgangen hittil i år drøye ti prosent og fordeler seg slik på bydelene i følge en oversikt fra Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn:Siv Jensen kan derfor lene seg tilbake å være godt fornøyd med at boliglånsforskriften har vært med på å ikke bare bremse, men å snu markedet i negativ retning. Dette er en trend administrerende direktør i Eiendom Norge Christian Vammervold Dreyer forventer vil vedvare og kanskje forsterke seg i 2018. At Norges Bank nylig endret rentebanen vil trolig også være med å skape større negativitet i eiendomsmarkedet.

Nok er nok
Siv Jensen følger sikkert svært godt med på hva som skjer i det norske boligmarkedet. Hun kan bakgrunn i fakta og måloppnåelse nå konkludere med at boliglånsforskriften har vært en suksess, men nå har den virket lenge nok. Tiden er moden for å slippe opp bremsen. Det viktigste i Norsk økonomi er stabile eller svakt stigende boligpriser - alt annet rammer forbruket med alle de negative ringvirkninger det innebærer. Det føles vondt å våkne hver morgen og føle seg litt fattigere.

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og få varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!